Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv

4,153 views

Published on

Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
4,153
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
4
Actions
Shares
0
Downloads
7
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kristiania 1905 (TOBIAS 1-2/2005) Oslo byarkiv

  1. 1. TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie 1-2/2005 Oslo byarkiv Kristiania 1905
  2. 2. TOBIAS 1-2/2005TOBIAS Forsidefoto Industrien langs Akerselva hadde virket som en magnet på folk fra landsbygda som ønsket arbeid, særlig i østlandsområdet og Tidsskrift for arkiv og oslohistorie grensestrøkene i Sverige. I løpet av de to siste tiårene før århundreskiftet ble byens befolkning fordoblet. Etter en liten knekk i årene etter krakket i 1899, opplevde byen igjen en befolkningsvekst. Bildet viser et utsnitt av arbeidsstokken ved Nydalens Compagnie rundt forrige århundreskifte. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U001/003 Oslo kommune 4 HOVEDSTADEN 1905 Kultur- og idrettsetaten Bård Alsvik Byarkivet 6 KONGEINNTOG I RØDT, HVITT OG BLÅTT Bård Alsvik 10 FOLKET FEIRER Gro RødeAdresseBesøksadresse: Maridalsveien 3 12 MANN AV HUSE! FOLKEAVSTEMNINGENE I KRISTIANIA 1905Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Gro RødeByarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 OsloTelefon: 02 180 14 KVINNER VED SIN LESTTelefaks: 23 46 03 01 Gro RødeE-post: postmottak@kie.oslo.kommune.noInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 NYE TIDER Torgrim HegdalLesesalÅpningstider: 22 TORGET - BYENS HJERTEmandager 12-16 Bård Alsviktirsdager 10-16onsdager 10-18 (10-16 fra 1. mai til 31. august) 26 TIVOLI OG SØTE FORLYSTELSERtorsdager 10-16 Gro Rødefredager 10-15(20. juni - 22. august stenger vi kl 14.45) 28 NY NASJON - DITTO GESANDTSKAP Line Monica GrønvoldRedaksjonBård Alsvik (redaktør) 32 SKOLEN PÅ TVERSAnne Marit Noraker (layout) Bård AlsvikMorten BrøtenTorgrim Hegdal 37 PULSEN PÅ HELSENOle Myhre Hansen Anette WalmannGro RødeAnette Walmann 40 GOKSTADSKIPET? SPØR VAKTMESTERN! TURISTER I KRISTIANIA ANNO 1905 Morten Brøten 45 INNBYGGERE FRA ALLE KANTER. BYEN OG DE UTENLANDSFØDTE Ellen Røsjø 49 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: LANG NATT MED SPORVEIENISSN 0804-2454 Leif Thingsrud14. årgangTrykk: Grimshei trykkeri AS 50 NYTT FRA BYARKIVET 2
  3. 3. TOBIAS 1-2/2005 Kristiania 1905 Oslo 2005Norge feirer i år hundre år som selv- var i 1905. Elektrisk trikk og noen stederstendig nasjon og frigjøring fra unionen elektrisk gatebelysning, kunne flere byermed Sverige. Hundreårsmarkeringen ute i Europa misunne oss. I 1905 kunnevil prege Oslo i tiden som kommer, og man også se konturene av et moderneKultur- og idre�setaten vil delta med helse- og sosialvesen som på mangeflere arrangementer. Blant annet skal måter la grunnlaget for de tilbudene viDeichmanske bibliotek og Stenersen- har i dag. Kulturlivet i Kristiania var ogsåmuseet, sammen med andre kommunale langt mer utviklet enn det man kanskjeog statlige virksomheter, gi spennende skulle tro.opplevelser for kulturglade kvelds- og Kristiania var i ferd med å ta stegetna�evandrere under Kulturna�en den inn i rekken blant europeiske storbyer i3. juni. 1905, en posisjon byen har holdt frem til Vigelandmuseet åpner den 7. juni i dag. Men byen forandrer seg som sagt,en utstilling over norsk kunsthåndverk sakte – hele tiden. Bydelsreformen oghvor nasjonal identitetsbygging står i oppre�elsen av ny Kultur- og idre�setatfokus, og det kny�es spenning og stor er gode eksempler på at også kommunenforventning til Munchmuseets gjenåp- er i endring. Vi har nå ta� et ny� grepning noen dager senere e�er at museet om utviklingen av kulturbyen Oslo.har vært stengt siden det grove ranet i Byarkivet, Kunstsamlingene, Enhet for�or sommer. idre� og bad og Deichmanske bibliotek Byarkivets bidrag til jubileet er de�e skal hver for seg og samlet påvirke detnummer av Tobias som skal vise oss hva kommunale kulturliv i årene som kom-slags by Kristiania var i 1905. Dukker mer. Våre kommunale kulturinstitusjo-man ned i ”Byens hukommelse”, finner ner innen arkiv, bibliotek og museumman nesten 16 kilometer med arkiver, (ABMU), skal samarbeide om aktivitetertegninger, kart og fotografier. Arkivene som presenterer og fremmer oslokul-dekker et tidsrom på 350 år og e� av turen, via prosjekter, arrangementer,disse årene er 1905. utgivelser og ikke minst ved formidling I stor grad var det de samme spørs- på interne�. Det hele peker i retning avmål som i dag datidens befolkning var byens satsning på å styrke si� kandida-oppta� av: skole, helse, kultur mm. tur for å bli europeisk kulturby i 2011.Arkivene viser at historien gjentar seg. Kultur- og idre�setaten vil være en avPå den annen side dokumenterer de at de viktigste aktørene i så måte.rammene for å utvikle Oslo både kultur-elt og politisk, har endret seg vesentligde siste hundre år. De enorme sosialeforskjellene, som tradisjonelt gikk mel-lom øst og vest i byen, har gradvis bli�visket ut. Samtidig er det med undring Byråd Ane�e Bryn Wiigman kan se hvor moderne Kristiania 3
  4. 4. TOBIAS 1-2/2005Da kongeskipet "Heimdal" seg ut av tåka og nærmet seg Vippetangensent i november 1905, brøt jubelen løs fra de tusener som haddemøtt fram for å hilse Norges nye kongepar velkommen. Folk blerørt til tårer da de så den lille prinsen på pappas arm vinke med detnorske flagget. Symboleffekten av kongeinntoget var viktig for denunge, selvstendige nasjonen Norge. Men hva betydde den for Kristia-nia som by?Hovedstaden i 1905TEKST Bård AlsvikKristiania sto i sentrum for første akt av en permanent kongelig residensby, det 8. juni 1905 åpnet viceordfører Buggebegivenhetene i 1905. Det var på Stor- ble oppre�et et utenriksdepartement her, representantskapsmøte med følgendetinget man konstaterte at svenskekongen og fremmede stater etablerte ambassader u�alelse:ikke klarte å skaffe landet en regjering i byen. Ellers var Kristiania akkurat som ”Førend vi gaar over til forhandlingerneog at unionen med Sverige dermed var før. Industrien langs Akerselva og rundt i dag, vil jeg faa lov at meddele denne for-oppløst. Neste akt fant sted i Karlstad, om i byens utkanter støyet og oste, ga- samlings medlemmer, at der i formandskabs-hvor norske og svenske delegater ble tene var dominert av fotgjengere, hester møde den 31te mai ble beslu�et at tilstilleenige om betingelsene for oppløsningen, med kjerrer og små elektriske trikker. storthing og regjering følgende henvendelsefør Kristiania, den 25. november, som Vi må likevel tro at unionsbegiven- fra magistrat og formandskab: ”Kristianiasiste akt, tok imot landets nye overhode, hetene var på alles lepper. At de ble snak- magistrat og formandskab takker storthingkong Haakon 7. ket om på byens kafeer, i klasserommene og regjering for den fasthed, der er udvist ved Hvordan byen forberedte seg på å ta og ved middagsbordet. Vi vet også at hævdelse af Norges ret, og udtaler haabet omi mot den nye kongen og dronningen, sier folk feiret. Feiringene den 17. mai 1905 en værdig og snarlig udgang af den politiskebyens arkiv mye om, da det var Kristiania var overstadig, ja nesten demonstrativ krise. Jeg er sikker paa at have hele forsam-kommunens oppgave å skape ramme re� før stortinget sa� kronen på verket lingen med os i denne henvendelse, som vifor de offisielle festlighetene. Hvordan ved å erklære unionen som oppløst 7. har gjort, og at jeg er ikke mindre sikker paafolk stemte ved kongevalget noen uker i juni. På Folkvang (Sagene lunsjbar) var at have hele forsamlingen med mig, naar jegforveien, kan vi også lese ut av arkivene, det musikk, dans og feiring ut i de små beder Dem med mig istemme et Gud bevarefordi det var kommunens oppgave å na�etimer e�er folkeavstemningen 13. fædrelandet.”avvikle valg og folkeavstemninger. august. Hele forsamlingen, som ståendeMen hva som ble beslu�et i storting og Den mentale historien er imidlertid hadde overhørt hans ord, istemte de�e.regjering, hvilke skri� nasjonens menn vanskelig å e�erspore i arkivene. Hvor- Så sa�e den seg og gikk, betegnendetok før og e�er 7. juni, er det de nasjonale dan de nasjonale politikerne tenkte, hva nok, i gang med å behandle første sakarkivene som dokumenterer. nasjonale foregangsmenn som Michel- på dagsorden – ”Sag nr. 26 angaaende Våre største nasjonale kulturinstitu- sen og Nansen mente, det kan vi lese i forandring i forskri�er for brug af motor-sjoner, som museer, arkiver, universiteter publiserte artikler og dokumenter. Men vogne”. Et viktig sak for byen, som nå varog biblioteker, markerer unionsopp- hvilke tanker mannen og kvinnen i gata i ferd med å ta steget inn i rekken blantløsningen både på ne�, i bokform og gjorde seg, det er et større kildemessig andre moderne europeiske storbyerved ulike arrangementer. Byarkivets problem. 368 208 svarte ja og 184 nei – uavhengig av unionens oppløsningbidrag til feiringen er det nummeret til unionsoppløsningen den 13. august eller ikke!av Tobias du nå holder i hånden, der 1905. Det gir en klar indikasjon på folksvi vil re�e søkelyset på byen Kristiania velvillighet og samhørighet. Men stem-i frigjøringsåret 1905. I hvilken ”kondi- men fra arbeideren på Myhren, lærer-sjon” var byen kulturelt, økonomisk og innen på Bolteløkka eller tjenestepikensosialt? Hvordan var den sammenliknet på Frogner får vi likevel ikke.med andre storbyer i Europa? Hvordan Hva byens egne politikere mente ogvar det å bo og leve her, og hvordan var tenkte om unionsoppløsningen, er det 17. mai-feiringen i 1905 var nesten demonstrativdet å besøke den? også få spor e�er. Den påvirket i liten med rekordoppslutning både i og utenfor toget. Rent konkret medførte unionsopp- grad den politiske agendaen i hoved- Her i Torggata fra Youngstorget mot Stortorget.løsningen tre ting for Kristiania: Den ble staden. E� spor finner vi likevel. Den Fotograf: ukjent.4
  5. 5. TOBIAS 1-2/20055 OBA/Sagene skole A-40066/Ua/004/00
  6. 6. TOBIAS 1-2/2005OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/061 Været kunne ingen gjøre noe med. Selv ikke kongen. Et hvitt dekke la seg over den svarte, frosne by. Hvite ble herrenes hatter og damenes kåper. Det fargesprakende taket på mottakelsespaviljongen unn- gikk ikke sin skjebne likeså lite som den røde løper på honnørbrygga. Men alt annet gikk som planlagt, på tross av den korte tid byen hadde hatt på å forberede kongeinntoget.Kongeinntog i rødt, hvitt TEKST Bård Alsvik 6
  7. 7. OBA/Byarkitekten A-20031/U0014/06 TOBIAS 1-2/2005 Alle ville se kongen Keiser og konge hadde bli� ta� i mot av byen før, så helt ukjent med de problem- stillinger som reiste seg var man ikke. Men de�e var likevel noe helt spesielt. En egen konge hadde ikke landet ha� på aldri så lenge. Dansk-norske og svensk- norske konger hadde kommet og gå�, men prinsen og prinsessen som nå skulle stige i land kom for å bli – som Norges konge og dronning. To problemer må�e løses. På den ene side må�e byen vise seg fra sin beste side, og man kunne ikke spare på noe for å skape den re�e ramme rundt ens egen konges inntog. En rekke provisoriske tiltak må�e gjøres, og det på rekordtid. På den annen side må�e man sørge for at alle med rang og anseelse, og ikke minst ut fra fortjeneste, var til stede ved mot- takelsen. For de�e var ikke bare byens anliggende, men hele nasjonens. Mange av disse personene befant seg naturligvis i hovedstaden fra før, men et like stort antall var spredd utover det ganske land. Komiteen tok den umid- delbare beslutning å rykke inn annonser i de aller fleste av landets største aviser der tre representanter fra hvert kommu- nestyre ble invitert til mo�akelsen. Reaksjonene på innbydelsene kom raskt. Kommunestyrer i hele landet innkalte til møter der representantene ble valgt ut. For enkelte kunne det ta to til tre dager å komme seg til hovedstaden, som representantene fra Hammerfest som den 19. november sendte følgende telegram til komiteen: ”Magistrat og formannskab have i dag vedtaget saadan beslutning: ”Viceordfører Hr. grosserer F. H. Nissen, og medlem af formandskabet hr Konsul Charles Robertson, bemyndiges herved at representere Hammerfest by ved Kongeindtoget i hovedstaden” Jørgen Sel- mer magistrat. H. A. Hansen ordfører”. Liknende telegrammer tikket inn fra Tre dager e�er at det norske folk hadde hele landet. Ordføreren i Hole kom- sagt si� ja til den unge, danske prins, mune passet på å tilføye hvor vennligstilt gjorde formannskapet de nødvendige kommunen var til den nye kongen og beslutninger for at mo�akelsen skulle oppga at ved folkeavstemningen den kunne finne sted bare �orten dager 12. november ga 591 stemmebere�ige senere. En komité ble i hurten og sturt- si� ja til prins Carl og 11 sa nei. Ordfø- en nedsa� og byens mest velanse�e reren i Kragerø prøvde på sin side å fåog blått arkitekt, Victor Nordan, ble valgt til å tre ekstra bille�er fra sin base på Hotell lede den. Gode medhjelpere hadde han Westminster på Karl Johan, som han i stadsarkitekt Lange, arkitekt Sparre hadde innta� allerede den 20. november. og overingeniør Roshauw. I tillegg sa� I vennlige ordelag minnet han om at de dri�sbestyrer Poppe i komiteen samt tre deputerte hadde sine hustruer med. murmestrene Evang og Thune. Mens ordføreren i Nordre Odalen likeså 7
  8. 8. TOBIAS 1-2/2005 godt sendte hele formannskapet med på Akershus og havnefogden, samtOBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/058 håp om at alle ville få plass. magistratens øvrige medlemmer. Hoved- Men også privatpersoner gjorde det paviljongen hadde også to fløyer der de kunne for å delta. En representant for den ene var reservert bystyrets represen- Follum Træsliperi sendte et brev til sin tanter og den andre embetsmenn fra kontakt i hovedstaden, advokat Bugge, kirke, re�svesen og det militære. Dessu- og minte om at det var ”sagtens nok af pene ten fikk både Fritjof Nansen, Bjørnstjerne folk her oppe fra som reiser ind til denne store Bjørnson og ”Pressespidser” plass der. festlighed”. I et brev fra kunstmaleren En egen ”Dametribune” ble i tillegg Fritz Thaulow, blir komiteen henstilt om rigget opp for de prominente gjesters å ordne en bille� til Doktor Barfod fra fruer. København: ”Manden er paa Hjemstedet vel anset, han er en bekjendt Skandinav – er Meter på meter med tøy over 70 Aar gammel, og er personlig kjendt med den danske kronprinsen”. Arnt Bexrud I løpet av de �orten dagene forberedel- i fiskeforretningen Olsen & Bexrud på sene pågikk ble byen striglet og pyntet. Vippetangen søkte på sin side om billet- Bygninger ble dekorert med girlander og ter som kompensasjon for at ”forretningen flagg. Malingskosten ble ta� fram for å generes stærkt af de paa Vippetangen opførte bøte på sli�e fasader, og rusk og rask ble tribuner”. Mens lederen i Smaalenenes �ernet. Særlig stor flid ble det lagt i de Den danske paviljong uten for Den gamle losjen. Sky�ersamlag, Herr Jahren, minte om provisoriske tribunene og paviljongene. 1905. Fotograf: ukjent. at laget hadde ”stillede i sommer noget Utenfor Den gamle losjen ble den danske over 2000 mand frivillige til distriktskom- paviljong sa� opp. Et stort ”Velkommen” mandoens disposition i tilfælde vi skulde i gull skulle lyse mot kongeparet idet de blevet nødt til at forsvare vort fædreland ble ført gjennom paviljongens port. Alt med vaabenmagt”. synlig treverk ble malt i hvi� og øvrige I tillegg gikk komiteen i gang med dekorasjoner i gull med brune konturer å utarbeide en innbydelsesliste for og sja�eringer. Paviljongens tak skulle betydningsfulle personer innen militæ- bære de danske farger med fire små nor- ret, stats- og kommuneforvaltningen og ske flagg i tillegg til e� stort på toppen samfunnslivet for øvrig. Medlemmene med forgylt flaggstang over den norske av arrangementskomiteen, samt ordfø- løve. På paviljongens fire søyler ble både rer, viseordfører og borgermester med det norske, danske og engelske våpen- fruer skulle fylle midtpartiet på mo�a- skjoldet sa� opp, i tillegg til Kristianias Selve mottakelsen skjedde ute på Vippetangen. kelsespaviljongen. Her skulle også med- kommunevåpen. Lenger oppe, på Karl På baksiden av hver adgangsbillett ble denne lemmer av den såkalte Ordenskomiteen Johan, sto en æresport i norske farger, situasjonsplanen trykket. stå, som politimesteren, kommandanten båret av å�e hvitmalte stenger. Her ble skjold med kongen og dronningens sym- boler plassert. Det eksisterte neppe noe offisielt konge- eller dronningssymbol på de�e tidspunktet. Skisser som er bevart i Byarkivet, viser imidlertid noen forslag, både enkeltstående, som H med romer- tallet sju inni, og et kombinert symbol ”H7 og M” for kongen og dronningen. Hva som til slu� ble brukt, har vi ikke funnet dokumentasjon på. Selve mo�akelsen skulle skje på Vippetangen, foran festningens murer. I tillegg til ærestribunene og mo�akel- sespaviljongen, ble det sa� opp tribuner langs Skippergatas forlengelse ut mot brygga, y�erst på tangen. Mo�akel- sespaviljongen ble dekorert e�er samme mønster som æresporten på Karl Johan. Kaias treverk ble kledd inn med rødt, hvi� og blå� tøy, i tillegg ble det brukt en mengde draperier rundt takene, til sammen over 1700 kvadratmeter tøy ble kjøpt inn. Lyktestolpene ble dekorert 8
  9. 9. TOBIAS 1-2/2005med blomster, og en femti meter lang Kongen ut av tåka ”På den norske regjerings vegne og i det nor-rød løper ble rullet fra brygga og fram ske folks navn bringer jeg vårt unge kongepartil der de kongelige skulle stige opp i Den store dagen kom og alt var på plass. den første hilsen på ”Heimdals” dekk underkongevogna. Tidlig om morgenen hadde folk innta� det frie Norges trefargede flagg. Det norske Fra Vippetangen skulle den konge- sine plasser, og da klokka nærmet seg folk har ikke ha� sin egen konge. Aldri harlige eskorte følge Skippergata, mellom halv e�, var Vippetangen og gatene der han vært helt vår egen. Alltid har vi må�ettribunene, og svinge opp ”Bryggegaden” kortesjen skulle kjøre fylt til randen. De dele ham med andre. Aldri har han ha� si�til festningsplassen hvor byens skolebarn som ikke fikk plass på tribunene eller hjem iblant oss. Men der hvor hjemmet er,skulle ta oppstilling. Videre skulle ferden fortauet kjøpte bille�er til stive priser av der blir også fedrelandet ….. Leve Norgesgå gjennom den danske paviljong som huseiere og hoteller langs ruta som tilbød konge og dronningen!”et symbol på inntoget i selve byen. Kor- godt utsyn fra vinduer og balkonger. Høy og rank steg kongen i land, hils-tesjen skulle så følge Kirkegata fram til Tåka hadde ligget tjukk ute i �orden ende med flossha�en mens nye salu�erKarl Johans gate og videre opp til slo�et. siden na�a og på morgenskvisten hadde ble avfyrt fra panserskipet ”Norge” ogLangs byens hovedgate skulle det også det begynt å snø – store, våte kjerringer. de andre orlogsfartøyene ute i havnebas-reises tribuner, foran Tostrupsgården og Tålmodig sto tusener og speidet utover senget. Ved hans side gikk dronningen,ved Universitetet. 448 små og 246 store i tåkehavet. Da kanonene på Akershus og re� bak ble lille Olav båret. Den rødeflagg, både norske, danske og engelske, avfyrte sine salu�er li� e�er halv e�, løperen kunne kongeparet neppe se isamt 246 våpenskjold, 246 kranser og 246 skjønte folk at noe var i ferd med å skje. snøhavet, men jubelen fra folkehavetsløyfer, hver på tre meter, skulle plas- Plutselig, og nesten umerkelig, gled kunne de høre hele veien til slo�et.seres langs ruta. I tillegg flere hundre kongeskipet ”Heimdal” fram langs Godt over førti tusen kroner kostetmeter med vimpler og girlander. bryggekanten. Så brøt jubelen løs. kongeinntoget for byen. Men elleve Om bord på skipet hilste stats- tusen kroner ble trukket fra for salg av minister Michelsen kongen velkommen: bille�er, slik at bykassens virkelige ut- Kongen kommer i land ved hovedpaviljongen på Vippetangen. 1905. Fotograf: Nilsson. OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/057 9
  10. 10. TOBIAS 1-2/2005 slik: ”Stortingsbygningen er bli� utstaset Kilder verre enn noen av de offentlige bygninger, og Byarkitekten, Boks De-0010, ”Fester og utpyntingen er utført på en så smakløs måte mottakelser 1903-1915” at hele huset ligner en stor markedsbod.” An- Formannskapet, Boks 25 – Diverse, ”Kongeinntoget 1905” dre var skeptisk til selve kongen. Noen dager e�er kongeinntoget ble samtlige Litteratur medlemmer av kommunestyret opp- Norge under Haakon VII, Oslo 1945 fordret til å delta i takkegudstjenesten Hansen, Ole Myhre: ”Byen pynter seg – Kongens i Vor Frelsers kirke. Alle stilte så nær inntog i 1905”, Tobias 1/2002 som en – Arbeiderpartiets representant G. Lindahl, som i si� brev til ordførerengi�er strakk seg til nesten tre�itre tusen. skrev: ”… min samvi�ighed forbyder migHele beløpet ble ført over Statsarkitekt- at takke gud for en konge, førend jeg faar seens budsje�. Mo�akelsen kongeparet om han er til nogen virkelig ny�e for land ogfikk var overveldende, men det fantes folk”. Men kongen var kommet for å bli,dem som også stilte seg kritisk til det og historien har vel vist at han ble til bådehele. Sogneprest Alfred Eriksen sa det glede og ny�e for landet og folket.Folket feirer!TEKST Gro RødeVar Kristianiaborgerne engasjerte i be- Hedvig Camilla Vassel var da�er av veldig slitsomt for en femtenåring som må�egivenhetene rundt 1905? Det ser ut til dem som drev festlokalet Kaysalen, fly i fraktfart mellom alle diskene.”at de rikspolitiske hendelser engasjerte også omtalt som Folkvang. En liten delfolk flest. En rekke memoarpublikasjoner av bygningskomplekset er i dag bedre Litteraturog samtidige beskrivelser understreker kjent som Sagene lunsjbar. I 1905 var hun Vassel, Hedvig Camilla: - slik var det den gang,temperaturen i Kristiania og Norge. Det 15 år. I sin memoarbok skriver hun at i Oslo 1974blir fortalt at 17. mai i 1905 ble feiret foreldrenes tid ble det danset én gang i Boye, Else: Christiania 1814 - 1905, Oslo 1976 Steen, Trygve: Det var en annen tid, Oslo 1943behørig, og at dagen var nærmest som Kaysalen: E�er folkeavstemningen 13.en politisk demonstrasjon å regne. Aldri august leide Arbeiderpartiet hele huset.hadde toget vært så stort, hele 117 foren- Folk strømmet til, det ble påstå� at detinger var representert, og alle flaggene i var solgt 1500 bille�er til 50 øre stykket!toget var kun i rødt, hvi� og blå�. Folk sto som sild i tønne og de må�e leie Etter Stortingets 7. juni-vedtak, ølglass. Fire disker var betjent, de bruktebølget Karl Johan som et hav av glade salen, galleriet, haven og kafeen på hjør-mennesker. 9. juni var det samlet store net. Klokka å�e var det tomt for øl:folkemengder ved Akershus for å feire ”Det ble telefonert til bryggeriet, og endaflaggski�et med militærparade, kanon- det var søndag, kom de med to full-lastedesalu� og fædrelandssang. Selve dagen vogner der ølkurvene sto oppå hverandre i fle-for folkeavstemningen for unionens re etasjer. –To orkestre spilte nasjonalmusikkoppløsning bydde på strålende forhold; og folk sang. Å høre noe av talene var umulig.sol, varme og mennesker med vaiende Og e�erpå var det dans. Støvskyene lå såflagg. te�e at man ikke kunne skimte gasslampene Også utenfor begivenhetenes sen- i salen – enda så skjærende hvi� lys dissetrum, som oppe på Sagene, ble beslut- sterke lampene ga. Og ingen misstemning, Æresportalen i Karl Johans gate, brukt underningen om unionsoppløsningen feiret. bare glede og omfavnelser. Det var moro, men kongeinntoget 25. november 1905. Fotograf: ukjent.10
  11. 11. OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/05 TOBIAS 1-2/200511
  12. 12. TOBIAS 1-2/2005En skinninnbundet protokoll med ryggteksten: "Forhandlingerfor valgforsamlingen i Christiania" som Byarkivet har i sinegjemmer, viser seg å inneholde svært så interessant materialefra folkeavstemningene i Kristiania i 1905. Landets førstefolkeavstemning skulle gjennomføres, og alle med stemme-rett for stortingsvalg skulle nå få si sin mening om Norge ogSverige skulle fortsette sammen i union. Det var et enkelt oggreit valg hvor valgurnene skulle fylles med sedler påført etja eller et nei til unionsoppløsning.Mann av huse! Folkeavstemningene i Kristiania i 1905 TEKST Gro RødeSide fra forhandlingsprotokollen til valgstyret. 1905. Referatet i forhandlingsprotokollen forteller følgende: 12. august 1905 holdt Valgstyret i Kristiania si� første møte i anledning Stortingets beslutning av 28. juli, om å avholde en folkeavstem- ning om unionsoppløsning. Manntalls- registreringene må�e være i orden, og listen viste at 39 927 personer hadde stemmere�. De stemmebere�igede var alle menn. Oversikten over Manntallet ble lagt ut 11. august, og ingen klager kom inn. Valgstyrets ansvar var da å sørge for den praktiske gjennomføringen av avstemningen som skulle foregå i forskjellige lokaler: Fæstningens gym- nastikksal foruten skolene Uranienborg, Bolteløkka, Lilleborg, Grünerløkken, Sofienberg, Wahlsgaden, Kampen og Oslo skole. Selve avstemningen ble holdt 13. august. Referatet fra folkeavstemningen ved Fæstningen ble ført av fru Cecilie Krog. Foruten henne selv bestod det ”særskilte valgstyret” ved Fæstningen av Borgermester Christie, i spissen for en mannsterk gruppe på ti menn. Valget ble bekjentgjort under en ”1905- rubrikk”, i Kundgjørelses Tidende og, som Krog skri- ver: ”i en Flerhed af Byens Dagblade”. I lokalet ble Lov om Manntall og Stortings- valg, Grunnloven og Stortingets beslut-12
  13. 13. TOBIAS 1-2/2005 "Utenfor Universitetet folkeavstemningsdagen 13. august 1905". Fotografi fra Kristianias historie bd.V 1878-1924 av S.C. Hammer. Utgitt til 300- årsjubileet i 1924 av Kristiania kommune.ning av 28. juli lest opp, og ”Man skred Fa�igvæsenet”! Det var de med orden ville nå ha det norske folks mening omderpaa til Afstemming, der med A�rydelse på privatlivet si�, og aller viktigst; med det å velge prins Carl av Danmark tilmellem kl. 10 og 12 afslu�edes Kl 9 A�en." ordnet økonomi, som hadde stemmere�. Norges konge. Referenten var a�er enAlle innkomne sedler, forhåndsstem- Det å være i ei økonomisk knipe en liten kvinne: Elise Heyerdahl. I Kristianiamer, det brukte manntallsmaterialet og periode og dermed søke og mo�a hjelp var valglokalene åpne mellom klokkavalgboken fra Fæstningen ble forseglet fra fa�igkassa, var nok til å miste stem- e� og sju på kvelden. Stemmesedleneog ”bragt ned til Logebygningen til videre mere�en ved neste valg. ble så fraktet til losjebygningen ”for atBehandling af det sedvanlige Valgstyre.” Valgstyret avslu�et sin ”forretning” opbevares under politivagt til næste med å oppsummere at det samlede antall dag.” Den 12. november hadde kunTil Urnene! I broderlig Enighed! godkjente stemmesedler utgjorde ”31 kretsen som sognet til Fæstningen avgi� 137, hvoraf 31 097 lød på ”ja” og 40 paa sine stemmer.Protokollen fulgte med på lasset, og i ”nei”. Forretningen slu�edes dere�er Neste dag fortsa�e avstemningendenne ble det også ført referater fra mø- den 14. August Kl. 7.15.” E�er ei lang for de andre valgkretsene. Tilsammentene i hovedvalgstyret. I Protokollen ble na� kunne Valgstyret tre av og unne seg stemte 30 069 personer, ca 75% av dedet også ført referatet fra Valgstyrets ar- noen timer søvn. Kanskje undret de seg stemmebere�igede. Oppmøteprosentenbeid utover kvelden, na�a og morgenen. over det klare resultatet: I hele Kristiania var identisk med landet for øvrig. Ut-Referentens håndskri� er usedvanlig le� var det bare førti menn med stemmere� fallet av denne avstemningen gav etå lese, og tilhørte en av de få kvinnene, en som fortsa� ønsket union med Sverige. ikke så tydelig resultat som den første.som signerer som ”Fr. Gabrielsen”. Valg- Kanskje valgstyrets medlemmer sendte 24 027 personer, ca 80%, sa ja til prinsstyrets gjennomgang av stemmesedlene en tanke til alle dem i byen med svenske Carl som Norges konge, mens 5960 saviste 6476 innkomne forhåndsstemmer. aner? 4000 svensker hadde stemmere� nei. Det er naturlig å tolke de 20% ”Nei5161 av disse ble godkjent og blandet i Norge, men ikke engang denne grup- til prins Carl” til hovedsakelig å væremed stemmesedlene fra ”de personlig pen stemte nei til unionsoppløsning. representanter for kre�er som ønsketmødende”. 1315 forhåndstemmer ble Avstemningsresultatet i Kristiania skilte at Norge skulle innføre et republikanskforkastet. seg imidlertid ikke vesentlig fra resten styringssystem. Nok en gang var resul- Hovedgruppen av forkastede for- av landet. tatet i hovedstaden på linje med landethåndsstemmer var fra 1207 personer som for øvrig der 79% av stemmene stø�etikke stod oppført i manntallet. Andre Et rungende JA! valget av prins Carl som konge. Deble forkastet fordi de ikke hadde brukt øvrige ønsket i realiteten at Norge blesærskilt konvolu�, noen hadde stemt Tallenes tale var klar! Folkeavstemningen en republikk.telegrafisk og fra to personer inneholdt ga et rungende ja til unionsoppløsningskrivelsen ”uvedkommede ting”. A�en – 368 208 menn stemte for. På landsbasis Kilderstemmer ble avvist fordi det var fra stemte kun 184 nei til unionsoppløsning, Magistratens arkiv: "Forhandlinger forpersoner som hadde stemt to ganger og førti av disse bodde altså i Kristiania. valgforsamlingen i Christiania 02.11.1829–skri�lig. Stemmer fra førti personer ble 77% stemte ved første folkeavstemning, 13.11.1903[sic]"avvist fordi de også mø�e personlig til på landsbasis var oppmøteprosentenvalg. A�er 29 sedler ble forkastet fordi på 85,4%. Kristianiaborgerne var altså Litteratur Helland, Amund: Norges land og Folk, Kristianiade viste seg å være innlevert av personer ikke så ivrige i denne unionssaken som 1918som hadde få� ”sle�et” eller ”suspen- velgerne i landet for øvrig. Imidlertid Biografisk leksikon, Oslo 1999dert” stemmere�en sin. mobiliserte saken velgermassen til en Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 For 88 av de personlig frammø�e langt høyere valgdeltakelse enn ved Levende Historie, nr. 1 2005ble det kanskje både pinlig og sjok- stortingsvalget to år før, da deltakelsen www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/kerende at de ikke lenger var stemme- var 66%. www.nb.no/baser/1905/bere�iget fordi: ”Undersøgelser viste Neste referat i protokollen er datertsig, at disse Personer i det sidste forløbne 12. november. Det var klart for nok enAar havde modtaget Understø�else af folkeavstemning. Det norske Storting 13
  14. 14. TOBIAS 1-2/2005 I 1905 var Gina Krog (1847-1916) formann i Norske Kvinners Nasjonalråd og var invitert som en av æresgjestene ved Kongeinntoget. I Byarkivet ligger adgangskortet med hennes navn på, og vitner om at landets fremste kvinnesakskvinne ble regnet med blant de man burde invitere til en slik høytidelighet. Invitasjonen skyldtes nok også at hun var redaktør av tidsskriftet Nylænde, og at hun dette året hadde utgitt et hefte for medlemmene i Det internasjonale Kvinneråd. Heftet het "Norway", og orienterte om Norges stilling i unionen. Krog mente selv at teksten og innholdet var saklig, men svenske aviser og søsterorganisasjoner ble rasende på ordlyden. Gina var med å starte de første kvinnesaksfor- eningene, og hun var kompromissløs på stemme- rettsaken. I 1913 fikk kvinner stemmerett. Da hun døde i 1916 verdsatte den norske stat hennes kvinnesakskamp ved å la henne være den første kvinne som ble bisatt på statens bekostning.I referatene fra folkeavstemningen i 1905 trer medlemmene avvalgstyret fram via sine signaturer. Alle har de sin historie som nokkunne gitt stoff til mange Kristiania-bøker. I den store gruppen avsignaturer, er det spesielt interessant å se nærmere på fire av dem,fordi de tilhørte fire kvinner – alle uten stemmerett!Kvinner ved sin lestTEKST Gro RødeI forhandlingsprotokollen møter vi tre Et bere�iget spørsmål som presser seg på Men i 1905 hjalp det ikke å ha stemmere�av de fire kvinnene i valgstyret via deres er: Hvordan var det å si�e i valgstyret og ved kommunale valg! Heller ikke å si�efunksjon som referenter fra folkeavtem- samtidig ikke få avlegge stemme, fordi i bystyret – eller i formannskapet!ningsdagene. De tre var Fr. Gabrielsen, man var kvinne?Cecilie Krog og Elise Heyerdahl. Den Fra 1901 hadde kvinnene få� be- Markante kvinner�erde kvinnen som har signert i protokol- grenset stemmerett ved kommunalelen er Martha Tynæs. De tre sistnevnte valg. Denne stemmere�en var mulig å Tonen i protokollen er formell og tørr.var i sin samtid alle markante personer få for de kvinner som enten hadde en Kun det mest nødvendige skrives ned.med tilhørighet i hvert si� politiske parti. minimumsinntekt eller formue som Og man kan spørre seg om de fire kvin-Med andre ord; det var ikke tilfeldig at det så var betalt en viss ska� av til stat nelige medlemmene sa� i valgstyretne�opp disse kvinnene sa� i valgstyret eller kommune, eller var registrert med fordi man trengte en sekretær? Idag,og hadde de�e viktige samfunnsvervet. en viss felles formue med ektemannen. hundre år, e�er kan vi imidlertid se at14
  15. 15. TOBIAS 1-2/2005det ikke først og fremst var mennene i Venstre. I 1901 ble hun valgt til varamann egnede steder, og kvinner strømmet til.valgstyret som sa�e spor e�er seg i by- i Kristiania bystyre og var i 1905 medlem Gina Krog, som i begynnelsen haddeens og landets historie, men kvinnene. av den kommunale tilsynskomité for vært skeptisk til aksjonsformen, stod iBåde Tynæs, Krog og Heyerdahl var sykehus og sinnssykehus. spissen for delegasjonen som den 22.foregangskvinner innenfor utdanning, august overrakte Stortingspresident Carlpolitikk og samfunnsengasjement. Én folkeavstemning? Berner 279 878 underskri�er. Kvinnene Martha Tynæs (1870-1930) omtales hadde vist at de ville la sin stemme tellesom politiker og kvinneaktivist. Hun Kvinnenes frustrasjon over ikke å ha for unionsoppløsning. Kampanjen varregnes som den sentrale organisatoren stemmerett var vel kjent blant poli- en suksess som skulle bli brukt for altav arbeiderkvinnene i Norge. Fra 1901 til tikerne. Cecilie Krog var svigerinnen den var verdt fram mot året 1913 da alle1919 sa� hun i Kristiania bystyre, og fra til Gina Krog (1847-1916), en av Norges kvinner fikk stemmere�.1908 til 1919 sa� hun i formannskapet. I fremste kvinnesaksforkjempere. Gina1905 var hun formann i Arbeiderpartiets Krog engasjerte seg kun i e� år med KilderKvindeforbund. kommunepolitikk, da som varamann "Forhandlinger for valgforsamlingen i Christiania Elise Heyerdahl (1858-1921) var læ- for Venstre i Uranienborg krets i 1909. 02.11.1829 – 13.11.1903". Magistratenrer og en sentral høyrepolitiker. Hun var Det opplevdes trolig mer meningsfylt å vie sin tid til å kjempe for kvinners Litteraturblant de første kvinnene som ble valgt likestilling i samfunnet, noe hun gjorde Helland, Amund: Norges land og Folk, Kristianiainn i kommunestyret – i 1901, og fikk 1918.som første kvinne fast plass i formann- på heltid livet ut. Cecilie og Gina hadde Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990skapet fra 1904. sannsynligvis mang en samtale om ret- Levende Historie, nr. 1 2005 Cecilie Krog (1858-1911) er den man- ten til å delta i folkeavstemningen. De www.ssb.no.magasinet/norge_sverige/ge kjenner best som Cecilie Thoresen; var begge aktive med bidrag til det som www.ssb.no/baser/1905Norges første kvinnelige student, som fremdeles regnes som landets største Biografisk leksikon, utgave 1916 (red.: Nannakrevde både å få avlegge examen artium underskri�skampanje, og som foregikk With) og 2001 (red. Arntzen og Helle)i 1882 samt å bli immatrikulert ved Uni- i august 1905. Høgh, Marie og Mørck. Fredrikke (red.): Norskeversitetet i 1884. For at den vitebegjærlige Kvinnene fikk ikke delta med å gi kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar ifrøken Thoresen skulle få avlegge sine sin stemme. Det ble forklart med at de hundredeaaret 1814-1914eksamener må�e Norges lover endres. ikke stod registrert i manntallene, ogCecilie Thoresen var en aktiv forkjemper da var det umulig å føre kontroll. Noenfor kvinnesaken, hun var en av ti sentrale kloke kvinner tok dermed skjeene i sinekvinner i et ne�verk, omtalt som ”De egne hender og foreslo en underskri�s-ti”, som sti�et Kvinnestemmere�sfore- aksjon: Kvinner over hele landet skulleningen i 1885, og hun var medsti�er av få avgi sin stemme, enten Stortinget villeNorske Kvinners Nasjonalråd i 1904. det eller ikke! Lokale ildsjeler over heleI politikken representerte hun partiet landet sørget for at lister ble lagt ut på Tre foregangskvinner, fra venstre: Martha Tynes, Cecilie Krog (tidligere Thoresen) og Elise Heyerdahl. Fotografier fra Biografisk leksikon og Norske kvinder. 15
  16. 16. TOBIAS 1-2/2005"Institutionen er ikke saa særligærværdig, men det er dog etStykke af det gamle Christianiader her forsvinder." Det varMorgenbladets lakoniske kom- Nye tidermentar til nedleggelsen avKristiania skysstasjon 31. mai1905. Det var samtidig symp-tomatisk for den nye tid sompreget hovedstaden i frigjørings-året. TEKST Torgrim Hegdal Antall reisende via skysstasjonen hadde registreringsordning for motorkjøretøy i flere år gå� tilbake, og i 1904 var det fantes ikke for Kristiania. Det kom først knappe 800 personer som brukte den. i 1913, og da var det 233 biler i hele byen. Årsakene til de�e var flere. Automobiler Men ser en landet under e�, hadde det eksisterte allerede, men i et meget beskjed- fram til 1905 bli� importert 108 biler til ent antall. Siden 1899 hadde det re� nok Norge. Trafikken med jernbanene varByens første kraftverk var Hammeren i gå� en dampdrevet buss, vanligvis kalt derimot meget omfa�ende. NærmereMaridalen. Herfra ble strømmen ledet tilsekundærstasjonen i Hausmanns gate 16 hvor ”tarmristeren”, i rute til Grefsen, og i tre millioner mennesker reiste fra eller tildette bildet er tatt. I dag holder Norsk Design- 1904 anskaffet Grændsen Skotøimagazin Øst- eller Vestbanestasjonen i 1905. Detog Arkitektursenter til i bygningen. byens første varebil. Først i 1908 kom er omlag samme antall som jernbanen1911. Fotograf: ukjent. den første drosjen uten hest foran. Noen frakter årlig til og fra byen i dag. OBA/Oslo lysverker A-20138/U001/209 Den nye byen E�ersom byen hadde vokst så kolos- salt fram til århundreski�et, hadde den selvsagt også est kra�ig utover. Mindre enn halvparten av innbyggerne var født i byen. Omkring 1860 strakte bebyggelsen seg fra Festningen i sør til Hammersborg og Hausmanns gate i nord og fra Piper- vika i vest til Gamlebyen og Galgeberg i øst. Resten av området var bonde- og løkkeland med spredt båndbebyggelse langs en del av veiene. I 1905 derimot, var mer enn 20% av husene under ti år gamle. I løpet av førti år med en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2-3 prosent, og enkelte år så mye som 6 prosent, var byen bli� fullstendig for- andret. Byens myndigheter følte behov for bedre oversikt over borgerne, og i 1905 ble folkeregisteret vedta� oppret- tet. De�e fungerte både som fly�ere- gister, valgmanntall og ska�emantall. Magistraten understreket behovet for ”en smule samfundsdiciplin i byen”. I16
  17. 17. TOBIAS 1-2/2005 OBA/Oslo lysverker A-20131/4001/202Interiør fra primærstasjonen i krysset Rosenkrantz gate / Prestegata hvor den elektriske kraften bleprodusert ved hjelp av dampmaskiner. 1911. Fotograf: ukjent.de tjue foregående år hadde byen vokst I 1900 sto i tillegg vannkra�anlegget på brukte nok parafinlampa fortsatt. Imed over hundre tusen innbyggere uten Hammeren ferdig, og i 1905 forsynte butikklokalene var derimot det hvite ogutvidede grenser, og i 1905 var den med disse byen med tre tusen kilowa� til be- luktfrie elektriske lyset i ferd med å tasine 226 000 innbyggere i ferd med å bli lysning og to tusen til motorkra� i indu- fullstendig over. At elektrisiteten ogsåen storby. strien. Det alt vesentlige var likestrøm, kunne brukes til kjøleskap, komfyrer, ja I samme slengen var den på vei til men i 1905 begynte man også så små� endog til oppvarming, var nok helt uten-å bli moderne. I Stortingsgata 12 startet med å bygge ut et ne� for vekselstrøm. kelig. Her var det isskap med sagflis oglandets første kino i 1904. Telefon hadde Gatebelysningen skjedde hovedsaklig ved-, koks- og kullfyringen som fortsa�eksistert siden 1886, og i 1905 fantes det ved hjelp av gasslykter. Drøyt fire tusen rådde. Og det siste sa�e jo preg på byensom lag tolv tusen apparater, en del av dis- gasslykter sto rundt omkring i byen og lukt og ikke minst dens fargeskala.se sikkert i bedremannshjem, men langt på havna, og i tillegg nærmere fire hun-de fleste på kontorer og i forretninger. dre gamle oljelykter. Elektrisk gatebelys- Den grå byenDet var også en opplyst by, rent fysisk. ning kom fra elektrisitetsverkets førsteRiktignok var elektrisiteten i Kristiania dag – i form av 34 lykter på Stortorget, Byer var grå den gang, koksgrå. Og annetregnet som forholdsvis dyr, men den falt Jernbanetorget, Eidsvolls plass og i Karl kunne en ikke vente, når tungindustrienstadig i pris. Det første elektrisitetsverket Johans gate. E�er hvert kom det elektrisk lå nesten nede i sentrum. I 1890 haddehadde vært i dri� siden desember 1892. gatelys flere steder, men i alle de mindre 17,2% av Kristianias voksne menn arbeidDet var kullfyrt, lå i krysset Rosenkrantz gatene var det gasslyktene som domi- i fabrikkindustri. Atskillig flere, 26,8%,gate / Prestegata, og var en av de første nerte til e�er første verdenskrig. kom i kategorien håndverksindustri.kommunale elektrisitetsverk i landet, Elektrisk belysning begynte også 18,5% arbeidet i bank eller handel. Serselv om Hammerfest var tidligere ute. å bli vanlig i hjemmene, men de fleste vi bort fra de ikke yrkesaktive, finner 17
  18. 18. TOBIAS 1-2/2005 OBA/AS Oslo Sporveier A-40202/Ug/0014/010Grønntrikk (A/S Kristiania Sporveisselskab) på vei fra Homansbyen til Oslo (Gamlebyen) passererRødtrikk (Kristiania kommunale sporveie) underveis fra Fæstningsbryggen (Vippetangen) til SanktHanshaugen. Bildet er tatt på Egertorget i 1905, like før Rødtrikken kjøpes opp av Grønntrikken. man en by hvor drøyt halvparten av den mannlige befolkningen hadde si� utkomme i industri, anlegg og hånd- verk fram mot 1905. Sysselse�ingen i fabrikker økte kra�ig fram mot 1920, mens den i håndverket kulminerte om- kring århundreski�et og dere�er gikk tilbake. Industrien hadde hovedsaklig si� tilhold langs Akerselva. Men rundt omkring i periferien fantes støperier, og landskapet omkring var preget av teglverkskratre. Skipsver�ene lå nede i havneområdet, Aker i vest, Nyland i øst. Inne i boligkvartalene blomstret fortsa� håndverk og småindustri. Noe større industri hadde også overlevd inne mellom de nye leiegårdene, nærmere bestemt bryggeriene. De var dyre å fly�e, så de ble værende der de hadde ligget siden de ble anlagt en eller to mannsaldre18
  19. 19. TOBIAS 1-2/2005tidligere. Frydenlund og Rosenborg lå byen på en helt annen måte enn tidligere sto likevel så steilt mot hverandre ati Pilestredet, Foss og Ringnes øverst i kny�et til sentrum gjennom de linjene vedtaket, for første gang i bystyrets his-Thorvald Meyers gate, Schous nederst som ble bygd. Myndighetene sto ved et torie, ikke ble akseptert av mindretalleti Trondheimsveien, Aktiebryggeriet veiskille med hensyn til hvem som skulle og klaget inn for arbeidsdepartementet.bak Botsfengselet, Fortuna og Central stå for sporveisdri�en i det moderne Det hjalp ikke, og resultatet ble også deri Fredensborgveien og Christiania Kristiania. det samme.Bryggeri i Maridalsveien 3. Og oppe De�e var noe helt ny�, og mangeved Bryn stasjon lå Aker bryggeri. Sporveisbyen mente at 1905 dannet et vannskille Tradisjonelt hadde denne industrien politisk se� i hovedstaden. De store blok-sine bedriftsghettoer rundt de store I 1905 hadde en nådd tre�iårs-fristen da kene i partipolitikken hadde nå etablertfabrikkene. De�e endret seg mye mot kommunen igjen må�e ta konsesjonen seg og de�e ble kommentert av flere.slu�en av 1800-tallet da sporveien hadde for trikkene opp til vurdering. Kristiania Den seinere Arbeiderparti-høvdingen,få� så stor kapasitet at arbeiderne kunne Sporveisselskab (Grønntrikken) søkte Carl Jeppesen, u�alte under den sammereise fra andre steder i byen for å komme om fornyet konsesjon på femten år og deba�en i bystyret at det var første gangseg på jobb. i tillegg oppkjøp av det lille Kristiania de sosialistiske og de kapitalistiske I 1905 var det aller meste av kommunale sporveie (Rødtrikken). interesser tørnet sammen i Kristianiabysporvognsne�et, slik vi kjenner det To sporveiskommiteer hadde vært i kommune.i dag, etablert. Og med sporveisutbyg- sving de foregående år, begge med fler- Saken endte altså med at Grønn-gingen kom byplanleggingen i fokus i tall for konsesjonsforlengelse og salg av trikken fikk forlenget sin konsesjondobbel forstand. For det første ble mye det kommunale selskapet. De�e slu�et til 1924, og fikk kjøpe det kommunaleav gateregulering og gateplanlegging også formannskapet seg til. Deba�en sporveisselskapet for 1,5 millioner kro-lagt opp e�er hvor sporveistraséene ble i bystyret endte med 36 stemmer mot ner slik at kommunen sto igjen uten taplagt. For det andre ble de ulike delene av og 46 for forlengelse og salg. Fløyene i prosjektet. E�er seks år var Kristiania Motorvogn på Majorstua stasjon ca. 1900 med kjelkestativer. Holmenkollbanen leide ut kjelker på Frognerseteren for 50 øre stykket, og kjelkene kunne tilbakeleveres på trikken ved de fleste stasjoner. Men mange valgte å ake helt ned til Majorstua. OBA/AS Holmenkolbanen A-40203/Uaa0002/008 19
  20. 20. TOBIAS 1-2/2005kommunale sporveie historie, og A/S byen mø�e utfordringer som den ikke generes af braak som slet klædte og uopdragneKristiania Sporveisselskab overtok alle visste helt hvordan den skulle takle. Personer saa let kunne forvolde”.linjer, materiell og vognhaller e�er den ”...byen står meget langt tilbage for andre Men det var ikke bare frykt for ”sam-kommunale lillebroren. Men vognene større Byer med Hensyn til det ønskelige røre” mellom klassene pga. sporveisdrif-gikk fortsa�, i ombygd stand, i Oslo- frie og ligestilte Samkvem i offentlig Liv ten. Det kan også spores et paternalistiskgatene i enda 62 år. mellem de forskjellige Samfundsklasser”, tenkese�, i de�e tilfellet en omsorg for de skrev Morgenbladet. Når det gjalt trans- lavere klasser. Som Morgenbladet skrevDen lagdelte byen port, så skulle de ”kondisjonerte” og ”...der har idethele været stræbet altfor lidet de ”ubemidlede” trenge seg sammen i e�er at undergive det store Publikum denI den moderniseringsprosessen byen var samme lille rom og må�e kanskje til og opdragende Magt som hyppigere Samkveminne i, skjedde det også en forandring med si�e på samme benk i kupéen. Flere med de bedre klasser har”.inne i hodene på folk, en kan si at noe av av hovedstadens aviser var svært entu-mentaliteten ble endret. De�e er vanske- siastiske mht. trikken, men var samtidig Storbyen?lig å spore i offentlige dokumenter, men bekymret for de mellommenneskeligedukker glimtvis opp i avisspaltene. Den forhold. A�enposten skrev at ”Folk av Det var først mot slu�en av 1800-tallettidligere småborgerlige, klassedelte små- den bedre stillede Samfundsklasse ikke skulde at Kristiania sto fram med et kommunalt20
  21. 21. TOBIAS 1-2/2005apparat. Det vil si at det var etablert en og med at byen var ”ubeskrivelig styg, Kilderhierarkisk struktur og en utstrakt form skidden og kjedsommelig”. Statistiske årbøker for Kristianiafor arbeidsdeling. På denne tida besto En må huske på at byens kra�ige vekst Kristianias aktstykker: sak nr 20/23-1905kommunen av sju hundre funksjonærer. stoppet opp ved krakket i 1899, spesielt LitteraturDet som vi i dag tar for gi� med hensyn i sentrum og på østkanten. Neste vekst- Alsvik, Bård: "Protokoll ved reisens slutt", Tobiastil kommunal eiendom, kunne den gang periode startet e�er 1905 og gikk fram til 2/2004være på private hender. Det gjaldt både 1. verdenskrig. Selvstendighetsåret må Fasting, Kåre: Sporveier i Oslo gjennom 100 år,gater og kirker. Fram til da fantes det derfor betegnes som en mellomperiode. Oslo 1975ingen kommunal instans som drev sam- Hvis en skal prøve å se på byen utenfra Oslo bys historie, bd 4, Oslo 1990ordnet byplanlegging, og byens første i disse årene e�er århundreski�et, må Oslo bys historie, bd 3, Oslo 1990reguleringsjef ble ansa� først i 1897. konklusjonen bli at den var i ferd med Thingsrud, Leif: "Industribyen Oslo", Tobias Kristiania var i 1905 en by med store å bli en storby. Dagbladet var vel li� 4/2001kontraster, og de sosiale forskjeller var vel forbeholden når de nesten tjue årstørre enn i for eksempel København. seinere skriver at ”Kristiania begynnerMeningene om byen var delte, og på saa smaadt aa komme e�er aa faa et svakttross av moderne trekk mente noen til preg av storby”. Slik kunne det ha blitt – etter planen for Kristianias metro fra 1900 skulle utgangen være mot Fredriks gate. Akvarellen er fra 1905 og var datidas PR-framstøt. Kunstner: Harald Bødtker OBA/AS Holmenkolbanen A-40203/Uaa/0002/027 21
  22. 22. TOBIAS 1-2/2005 Torget – byens hjerte TEKST Bård AlsvikOBA/Stadsingeniøren A-20189/U001/061 22
  23. 23. TOBIAS 1-2/2005Tenker vi oss byen som et organisk vesen, var torget – eller retteresagt torgene – byens hjerte. Pulserende og livgivende og forbundetmed årer ut og inn av byen. Byen hadde riktig nok sine kolonial-handlere, sine melkebutikker og brennevinsutsalg, men det vargjennom torgene at mat og nødvendige varer fra byens oppland blefordelt ut i resten av bykroppen. Nytorget - eller Youngstorget som det het på folkemunne etter torgets far Jørgen Young - var byens største torg. Trafikken og omsetningen var stor, som her en vinterdag rundt 1900. 23
  24. 24. TOBIAS 1-2/2005Byen hadde i alt seks torg i 1905 på tilsammen 20 600 kvadratmeter. Nytorgetvar det største på hele 6000 kvadrat-meter, og gjorde Stortorget til skammemed sine 3000 kvadratmeter. Nytorget,eller Youngstorget som det ble kalt påfolkemunne, et navn som ikke ble offi-sielt før i 1951, hadde da også ta� overmange av de funksjonene Stortorgethadde ha� fra gammelt av. Det kjenteKristiania-markedet, som ble holdt hvervinter i februar måned, hadde bli� flyt-tet fra Stortorget til Nytorget da de�esto ferdig i 1850, e�er sigende fordi detpasset seg dårlig med et folkelig markedmed en språkbruk og et kulturelt innholdsom ikke egnet seg kloss innpå byensdomkirke.Et Paris i miniatyrNoen få år før 1905 ble Kristianiamar-kedet offisielt avviklet. Den generelletorgtrafikken var likevel så absolu� tilstede, og ved siden av Tivoli i Pipervika,var Nytorget byens største forlystelses-sted, inspirert av europeisk storbyliv. Påtorgets sørøstlige langside, der Basarhal-lene lå på nåværende Folketeatrets tomt,lå det ølhaller under gatenivå. En av hal-lene hadde maleren Frits Thaulow om-dannet e�er tysk mønster. Veggene vardekorert av Thaulows malervenner medfemten store eventyrbilder. Menyen varøl og pølser, som gikk ned på høykant itakt med tyrollermusikken. Her var ogsåvariete-forestillinger med sparkepikerman må�e til Paris for å finne maken til.En annen stor a�raksjon var ”negeren”Georg, som Thaulow hadde ta� med segfra Bergen, opprinnelige hyrt inn somdeksgu� på Thaulows seilbåt, senerekelner på Bazarhallene. Nytorget hadde absolu� den størsteomsetningen av matvarer i 1905, menogså på Stortorget, Jernbanetorget,Grønlands torg og Ankertorget ble det Interiør fra Fiskehallen på Vippetangen 1905 – ett av flere offentlige tiltak for å forbedre deomsa� mat. Mye av maten ble ført til hygieniske forholdene som rådet i matomsetningen i byen. Ca 1905. Fotograf: ukjent.torgs levende, fra hele østlandsområdetog fra utlandet. 565 kveg fra innlandetog 318 fra utlandet ble omsa� på tor- var ikke bare kveg som fant veien til Rype for under én kronegene i 1905, vesentlig på Ankertorget. torgene. Over å�e tusen svin ble braktTorget ble anlagt i 1880-årene, oppe på til torgs i 1905, og nesten seks tusen av Den øvrige torghandelen besto av et velden gamle Ankerløkken kirkegård. Her dem ble omsa�. Omsetningen av hester av landbruksprodukter som vi i dag barefantes et eget vekthus, og kjø�kontrol- var imidlertid mer begrenset. Bare 14 finner i behandlet tilstand i frysedisk el-len holdt til her fram til 1908. Men det hester ble solgt samme år. ler i kjedelige supermarkedhyller. Den24
  25. 25. TOBIAS 1-2/2005 OBA/Byarkitekten A-2011/U0014/048 større porsjoner på hundre kilo: Havre- og byggmel, og ulike typer høy som ”Timoteihø”, ”Voldhø” og Havrehalm. Egg ble solgt for 1 krone og 37 øre sne- set, mens potetene ble omsa� til fem øre kiloen. I tillegg kunne man få kjøpt fav- ner med bjerkeved, furuved og granved. En favn bjerk gikk for 13 kroner, mens granveden gikk for li� over tieren. Hygienisk grep om torghandelen Selv om vi kanskje har grunn til å misunne byens forfedre med tanke på hvordan torglivet er i dag, var det ikke bare fryd og gammen å være forbruker i 1905. Selv om mannen i gata nok tok det meste på torget som ”god fisk”, var byens myndigheter bekymret for den frie tilførselen av matvarer til byens torg som representerte både en hygienisk og ernæringsmessig fare. Størst hang hadde de nok til den frie melkeomsetningen som ikke gikk om torgene, men i som foregikk ved at Aker-bøndene leverte melk til folk på døra. Byens sunnhetsvesen så på de�e som en stor trussel mot folkehelsen, forståelig nok fordi det fantes flere eksempler på melkesykeepidemier der liv hadde gå� tapt. Men også omsetning av kjø�, levende som dødt, hadde det offentlige stor interesse av å regulere ut fra et hygienisk perspektiv. Tre år e�er unionsoppløsningen ble det byg- get en egen kjø�hall på Grønland, og omsetningen av levende dyr gikk sterkt tilbake. Et skri� i riktig retning for det offentliges kamp om å få kontroll med matomsetningen kom imidlertid i 1905, da Fiskehallen på Vippetangen ble bygget. Det ble dessuten gjort en rekke forsøk på å regulere torghandelen gjen- nom lovgivingstiltak. Et ordentlig grep om byens torg fikk kommunen imidlertid først i 1931 da byens første Torgdirektør ble utnevnt.offisielle statistikken fra året 1905 gir oss også friste med vilt: Gås, tiur, røy, orr-et godt innblikk i hva som ble omsa� og hane, orrhøne, rype og jerpe. Tiuren, som Kildertil hvilken pris. I tillegg til de levende hadde mest kjø�, ble solgt til en stykkpris Statistisk aarbog for Kristiania by 1905dyrene, ble kjø�produkter av alle slag av 2 kroner og 50 øre. Rype og jerpe fikkomsa� på torgene: Oksekjø�, Kalvekjø�, man til godt under krona, mens orrhanen Litteratursalt og ferskt fårekjø� og flesk. Kjø� fra gikk for 1 krone og 35 øre. Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 Oslo byleksikon, Oslo 2000gjøkalvene var dyrest med en sni�pris Smør fikk man i bu�er til 1 krone Boye, Else: Kristiania - inn i den nye tid - Enpå 89 øre kiloen, mens spekalven gikk og 78 øre kiloen, mens talg ble omsa� til fotokavalkade fra hovedstaden ved århundreskiftet,for femti øre per kilo. Torgkonene kunne under femtiøren. Mel og høy ble omsa� i Oslo 1990 25

×