Hvorfor
går
du
på
arbeid
..?Atle
Kristensen,
UiNatle.kristensen@uin.no
Plan
for
dagen:
Plan
for
dagen:Visjon
Plan
for
dagen:VisjonVerdier
Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgave
Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorier
Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbal
Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbalTakler
vi
kriGkk?
Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbalTakler
vi
kriGkk?Teamarbeid
Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbalTakler
vi
kriGkk?TeamarbeidGrupp...
Smil om munnen & gode                                     minner!Vi som arbeider i (...) ønsker å bidra til at hvertenkelt...
Hva
er
en
visjon?
•   En visjon skal være kort - gi energi og peke ut    retning:
”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.
”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstrål...
”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstrål...
”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstrål...
”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstrål...
”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstrål...
Verdier
Verdier•   En visjon består også av verdier.
Verdier•   En visjon består også av verdier.    ✴ de skal drive oss fram mot visjonen
Verdier•   En visjon består også av verdier.    ✴ de skal drive oss fram mot visjonen    ✴ de skal gjøre oss tydelige
Verdier•   En visjon består også av verdier.    ✴ de skal drive oss fram mot visjonen    ✴ de skal gjøre oss tydelige    ✴...
Gruppeoppgave• Gå
gjennom
det
arbeidet
som
dere
har
gjort
  Gdligere.
• Trekk
fram
de
tre
mest
vikGge
punktene
for
  dere....
Sammen
om trygghet og læring
Sammen
   trygghet og læring
Sammen
   trygghet   læring
Maslows
behovspyramide
Maslows
behovspyramideTrygghet
Maslows
behovspyramide      SammenTrygghet
Maslows
behovspyramide           Læring      SammenTrygghet
★   Det
begynner
med
deg
selv...
Sosial
kompetanse•   EmpaG•   Samarbeid•   Selvhevdelse•   Selvkontroll•   Å
vise
ansvar•   Å
vise
respekt
og
toleranse
Sosiokulturell
læring
Sosiokulturell
læring• Å
lære
sammen
Sosiokulturell
læring• Å
lære
sammen• J.Piaget:
Ønsket
å
klargjøre
hvordan
  menneskene
danner
kunnskap
i
samspill
med
  s...
Sosiokulturell
læring• Å
lære
sammen• J.Piaget:
Ønsket
å
klargjøre
hvordan
  menneskene
danner
kunnskap
i
samspill
med
  s...
Sosiokulturell
læring
Sosiokulturell
læring• L.Vygotsky
Sosiokulturell
læring• L.Vygotsky• Mennesker
er
konstant
i
utvikling
og
forandring,
og
 gjennom
kommunikasjon
med
andre
ut...
Sosiokulturell
læring• L.Vygotsky• Mennesker
er
konstant
i
utvikling
og
forandring,
og
    gjennom
kommunikasjon
med
andre...
Hva er kommunikasjon
Kommunikasjon
Å
være
en
god
ly4er
Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt
Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker
Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker•Komme med korte kommentarer som:
Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker•Komme med korte kommentarer som:•«Sier du det?» «Næ!!» «Kor ar...
Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker•Komme med korte kommentarer som:•«Sier du det?» «Næ!!» «Kor ar...
Enkel
kommunikasjonsmodell
Enkel
kommunikasjonsmodellSender                  MoMaker            Budskapet
«Moderne»
kommunikasjon
MulGtasking?
MulGtasking?• SMS• Sosiale
medier
som:  – MSN  – TwiMer:
@atlekr  – Facebook• InterneM
Kommunikasjon med små barn
Kommunikasjon med små barn
Vårt
fokus
i
her
i
dag
er:• Verbal
og
nonverbal
kommunikasjon
i
  samarbeid.
Kroppsspråket
Kroppsspråket
Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
  kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
  blir
sagt?

Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
  kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
  blir
sagt?
• Har...
Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
  kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
  blir
sagt?
• Har...
• Kroppsspråk
viser
Gl
ikke‐verbal
  kommunikasjon
som
ansiktsuMrykk,
kroppens
  bevegelser,
holdning
og
bevegelse
med
hen...
• Kroppsspråk
viser
Gl
ikke‐verbal
  kommunikasjon
som
ansiktsuMrykk,
kroppens
  bevegelser,
holdning
og
bevegelse
med
hen...
• Ord
og
tonen
i
stemmen
din
skal
være
i
  harmoni
med
kroppsspråket
diM.
Disse
tre
  Gngene
må
stemme
overens
for
å
få
en...
• Ord
og
tonen
i
stemmen
din
skal
være
i
  harmoni
med
kroppsspråket
diM.
Disse
tre
  Gngene
må
stemme
overens
for
å
få
en...
Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres
Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppreMhold
god
øyekontakt,
men
  ikke
sGrre.
Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppreMhold
god
øyekontakt,
men
  ikke
sGrre.• Hold
et
rolig
tempo,
både...
Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppreMhold
god
øyekontakt,
men
  ikke
sGrre.• Hold
et
rolig
tempo,
både...
• SiM
eller
stå
reM.
• SiM
eller
stå
reM.• opprikGg
smil
og
laMer.
• SiM
eller
stå
reM.• opprikGg
smil
og
laMer.• Ha
en
posiGv,
åpen
og
avslappet
holdning
Språkproblemer
Språkproblemer
Nega=vt
kroppsspråk
Nega=vt
kroppsspråk• Stadig
kontroll
av
hvor
mange
klokken
er
eller
sjekk
  av
fingernegler,
er
eM
sterkt
tegn
på
kjedsomhet.
Nega=vt
kroppsspråk• Stadig
kontroll
av
hvor
mange
klokken
er
eller
sjekk
  av
fingernegler,
er
eM
sterkt
tegn
på
kjedsomhe...
• Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
  gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
  beslutninger.
• Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
  gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
  beslutninger.•...
• Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
  gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
  beslutninger.•...
• Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
  kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
  f...
• Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
  kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
  f...
• Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
  kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
  f...
• Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
  kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
  f...
Hva
forteller
bildene
oss                   ‘
Hva
forteller
bildene
oss                   ‘
Hva
forteller
bildene
oss                   ‘
Hva
forteller
bildene
oss                   ‘
Hva
forteller
bildene
oss                   ‘
Voksen
‐
kommunikasjon
Voksen
‐
kommunikasjon     • Unngå
”lærerrollen”
Voksen
‐
kommunikasjon     • Unngå
”lærerrollen”     • Signaliser:
”Jeg
er
ok
–
du
er
ok”
Voksen
‐
kommunikasjon
Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
  og
du
vinner
deres
respekt.
Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
  og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
ell...
Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
  og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
ell...
Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
  og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
ell...
Humor
Humor• Skaper
en
posiGv
stemning.
Humor• Skaper
en
posiGv
stemning.• Ha
respekt
for
andre.
Spøk
ikke
med:

Spøk
ikke
med:
– Rase– Handicap– Religion– Kjønn
– Sex
– Sykdom– Død
– Alkohol

Hva
kan
jeg
spøke
med?
Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!
Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!• Gode
historier
du
har
hørt
fra
andre.
Humor
Humor
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             7.

Døden
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             6.

Økonomisk
ruin.             7.

Døden
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             5.

Slanger
og
andre
krypdyr             6.

Økonomisk
ruin. ...
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             4.

Edderkopper
og
andre
insekter.             5.

Slanger
og...
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             3.
Sykdom             4.

Edderkopper
og
andre
insekter.     ...
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             2.
Krig
og
naturkatastrofer             3.
Sykdom            ...
Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:             1.
Tale
i
en
forsamling             2.
Krig
og
naturkatastrof...
«The
mind
is
a
wonderful
thing,
it
starts
  working
the
minute
you’re
born
and
never
  stops
un:l
you
get
up
to
speak
in
p...
To
hovedgrunner
Gl
nervøsitet
To
hovedgrunner
Gl
nervøsitet1. Situasjonen
er
ukjent
To
hovedgrunner
Gl
nervøsitet1. Situasjonen
er
ukjent2. Du
er
redd
for
å
glemme
hva
du
skal
si.
Argumentasjon

Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.
Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!

Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!
Argumentasjon
•   Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.•   Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
•   Vær
troverdig!•   Utdype...
Argumentasjon
•   Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.•   Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
•   Vær
troverdig!•   Utdype...
Argumentasjon
•   Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.•   Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
•   Vær
troverdig!•   Utdype...
Argumentasjon
•   Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.•   Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
•   Vær
troverdig!•   Utdype...
Argumentasjon
•   Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.•   Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
•   Vær
troverdig!•   Utdype...
Hvordan
takler
vi
kriGkk?
Tåler
du
kriGkk?
Tåler
du
kriGkk?• KriGkk
blir
oje
oppfaMet
som
negaGvt.
Hvorfor
det
  er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har...
Tåler
du
kriGkk?• KriGkk
blir
oje
oppfaMet
som
negaGvt.
Hvorfor
det
  er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har...
Tåler du kritikk?• Men
vi
må
skille
mellom
negaGv
kriGkk
og
  konstrukGv
negaGv
kriGkk.
Det
er
vikGg
å
  finne
ut
av
hva
sl...
KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.

KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
  generelt.
KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
  generelt.• Er
det
en
...
KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
  generelt.• Er
det
en
...
KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
  generelt.• Er
det
en
...
KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
  generelt.• Er
det
en
...
Hjelp
Gl
å
takle
kriGkk
Hjelp
Gl
å
takle
kriGkk• Tillat
deg
selv
å
få
en
reaksjon
når
du
får
  negaGv
kriGkk.

Hjelp
Gl
å
takle
kriGkk• Tillat
deg
selv
å
få
en
reaksjon
når
du
får
  negaGv
kriGkk.
• Får
du
skrijlig
Glbakemelding
har
...
• Forsøk
å
ha
en
generell
posiGv
holdning
Gl
det
  som
skjer
rundt
deg.
Se
an
kriGkken,
men
  fokuser
på
det
posiGve
i
det...
• Forsøk
å
ha
en
generell
posiGv
holdning
Gl
det
  som
skjer
rundt
deg.
Se
an
kriGkken,
men
  fokuser
på
det
posiGve
i
det...
• Ta
den
konstrukGve
negaGve
kriGkken
Gl
  eMerretning
og
endre
aierd.

• Ta
den
konstrukGve
negaGve
kriGkken
Gl
  eMerretning
og
endre
aierd.
• Hev
deg
over
din
egen
stahet,
og
se
på
  kriGkken...
• Ta
den
konstrukGve
negaGve
kriGkken
Gl
  eMerretning
og
endre
aierd.
• Hev
deg
over
din
egen
stahet,
og
se
på
  kriGkken...
Vi
forsøker
en
oppsummering
Husk:
Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moGverende• Kroppsspråket
diM• Øyekontakt• Smil
Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moGverende• Kroppsspråket
diM• Øyekontakt• Smil• Oppf...
Husk:
Husk:• Samarbeid
dreier
seg
om
toleranse
og
respekt.
Husk:• Samarbeid
dreier
seg
om
toleranse
og
respekt.• Kommunikasjon
er
ikke
bare
å
formidle
et
  budskap,
men
man
lyMer
Gl...
Husk:• Samarbeid
dreier
seg
om
toleranse
og
respekt.• Kommunikasjon
er
ikke
bare
å
formidle
et
  budskap,
men
man
lyMer
Gl...
Posi=ve
setninger
som
du
kan
gjenta
            for
deg
selv:
Posi=ve
setninger
som
du
kan
gjenta
                for
deg
selv:•   Du
er
flink!•   Du
klarer
å
si
din
mening!•   Tilhører...
En
liten
oppgave.• Fortell
Gl
din
sidemann.  – hvem
du
er,  – hva
du
gjør
i
arbeidet
diM,  – eventuelt
andre
Gng
som
du
me...
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Om visjon, kommunikasjon, etc
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Om visjon, kommunikasjon, etc

908 views

Published on

Et foredrag for Engmark barnehage

Published in: Education
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
908
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
18
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Steg 1: Grunnbehov\nVåre mest grunnleggende behov er sult, tørste og andre elementære fysiske behov. Til disse behov er tilfredsstilt kommer trolig hoveddelen av personens aktivitet være innrettet på dette nivå og øvrige behov kommer ikke å skape noen motivasjon.\norganiske begrunnet, mat, væske -  også kalt primære behov  - mennesket kan ikke greie seg foruten\natferd knyttet til dette nivået kan også være et avledet behov fra høyere orden nivåer.\nMen hva skjer med en persons motivasjon nå de elementære behov begynner å bli tilfredsstilt. Da blir andre behov viktige og motivere og dominerer personens oppførsel. Nå de blir tilfredsstilt oppstår det igjen andre behov og så videre. Et behagelig og opplyst rom gjør det lettere å fokusere på programmet eller aktiviteten.\n \nSteg 2: Trygghetsbehov\nVi er motivert for å finne fysisk og psykisk sikkerhet. Det er våre sikkerhetsbehov. Hvis en persons tygghet trues virker andre ting uvesentlig.\n Behovet for trygghet og beskyttelse - tidligere sikkerhet for familien, gruppen innen arten. I dag kanskje mer det å ha et arbeid som gir utkomme/trygghet på lengre sikt, eller «forsikring» i en videre forstand\nSteg 3: Sosiale tilhørighet\nVi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe. Maslow snakker om ”meningsfylte forhold”, forhold som går utover hverdagen. Det er våre sosiale behov.\nBehov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på eller avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig ift andre mennesker\n \nSteg 4: Sosial status\nVi vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. På dette nivået tilfredsstilles vårt behov av  andres anerkjennelse. De fleste har behov for bekreftelse, meningsfullt, status og kontroll. Vi begynner å kjenne at vi har en meningsfull oppgave og at vi kan påvirke omgivelsene.\nDet å føle at du er noe, det å bli sett på som noe som er verdt noe spesielt, gjerne knyttet til yrke eller å inneha sosiale goder som andre ikke har ...\n \nDet finnes imidlertid andre tilfeller når mennesker ikke kan tilfredsstille sitt behov for selvaktelse gjennom konstruktiv væremåte. Når dette behovet dominerer kan personers oppførsel virke forstyrrende eller umoden – barn f. eks. får tempramentsutbrudd  \nErkjennelsen oppnåes altså ikke alltid gjennom modenhet eller tilpasset væremåte, men oppnåes i blant gjennom forstyrrende og ansvarsløse handlinger. Endel av dagens sosiale problem har i hovedsak sitt opphav i mangel på selvaktelse.\n \nSteg 5: Selvrealisasjon\nDet å oppleve at du er i en situasjon hvor du kan utnytte dine iboende egenskaper og evner. Desto mer samfunnet er spesialisert desto mindre sannsynlig er det for at mennesker opplever at dette behovet blir tilfredsstilt. Dette behovet er etter Maslows modell det eneste behovet som er «umettelig». Han mente at mennesket alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling\nMaslow mente at det bare er noen få mennesker som oppnår dette nivået, der vi motiveres til å gjøre det vi er forutbestemt for å gjøre, å utvikle våre egen personlighet iboende muligheter. Det er behovet for selvtilfredsstillelse.\n \n\n
  • Steg 1: Grunnbehov\nVåre mest grunnleggende behov er sult, tørste og andre elementære fysiske behov. Til disse behov er tilfredsstilt kommer trolig hoveddelen av personens aktivitet være innrettet på dette nivå og øvrige behov kommer ikke å skape noen motivasjon.\norganiske begrunnet, mat, væske -  også kalt primære behov  - mennesket kan ikke greie seg foruten\natferd knyttet til dette nivået kan også være et avledet behov fra høyere orden nivåer.\nMen hva skjer med en persons motivasjon nå de elementære behov begynner å bli tilfredsstilt. Da blir andre behov viktige og motivere og dominerer personens oppførsel. Nå de blir tilfredsstilt oppstår det igjen andre behov og så videre. Et behagelig og opplyst rom gjør det lettere å fokusere på programmet eller aktiviteten.\n \nSteg 2: Trygghetsbehov\nVi er motivert for å finne fysisk og psykisk sikkerhet. Det er våre sikkerhetsbehov. Hvis en persons tygghet trues virker andre ting uvesentlig.\n Behovet for trygghet og beskyttelse - tidligere sikkerhet for familien, gruppen innen arten. I dag kanskje mer det å ha et arbeid som gir utkomme/trygghet på lengre sikt, eller «forsikring» i en videre forstand\nSteg 3: Sosiale tilhørighet\nVi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe. Maslow snakker om ”meningsfylte forhold”, forhold som går utover hverdagen. Det er våre sosiale behov.\nBehov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på eller avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig ift andre mennesker\n \nSteg 4: Sosial status\nVi vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. På dette nivået tilfredsstilles vårt behov av  andres anerkjennelse. De fleste har behov for bekreftelse, meningsfullt, status og kontroll. Vi begynner å kjenne at vi har en meningsfull oppgave og at vi kan påvirke omgivelsene.\nDet å føle at du er noe, det å bli sett på som noe som er verdt noe spesielt, gjerne knyttet til yrke eller å inneha sosiale goder som andre ikke har ...\n \nDet finnes imidlertid andre tilfeller når mennesker ikke kan tilfredsstille sitt behov for selvaktelse gjennom konstruktiv væremåte. Når dette behovet dominerer kan personers oppførsel virke forstyrrende eller umoden – barn f. eks. får tempramentsutbrudd  \nErkjennelsen oppnåes altså ikke alltid gjennom modenhet eller tilpasset væremåte, men oppnåes i blant gjennom forstyrrende og ansvarsløse handlinger. Endel av dagens sosiale problem har i hovedsak sitt opphav i mangel på selvaktelse.\n \nSteg 5: Selvrealisasjon\nDet å oppleve at du er i en situasjon hvor du kan utnytte dine iboende egenskaper og evner. Desto mer samfunnet er spesialisert desto mindre sannsynlig er det for at mennesker opplever at dette behovet blir tilfredsstilt. Dette behovet er etter Maslows modell det eneste behovet som er «umettelig». Han mente at mennesket alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling\nMaslow mente at det bare er noen få mennesker som oppnår dette nivået, der vi motiveres til å gjøre det vi er forutbestemt for å gjøre, å utvikle våre egen personlighet iboende muligheter. Det er behovet for selvtilfredsstillelse.\n \n\n
  • Steg 1: Grunnbehov\nVåre mest grunnleggende behov er sult, tørste og andre elementære fysiske behov. Til disse behov er tilfredsstilt kommer trolig hoveddelen av personens aktivitet være innrettet på dette nivå og øvrige behov kommer ikke å skape noen motivasjon.\norganiske begrunnet, mat, væske -  også kalt primære behov  - mennesket kan ikke greie seg foruten\natferd knyttet til dette nivået kan også være et avledet behov fra høyere orden nivåer.\nMen hva skjer med en persons motivasjon nå de elementære behov begynner å bli tilfredsstilt. Da blir andre behov viktige og motivere og dominerer personens oppførsel. Nå de blir tilfredsstilt oppstår det igjen andre behov og så videre. Et behagelig og opplyst rom gjør det lettere å fokusere på programmet eller aktiviteten.\n \nSteg 2: Trygghetsbehov\nVi er motivert for å finne fysisk og psykisk sikkerhet. Det er våre sikkerhetsbehov. Hvis en persons tygghet trues virker andre ting uvesentlig.\n Behovet for trygghet og beskyttelse - tidligere sikkerhet for familien, gruppen innen arten. I dag kanskje mer det å ha et arbeid som gir utkomme/trygghet på lengre sikt, eller «forsikring» i en videre forstand\nSteg 3: Sosiale tilhørighet\nVi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe. Maslow snakker om ”meningsfylte forhold”, forhold som går utover hverdagen. Det er våre sosiale behov.\nBehov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på eller avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig ift andre mennesker\n \nSteg 4: Sosial status\nVi vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. På dette nivået tilfredsstilles vårt behov av  andres anerkjennelse. De fleste har behov for bekreftelse, meningsfullt, status og kontroll. Vi begynner å kjenne at vi har en meningsfull oppgave og at vi kan påvirke omgivelsene.\nDet å føle at du er noe, det å bli sett på som noe som er verdt noe spesielt, gjerne knyttet til yrke eller å inneha sosiale goder som andre ikke har ...\n \nDet finnes imidlertid andre tilfeller når mennesker ikke kan tilfredsstille sitt behov for selvaktelse gjennom konstruktiv væremåte. Når dette behovet dominerer kan personers oppførsel virke forstyrrende eller umoden – barn f. eks. får tempramentsutbrudd  \nErkjennelsen oppnåes altså ikke alltid gjennom modenhet eller tilpasset væremåte, men oppnåes i blant gjennom forstyrrende og ansvarsløse handlinger. Endel av dagens sosiale problem har i hovedsak sitt opphav i mangel på selvaktelse.\n \nSteg 5: Selvrealisasjon\nDet å oppleve at du er i en situasjon hvor du kan utnytte dine iboende egenskaper og evner. Desto mer samfunnet er spesialisert desto mindre sannsynlig er det for at mennesker opplever at dette behovet blir tilfredsstilt. Dette behovet er etter Maslows modell det eneste behovet som er «umettelig». Han mente at mennesket alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling\nMaslow mente at det bare er noen få mennesker som oppnår dette nivået, der vi motiveres til å gjøre det vi er forutbestemt for å gjøre, å utvikle våre egen personlighet iboende muligheter. Det er behovet for selvtilfredsstillelse.\n \n\n
  • \n
  • \n
  • Empati: kunne se ting fra andres synsvinkel. Sette seg inn i hvordan andre har det\nSamarbeid: følge regler og beskjeder, hjelpe- og dele med andre\nSelvhevdelse: å ta kontakt med andre, gi utrykk for egne meninger, tilegne seg informasjon....\nSelvkontroll:  kontroll på egen følelser knyttet til konfliktsituasjoner\nÅ vise ansvar: vise respekt og for andre, ta ansvar for seg selv\nSosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Om visjon, kommunikasjon, etc

    1. 1. Hvorfor
går
du
på
arbeid
..?Atle
Kristensen,
UiNatle.kristensen@uin.no
    2. 2. Plan
for
dagen:
    3. 3. Plan
for
dagen:Visjon
    4. 4. Plan
for
dagen:VisjonVerdier
    5. 5. Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgave
    6. 6. Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorier
    7. 7. Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbal
    8. 8. Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbalTakler
vi
kriGkk?
    9. 9. Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbalTakler
vi
kriGkk?Teamarbeid
    10. 10. Plan
for
dagen:VisjonVerdierGruppeoppgaveLæringsteorierKommunikasjon
‐
nonverbal
og
verbalTakler
vi
kriGkk?TeamarbeidGruppeoppgave
    11. 11. Smil om munnen & gode minner!Vi som arbeider i (...) ønsker å bidra til at hvertenkelt barn skal oppleve å lykkes i eget liv. Norges beste barnehage – fylt med kreativ optimisme!”Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.” VENNER SOM MEDVIRKER OG LÆRER Sammen
om
trygghet
og
læring Gjennom humor, samarbeid, god kommunikasjon og kompetanse, vil vi.... (...) barnehage skal være et sted alle trives og alle har en stemme
    12. 12. Hva
er
en
visjon?
    13. 13. • En visjon skal være kort - gi energi og peke ut retning:
    14. 14. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.
    15. 15. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldtog ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset:
    16. 16. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldtog ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset:Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, menlangt forbi.
    17. 17. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldtog ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset:Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, menlangt forbi.En visjon skal derfor ikke være målbar; den skal ikkeengang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nålenger.”
    18. 18. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldtog ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset:Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, menlangt forbi.En visjon skal derfor ikke være målbar; den skal ikkeengang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nålenger.”
    19. 19. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr somblinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldtog ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset:Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, menlangt forbi.En visjon skal derfor ikke være målbar; den skal ikkeengang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nålenger.”I.S.Jensen
    20. 20. Verdier
    21. 21. Verdier• En visjon består også av verdier.
    22. 22. Verdier• En visjon består også av verdier. ✴ de skal drive oss fram mot visjonen
    23. 23. Verdier• En visjon består også av verdier. ✴ de skal drive oss fram mot visjonen ✴ de skal gjøre oss tydelige
    24. 24. Verdier• En visjon består også av verdier. ✴ de skal drive oss fram mot visjonen ✴ de skal gjøre oss tydelige ✴ de skal hjelpe oss til å ta beslutninger i hverdagen
    25. 25. Gruppeoppgave• Gå
gjennom
det
arbeidet
som
dere
har
gjort
 Gdligere.
• Trekk
fram
de
tre
mest
vikGge
punktene
for
 dere.
• Vi
samles
i
plenum
om
15.minuMer.
    26. 26. Sammen
om trygghet og læring
    27. 27. Sammen
 trygghet og læring
    28. 28. Sammen
 trygghet læring
    29. 29. Maslows
behovspyramide
    30. 30. Maslows
behovspyramideTrygghet
    31. 31. Maslows
behovspyramide SammenTrygghet
    32. 32. Maslows
behovspyramide Læring SammenTrygghet
    33. 33. ★ Det
begynner
med
deg
selv...
    34. 34. Sosial
kompetanse• EmpaG• Samarbeid• Selvhevdelse• Selvkontroll• Å
vise
ansvar• Å
vise
respekt
og
toleranse
    35. 35. Sosiokulturell
læring
    36. 36. Sosiokulturell
læring• Å
lære
sammen
    37. 37. Sosiokulturell
læring• Å
lære
sammen• J.Piaget:
Ønsket
å
klargjøre
hvordan
 menneskene
danner
kunnskap
i
samspill
med
 sine
omgivelser:
    38. 38. Sosiokulturell
læring• Å
lære
sammen• J.Piaget:
Ønsket
å
klargjøre
hvordan
 menneskene
danner
kunnskap
i
samspill
med
 sine
omgivelser:• «Menneskene
er
akGve.
Vi
skaper
meningsfulle
 helheter
av
det
vi
reMer
vår
oppmerksomhet
 mot.»
    39. 39. Sosiokulturell
læring
    40. 40. Sosiokulturell
læring• L.Vygotsky
    41. 41. Sosiokulturell
læring• L.Vygotsky• Mennesker
er
konstant
i
utvikling
og
forandring,
og
 gjennom
kommunikasjon
med
andre
utvikler
 individet
tanker
og
ideer.
    42. 42. Sosiokulturell
læring• L.Vygotsky• Mennesker
er
konstant
i
utvikling
og
forandring,
og
 gjennom
kommunikasjon
med
andre
utvikler
 individet
tanker
og
ideer.• Tanker
og
ideer
har
derfor
en
sosial
opprinnelse
    43. 43. Hva er kommunikasjon
    44. 44. Kommunikasjon
    45. 45. Å
være
en
god
ly4er
    46. 46. Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt
    47. 47. Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker
    48. 48. Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker•Komme med korte kommentarer som:
    49. 49. Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker•Komme med korte kommentarer som:•«Sier du det?» «Næ!!» «Kor artig!»
    50. 50. Å
være
en
god
ly4er•Øyekontakt•Lene seg mot den som snakker•Komme med korte kommentarer som:•«Sier du det?» «Næ!!» «Kor artig!»•osv
    51. 51. Enkel
kommunikasjonsmodell
    52. 52. Enkel
kommunikasjonsmodellSender MoMaker Budskapet
    53. 53. «Moderne»
kommunikasjon
    54. 54. MulGtasking?
    55. 55. MulGtasking?• SMS• Sosiale
medier
som: – MSN – TwiMer:
@atlekr – Facebook• InterneM
    56. 56. Kommunikasjon med små barn
    57. 57. Kommunikasjon med små barn
    58. 58. Vårt
fokus
i
her
i
dag
er:• Verbal
og
nonverbal
kommunikasjon
i
 samarbeid.
    59. 59. Kroppsspråket
    60. 60. Kroppsspråket
    61. 61. Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
 kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
 blir
sagt?

    62. 62. Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
 kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
 blir
sagt?
• Har
du
noen
gang
fåM
et
av
disse
falske
smilene
 som
nesten
kommer
i
lysets
hasGghet?

    63. 63. Kroppsspråket• Har
du
opplevd
en
slik
samtale
før,
hvor
 kroppsspråket
forteller
noe
annet
enn
det
som
 blir
sagt?
• Har
du
noen
gang
fåM
et
av
disse
falske
smilene
 som
nesten
kommer
i
lysets
hasGghet?
• Har
noen
prøvd
å
overbevise
deg
om
en
Gng,
 selv
om
både
øynene
og
nervøsiteten
forteller
 deg
noe
annet?
    64. 64. • Kroppsspråk
viser
Gl
ikke‐verbal
 kommunikasjon
som
ansiktsuMrykk,
kroppens
 bevegelser,
holdning
og
bevegelse
med
hender,
 armer
og
fingre.

    65. 65. • Kroppsspråk
viser
Gl
ikke‐verbal
 kommunikasjon
som
ansiktsuMrykk,
kroppens
 bevegelser,
holdning
og
bevegelse
med
hender,
 armer
og
fingre.
• Det
har
en
betydning
og
innvirkning
på
hva
 som
blir
sagt.
Det
forteller
motparten
hva
du
 egentlig
sier.
    66. 66. • Ord
og
tonen
i
stemmen
din
skal
være
i
 harmoni
med
kroppsspråket
diM.
Disse
tre
 Gngene
må
stemme
overens
for
å
få
en
 meningsfylt
ikke‐verbal
tale.
    67. 67. • Ord
og
tonen
i
stemmen
din
skal
være
i
 harmoni
med
kroppsspråket
diM.
Disse
tre
 Gngene
må
stemme
overens
for
å
få
en
 meningsfylt
ikke‐verbal
tale.• Når
disse
tre
elementene
i
ansikt
‐
Gl
‐ansikt
 kommunikasjon
støMer
hverandre
vil
 kroppspråket
formidle
mesteparten
av
 meldingen.
    68. 68. Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres
    69. 69. Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppreMhold
god
øyekontakt,
men
 ikke
sGrre.
    70. 70. Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppreMhold
god
øyekontakt,
men
 ikke
sGrre.• Hold
et
rolig
tempo,
både
i
snakking
og
i
 bevegelsene
dine.
    71. 71. Hvordan
kroppsspråk
kan
forbedres• Hold
opp
hodet,
oppreMhold
god
øyekontakt,
men
 ikke
sGrre.• Hold
et
rolig
tempo,
både
i
snakking
og
i
 bevegelsene
dine.• Slapp
av,
og
fokuser
på
dine
bevegelser.
    72. 72. • SiM
eller
stå
reM.
    73. 73. • SiM
eller
stå
reM.• opprikGg
smil
og
laMer.
    74. 74. • SiM
eller
stå
reM.• opprikGg
smil
og
laMer.• Ha
en
posiGv,
åpen
og
avslappet
holdning
    75. 75. Språkproblemer
    76. 76. Språkproblemer
    77. 77. Nega=vt
kroppsspråk
    78. 78. Nega=vt
kroppsspråk• Stadig
kontroll
av
hvor
mange
klokken
er
eller
sjekk
 av
fingernegler,
er
eM
sterkt
tegn
på
kjedsomhet.
    79. 79. Nega=vt
kroppsspråk• Stadig
kontroll
av
hvor
mange
klokken
er
eller
sjekk
 av
fingernegler,
er
eM
sterkt
tegn
på
kjedsomhet.• Plukking
på
klærne
eller
det
og
se
nedover
folk
gir
 signaler
på
at
du
ikke
godkjenner
deres
ideer
og
/
 eller
føler
deg
urolig
for
å
si
din
ærlige
mening.
    80. 80. • Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
 gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
 beslutninger.
    81. 81. • Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
 gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
 beslutninger.• Mysing
med
øynene
kan
gi
signaler
Gl
noen
om
at
du
ikke
 liker
dem
eller
deres
ideer.
    82. 82. • Å
la
hånden
stryke
over
haken
mens
du
ser
på
noen,
kan
 gi
noen
signaler
om
at
du
forhåndsdømmer
deres
 beslutninger.• Mysing
med
øynene
kan
gi
signaler
Gl
noen
om
at
du
ikke
 liker
dem
eller
deres
ideer.• Falskt
smil
er
et
annet
tegn
på
bedrag.
Et
ekte
smil
rynker
 hjørnene
på
øynene
og
endrer
hele
ansiktsuMrykket.
    83. 83. • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.
    84. 84. • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.• Å
ikke
se
direkte
på
personen
du
snakker
med,
indikerer
 en
viss
grad
av
ubehag
eller
manglende
interesse.
    85. 85. • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.• Å
ikke
se
direkte
på
personen
du
snakker
med,
indikerer
 en
viss
grad
av
ubehag
eller
manglende
interesse.• Det
å
krysse
armene
er
tegn
på
defensiv
motstand
eller
 selvopptaMhet.
    86. 86. • Å
lene
seg
unna
noen
man
liker
er
et
tegn
på
at
man
 kjeder
seg
eller
blir
distrahert.
Folk
lener
seg
vanligvis
mot
 folk
de
liker,
og
lener
seg
bort
fra
dem
man
misliker.• Å
ikke
se
direkte
på
personen
du
snakker
med,
indikerer
 en
viss
grad
av
ubehag
eller
manglende
interesse.• Det
å
krysse
armene
er
tegn
på
defensiv
motstand
eller
 selvopptaMhet.• Å
vise
en
svak
holdning
gir

negaGve
meldinger.
    87. 87. Hva
forteller
bildene
oss ‘
    88. 88. Hva
forteller
bildene
oss ‘
    89. 89. Hva
forteller
bildene
oss ‘
    90. 90. Hva
forteller
bildene
oss ‘
    91. 91. Hva
forteller
bildene
oss ‘
    92. 92. Voksen
‐
kommunikasjon
    93. 93. Voksen
‐
kommunikasjon • Unngå
”lærerrollen”
    94. 94. Voksen
‐
kommunikasjon • Unngå
”lærerrollen” • Signaliser:
”Jeg
er
ok
–
du
er
ok”
    95. 95. Voksen
‐
kommunikasjon
    96. 96. Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.
    97. 97. Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
eller
ireMeseMende.
    98. 98. Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
eller
ireMeseMende.• Bruk
”voksendelen”
i
din
personlighet,
ispedd
 en
passe
dose
av
”barnedelen”
    99. 99. Voksen
‐
kommunikasjon• Ha
respekt
og
ydmykhet
overfor
dine
Glhørere,
 og
du
vinner
deres
respekt.• Vær
ikke
arrogant
eller
ireMeseMende.• Bruk
”voksendelen”
i
din
personlighet,
ispedd
 en
passe
dose
av
”barnedelen”• Du
dekker
både
fakta‐
og
følelsesverden.
    100. 100. Humor
    101. 101. Humor• Skaper
en
posiGv
stemning.
    102. 102. Humor• Skaper
en
posiGv
stemning.• Ha
respekt
for
andre.
    103. 103. Spøk
ikke
med:

    104. 104. Spøk
ikke
med:
– Rase– Handicap– Religion– Kjønn
– Sex
– Sykdom– Død
– Alkohol

    105. 105. Hva
kan
jeg
spøke
med?
    106. 106. Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!
    107. 107. Hva
kan
jeg
spøke
med?• Først
og
fremst
deg
selv!• Gode
historier
du
har
hørt
fra
andre.
    108. 108. Humor
    109. 109. Humor
    110. 110. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for:
    111. 111. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 7.

Døden
    112. 112. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
    113. 113. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
    114. 114. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
    115. 115. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 3.
Sykdom 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
    116. 116. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 2.
Krig
og
naturkatastrofer 3.
Sykdom 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
    117. 117. Nervøsitet
og
stress
Hva
er
folk
mest
redde
for: 1.
Tale
i
en
forsamling 2.
Krig
og
naturkatastrofer 3.
Sykdom 4.

Edderkopper
og
andre
insekter. 5.

Slanger
og
andre
krypdyr 6.

Økonomisk
ruin. 7.

Døden
    118. 118. «The
mind
is
a
wonderful
thing,
it
starts
 working
the
minute
you’re
born
and
never
 stops
un:l
you
get
up
to
speak
in
public.»
 
 
 

 
 
 
 Engelsk
foredragsholder
    119. 119. To
hovedgrunner
Gl
nervøsitet
    120. 120. To
hovedgrunner
Gl
nervøsitet1. Situasjonen
er
ukjent
    121. 121. To
hovedgrunner
Gl
nervøsitet1. Situasjonen
er
ukjent2. Du
er
redd
for
å
glemme
hva
du
skal
si.
    122. 122. Argumentasjon

    123. 123. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.
    124. 124. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!

    125. 125. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!
    126. 126. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
din
løsning.
    127. 127. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
din
løsning.• La
Glhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik
    128. 128. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
din
løsning.• La
Glhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik• Aldri
kriGser
andres
løsninger/produkter
    129. 129. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
din
løsning.• La
Glhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik• Aldri
kriGser
andres
løsninger/produkter• Åpne
spørsmål:
hva,
hvem,
hvordan

    130. 130. Argumentasjon
• Vær
forberedt.
Kjenn
fakta.• Vær
overbevisende
og
Gllitsvekkende
–
ærlig!
• Vær
troverdig!• Utdype
fordelene
ved
å
velge
din
løsning.• La
Glhørerne
selv
forstå
hvorfor
din
løsning
er
unik• Aldri
kriGser
andres
løsninger/produkter• Åpne
spørsmål:
hva,
hvem,
hvordan
• Vær
posiGv!
Ingen
problemer,
kun
uiordringer!
    131. 131. Hvordan
takler
vi
kriGkk?
    132. 132. Tåler
du
kriGkk?
    133. 133. Tåler
du
kriGkk?• KriGkk
blir
oje
oppfaMet
som
negaGvt.
Hvorfor
det
 er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har
 et
generelt
negaGvt
syn
på
Glværelsen.

    134. 134. Tåler
du
kriGkk?• KriGkk
blir
oje
oppfaMet
som
negaGvt.
Hvorfor
det
 er
slik,
kan
være
fordi
det
samfunnet
vi
lever
i
har
 et
generelt
negaGvt
syn
på
Glværelsen.
• Nyhetsbildet
gir
en
pekepinn
på
akkurat
det;
det
 flommer
over
av
negaGve
hendelser
når
vi
ser
på
 dagsrevyen.

    135. 135. Tåler du kritikk?• Men
vi
må
skille
mellom
negaGv
kriGkk
og
 konstrukGv
negaGv
kriGkk.
Det
er
vikGg
å
 finne
ut
av
hva
slags
kriGkk
vi
står
ovenfor
før
 vi
tar
den
Gl
eMerretning.
    136. 136. KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.

    137. 137. KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
 generelt.
    138. 138. KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
eMer
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?

    139. 139. KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
eMer
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?
• Har
den
personen
et
generelt
posiGvt
syn
på
 livet?
    140. 140. KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
eMer
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?
• Har
den
personen
et
generelt
posiGvt
syn
på
 livet?• Er
det
en
person
som
er
negaGv
Gl
det
meste?
    141. 141. KonstrukGv
eller
bare
negaGv?
Hvem
er
avsenderen.
• Er
det
en
person
med
en
sunn
holdning
Gl
livet
 generelt.• Er
det
en
person
som
er
ute
eMer
å
manipulere
 andre
for
å
føle
seg
bedre
selv?
• Har
den
personen
et
generelt
posiGvt
syn
på
 livet?• Er
det
en
person
som
er
negaGv
Gl
det
meste?• Er
det
en
person
som
fakGsk
vil
vårt
beste,
eller
 er
det
en
som
ikke
liker
oss
for
den
vi
er?
    142. 142. Hjelp
Gl
å
takle
kriGkk
    143. 143. Hjelp
Gl
å
takle
kriGkk• Tillat
deg
selv
å
få
en
reaksjon
når
du
får
 negaGv
kriGkk.

    144. 144. Hjelp
Gl
å
takle
kriGkk• Tillat
deg
selv
å
få
en
reaksjon
når
du
får
 negaGv
kriGkk.
• Får
du
skrijlig
Glbakemelding
har
du
enda
 lengre
Gd
på
å
ta
en
avgjørelse.
BenyM
Gden
 godt..
    145. 145. • Forsøk
å
ha
en
generell
posiGv
holdning
Gl
det
 som
skjer
rundt
deg.
Se
an
kriGkken,
men
 fokuser
på
det
posiGve
i
det
som
blir
sagt.

    146. 146. • Forsøk
å
ha
en
generell
posiGv
holdning
Gl
det
 som
skjer
rundt
deg.
Se
an
kriGkken,
men
 fokuser
på
det
posiGve
i
det
som
blir
sagt.
• Når
du
får
konstrukGv
kriGkk,
si
“takk”,
og
vær
 vennlig.
Du
skal
være
glad
for
at
noen
gidder
å
 bry
seg..
    147. 147. • Ta
den
konstrukGve
negaGve
kriGkken
Gl
 eMerretning
og
endre
aierd.

    148. 148. • Ta
den
konstrukGve
negaGve
kriGkken
Gl
 eMerretning
og
endre
aierd.
• Hev
deg
over
din
egen
stahet,
og
se
på
 kriGkken
som
en
unik
mulighet
for
deg
selv
Gl
å
 bli
bedre.

    149. 149. • Ta
den
konstrukGve
negaGve
kriGkken
Gl
 eMerretning
og
endre
aierd.
• Hev
deg
over
din
egen
stahet,
og
se
på
 kriGkken
som
en
unik
mulighet
for
deg
selv
Gl
å
 bli
bedre.
• Når
du
får
posiGv
kriGkk,
ta
det
som
et
signal
 på
at
du
har
gjort
noe
rikGg.
Gi
deg
selv
en
 klapp
på
skulderen,
og
belønn
deg
selv
med
en
 brus!
    150. 150. Vi
forsøker
en
oppsummering
    151. 151. Husk:
    152. 152. Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moGverende• Kroppsspråket
diM• Øyekontakt• Smil
    153. 153. Husk:• Ordvalg
og
stemmebruk• Husk
hva
du
skal
si• Være
engasjert
og
moGverende• Kroppsspråket
diM• Øyekontakt• Smil• Oppfør
deg
naturlig
og
avslappet.
    154. 154. Husk:
    155. 155. Husk:• Samarbeid
dreier
seg
om
toleranse
og
respekt.
    156. 156. Husk:• Samarbeid
dreier
seg
om
toleranse
og
respekt.• Kommunikasjon
er
ikke
bare
å
formidle
et
 budskap,
men
man
lyMer
Gl
hverandre
og
blir
 lyMet
Gl.
    157. 157. Husk:• Samarbeid
dreier
seg
om
toleranse
og
respekt.• Kommunikasjon
er
ikke
bare
å
formidle
et
 budskap,
men
man
lyMer
Gl
hverandre
og
blir
 lyMet
Gl.• Kroppsspråket
har
mye
å
si
for
hvordan
 budskapet
diM
blir
oppfaMet.
    158. 158. Posi=ve
setninger
som
du
kan
gjenta
 for
deg
selv:
    159. 159. Posi=ve
setninger
som
du
kan
gjenta
 for
deg
selv:• Du
er
flink!• Du
klarer
å
si
din
mening!• Tilhørerne
gleder
seg
Gl
å
høre
på
deg!• Kom
igjen
nå!• Go
for
it!• osv….
    160. 160. En
liten
oppgave.• Fortell
Gl
din
sidemann. – hvem
du
er, – hva
du
gjør
i
arbeidet
diM, – eventuelt
andre
Gng
som
du
mener
kan
være
 interessant
for
den
andre
å
vite.• ByM
roller
og
gjør
det
samme
på
nyM.• Pass
på
lyMeteknikken!

    ×