Bærekraftig reiseliv  Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter   Svolvær 4. november 2009 - av Frida Ekström, Forskning...
Hva skal jeg snakke om? <ul><li>Hva er bærekraftig reiseliv? </li></ul><ul><li>Hva er reiselivets rolle? </li></ul><ul><li...
Forståelse av bærekraftig reiseliv <ul><li>Bakgrunn i begrepet  bærekraftig utvikling  </li></ul><ul><li>-  Altså: ”Hva er...
Bærekraftig utvikling - begrepshistorikk <ul><li>Opphav </li></ul><ul><ul><li>Første formaliserte bruk: 1987 </li></ul></u...
Endring av begrepsinneholdet ” Utvisket ”: If sustainable development is everything, maybe it is nothing? ” Utvannet ”: De...
Bærekraftig reiseliv på den norske dagsorden <ul><li>Regjeringens strategiske plan for reiselivsnæringen 2007 </li></ul><u...
Hva er reiselivets rolle?
De tre bærekraftutfordringene for reiselivet <ul><li>… som del av  problemet </li></ul><ul><li>… som  offer for  endringer...
Reiseliv som del av problemet: Utslipp og energi Kilde: Vestlandsforsking
Økning i lavprisflyruter i Europa <ul><li>2001 </li></ul><ul><li>2005 </li></ul>
Reiseliv som del av problemet: miljøpåvirkning <ul><li>Overnatting og servering </li></ul><ul><ul><li>Energibruk </li></ul...
Reiseliv som offer for utviklingen <ul><li>1) Dobbel sårbarhet </li></ul><ul><ul><li>Særlig sårbar for klima politikken   ...
Reiseliv som offer for utviklingen: Endring av kulturlandskapet Kilde: Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS)...
Reiseliv som del av løsningen: <ul><li>To konkurrerende hypoteser </li></ul><ul><ul><li>Når vi har ”fri” tar vi også fri f...
Reiseliv som del av løsningen (2): <ul><li>Endringsmekanismer </li></ul><ul><ul><li>Endre etterspørselen (holdning til for...
Tre hovedstrategier for et mer bærekraftig reiseliv Miljøsertifisere din bedrift  og  prøv å gjøre transport til/fra din d...
Noen sentrale spørsmål
Hvilke premiss blir lagt til grunn for den langsiktige reiselivsutviklingen? <ul><li>Premiss 1: Overgang fra sesong- til h...
Hvilke miljøproblemer arbeider man med?
Hvilke typer relasjoner mellom bærekraft- og reiselivshensyn fokuserer man på? Vinn-Vinn 1: “plukke de lavthengende frukte...
Konkrete tiltak – eksempel på tema og resultat <ul><li>Innkjøp, leverandører  </li></ul><ul><ul><li>Stena Line reduserte k...
ARENA – pilot for et bærekraftig reiseliv <ul><li>Målsetning  </li></ul><ul><ul><li>Teste praktiske verktøy for å operasjo...
Utfordringer <ul><li>Etablere system for integrering av bærekraftprinsipp </li></ul><ul><li>Administrasjon og kapasitet  <...
Kontaktinformasjon: Frida Ekström Mobil: 924 357 33 E-post: fek@vestforsk.no www.vestforsk.no Takk for oppmerksomheten!
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Forskingssenter for berekraftig reiseliv - Svolvær 04.11.09

1,052 views

Published on

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
1,052
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
13
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Forskningssenter for bærekraftig reiseliv Formalisering av samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Forskergruppe på ca 10 årsverk og scientific advisory board med samarbeid med 12 internasjonale institusjoner Årlig symposium i Balestrand NCE – et av 12 FOU-miljø. Bærekraftig reiseliv: SDN 2025, Regjeringens Reiselivsstrategi, ARENA Innovativ Fjordturisme, IN Berekraftig Reiseliv 2015, ARENA prosjektene
  • Bakgrunn i vårt mandat (politisk): Verdifulle opplevelser Norge – et bærekraftig reisemål Klimaforliket i 2008 – karbonnøytral 2050 og tiltak på plass i 2030
  • Gir ordet ”bærekraftig” brukt alene (uten ”utvikling”) assosiasjoner til “vedvarende”? Og i tilfelle, er ”vedvarende reiseliv” det samme som ”bærekraftig reiseliv”? Den opprinnelige betydningen av ”bærekraftig reiseliv” er “et reiseliv som ikke er i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling”! Er det derfor behov for et nytt reiselivsbegrep som gir mer presise assosiasjoner? Eller er det tilstrekkelig å holde ved like debatten om hvordan man skal forstå begrepet ”bærekraftig reiseliv”? Triple bottom line er akseptert, men bærekraftmålet ligger i miljøarbeidet Større fokus på sosial påvirkning og økonomiske midler Mål og midler Alle delene er forutsetninger for reiselivet i dag 3 nivå: 1. nivå: Bedrift/reisemål: Økonomisk bærekraft 2. nivå: (Lokal-) samfunn: Sosiokulturell bærekraft 3. nivå: Globalt: Økologisk bærekraft Innovasjon Norge/NHO Reiseliv – Sterkt lokal fokus Bærekraftbegrepet – global fokus Tenke globalt – handle lokalt
  • Internasjonale dagsorden: Pre-bærekraftdebatten Økoturisme som virkemiddel for å fremme utvikling i den fattige delen av verden 1995: Reiselivets internasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling (Agenda 21) Adopterer Elkingtons ”triple bottom line” tilnærming Man sier at bærekraftig reiseliv inneholder tre likeverdige dimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft FN om bærekraftig reiseliv 1999: første internasjonale FN-konferanse: styrking av internasjonal flyturisme viktigste bidrag til utvikling av fattige land 2002: FN sitt år for økoturisme, problematiserer også selve reisen 2005: Reiselivets oppsummering av deres Agenda 21 Registrerer at strengere miljøreguleringer ikke har kommet og (derfor) har ikke etterspørselen etter miljøvennlige produkt heller kommet. Mener seg derfor ”fritatt” fra sitt selvpålagte krav om streng selvregulering
  • Hvorfor fokus på klima/miljø? Ett av to kjernekarakteristika er miljø Hvorfor ikke fokus på rettferdig fordeling og grunnleggende behov? Mindre direkte relevans for reiselivet? CSR? Direkte kobling miljø  kamp mot fattigdom: World Summit on Sustainable Development 2002: ” Det viktigste man kan gjøre noe med i kampen mot fattigdom, er klima” Bærekraftig reiseliv = miljøvennlig reiseliv?
  • Mye persontransport og STOR økning i flyreiser i Europa siden tusenårsskiftet
  • Den enorme veksten i flytrafikken vist slik
  • Framvekst av ”fritidssamfunnet” Kroneforbruk til ”kultur og fritid” øker dobbelt så mye som det øvrige private forbruket Tingliggjøring + 100% (i vekt) for import av sportsutstyr Særlige miljømessige utfordringer knyttet til produksjon, bruk og kasting av ”høyteknologiske” fritidsklær (gore tex, teflon og nano-partikler)
  • 1) Dobbel sårbarhet Særlig sårbar for klima politikken (drivstoffpriser!) Særlig sårbar for klima endringer (reiselivet lever av været….) 2) Skjev sårbarhet og tilpasningsevne
  • Sterk nedgang i antall landskapsforvaltere, nedlegging av jordbruksbedrifter Snøgrenser som flyttes og fører til endrede forhold for skianlegg og skiturisme Ekstremvær, fint sommerklima og positiv innvirking på kort sikt, men mer nedbørd, storm, flo oversvømmelse, ras osv, som vil føre til generell ødeleggelse på lenger sikt
  • Privatbil- og (særlig) flytransport øker så mye at de miljøteknologiske tiltakene ikke klarer å hindre en økning i miljøbelastningen fra persontransporten Overgang til økologisk og lokal mat kan medføre 10% reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp fra ditt matvareforbruk. ” Bolig” står for om lag 1/3 av klimagassutslippene fra vårt private forbruk
  • Realismen i næringen, målsetninger som må tas på alvor. Business as usual,
  • Fokus nå: Ødelagte landskap Til dels i volum/stasjonær: for eksempel tap av biologisk mangfold (energibruk i hotellet) Intensitet/mobile aktiviteter: Støy fra lokal turisttrafikk
  • Synliggjør arbeidet til reiselivet og hvor du har gevinster for reiselivet og for klima/bærekraft, Vinn-vinn og konfliktfelt Vinn Vinn 1: Også lokal-MAT Mat har et globalt fotavtrykk
  • Kan vi tenke nye marknadar? Kan vi tenke nytt om attraksjonane? Enn lengda på opphaldet? Kan vi bruke meir lokalprodusert mat? Korleis støtter vi lokaløkonomien? Er det riktig å tilsette billeg arbeidskraft frå utlandet? Kan vi bu mer miljøvenleg? ” Det enkle hyttelivet” – overførbare idealer til den vanlige boligen? Korleis vert kulturlandskapet påvirka av drifta i verksemda di? Kva kan bransjen gjere for å tenke heilhetleg om eit berekraftig reiseliv?
  • Forståelse for hva dette er. Bevisstgjøring, helhet, tar tid, prosess.
  • Forskingssenter for berekraftig reiseliv - Svolvær 04.11.09

    1. 1. Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter Svolvær 4. november 2009 - av Frida Ekström, Forskningssenter for Bærekraftig Reiseliv
    2. 2. Hva skal jeg snakke om? <ul><li>Hva er bærekraftig reiseliv? </li></ul><ul><li>Hva er reiselivets rolle? </li></ul><ul><li>Noen sentrale spørsmål </li></ul><ul><li>ARENA </li></ul>
    3. 3. Forståelse av bærekraftig reiseliv <ul><li>Bakgrunn i begrepet bærekraftig utvikling </li></ul><ul><li>- Altså: ”Hva er reiselivets rolle i bærekraftig utvikling?” </li></ul><ul><ul><li>Del 1: Hva er bærekraftig utvikling? </li></ul></ul><ul><ul><li>Del 2: Definere rollen til reiselivet </li></ul></ul><ul><li>Geoturisme : </li></ul><ul><li>” Reiseliv som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer et lokalsamfunn til gode.” </li></ul>
    4. 4. Bærekraftig utvikling - begrepshistorikk <ul><li>Opphav </li></ul><ul><ul><li>Første formaliserte bruk: 1987 </li></ul></ul><ul><ul><li>Brundlandkommisjonens rapport ”Vår felles framtid” </li></ul></ul><ul><ul><li>“ Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og sikre grunnleggende behov for alle i dag og for all framtid” </li></ul></ul><ul><li>Norges offisielle definisjon av bærekraftig utvikling: Stortingsmeldin g nr 58 (1996-1997): ”Bærekraftig utvikling må bygge på …” </li></ul><ul><ul><li>Det økologiske perspektivet </li></ul></ul><ul><ul><li>Sosiale perspektiv: </li></ul></ul><ul><ul><li>- velferdsperspektivet </li></ul></ul><ul><ul><li>- generasjonsperspektivet </li></ul></ul><ul><li>Kjernekarakteristika </li></ul><ul><ul><li>Økologisk bærekraft: Føre var-prinsippet </li></ul></ul><ul><ul><li>Sosial bærekraft: </li></ul></ul><ul><ul><li>- Dekking av basisbehov </li></ul></ul><ul><ul><li>- Rettferdig fordeling over tid (mellom generasjoner) og geografisk (innenfor generasjoner) </li></ul></ul>
    5. 5. Endring av begrepsinneholdet ” Utvisket ”: If sustainable development is everything, maybe it is nothing? ” Utvannet ”: Den justerte betydningen Smal bærekraft: Få bærekraftdimensjoner (økologisk og sosial bærekraft) ” Konsentrert ”: Den opprinnelige betydningen Bredde Styrke Bred bærekraft: Mange bærekraftdimensjoner (i tillegg: økonomisk, kulturell, etisk…) Sterk bærekraft: ” Få” miljøtema ” Få” grunnleggende behov Svak bærekraft: ” Mange” miljøtema ” Mange” grunnleggende behov
    6. 6. Bærekraftig reiseliv på den norske dagsorden <ul><li>Regjeringens strategiske plan for reiselivsnæringen 2007 </li></ul><ul><ul><li>” Regjeringens mål er å bidra til å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål ” </li></ul></ul><ul><ul><li>Første gang bærekraftig utvikling blir gjort gjeldende eksplisitt for norsk reiselivsutvikling </li></ul></ul><ul><li>Foreløpig avklaring av innholdet i målet </li></ul><ul><ul><li>” Regjeringen ønsker å utvikle og fremme Norge som bærekraftig reisemål på en måte som tar vare på og styrker natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv” </li></ul></ul><ul><ul><li>” Regjeringen legger Brundtlandkommisjonens definisjon av bærekraft og FNs definisjon av mål for et bærekraftig reisemål til grunn for hva som er et bærekraftig reiseliv ” </li></ul></ul><ul><li>Soria Moria II, 2009 </li></ul><ul><ul><li>” videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring” </li></ul></ul>
    7. 7. Hva er reiselivets rolle?
    8. 8. De tre bærekraftutfordringene for reiselivet <ul><li>… som del av problemet </li></ul><ul><li>… som offer for endringer og -politikk </li></ul><ul><li>… som del av løsningen </li></ul>
    9. 9. Reiseliv som del av problemet: Utslipp og energi Kilde: Vestlandsforsking
    10. 10. Økning i lavprisflyruter i Europa <ul><li>2001 </li></ul><ul><li>2005 </li></ul>
    11. 11. Reiseliv som del av problemet: miljøpåvirkning <ul><li>Overnatting og servering </li></ul><ul><ul><li>Energibruk </li></ul></ul><ul><ul><li>Avfall </li></ul></ul><ul><ul><li>Utslipp til luft og vann </li></ul></ul><ul><ul><li>Arealinngrep (bygningar, parkeringsplasser) </li></ul></ul><ul><ul><li>Støy og lys </li></ul></ul><ul><li>Aktivitet </li></ul><ul><ul><li>Drift av anlegg (støy, lys, energi, kjemikalier) </li></ul></ul><ul><ul><li>Arealinngrep (anlegg, bygningar, parkeringsplassar) </li></ul></ul><ul><ul><li>Transportopplevingar som snøscooterturisme, turgåing (støy, utslipp, forstyrrelse av vilt, slitasje i terrenget) </li></ul></ul><ul><li>Utstyr </li></ul><ul><ul><li>Sko, ski, fritidsklær…… </li></ul></ul><ul><ul><li>Energibruk og utslipp fra produksjon av utstyr </li></ul></ul><ul><li>Transport </li></ul><ul><ul><li>Til/fra og innen destinasjonen </li></ul></ul><ul><ul><li>Energibruk og utslipp fra transport </li></ul></ul>DIREKTE INDIREKTE
    12. 12. Reiseliv som offer for utviklingen <ul><li>1) Dobbel sårbarhet </li></ul><ul><ul><li>Særlig sårbar for klima politikken </li></ul></ul><ul><ul><li>Særlig sårbar for klima endringer </li></ul></ul><ul><li>2) Skeiv sårbarhet og tilpasningsevne </li></ul>HØY LAV turister hoteller, attraksjoner, destinasjoner turoperatører, transportselskap, reisebyrå
    13. 13. Reiseliv som offer for utviklingen: Endring av kulturlandskapet Kilde: Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) 1994 2004
    14. 14. Reiseliv som del av løsningen: <ul><li>To konkurrerende hypoteser </li></ul><ul><ul><li>Når vi har ”fri” tar vi også fri fra våre miljøholdninger </li></ul></ul><ul><ul><li>Når vi har ”fri” er vi åpne for å lære mer miljøvennlig praksis, som vi så tar med oss tilbake til ”hverdagslivet” </li></ul></ul><ul><li>Reiselivets bidrag i bærekraftarbeidet </li></ul><ul><ul><li>Vinn-vinn tilnærmning: prioriter miljøtiltak som har en læringseffekt tilbake til ”hverdagen” </li></ul></ul>
    15. 15. Reiseliv som del av løsningen (2): <ul><li>Endringsmekanismer </li></ul><ul><ul><li>Endre etterspørselen (holdning til forbruker) </li></ul></ul><ul><ul><li>ved å: </li></ul></ul><ul><ul><li>Endre tilbudet (næringens tilbud/innstilling) </li></ul></ul><ul><li>Endringstema </li></ul><ul><ul><li>Bil (hvordan og hvor mye vi reiser) </li></ul></ul><ul><ul><li>Biff (hva vi spiser) </li></ul></ul><ul><ul><li>Bolig (hvordan vi bor) </li></ul></ul>
    16. 16. Tre hovedstrategier for et mer bærekraftig reiseliv Miljøsertifisere din bedrift og prøv å gjøre transport til/fra din destinasjon mer miljøvennlig. Sårbarhetsanalyse og samarbeid om ressurspleie Informere kundene om miljøprofilen i din bedrift/ destinasjon Stimulere og regulere på områdene Bil, Biff og Bolig Bruke miljøindikatorer og styrke innsats for ressurspleie Legg til rette for ”læring i ferien” Myndighetene Del av løsningen Offer for en ikke bærekraftig utvikling Del av problemet Næringen Utfordring
    17. 17. Noen sentrale spørsmål
    18. 18. Hvilke premiss blir lagt til grunn for den langsiktige reiselivsutviklingen? <ul><li>Premiss 1: Overgang fra sesong- til helårsturisme </li></ul><ul><li>Premiss 2: Styrket lønnsomhet </li></ul><ul><li>Premiss 3: Reiselivet skal bli en av de lønnsomme, internasjonalt konkurransedyktige næringene som Norge skal leve av når oljealderen går mot slutten </li></ul><ul><li>Premiss 4: Overgang til et karbonfritt samfunn (”post-carbon society”) </li></ul><ul><ul><li>Fordi vi i den rike del av verden sannsynligvis må redusere klimagassutslippene til “0” </li></ul></ul><ul><ul><li>Fordi olje og gass før eller siden vil ta slutt (”peak oil”) </li></ul></ul><ul><li>Premiss 5: Lav-energi samfunnet </li></ul><ul><ul><li>Brundtlandrapporten: “Det er ingen vei utenom en halvering av energiforbruket i de industrialiserte landene” </li></ul></ul><ul><ul><li>Selv om vi kan klare å skaffe “ren” energi, vil de aktivitetene som krever et stadig økende globalt energiforbruk medføre stadig økende miljøproblemer </li></ul></ul><ul><li>Hvilke av disse premissene er styrende i praksis? </li></ul>
    19. 19. Hvilke miljøproblemer arbeider man med?
    20. 20. Hvilke typer relasjoner mellom bærekraft- og reiselivshensyn fokuserer man på? Vinn-Vinn 1: “plukke de lavthengende frukter” (eks ENØK) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks storskala vindkraftutbygging) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) Vinn-Vinn 2: ”felles fiende” (tap av kulturlandskap) (Ikke relevant) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 2: “felles fiende” (tap av kulturlandskap) Drahjelp 4: til reiselivet (eks støyproblemer) Konflikt 2: ifht reiseliv (eks avgift på transport) Negativ Drahjelp 3: til bærekraften (eks tap av biologisk mangfold i storbyer) (Ikke relevant) Drahjelp 1: til bærekraften (eks ikke-naturbasert reiseliv støtter naturvern) Nøytral Konflikt 1: ifht bærekraft (eks økt flyturisme til Norge) Drahjelp 2: til reiselivet (eks støtte opp om god byggeskikk) Vinn-Vinn 1: lønnsomme tiltak (eks ENØK) Positiv Konsekvens for reiselivs hensyn Negativ Nøytral Positiv Konsekvens for bærekraft hensyn
    21. 21. Konkrete tiltak – eksempel på tema og resultat <ul><li>Innkjøp, leverandører </li></ul><ul><ul><li>Stena Line reduserte kjemikalieprodukt fra 156 til 10 </li></ul></ul><ul><li>Avfall og avfallshåndtering </li></ul><ul><ul><li>Reso hotellene (i sin tid) sparte 14.000 kr/år og 30.000 begere ved å gå over fra å servere syltetøy i engangsbegere til krukker </li></ul></ul><ul><li>Energi </li></ul><ul><ul><li>PC-basert energisparingssystem avslørte at Bolkesjø hotell hadde betalt 2,2 mill kr for mye i avgift til energiverket </li></ul></ul><ul><li>Vann, avløp og utslipp </li></ul><ul><ul><li>Varmepumpesystem ved Reso Hotell Norge (i sin tid) førte til 200.000 kr i sparte utgifter til kjøling om sommeren </li></ul></ul><ul><li>Kjøkken </li></ul><ul><ul><li>Kvaliteten på mat som blir servert på norske hotell har økt, bl.a. som følge av å kombinere fokus på miljø og lokale råvarer etter inspirasjon fra Arne Brimi </li></ul></ul><ul><li>Transport </li></ul><ul><ul><li>Fellestaxi er innført ved flere flyplasser (bl.a. Leikanger-Haukåsen) som har redusert personbiltransporten </li></ul></ul>
    22. 22. ARENA – pilot for et bærekraftig reiseliv <ul><li>Målsetning </li></ul><ul><ul><li>Teste praktiske verktøy for å operasjonalisere innholdet i prinsipp om bærekraftig reiseliv og geoturisme </li></ul></ul><ul><ul><li>Prosjektet skal teste ut miljø- og sertifiseringssystem </li></ul></ul><ul><li>Kartlegging </li></ul><ul><ul><li>Internt og eksternt </li></ul></ul><ul><ul><li>Kartlegge vilje og områder for tiltak </li></ul></ul><ul><ul><li>Informere </li></ul></ul><ul><li>Områder </li></ul><ul><ul><li>Lokal egenart og stedsidentitet </li></ul></ul><ul><ul><li>Klima </li></ul></ul><ul><ul><li>Energi </li></ul></ul><ul><ul><li>Biologisk mangfold </li></ul></ul><ul><ul><li>Lokale miljøproblem </li></ul></ul>
    23. 23. Utfordringer <ul><li>Etablere system for integrering av bærekraftprinsipp </li></ul><ul><li>Administrasjon og kapasitet </li></ul><ul><li>Kompetanse blant ansatte og i ledelsen </li></ul><ul><li>Økonomiske ressurser </li></ul><ul><li>Styringsvilje </li></ul><ul><li>Offentlige reguleringer </li></ul><ul><li>Krav fra markedet </li></ul>
    24. 24. Kontaktinformasjon: Frida Ekström Mobil: 924 357 33 E-post: fek@vestforsk.no www.vestforsk.no Takk for oppmerksomheten!

    ×