Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv

2,135 views

Published on

Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,135
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
10
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv

  1. 1. TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie nr 2 og 3 2006 Oslo byarkiv Det gror mellom steinene
  2. 2. TOBIAS 2 og 3-2006 TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorieOBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0005/099 Det gror mellom steinene Ti elen på denne utgaven av TOBIAS refererer til filmen med samme navn. Det Forsidefoto: De ærverdige trærne i den delen gror mellom steinene ble laget i 1948 og var en av de første filmene i rekken av 160 av Frognerparken som hadde betegnelsen oslofilmer som Oslo kinematografer finansierte i tråd med direktør Kristoffer ”Gamleparken”, ble plantet i slottsprest Bernt A. Aamots visjon om å dokumentere byen gjennom kameralinsen. Sverdrups tid på Frogner hovedgård fra 1774 til Filmen har underti elen Byens parker, en underti el som vi også kunne ha 1787. Alleene, som står der også i dag, er rester brukt på de e TOBIAS. For det er byens parker, disses historie, den endrede av den praktfulle barokkhagen i tilknytning bruk og funksjon, vi ønsker å formidle i de e nummeret. Noen vil kanskje savne til hovedbygningen. ”Gamleparken” er navnet Frognerparken eller Slo sparken, eller sin lokale park. Men vi har vært nødt til på området øst for hovedbygningen. Arealet å gjøre et utvalg blant de flere hundre hyllemeter med parkhistorie som ligger ble innkjøpt av kommunen i 1896, og skulle godt bevart i Byarkivets magasiner. opprinnelig bli kirkegård. 1929. Foto: Neupert. Foruten det skrevne ord, finnes det en stor samling fotografier. Mange av bildene er så flo e at vi har spandert ekstra plass på dem i de e nummeret. Her finnes også kart og tegninger som viser hvordan parkplanleggerne har tenkt, Oslo byarkiv og som er ny ig dokumentasjon når parker i vår tid skal føres tilbake til sin Besøksadresse: Maridalsveien 3 opprinnelige form. Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Ulf Greber (1912-1979) hadde manus og regi på Det gror mellom steinene. Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Foruten å være filmskaper, var han også psykolog. Han var klar over hvilken Telefon: 02 180 mentale funksjon parken hadde på byens befolkning. "Parken gror opp mellom Telefaks: 23 46 03 01 steinveggene, den gir frisk lu til lungene og fred i sinnet i dagens travelhet", E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no sier kommentatoren. Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no Filmen er derfor et aldri så lite mentalhygienisk dokument: Det er høyt til Lesesal værs mellom murveggene, konstaterer den lille gu en i filmens åpningssekvens mandag-fredag 9-15 og ti er opp. Men den lille gu en vet hvor han skal, til parken, med seilbåten torsdag 12-18 i hånden. Før var parkene bare til pryd, nå er de "bli e rom til i leiligheten våre… slå på vidt gap for gamle og for unge". Redaksjon Det gror mellom steinene og 23 andre oslofilmer fra perioden 1947 til 1966 kan Bård Alsvik (redaktør) du se på den nye DVD-utgivelsen som Oslo byarkiv gir ut sammen med Norsk Anne Marit Noraker (layout) Filminstitu . Lanseringen skjer under Kulturna a den 15. september, på Kuba Morten Brøten ved Akerselvas bredder. Inntil da, og i tiden e erpå, kan du kose deg med de e Øystein Eike nummeret av TOBIAS om byens parker. Torgrim Hegdal Gro Røde Anette Walmann ISSN 0804-2454 Bård Alsvik Opplag: 3000 redaktør 15. årgang Trykk: Grimshei trykkeri AS 2
  3. 3. TOBIAS 2 og 3-2006INNHOLD4 OSLOS BYPARKER Øystein Eike10 DET BEGYNTE MED ST. HANSHAUGEN Anette Walmann16 PARKEN PÅ BYENS TAK Bård Alsvik20 FOLKEPARKENES HISTORIE Bård Alsvik25 PARKMUSIKKEN PÅ 1920-TALLET Bård Alsvik28 LA DE LEVENDE FÅ SOFIENBERG TIL PARK! Anne Marit Noraker34 HERREGÅRDSHAGEN SOM BLE PARK Gro Røde38 SLÅ PÅ RING I BYENS PARKER Bård Alsvik42 BIRKELUNDEN - "DISTANCERER STUDENTERLUNDEN I TRIVSEL" Ellen Røsjø48 MATAUK I PARK OG PARSELLER Anne Marit Noraker54 KAMPEN PARK - "EN SJELDEN SMUK UDSIGT" Morten Brøten 3
  4. 4. TOBIAS 2 og 3-2006 Parkene utgjør sammen med hager, kirkegårder, veibeplantning og alleer byens grøntområder. I tillegg kommer friområdene utenfor bykjernen. Først var parkene en pryd og en luksus, et bilde man ønsket å gi av byen. Men etter som byen vokste og ble tettere, og industrialiseringen skjøt fart, ble parkene sett på som en nødvendighet. Oslos byparker TEKST Øystein Eike4
  5. 5. TOBIAS 2 og 3-2006 Oslo har ingen Central Park, Hyde mellom daværende Mangelsgården OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0010/020 Park eller Tiergarten. Men byens mer i Storgata (Prinds Christian Augusts beskjedne parker, blir høyt verdsa . De Minde) og botanisk hage var innram- brukes året rundt, og på varme som- met av en allé, og med et beplantet merdager strømmer tusenvis til parkene område rundt Krohgstø en. Ressursene for å grille, slikke sol, spille løkkefotball til selskapet var ikke tilstrekkelige til å og volleyball. Parkene rommer en hel råde bot på slitasjen og hærverket på verden av aktiviteter, organiserte eller beplantningen, slik at det forfalt utover uorganiserte. Forskjønnelse og rekre- på 1840-tallet. I 1853 tok kommunen asjon har vært målet for utviklingen av området ved Krohgstø en tilbake, og parkene, en smak av natur midt i betong fly et byens sykehus dit. og murstein. Mer planmessige og varige var statens parkanlegg i Christiania. Slo s- De tidligste parkene Bruksplen. Da Parkvesenet ble opprettet som parken ble anlagt fra 1838, trolig som egen etat i 1916 var et nytt ideal på vei inn i et samarbeid mellom slo ets arkitekt I dag er en park først og fremst et grønt- parkplanleggingen. Parkene skulle ikke lenger Linstow, og slottsgartneren Martin bare være en pryd for øyet, men også en fryd område eid, opparbeidet og vedlikeholdt Mortensen. Sistnevnte hadde også for folk å bruke. Bruksplenene var det klareste av det offentlige. Da Christiania fikk sine bidra til beplantningen ved Nybrua. uttrykket for dette. Ukjent fotograf. første parker, var imidlertid ikke park- Studenterlunden ble e er hvert navnet arbeid et offentlig anliggende. Utgangs- på området foran universitetet. Og like punktet for parkene var de private ved ble området foran Stortinget anlagt hagene; noen i velordnet renessansestil, som park. Sammen med bygningene noen i en mer pompøs barokkstil, og an- som huset hovedstadsinstitusjonene, ble dre igjen i en friere engelsk landskapsstil. parkene opparbeidet for å gi byen et snev Det var først og fremst byens velstående av monumentalt preg. Som hovedstad borgere som fikk nyte godt av dem, men må e den være representativ. Det var noen hager var på slu en av 1700-tal- et motiv som også preget byens borgere let åpne for offentligheten. Ved Paleet, og politikere i økende grad, i tillegg til nede ved dagens sentralbanestasjon, lå et generelt ønske om å fremstå som en Bernt Ankers paléhage. Den var åpen for pen by. publikum. Det samme var en hage ved Munkedammen. På Akershus festning En svulmende by ble Kanonparken anlagt i 1770-årene, en park som er der fremdeles. Landet opplevde en rivende økonomisk, Først i 1805-06 fikk byen sin første politisk og sosial utvikling på 1800-tallet. bypark. Det var Grønningen, også kalt Det var fremfor alt hovedstaden som Esplanaden. Den ligger der fremdeles, bar preg av forandringene. Byen vokste selv om Børsen ble bygget midt i parken voldsomt. I 1815 bodde det rundt ti i 1826. Vi kjenner den i dag som Børs- tusen mennesker i Christiania. Seksti år hagen. Det ble plantet over tre hundre senere bodde det ca 75 000, og i 1900 var lindetrær på det som da var en fylling befolkningstallet e er byutvidelser og over et tidligere basseng. Parken forfalt, tilfly ing kommet opp i nesten 230 000. men i 1812 tok Selskabet for Chris- Byen var bli trang. Løkkene ble hurtig tiania Byes vel, senere Oslo bys vel, et oppspist av industri og boliger. Bygård- initiativ til istandse else. Det markerer ene ble høyere, og tåken og røyken lå innledningen på selskapets arbeid for tungt over byen i store deler av året. parkopparbeidelse og beplantning i Kommunen begynte å befa e seg byen. Samtidig er det også starten på et med beplantningen fra 1857, da den borgerlig engasjement for parksaken. bevilget mindre midler til formålet. Området rundt festningen ble et Etter hvert overtok kommunen selv populært promenadestrøk e er at det beplantningsarbeidet. Ansvaret lå under ble opparbeidet. Langs innfartsveiene veivesenet. Slo sgartneren, først Morten til byen ble det plantet trær. Selskapet Mortensen, og senere Carl Kaiser, ble anla blant annet i 1830-årene alleer på leid inn som faglig konsulent. Fra 1875 Forrige side: Torshovparken er et godt begge sider av Storgata, ved Nybrua, og var et beplantningsvesen etablert, under eksempel på nye park- og boidealer. ParkenOBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0007/143 også videre opp i Trondheimsveien til ingeniørvesenet. Det ble ansa en gart- ble anlagt i sammenheng med utbyggingen botanisk hage. Det overtok ansvaret for ner, men han hadde bare praktiske opp- av boligområdet mellom første verdenskrig og midten av 1920-tallet. Den ble planlagt som en Krohgstø en, ved vestenden av Nybrua. gaver, mens det faglige ansvaret lå hos brukspark, med vekt på store, åpne flater til å Kommunen lot selskapet overta området stadsingeniøren med konsulentbistand oppholde seg på. Bildet er tatt i 1933, to år etter rundt Krohgstø en også, slik at området fra slo sgartneren. den offisielle åpningen av parken. Foto: Neupert. 5
  6. 6. TOBIAS 2 og 3-2006 I andre halvdel av 1800-tallet og begyn- Kommunens kjøp og opparbeidelse nelsen av 1900-tallet, ble det anlagt en av eiendommer i byen til parkformål, rekke parker. Noen av dem er av våre skyldtes et økende behov og en erkjen- mest brukte den dag i dag. Det var nelse av at bymiljøet var ubehagelig og Kampen park, Stensparken, Olaf Ryes alt annet enn helsefremmende. Byen var plass og Vålerenga park. Birkelunden ble bli trangbodd, lu en var forurenset anlagt midt i Thorvald Meyers Grüner- av fyring, kloakkhåndteringen var ikke løkka, som et pusterom i den folkerike kommet under ordnede forhold, og arbeiderbydelen. I 1882 ga Meyer Birke- tåken lå o e som et lokk over byen. lunden til kommunen. Det største og Denne erkjennelsen kommer tyde- Akerselvas bredder. Ideen om å utnytte viktigste anlegget var St. Hanshaugen. lig til u rykk da bystyret beslu et å Akerelvas bredder som et parkbelte gjennom Beplantningen begynte for alvor i 1865, kjøpe Ekebergområdet av konsul Ludvig byen, ble lansert av borgermester Jacob og det var Selskabet for Christiania Byes Meyer i 1881. Som naturpark og idre s- Høe i 1915. Tre år senere ble parkplanen for Vel som sto for den. Kommunen overtok plass faller saken utenfor et tema som strekningen Nybrua – Ankerbrua vedtatt. selv e er hvert, og anla bassenget på begrenser seg til byparker, men kom- Parkutvalget, som både skulle behandle saker før de gikk til formannskapet og som fungerte toppen i 1872-75. Parken ble utvidet munens motiver bak kjøpet forteller en som en slags estetisk tilsynskomité, er her på flere ganger, e er oppkjøp av deler av del om tankegangen bak parkpolitikken. befaring ved Ankerbrua. Bildene er antakeligvis eiendommene rundt, og i 1909 hadde Stadsingeniøren var ivrig tilhenger av å tatt omkring 1935. Ukjent fotograf. den få sin nåværende størrelse. kjøpe Ekeberg. Området var lite bebygd eller brukt til jordbruk, og folk øst i byen brukte det OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0008/163 allerede som utfluktssted, påpekte han. Om bymiljøet u alte Magistraten at "Her som i andre store Byer maa den talrigere Del af Befolkningen nøies med indskrænkede og o e usunde Boliger, hvor den ved en stor Bys Uddunstninger inficerede Lu bliver end yderligere forværret paa Grund af Bebyg- gelsens Beskaffenhed og mange Menneskers Sammenstuvning i et trangt Rum, og kun de færreste have Anledning til at udføre sit daglige Arbeide i fri Lu ." Parksituasjonen ble beskrevet slik: "Christiania er ikke rigt udstyret i Henseende til offentlige Pladse eller Parkanlæg; inden den bebyggede By findes ingen større aabne Pladse med Undtagelse af Slotsparken, som dog lidet søges af den ubemidlede Befolk- ning. Af større Anlæg udenfor byen eller i dens Udkanter eier Byen kun eet, nemlig St. Hanshougen, som endnu er ungt, ikke har stort Omfang og ifølge hele sin Plan mere er beregnet paa at tjene som et Maal for OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0007/154 Spadsertur end som Udfluktsted." Det kommunale virkeområdet var på denne tiden i ferd med å utvides voldsomt. Tilrettelegging av rekre- asjonsmuligheter, særlig for de mindre velstående, ble også en kommunal opp- gave. Parksaken var bli kommunal, og parkpolitikken hadde et sosialt motiv. Magistraten erklærte at det var en "vigtig kommunal Opgave at tilveibringe offentlige Anlæg, hvor Byens Befolkning i den gunstige Aarstid kan søge hen for at nyde frisk Lu og finde Adspredelse i en smuk Natur". Parkpolitikk som folkeoppdragelse I 1916 ble parkvesenet oppre et som egen etat. Marius Røhne ble ansa som6
  7. 7. TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0006/104bygartner, som etatens leder ble kalt.Han var utdannet landskapsarkitekt, denførste i Norge. Røhne gikk i gang medarbeidet med ganske bestemte og u alteideer. Hans dom over tidligere tidersparkpolitikk var ikke nådig. Kommunenhadde vært uinteressert og passiv. Denhadde la alle muligheter til å beholdevakre grøntområder i byen gå til spille.Når kommunen først hadde ta et ansvarfor parkene, hadde det bli for puslete.Til overmål ble arbeidet ledet av folkuten faglig kompetanse. Etableringen av parkvesenet medRøhne i spissen, markerte et gjennom-brudd for parksaken. Både fra USA ogfra kontinentet kom det nye ideer omhvordan parker burde anlegges, oghvordan de kunne brukes som sosial-politiske og kulturpolitiske virkemidler. OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0006/117Det gjaldt for det første at parkene ble sei sammenheng med øvrig byutvikling.Det var i og for seg ikke noe ny , mengrøntområdene ble en mer integrert ogviktigere del av byplanleggingen og denye boidealene. Erkjennelsen av denheldige virkningen grøntarealer haddepå kropp og sjel, var heller ikke noeny . Men fra rundt første verdenskrigfikk tanken en mer konkret utformingsom sosialpolitisk program. Her børFernanda Nissen særlig nevnes. Hunvar sosialdemokrat, og ble i 1917 førsteformann for parkutvalget. Nissen var enivrig forkjemper for parksaken, og særligfor lekeplasser. Parkene ble planlagt og anlagtmed tanke på funksjonen i nærmiljøeti en helt annen grad enn tidligere.Leke- og idre splasser ble i større gradinnarbeidet i parkplanene, i tillegg tilde mer klassiske parkelementene, somgangveier, bed og musikkpaviljonger.I de større parkene kom også det somfremfor alt kjennetegnet det nye park-idealet: bruksplenen. Åpne gressflater som bodde i alle mennesker. Det gjaldt Øverst: En sommerdag i Frognerparken i 1926.inviterte til bruk, i motsetning til pryd- å kultivere denne følelsen, og dermed Foto: Neupert.plenene omgi av gjerder, og som ikke dyrke frem en parkkultur hos den enk-skulle trås på. elte. Ustelte parker inviterte til hærverk. Nederst: Barn på Amaldus Nilsens plass ved I Røhnes og Nissens parktanke Gjennom intensivt stell og vedlikehold, Vestkanttorget i 1926. Parken ble opparbeidet iinngikk en omsorg for arbeiderklas- og noe vakthold, ville vandalismen 1919-21, med rennende vann og "rock-garden".sens kulturelle fremgang. Tilsvarende Foto: Neupert. forsvinne. Parkene skulle tilføre noefremgangsrik var tanken om spredning vakkert og friskt til befolkningen i enav høyverdig kunst og kultur som mid- støvete by. Derfor må e gjerdene bort,ler for å trekke arbeiderklassen ut av og parkene må e anlegges i tilknytningden åndelige elendigheten. Parksaksfor- til boligene.kjemperne gikk til kamp mot de lukkede Nye anlegg i mellomkrigstiden, varog innhegnede parkene, til tross for at Torshovparken, Uranienborgparken,man så at parkene ble vandalisert. Røhne Gråbeinsle a og Sagene kirke, og Grøn-pekte på en "kulturell naturkjensle", land park. Arbeidet fortsa e også med 7
  8. 8. TOBIAS 2 og 3-2006 "Byens Befolkning i den gunstige omlegging eller utvidelse av påbegynte bevisst politikk, fikk Oslo-borgerne ut i eller eksisterende parker, som Stens- disse områdene i stadig større antall. Da Aarstid kan søge hen for at nyde parken og St. Hanshaugen. Aker og Oslo ble slå sammen, kom om- frisk Luft og finde Adspredelse i Ironisk nok er byens viktigste, mest rådene på se og vis enda nærmere. kjente og mest populære park anlagt Ideen om å la parkene bli utfartsveier en smuk Natur." nærmest på tvers av Røhnes idealer. til friområdene, ble lansert allerede i Diskusjonene om hvordan området parkvesenets første arbeidsplan. Det på Frogner skulle brukes, var mange. ble ikke fulgt opp umiddelbart, men Arbeidet med planleggingen begynte tanken om å bygge ut det som blant allerede før jubileumsutstillingen i 1914. annet har bli kalt "radiære parkårer", For Røhne gjorde variasjonen i terrenget "parkstråler", "sportsbelter", "grønne området ideelt for park, til tross for at fingre" eller "parkveier" ble tidlig mål for det var skjemmet av veiene og broen parkpolitikken. En plan for parkårene som ble bygget til utstillingen. Røhnes var ta med i generalplanen av 1934. plan om en park uten større inngrep, Tanken var å forsøke å binde sammen ble fullstendig overkjørt av Gustav parkene og grøntområdene til parkårer, Vigelands planer om en skulpturpark. og videre å la disse bindes sammen med E er en årelang strid, som e erlot seg Nordmarka og Østmarka med turveier. et anstrengt forhold mellom de to, var Av de viktigste parkårene var, og er, det Vigeland som fikk det som han ville. Akerselva og Torshovdalen. Store deler av parken ble formet e er Befolkningste heten og industri- Vigelands strenge system av akser, og dri en langs Akerselva har vært be- med Monoli en stru ende på toppen tydelig. For hundre år siden var elva av Tørtberg. I e ertid må man kunne stinkende og grå, og det var nærmest fastslå at bruksparken på Frogner lever i umulig og utenkelig å ta seg frem langs beste velgående med Vigelandsanlegget bredden. Arbeidet med å rydde opp og i sin midte. forskjønne "Akerselvens bredder" tok til allerede i 1917, og har fortsa te opp til Parken – mellom kultur og natur vår tid, med realiseringen av Akerselva miljøpark. Parkenes funksjon i Oslo må sees i sam- E er sammenslåingen med Aker, menheng med de store frilu sområdene begynte også den omfa ende bolig- rundt byen. Kommunen gikk tidlig til byggingen i Groruddalen og rundt erhverv av betydelige områder langs Østensjøvannet. De nye drabantbyene sjøen. Rundt byen ligger Marka. Bedre ble liggende i naturrike områder, og kommunikasjoner, mer fritid og en det ble kjøpt opp store arealer til rekrea-Planteskole på Vestre Sogn. Etter som parkanleggingen akselererte i takt med det økonomiske Marius Røhne var landets første utdannedeoppsvinget de første par tiårene på 1900-tallet, økte behovet for beplantning. I 1916 ble det anlagt landskapsarkitekt, og Oslos første bygartner daplanteskole på Ila og i 1920 på Vestre Sogn i Aker. Ukjent fotograf. Parkvesenet ble opprettet i 1916. Original: Oslo Bymuseum©. Ukjent fotograf. OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uau/0001/0158
  9. 9. TOBIAS 2 og 3-2006sjonsformål. Den klassiske byparken ble kvalitetene som får byens innbyggere "Tanken om å bygge ut det somværende igjen i indre by. Man ønsket lys til i tusentall å oppsøke byens parker. Iog lu til beboerne, og anla svære gress- trygg forvissning om at byparkene sle blant annet har blitt kaltsle er rundt blokkene. Den nærliggende ikke har utspilt sin rolle, kan vi legge et "radiære parkårer", "parkstråler",skogen ble tynnet ut, og man foretrakk par pølser til på grillen.enten naturlig vegetasjon eller trær og "sportsbelter", "grønne fingre"planter som krevde minst mulig stell. Kilder eller "parkveier" ble tidlig mål forDe sparsomt beplantede områdene ble Beretning om Kristiania kommune for aareneoppfa et som goldt og menneskefiendt- 1887-1911, 1914 parkpolitikken."lig landskap, og e er hvert kom det en Beretning om Oslo kommune for årene 1912-reaksjon. En viss parkopparbeidelse fant 1947, bind 1, 1952sted også i drabantbyene, da man e er Bystyresak nr. 42/1881. Ang. Indkjøb af konsul L.hvert valgte å bryte opp gressørkenene Meyers Eiendomme paa Egebergmed mer konsentrert beplantning. Stor-Oslo. Forlag til generalplan, 1934 Den klassiske byparken er under Litteraturpress. Som parktype hører den først og Bruun, Magne. Visjon og virkelighet i Fossumfremst hjemme i en tid med en annen Tønnessen, Ida og Tveito, Dagfinn (red.). Denog te ere bystruktur enn drabantbyenes grønne by. Oslo park- og idrettsvesen gjennomtidsalder. I tillegg konkurrerer den med 75 år. 1916-1991, Oslo 1991mange interesser under byplanlegg- Fossum Tønnessen, Ida. Kampen mellomingen. Samtidig har det de siste ti-femten Vigeland og bygartneren i Byminner nr. 1/2-1996årene bli fokusert mer på byparkenes Kjeldstadli, Knut. Fernanda Nissens parkteori iulike kvaliteter, som nå er retnings- Byminner nr. 2/3-1991givende for parkpolitikken. Parkene Røhne, Marius. Oslo kommunale parker ogligger o e som vern om kulturminner, grøntanlegg 1810-1948, Oslo 1967og o e er parkene selv kulturminner. Thorén, Kine Halvorsen. Utearealene i Drabantbyen. Fortid for fremtiden nr 2/3-2002,Byøkologien har få større oppmerk- utgitt av Fortidsminneforeningen Oslo ogsomhet. Naturen lever også i byer, og Akershus og Byarkivet, 2002byen har sin særegne flora og fauna. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland erobrerKartlegging og bevisstgjøring av det Frognerparken i Byminner nr. 1/2-1996biologiske mangfoldet i byens grøntom- Nettverk for miljølære. Urban natur har storråder, legges i større grad til grunn for OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uak/0010/004 verdi, http://www.miljolare.no/fagstoff/by/parkpolitikken. Parkenes estetiske verdi, urban_natur.phpog de rekreasjonsmulighetene de gir, har Direktoratet for naturforvaltning. Grønnstruktur,vært verdsa gjennom hele byparkenes http://www.naturforvaltning.no//wbch3.exe,historie. Det er nok ikke minst disse 2006Parkkvelder. Parkkveldene - eller Kulturkveldene som de også ble kalt - ble for første gang arrangert i 1946. Parkkveldene hadde sin forløper i parkkonsertenefra begynnelsen av 1900-tallet. Foruten konserter og musikalske innslag , sto barneforestillinger, teater, kabaretkvelder og egen ungdomsunderholdningpå programmet. Mest populære var nok sangkveldene. Ved avslutningen av parkkveldene i 1947 møtte mer enn tjue tusen publikummere opp og deltok iallsangen. Begge fotografiene er fra 1947. Ukjent fotograf. OBA/Oslo parkvesenA-20145/Uak/0010/020 OBA/OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uak/0010/006 9
  10. 10. TOBIAS 2 og 3-2006 Parker og beplantning var lenge ansett som en ikke-kommunal oppgave. St. Hanshaugen endret på det. Med opparbeidelsen av dette parkanlegget, som tok til i slutten av 1850-årene, gikk kommunen for første gang inn med betydelige midler. Resultatet ser vi i dag: frodig og vakker kneiser den over byens sentrum. Det begynte med St. HanshaugenTEKST Anette WalmannDet var ikke nødvendigvis tomtas poten- gere slippe sine husdyr på beite, hente Heinrich Frølich skildret feiringene påsial som park som inspirerte kommunens ved og gjerdefang. Bymarka var ment følgende måte:"Hver sankthansa en husetmenn til å åpne pengesekken. Haugen å være borgernes felles eiendom, men Haugen nemlig ligefrem historiske a ner.var den goldeste og mest ufruktbare ble gradvis stykket opp i løkker, tildelt Til denne "helg" blev der dagene forud slebtplassen i byens nærhet. I lang tid ble bygårder ut fra gårdens størrelse og e er sammen kvist, gamle baade og tjæretønderområdet beny et som lagerplass for hvert annektert av privatpersoner. Bare til Sankthansbaalet som dannet indledningenalskens avfall. Gjødsel fra bygårdene ble St. Hanshaugen og Na mannshaugen til en skrækindjagende orgie na en gjennem.transportert til haugen av Akerbønder ble igjen. Mangelen på dyrkbar jord Det vilde leven kunde høres langveis fra. Driksom lagret den her før de solgte den gjorde disse områdene lite a raktive som og svir med blodige pander hørte til. Detvidere, - eller beny et den selv. En noe løkkeeiendommer. Det må snarere kalles kunde gjelde livet at gaa did op den nat."makaber stemning må det ha vært ved flaks enn god byplanlegging at vi har få Om minnet om feiringene har endretden bra e skråningen på nordsiden den St. Hanshaugen vi kjenner i dag. seg i tidens løp, vites ikke sikkert. Feirin-av haugen. Her var det nemlig tilla å Kommunens kart over Christiania gene skal e er hvert ha gå over i merdroppe hestekadavre og skråningen fikk by og dens marker fra 1794/95 viser høy- kultiverte former da også byens såkaltefunksjon som massegrav. Kanskje er det dedraget vi i dag kaller St. Hanshaugen gode borgerskap begynte å trekke tilde e som har gi opphav til haugens omgi av løkker på alle kanter. Det of- haugen på årets lyseste na . Frølich varkallenavn; "Mærrabakken" eller "Mær- fisielle navnet på den tiden var Aggers av de som tidlig så hvilket potensial St.rahaugen". Navnet kan også komme Bakken. Det skulle gå enda noen år før Hanshaugen hadde.av at haugen i noen år ble brukt som byen spiste seg oppover Akerdalen motbeitemark for Christiania Vognmands- det som skulle bli St. Hanshaugen. Et- Kommunen engasjerer seglaugslaugs hester og sannsynligvis også tersom byen bredte seg og bebyggelsen En la ersalve var hva F. H. Frølich blehar en historie som havnehage for hester ble te ere, våknet tanken om å bevare mø med da han for formannskapetogså før den tid. stykker av den "frie natur" til avkobling omkring midten av 1800-tallet hevdet og rekreasjon for byens befolkning.Tomta ingen ville ha at "den herlige plet maa e bevares som et Skrækindjagende orgier rundt bålet! felleseie for byen i sin helhed og i de e øiemedEn viktig grunn til at ne opp denne beplantes". Det forteller Torbjørn Frølichtomta ble valgt til å huse byens første På Christian Heinrich Groschs kart fra i boka om Frølich og hans samtid. F. H.kommunale park, var re og sle at det 1837 har haugen by et navn fra Aggers Frølich argumenterte for at stedet påvar den eneste som var tilgjengelig i Bakken til St. Hans Høien. Navnet ble ta denne måten kunne bli et fristed og etnærheten av byen. i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, da hvilested blant annet for byens arbeids- St. Hanshaugen var fra 1629 en del byens borgere begynte å feire St. Hans folk "som her kunde have anledning til atav bymarka. Her kunne byens innbyg- der. Banksjef og bystyremedlem Fritz tilbringe nogle stille timer i naturen".10
  11. 11. TOBIAS 2 og 3-2006OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/049 Anleggelse av kunstig bekk på St. Hanshaugen i 1889. Jordstykket mellom Geitemyrsveien og Ullevålsveien, som tidligere hadde vært en del av løkken Frydenlund, ble opparbeidet til park og lagt til St. Hanshaugen i årene 1888-90. Det nye parkstykket ble anlagt i engelsk landskapsstil. Fra øvre del av parken ble det anlagt en kunstig bekk. Den begynte rett syd for vannreservoaret som endte i svanedammen nede ved St. Hans plass. Ukjent fotograf.OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/038 Fotografering ved svanedammen juni 1889. På St. Hanshaugen skulle byens befolkning få en smak av ”den frie natur”. Et nettverk av stier som beveget seg blant kaskader, vannkulper og blomsterarrangement, gjorde haugen til et yndet utfartssted for spaserturer. Bildet er tatt rett etter at svanedammen var ferdigstilt. Ukjent fotograf.OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0004/080 Det første kommunale veksthus ble oppført i sydskråningen på St. Hanshaugen i 1870. Tilgangen på planter og prydvekster hadde vært et problem like lenge som interessen for parker og beplantning hadde eksistert i byen. Veksthuset på St. Hanshaugen skulle sikre forsyningen av plantemateriale til byens parker. Bildet er tatt i 1890-årene. Ukjent fotograf. 11
  12. 12. TOBIAS 2 og 3-2006 av eiendommen, enten under e eller i parseller. Salg under e ble det ingen ting av, derimot ble det i 1854 solgt en parsell til byskriver Rye. Den første komiteen ble oppløst og en ny, bestående av Frølich, kjøpmann O. M. Hauge og kaptein Georg Ræder, ble nedsa . I innstillingen fra denne komiteen var tonen en annen. Parken blir til Komiteen la fram sin innstilling på formannskapsmøte 25. november 1854. Den gikk inn for at "Den Del af St. Hans-hougen, der ligger paa vestre side af Gedemyrsveien, besørges indhegnet og be- plantet med Trær m.m." Til de e formål "ansöges aller underdanigst om at (...600 Spd...) blive naadigst bevilget udbetalt(?) Af Byens Auktionsfond". Forslaget vakte blandede reaksjoner i formannskapet. Parktilhengerne argumenterte blant an- net med at inntektene de ville få ved å selge området neppe ville bli store. Med en by som vokste i raskt tempo til alle sider, ville det dessuten snart være bruk for "disponible reserver". E er lange diskusjoner ble forslaget om å inngjerde og beplante St. Hanshaugen vedta med å e mot fire stemmer. Med de e vedtaket startet St. Hanshaugens historie som park. 600 spesiedaler ble bevilget i kongelig resolusjon av 26. mai 1855, men ble ikke utbetalt før i 1861. Å forvandle et goldt og nakent berg til en frodig park, var ikke gjort i en håndvending. Tross vedtaket om at St. Hanshaugen skulle beplantes, trakk det Oppsynsmannsboligen ved vannreservoaret. Kommunen hadde på den tid begynt å ut før noe skjedde. Frølich var en utål-Spiret i tårnet forkynte i mange år værmeldingen fa e interesse for tomta, og det pågikk modig herre, og tok e er hvert spaden for befolkningen i omegnen. Fasadetegning lange diskusjoner om hva man skulle i egen hånd. For egen regning plantet hentet fra arkivet etter Byantikvaren. foreta seg med den. Gjødselopplaget ble han, sammen med sin sønn gartner forbudt, i alle fall inntil det var ordnet Fritz Frølich, en rekke trær på haugen. med en fast avgi til bykassa. Forskjel- Trærne hentet han fra utlandet. Fra og lige planer verserte, og det var flere enn med 1857 og utover gikk også kom- kommunen som hadde kastet si blikk munen inn med midler. For første gang på tomta. Et forslag gikk ut på å etablere var beplantningsarbeider en egen post en arbeiderkoloni med tomter på ½ mål på Bykassens budsje er. Mesteparten hvor det skulle oppføres hus med stue, av disse midlene gikk til arbeider på kammer og kjøkken. Byens håndverkere St. Hanshaugen. Også Selskabet for så området som en mulighet til å få større Christiania Byes Vel spy et inn betyde- plass til sine bedri er og tilbød å kjøpe lige midler. I 1865 tok selskapet på seg haugen for 7000 spesiedaler. I følge ansvar for å parklegge St. Hanshaugen Neste side: Den ene av to musikkpaviljonger Torbjørn Frølich skal også en privat byg- og plantet 1275 trær der. Kommunens på St. Hanshaugen på begynnelsen av 1900- gespekulant ha tilbudt å kjøpe haugen nye satsing på beplantningsarbeider ga tallet. Denne var plassert i tilknytning til for 14 000 spesiedaler. seg utslag i at det i 1870 ble oppført et restauranten. Gjestene på uteserveringen kunne kommunalt veksthus der. Tilgangen på Det ble nedsa først én komité, sånyte maten fra Bentzens kjøkken, mens de lot seg én til. Den første, bestående av Frølich, plantemateriale hadde lenge vært et til- underholde av et lite strykeorkester som spilte garver Schou, grosserer Tostrup og kjøp- bakevennende problem, og de e bedretpopulærmusikk. Håndkolorert tegning hentet fra arkivet etter Byantikvaren. mann Thor Olsen, gikk i 1851 inn for salg seg nå betraktelig.12
  13. 13. TOBIAS 2 og 3-2006Konturene av en park begynte nå å tegne eiendommer. E er hvert som anlednin-seg, men det var allikevel en lang vei å gå gen bød seg kjøpte kommunen de tillig-før haugen kunne kalles en representativ gende eiendommene. I bystyresak 20 ipark. Det må e et vannreservoar til før 1884 vedrørende kjøp av A. Christensensman kunne gå i gang med parklegging løkke ved Ullevålsveien, går det frami stor stil. at det ikke først og fremst var parkens behov for utvidelse som fikk kommunenByens beste utsikt til å gå til det skri et. Hovedargumentet var et ønske om å bevare parken "modOppføringen av vannreservoaret tok til en Bebyggelse af mindre ønskelig Naturi 1872. Tre år e er, i 1875, sto reservoaret i dens umiddelbare Naboskap". Det bleferdig. Med sine 83 meter over havet, se på som en velferdssak for kommu-var det et såkalt høydereservoar, bygget nen å skjerme "den af Almenheden i dete er mønster fra hva man hadde se i Hele taget og ikke mindst af den fa igereutlandet. Vannreserervoaret ble bygget Befolkning mer og mere yndede, vakre Park,for å løse et vannforsyningsproblem som er anlagt paa St. Hanshaugen", motsom hadde utviklet seg på vestkanten. skjemmende bebyggelse.Høyt vannforbruk og begrenset lednings- Ikke før i 1909 var arronderingen avkapasitet hadde ført til at enkelte hus på St. Hanshaugen som park brakt i havn.denne kanten av byen bare kunne tappe Parkanlegget omfa et fra da av helevann om na en. arealet mellom Ullevålsveien, Colle s For å holde tilsyn med reservoaret, gate og Geitmyrsveien. Det hadde da gåble det utnevnt en oppsynsmann. Det 45 år siden vedtaket i formannskapet omble bygget en to etasjes bygning over å beplante haugen.bassenget, hvor annen etasje var innredet På de nyervervede områdene på syd-til leilighet for oppsynsmannen. Herfra og østsiden ble parken anlagt i engelskmå han ha ha et fantastisk overblikk landskapsstil som skulle skape stor opp-over orden, byen, jordene og åsene som merksomhet både i inn- og utland.omga den. De kommunale beretningerforteller at bygningen "Paa Grund af den St. Hanshaugen: en attraksjon!Smukke Udsigt, som fra de e Sted havesover hele Christianiadalen ( ble) forsynet med Utsikten var lenge St. HanshaugensAltaner og et 14 m høit Taarn". største attraksjon. Før trebestanden Tårnets spir var godt synlig fra store vokste seg te og høy, og mens byens te -deler av byen og omlandet. Ved hjelp av bebyggelse enda holdt seg på avstand,et enkelt system med en svart trekant hadde man et "herlig rundskue" også fraog firkant, ble værvarselet brakt ut til de lavereliggende områder av parken.befolkningen i omegnen. Trekant alene I skråningen mot Ullevålsveien ogvarslet pent vær, trekant over firkant Colletts gate ble restaurantanleggetutrykt vær, firkant alene regnvær, og Hasselbakken oppført 1890. Anleggetfirkant over trekant oppklarnende vær. viste seg snart å være for lite og ble ut- Med oppre elsen av vannreservoaret videt allerede i 1896. Arkitekten bak deble det også anlagt et vannledningsne to trebygningene i dragestil var Holmover haugen. Ledningsne et gjorde van- Munthe. Restauratør Bentzens kjøkkenning av plenene og beplantningene til en var, sammen med utsikten, et effektivtenkel operasjon, og forutsetningene var trekkplaster, både på byens befolkningnå tilstede for en planmessig og omfat- og utenbysboende.tende opparbeidelse av parken. Store Besøksprotokollen, som er bevart imengder matjord ble tilført for å gjøre Stadsingeniørens arkiv, viser at parkenbeplantning mulig, haugen ble planert, allerede på 1870-tallet trakk til seg besøk-det ble anlagt veier og plasser, det ble ende fra inn- og utland. Bare i dagenesådd og plantet. 25. og 26. juni 1878 kom det besøkende fra Kristiania, Holmestrand, Larvik,Parken utvides Bergen, Romsdalen og Tromsø, samt fra Gøteborg, Hull, Sheffield, Sko landDet tidlige parkanlegget på St. Hans- og Amerika.haugen omfa et et langt mer begrenset Carl Just har i St. Hallvard fra 1974område enn dagens parkanlegg. Langs skrevet ned sine minner om Kristiania daøstsiden og sørsiden av høyden lå han var gu . Han beskriver St. Hanshau-det i 1880-årene fortsa private løkke- gen på begynnelsen av 1900-tallet som 13
  14. 14. TOBIAS 2 og 3-2006 Til venstre: Restauranten "Hasselbakken" var i mange år en av St. Hanshaugens attraksjoner. OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0002/007 Arkitekten bak de to bygningene i dragestil var Holm Hansen Munthe (1848-98). I 1936 ble den ene bygningen totalskadet i brann. En kopi av restauranten ble senere oppført i Potsdam i Tyskland etter keiser Wilhelms ønske. Ukjent fotograf. Til høyre: Parkplan for St. Hanshaugen 1876. Vannreservoaret og vannledningsnettet la forholdene til rette for omfattende beplantning på haugen. Denne håndkolorerte tegningen fra arkivet etter Parkvesenet er signert Carl Kaiser, og viser vannledningen som skulle forsyne bassenget med vann.et virkelig eldorado for byens borgere. Byens kjæledegger ten til at udbedre forskjellige beklædnings-Foran den nederste restaurantbygningen gjenstande, strikke strømper eller foretagevar det en rotunde for frilu sservering Til forlystelse for barna ble det anlagt et sig lignende ny ig"."hvor et fortrinlig lite strykeorkester si er i hus til dyr ved siden av det nå nedlagte Utsikten fra St. Hanshaugen eren paviljong og spiller populær musikk. På gartneriet. Her fantes apeka er, ørner, kanskje ikke like betagende som før, oghvert bord ligger en trykt fortegnelse over påfugler og rever. I en gro e i skråningen dyrelivet heller ikke fullt så eksotisk.orkesterets repertoar. Gjestene kan bestille på nordsiden fantes i tillegg noe så ekso- Men fortsa føles det som et pusteromhva de ønsker å høre. Gang på gang henger tisk som to bjørnunger. Her kunne, som fra byens travelhet å komme opp påkapellmesteren ut skiltet hvor det står: På det er beskrevet i A enposten i august høyden og ta en pause i skyggen avOpfordring." I tillegg til musikkpaviljon- 1918 "den tilreisende ferieskare af nysgjer- de vakre løvtrærne. St. Hanshaugensgen i tilknytning til restauranten, lå det rige skolebarn (…) faa dyreillustrationerne ry som en yndet og vakker park lever ifra 1883, en stor musikkpaviljong på St. fra naturhistorien omby et med levende beste velgående.Hanshaugens festplass. billeder". De to bjørnene var i mange år Den øvre restaurantbygningen, Has- en populær severdighet, og vemodet varselbakken, brant ned i 1936. Allerede stort da det, e er protester fra dyrever- Kilderfør de e forelå det imidlertid forslag nere, ble bestemt å skyte dyrene. Christiania formannskap, forhandlingsprotokollfra parkvesenet om å erne de gamle 5. desember 1918 hadde Morgen- 17/10 1848-22/12 1852 (nr. 12)restaurantbygningene. E ersom te be- posten følgende å melde: "Et vemodig Christiania formannskap, forhandlingsprotokollbyggelsen langs parken og trærne spiste Budskap. Bjørnene på St. Hanshaugen er 4/1 1853-22/12 1856 (nr. 13)stadig mer av den vakre utsikten, be- ikke mere. Og ikke Rævene heller. Klokken 7 Avisutklipp fra arkivet etter Parkvesenet igaarmorges indfandt der sig nemlig et Par Christiania kommunale Aktstykker 1884, 1,gynte besøkstallet å svikte. I følge Marius Representantskabs-ForhandlingerRøhne førte de e beklagelige forhold til Sky ere, som med velre ede Skud sendte Parkvesenet, serie Da stk 1-3at "parken og dermed også restauranten fra å saavel Bjørnene som Rævene over i de evigevære et sentrum for byfolkets og tilreisendes Jagtmarker. Aperne har allerede forlængst Litteraturfrilu sliv gikk over til – utenom konsert- vandret samme Vei. Dyrebesky elsesforenin- Ernst Bjerknes: Med ski, velosiped og skissebokdagene – alene å bli en park for strøkets gen tok sig av dem og gav dem en smertefri (1943)beboere". Den gjenværende restaurant- Avløsning." Alf Collett: Gamle Christiania-billederbygningen ble solgt ved auksjon og flyt- Etter at bjørnene ble avlivet ble (Christiania 1893)tet til Fåberg ved Lillehammer. Dagens bjørneburet omdannet til lysthus. A en- Grethe Flood: St. Hanshaugen: Ingenmannslandfrilu srestaurant ble oppført i 1938 og posten beskrev i 1920 lysthuset som et som ble folkepark, fra Tobias 2/94var ment å være av midlertidig karakter sted hvor mødre "kunne sidde i skygge Torbjørn Frölich: F. H. Frölich og hans samtid II og have overblik over sine paa solplænerne (1915)inntil man fikk oppført en restaurant på Tor Are Johansen: Under byens gater, Osloshøyden over vannreservoaret. Slik skulle udenfor legende barn." Det ble i gro en vann- og avløpshistorie (2001)besøkende ved restauranten igjen kunne også anbragt "smaaborde for at gjøre det Carl Just: Kristiania da jeg var gutt, fra St.nyte et bedre måltid i kombinasjon med riktig bekvemt for mødrene, ifald de vil tage Hallvard 1. hefte, 52. årgang, Oslo 1974vakker utsikt. sysager med sig og ny e opholdet i grot- Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948 (1967) Kristianias historie bd. V (Oslo 1928) Oslo bys historie bd. 4 (1990) Det ble i grotten også anbragt "smaaborde for at gjøre det riktig Oslo byleksikon, Oslo 2000 Norsk biografisk leksikon bd. IV (1916) bekvemt for mødrene, ifald de vil tage sysager med sig og nytte Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune opholdet i grotten til at udbedre forskjellige beklædningsgjenstande, 1837-1886, 1892 Beretning om Kristiania Kommune 1887-1911, strikke strømper eller foretage sig lignende nyttig." 191414
  15. 15. TOBIAS 2 og 3-200615 OBA/Parkvesenet A-20145/Uas0002/007
  16. 16. TOBIAS 2 og 3-2006 Stensparken er en sjelden levning etter Christianias gamle bymark. Den er ikke blitt regulert til gater og kvartaler, slik som resten av bymarka. Dette kan vi først og fremst takke områdets beboere for. Sammen med byens parkutvalg reiste opinionen seg mannsterke hver gang planer som truet parkens eksistens ble presentert. Parken på byens tak TEKST Bård Alsvik To fotografier! Nei tre: Vi har ta med et Hva er det så fotografen har villet vise? er forlenget og snirkler seg ut av bildet tredje, fra juni 2006, for å vise hvordan Vi kan enkelt se at det har skjedd en bak der skuret en gang sto. Midt i bildet, området ser ut i dag. Mer som en kurio- utvikling. Som i dagens dameblader en fontene, flankert av hvitmalte benker sitet. De to første derimot, er bærende for er "før-bildet" mer gustent enn "e er- og inngjerdede gressplener. Skråningen denne artikkelen. To typiske fotografier bildet". Oslo-tåka driver over knausen bak virker også mer kultivert, og det lille fra kommunens enorme fotosamling, i bakgrunnen på 1931-utgaven, og vi treet, nærmest i bildet, kaster en spinkel ta for å dokumentere, og kanskje li gje er på at det er høst, ut fra den gående skygge over nylagt asfalt. for å skryte, for å vise at kommunen damas tjukke kåpe og vegetasjonens glis- fikk det til. senhet. Kanskje har det regnet? Gjørma "Blåsen" – byens tak Fotografiene fra Oslo Parkvesen må ligger i hvert fall våt og tjukk foran den sees i sammenheng, det gir mest mening. lille gangveien der også to barn befinner Hvor er vi så? Begge bildene befinner "Før- og e erbilder"gjør det. Det første seg på noe som likner en avlang benk. seg i e og samme album og er merket bildet er ta i 1931, det andre i 1935. "E er-bildet" fra 1935 er imidler- Stensparken. Bygningen til høyre er Fotografen har ha nøyaktig samme per- tid et sommerbilde. Sola skinner, trær Stensgata 24 og den vi ser til venstre er spektiv og muligens også brukt samme og busker bærer blader og fasaden til nr. 22b. Knausen bak er byens høyeste apparat, med samme objektiv, på begge høyre i bildet virker nymalt. Det gamle punkt, "Blåsen" – 81 meter over havet. to. treskuret er revet, og den lille gangveien Midt på høyden ser vi noe stikke opp.OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0007/001 16
  17. 17. TOBIAS 2 og 3-2006Det er en firkantet grani søyle, og tar Andre kilder forteller at barn ikke haddevi turen dit opp i dag står den der ennå lov å gå alene på "Blåsen". Man haddemed inskripsjonen: "KRISTIANIA BYS/ eksempler på at uvørne gu epjokkerTRIANGUL…/STAT. STENSPARKEN". hadde falt ned skrenten, men vel såSteinen markerer en av byens triangule- fryktet var det tvilsomme klientellet somringpunkter –"Station Stensparken" – fra brukte området som si friområde. Vit-den gang byen ble festet til kartet en gang nesbyrd om disse finner vi fra avisene påmot slu en av 1890-åra. 1920-tallet: "… et yndet tilhold for lumske "Blåsen", hvis navn stammer fra den eksistenser. Ingen dame av nogensomhelst Parkplan for Stensparken 1939. Til venstretiden Kristianiafolk var her oppe og nøt alder tør legge hjemveien forbi Fagerborg Fagerborg kirke. Arkivet etter Parkvesenet, Osloutsikten på den da ganske så nakne og kirke, e erat det er bli mørkt … (der) lever byarkiv.forblåste topp, er ikke bare interessant lassisene og tilfeldige elskende par et herligsom trigonometrisk målingspunkt. Det tøileløst liv blant buskene; pene små barn medhar vært hevdet at "Blåsen" er det eneste gule krøller, som troskyldig leker gjemsel dersted i byen hvor ellgrunnen trer fram i om dagen, skjærer sig på flaskeskår og sølerdagen uten inngrep fra menneskehånd sig til i urensligheten (…)".– en aldri så liten sensasjon i en by somvår. Assosiasjoner til høy ellet har den Korpehaugen og Nattmannshaugenogså gi , med tilnavn som "By ellet" oget stykke "Jotunheimen". Sigrid Undset, "Blåsen" er den nordligste toppen på densom tråkket sine barnsben i området, om- vel fem hundre meter lange høyderyg-taler det som "det lille eldet" barna var gen som utgjør Stensparken. Det skalså glad i, særlig om våren, ”for da kunde ikke mye fantasi til for å forestille segde plukke harelabb og bleke bakkevioler i det opphavet til et enda eldre navn på stedet,snaue vissne græs, og de røde sprækkefærdige nemlig "Korpehaugen", som vi blant an-knopperne paa nypetornbuskene spiste de”. net finner på Næsers kart fra 1868. Det erUndset forteller også om graven på ”Blå- som om vi kan høre ravnenes hese skriksen”. Hele den runde haugen på toppen fra tåka der oppe, når vi ser på bildet frahar vært en gravhaug, og på 1870-tallet 1931. Men "korpa", eller ravnen som vible det funnet både skjele og forskjellige sier i dag, var fløyet lenge før 1930-tallet.gjenstander av jern i den. Fuglenes tilstedeværelse må nok Li eraturkritikeren og forfa eren sees i sammenheng med den sydligsteKristian Elster beskrev "Blåsen" som et haugen i Stensparken, nemlig Natt-sted for idre og barnlig glede i A en- mannshaugen. I femti år ble avfallet fraposten i 1928: "Ingen som ikke bor der oppe, byens priveter (utedoer) lagret her. Na -forstår hvor de e lille stykke friskt bevarte mannen, eller det enda skumlere navnetnatur er elsket av alle og først og fremst barn "rakkeren", tok seg av innholdet i byenesi alle aldre. Det er en sjelden og henrivende doer, og solgte det videre som gjødseltumleplass, sommer som vinter. Mangen til større og mindre jorddyrkere e erskiløper, som senere har bragt det vidt, er tørking på Na mannshaugen. En gan- Blåsen fotografert i 1931, 1935 og 2006.begynt her, i den ypperlige bakken med hop- ske lukrativ bedri rent økonomisk, og Bildene fra 1930-tallet av ukjent fotograf. Bildetpet over Ridderstien." en forløper til dagens renovasjonsvesen. under er tatt av Bård Alsvik, Oslo byarkiv. OBA(/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0007/002 17
  18. 18. TOBIAS 2 og 3-2006Men na mannen ga også assosiasjoner Det var byens "brændevinssamlag" som å bringe tilveie en parkplan. Arkitekttil andre tvilsomme og uverdige opp- øste av si overskudd for å finansiere Oscar Hoff vant både første og andregaver, som ingen andre enn de uverdige arbeidet med Stensparken. Fram til 1901 premie. Vinnerutkastet skulle imidlertidselv kunne ta seg av. Fra gammelt av ble det gi 44 700 kroner fra samlaget vise seg å harmonere så dårlig med hvavar rakkeren svimerket i ordets re e til arbeidet. Brennevinssamlagets moti- strøkets beboere hadde av forventningerforstand. Han hadde en tvilsom fortid vasjon for sin giverglede hadde vært å til parken, at saken ble forskjøvet ut i detog var utstø av samfunnet. Blant annet forskjønne området rundt strøkets nye blå. I korte trekk foreslo Hoff en "bo-hadde han den nedverdigende jobben kirke – Fagerborg. Da de e arbeidet var lig- og promenadegate" tvers gjennommed å erne lik e er selvmordere og unnagjort for samlagets penger, bremset parken. "Blåsen" skulle bekles med ethenre ede, og han avlivet hester, noe arbeidet med resten av parken opp. monumentalt byggverk. Som løsningdet var kny et sterk overtro til. Langs Theresesgate og Stensgata på hovedspørsmålet, å skjule de stygge Ravnene brydde seg ikke om slike hadde det nå bli reist leiegårdsbebyg- bakgårdene, foreslo han en rad lave husting, og nøt godt av et måltid eller to på gelse. I følge Røhne ble en for sent klar som skulle fungere som en randbebyg-byens avfallsplass. I 1859 ble Na manns- over "det misgrep det var å bygge langs gelse.haugen og Korpehaugen innlemmet i disse gater". Husene ødela re og slebyen. En e er en ble tidligere løkker be- utsikten for dem som søkte til parken. En Grønn motstandbygget og det bymessige krøp nordover innsender beskrev det slik i A enposten:mot haugen. I 1868 var det imidlertid "Huse grodde op paa flere kanter omkring Befolkningen protesterte, det sammeslu . Gjødsla må e fra da av plasseres denne oase, huse som vendte ansigtet høflig gjorde parkutvalget. Første verdenskrigutenfor bygrensa av helsemessige år- mot gaten, men mot Stensparken vendte de sa e dessuten en foreløpig stopper forsaker, og na mannen, som renovasjons- en annen side, fuld av matosende kjøkken- videre opparbeidelse. I mellomtiden låvesen, gikk inn i historien. vinduer og triste gaardsrum." den nordre delen av parken som et lite Ved inngangen til 1900-tallet lå hele Spørsmålet om hvordan man skulle tiltalende skue: "Stensparken er en skamden lange ryggen med de to haugene i kvi e seg med den stygge utsikten mot for byen vår", skrev en forarget innsen-hver sin ende, fortsa ubeny et. Områ- bakgårdene i Stensgata og Theresesgate der i A enposten så sent som 1930. "Dedet rundt var bli by, med leiegårder i de skulle bli førende for parkens videre stygghetsinntrykk, som vi mo ar hver dagregulerte gatene i øst, og villabebyggelse skjebne. På en eller annen måte ønsket vi som bor te innpå den, går oss på nervenelangs Pilestredet i vest. Na mannen man å føre opp noe ny som var penere og gir oss onde drømmer (…)".hadde vært borte fra stedet i tre tiår, enn leiegårdene slik at opplevelsen av Strøkets beboere og den øvrigemen minnene om ham levde videre i å være i parken ikke ble ødelagt. I 1911 opinionen viste påny muskler da nyestedsnavnet og i folks bevissthet, og sa e utlyste man derfor en konkurranse for planer for parkens skjebne ble lansertnok preg på stedets omdømme. I Marius Røhnes bok om byensparker fra 1967, finner vi en fornu igforklaring på hvorfor Stensparken, itillegg til St. Hanshaugen, er det enestearealet igjen av betydning fra den gamlebymarka som Kristian 4. hadde skjenkettil byens borgere. Det kuperte terrengetog den skrinne og tynne matjorda, gjordedisse områdene uskikket for løkkedriog annen erobring. Arealene forble ioffentlig eie og ble ikke et privat speku-leringsobjekt som annen løkkemark.StensparkenSom følge av urbaniseringen i andrehalvpart av 1800-tallet, vokste behovetfor parker. Allerede fra midten av 1860-årene begynte beplantningen av St.Hanshaugen, og lenge var de e det mestpopulære utfartsstedet for byens bor-gere. Først i 1890 fulgte Stensparken e er.Na mannshaugen og Korpehaugen blegjerdet inn, det ble gjort planerings-arbeid, og trær og busker ble plantet.Parken fikk året e er det offisielle navnetStensparken e er Sten gård som haddeligget i området.18

×