1.3. Sosial konstruktivisme som perspektiv Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer 01.09. 2011
Eksamensinformasjon <ul><li>Endring av eksamensform til 4 timers skoleeksamen er nå vedtatt av Studienemda </li></ul><ul><...
The Unknown <ul><li>As we know,  There are known knowns.  There are things we know we know.  </li></ul><ul><li>We also kno...
PERSPEKTIV PÅ IR <ul><li>Verden er kompleks og ustabil  </li></ul><ul><li>Alle er avhengig av å forenkle og finne faste ho...
Analyseperspektiv <ul><li>Gjør en “god” analyse mulig </li></ul><ul><li>Ulike perspektiver får fram ulike mulige tolkninge...
Bush-administrasjonens analyse etter 911 <ul><li>Hva sier Bush om USA og forholdet til enkelte andre stater? </li></ul><ul...
… . imens i Iran <ul><li>Hvordan har forholdene internt i Iran – og synet på USA - endret seg fra 2000-2010? </li></ul>
Rasjonelle valg-perspektiv <ul><li>Grunnleggende antakelser om hvordan en bør tilnærme seg verden analytisk: </li></ul><ul...
Refleksive perspektiv: Sosial konstruktivisme <ul><li>Virkeligheten er sosialt konstruert: </li></ul><ul><li>Mennesker ska...
Logic of appropriateness <ul><li>Handlinger ut fra idéer om hva det er “passende” å gjøre </li></ul><ul><li>Ulike (sub)kul...
«Tradisjon»    det passende <ul><li>Tradisjon ofte som relativt nye sosiale konstruksjoner </li></ul><ul><li>Definerer «s...
Diffusjon:  Spredning av idéer   <ul><li>Noen “store” idéer: </li></ul><ul><li>Den suverene stat - nasjonalstaten </li></u...
Giddens: Risiko som sosial konstruksjon <ul><li>Menneskeskapte farer </li></ul><ul><li>Oppfatning av faren, dens årsaker o...
Trusler og fiendebilder <ul><li>Trusler mot sikkerhet noe som kommuniseres (sendes ut og oppfattes) </li></ul><ul><li>Avgj...
&quot;We know only who we are when we know who we are not and often only when we know whom we are against” (Huntington)
Anarchy is What States Make of It Alexander Wendt <ul><li>“ Hobbes” – Fiendebildet av “de andre” </li></ul><ul><ul><li>De ...
Robert Kagan: En realists perspektiv <ul><li>Europe is turning away from power …..into a self-contained world of laws and ...
… The USA solved the Kantian paradox  for the Europeans <ul><li>Makt fordeling </li></ul><ul><li>   </li></ul><ul><li>Hol...
En kommentar fra Obama <ul><li>Hvilken planet eller hvilket bilde av verden? </li></ul><ul><li>Hvorfor fikk han fredsprise...
Makt <ul><li>Relasjonelt – forhold mellom to eller flere aktører </li></ul><ul><li>En aktør har makt i den grad den har ev...
Hard makt <ul><li>Aktører får oppfylt sine interesser fordi de kan betvinge eller belønne/straffe andre aktører </li></ul>...
Hard makt stadig mindre effektiv <ul><li>Sterkere nasjonal / lokal motstand  </li></ul><ul><li>Teknologi / våpenspredning ...
Globalisering     Verdenspolitikk som tre sjakkbrett <ul><li>Sikkerhetspolitisk  – USA den dominerende spilleren med over...
Myk makt <ul><li>En stat (eller andre aktører) oppfattes av andre som å stå for noe som er attraktivt eller verdifullt. </...
Myk makt fortrinn <ul><li>Hvis ens kultur og omdømme er attraktivt  </li></ul><ul><li>   </li></ul><ul><li>En får det som...
Smart makt  <ul><li>Den rasjonelle kombinasjon av hard og myk makt («contextual intelligence») </li></ul><ul><li>Rett bruk...
Konstruktivisme og smart makt Hvordan velger Obama å kommunisere med Iran?
Litteratur: <ul><li>Baylis, Smith & Owens (2008), The globalization of world politics. </li></ul><ul><li>Kap. 9. Michael B...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

1.3. Sosial konstruktivisme

3,758 views

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
3,758
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
125
Actions
Shares
0
Downloads
45
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • HVEM ER VI? HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL HVERANDRE? HVEM ER DE ANDRE? HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL DE ANDRE?
  • 1.3. Sosial konstruktivisme

    1. 1. 1.3. Sosial konstruktivisme som perspektiv Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer 01.09. 2011
    2. 2. Eksamensinformasjon <ul><li>Endring av eksamensform til 4 timers skoleeksamen er nå vedtatt av Studienemda </li></ul><ul><li>Eksamensdato den 17. oktober fra kl. 9-13 er også bekreftet. </li></ul><ul><li>Se gamle eksamensoppgaver, seminarpresentasjoner og seminarquiz’er i Fronter </li></ul>
    3. 3. The Unknown <ul><li>As we know, There are known knowns. There are things we know we know. </li></ul><ul><li>We also know There are known unknowns. That is to say We know there are some things We do not know. </li></ul><ul><li>But there are also unknown unknowns, The ones we don't know We don't know. </li></ul><ul><li>Donald Rumsfeld, Feb. 12, 2002, </li></ul><ul><li>Department of Defense news briefing </li></ul>
    4. 4. PERSPEKTIV PÅ IR <ul><li>Verden er kompleks og ustabil </li></ul><ul><li>Alle er avhengig av å forenkle og finne faste holdepunkt for å kunne handle (og for å kunne analysere dem som handler). </li></ul><ul><li>Noe etableres som ”facts” og som viktigere enn noe annet </li></ul><ul><li>Noe etableres som sammenhenger en ikke stiller spørsmål ved (forutsetninger) </li></ul>
    5. 5. Analyseperspektiv <ul><li>Gjør en “god” analyse mulig </li></ul><ul><li>Ulike perspektiver får fram ulike mulige tolkninger </li></ul><ul><li>Hvor treffende det enkelte perspektiv er kan variere </li></ul><ul><li>Teoretisk pluralisme  gjensidig kritikk og kontroll </li></ul><ul><li>when your only tool is a hammer, all problems look like nails (Fukuyama) </li></ul>
    6. 6. Bush-administrasjonens analyse etter 911 <ul><li>Hva sier Bush om USA og forholdet til enkelte andre stater? </li></ul><ul><li>Hvordan kan lederne og befolkningen i statene forventes å reagere? </li></ul>
    7. 7. … . imens i Iran <ul><li>Hvordan har forholdene internt i Iran – og synet på USA - endret seg fra 2000-2010? </li></ul>
    8. 8. Rasjonelle valg-perspektiv <ul><li>Grunnleggende antakelser om hvordan en bør tilnærme seg verden analytisk: </li></ul><ul><li>Bestemte aktører </li></ul><ul><li>Med faste og rangerte preferanser </li></ul><ul><li>Som de prøver å maksimere </li></ul><ul><li>Under gitte betingelser </li></ul><ul><li>Om nødvendig / mulig med makt og juks. </li></ul><ul><li>Realisme, liberalisme og marxisme </li></ul><ul><li> Konsekvenslogikk (Logic of consequences): </li></ul>
    9. 9. Refleksive perspektiv: Sosial konstruktivisme <ul><li>Virkeligheten er sosialt konstruert: </li></ul><ul><li>Mennesker skaper sin verden og historien gjennom kollektiv handling </li></ul><ul><li>Mennesker fortolker verden og gir sine handlinger mening ut fra idéer og erfaringer. </li></ul><ul><li>Ideer og erfaringer som variabel – ikke konstant </li></ul>
    10. 10. Logic of appropriateness <ul><li>Handlinger ut fra idéer om hva det er “passende” å gjøre </li></ul><ul><li>Ulike (sub)kulturer  ulik mening/ulik oppskrift for hva som er passende </li></ul><ul><li>Evne til å kommunisere på tvers av kultur viktig </li></ul>
    11. 11. «Tradisjon»  det passende <ul><li>Tradisjon ofte som relativt nye sosiale konstruksjoner </li></ul><ul><li>Definerer «sannheter» </li></ul><ul><ul><li> En trenger ikke begrunne hvorfor en gjør det </li></ul></ul><ul><ul><li> Gir struktur og identitet </li></ul></ul><ul><li>Utfordres når globalisering konfronterer ulike «sannheter» med hverandre </li></ul><ul><li>Fundamentalisme som tradisjon under beleiring </li></ul>
    12. 12. Diffusjon: Spredning av idéer <ul><li>Noen “store” idéer: </li></ul><ul><li>Den suverene stat - nasjonalstaten </li></ul><ul><li>Kapitalisme - det frie marked </li></ul><ul><li>Menneskerettigheter og likestilling </li></ul><ul><li>Institusjonell isomorfisme: </li></ul><ul><li>Over tid begynner organisasjoner ligne hverandre, fordi … </li></ul><ul><li>Man innser at de andres idéer er “bedre” </li></ul><ul><li>Man ønsker aksept fra andre </li></ul><ul><li>Man påtvinges det av andre </li></ul>
    13. 13. Giddens: Risiko som sosial konstruksjon <ul><li>Menneskeskapte farer </li></ul><ul><li>Oppfatning av faren, dens årsaker og ev. mottiltak </li></ul><ul><ul><li>Global oppvarming, HIV/AIDS, svineinfluensa, kriminalitet, terrorisme </li></ul></ul>
    14. 14. Trusler og fiendebilder <ul><li>Trusler mot sikkerhet noe som kommuniseres (sendes ut og oppfattes) </li></ul><ul><li>Avgjørende om en oppfattes som fiende eller venn. </li></ul><ul><li>Sikkerhetsfellesskap – tillitsbasert </li></ul><ul><li>Kanoner og bomber som materielle objekt  må gis mening som trussel / ikke-trussel </li></ul>
    15. 15. &quot;We know only who we are when we know who we are not and often only when we know whom we are against” (Huntington)
    16. 16. Anarchy is What States Make of It Alexander Wendt <ul><li>“ Hobbes” – Fiendebildet av “de andre” </li></ul><ul><ul><li>De andre er dine dødsfiender. Stol ikke på noen! </li></ul></ul><ul><li>“ Locke” – Rivalbildet av “de andre” </li></ul><ul><ul><li>De andre er dine rivaler, men holder seg til spillereglene </li></ul></ul><ul><li>“ Kant” – Vennebildet av “de andre” </li></ul><ul><ul><li>De andre er dine venner, og beskyttere </li></ul></ul>
    17. 17. Robert Kagan: En realists perspektiv <ul><li>Europe is turning away from power …..into a self-contained world of laws and rules and transnational negotiation and cooperation. It is entering a post-historical paradise of peace and relative prosperity, the realization of Kant’s “Perpetual Peace.” </li></ul><ul><li>The United States remains mired in history, exercising power in the anarchic Hobbesian world where international laws and rules are unreliable and where true security and the defense and promotion of a liberal order still depend on the possession and use of military might. </li></ul>That is why on major strategic and international questions today, Americans are from Mars and Europeans are from Venus
    18. 18. … The USA solved the Kantian paradox for the Europeans <ul><li>Makt fordeling </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>Holdning (Hobbes vs. Kant) </li></ul><ul><li>Gi eller få sikkerhet </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>USAs makt som gjorde det mulig for europeerne å tro at makt ikke lenger var viktig </li></ul><ul><li>USA selv kan ikke delta i det kantianske paradiset </li></ul><ul><li>Verden utenfor fortsatt farlig </li></ul>
    19. 19. En kommentar fra Obama <ul><li>Hvilken planet eller hvilket bilde av verden? </li></ul><ul><li>Hvorfor fikk han fredsprisen? </li></ul>
    20. 20. Makt <ul><li>Relasjonelt – forhold mellom to eller flere aktører </li></ul><ul><li>En aktør har makt i den grad den har evne til </li></ul><ul><li>Å påvirke de andre aktørenes atferd </li></ul><ul><li>Slik at den får oppfylt sine egne interesser </li></ul>
    21. 21. Hard makt <ul><li>Aktører får oppfylt sine interesser fordi de kan betvinge eller belønne/straffe andre aktører </li></ul><ul><li>Forutsetter dermed at aktørenes interesser er i konflikt og at en aktør får andre aktører til gjøre noe de egentlig ikke vil gjøre </li></ul>
    22. 22. Hard makt stadig mindre effektiv <ul><li>Sterkere nasjonal / lokal motstand </li></ul><ul><li>Teknologi / våpenspredning til motstandsgrupper </li></ul><ul><li>Mer kostbart å føre moderne krig </li></ul><ul><li>Redusert legitimitet hjemme og ute </li></ul><ul><li>Supermakter vinner ikke tross massiv innsats der det før holdt med en håndfull tropper </li></ul><ul><li>(Vietnam, Irak, Afghanistan x2) </li></ul>
    23. 23. Globalisering  Verdenspolitikk som tre sjakkbrett <ul><li>Sikkerhetspolitisk – USA den dominerende spilleren med overlegen militær makt (unipolart) </li></ul><ul><li>Økonomisk – flere viktige spillere; USA, EU, Japan og BRIC(S) (multipolart) </li></ul><ul><li>Transnasjonalitet  nye felles risiki som ikke kan løses av én spiller og involverer viktige ikke-statlige aktører </li></ul>
    24. 24. Myk makt <ul><li>En stat (eller andre aktører) oppfattes av andre som å stå for noe som er attraktivt eller verdifullt. </li></ul><ul><li>Andre aktører overtar ens interesser, verdier og kultur </li></ul><ul><li>Stater (eller andre) kan «vinne» fram gjennom samtykke uten synlig konflikt og bruk av hard makt </li></ul>
    25. 25. Myk makt fortrinn <ul><li>Hvis ens kultur og omdømme er attraktivt </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>En får det som en vil fordi andre ønsker det samme og en kan få det varig nedfelt i internasjonale regimer </li></ul><ul><li>Nye: “In today’s information age, success is not the result merely of whose army wins buat also of whose story wins” </li></ul>
    26. 26. Smart makt <ul><li>Den rasjonelle kombinasjon av hard og myk makt («contextual intelligence») </li></ul><ul><li>Rett bruk av harde maktmidler kan benyttes til å bygge opp myk makt – og feil bruk redusere den </li></ul><ul><li>Kortsiktige svingninger ved policy / lederskap </li></ul><ul><li>Langsiktig og underliggende ved kultur og verdier </li></ul>
    27. 27. Konstruktivisme og smart makt Hvordan velger Obama å kommunisere med Iran?
    28. 28. Litteratur: <ul><li>Baylis, Smith & Owens (2008), The globalization of world politics. </li></ul><ul><li>Kap. 9. Michael Barnett: Social Constructivism </li></ul><ul><li>Giddens, A. (2002). Runaway world. </li></ul><ul><li>Kap 2. Risk og kap. 3. Tradition </li></ul><ul><li>Kagan, R. (2002). Power and weakness (I Kompendiet) </li></ul><ul><li>Kalnes et al (2010), Internasjonale relasjoner. </li></ul><ul><li>Introkap (Om makt og perspektiver), pluss om perspektiver i kap. 1 og 2. </li></ul><ul><li>Nye, Joseph (1990), Soft Power, (I Kompendiet) </li></ul><ul><li>(2009). Get Smart. Combining Hard and Soft Power. (I Kompendiet) </li></ul>

    ×