TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie. Oslo byarkiv 2+3/2007                                                         ...
OBA/Overlege Schiøtz A-20000/U/001/021                                         Forside: TØRSTEN SLUKKES på en av byens    ...
OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0007/012                                                                           ...
VED DAMMEN OM VÅREN. Bildet er fra Sogn Kultur- og Historielags bildesamling. Bildet er tatt vedHavnabakkens nedre del, ve...
Retten                               til vannet                               TEKST Bård Alsvik og Gro Røde               ...
VANNRØR FRA ENGLAND: Fra midten av        1850-tallet gikk kommunen til innkjøp av          støpejernsrør av større dimens...
I 1787 hadde byen én vannmester, re-            At vannet tok nye veier og mye gikk tilkru�ert fra Festningen, og under ha...
OBA/Akerselvens Brugseierforening A-10010/U/001/032   OBA/Akerselvens Brugseierforening A-10010/U/001/0288TOBIAS 2 og 3/2007
i 1836, ble en egen vannledning ført fram   vannet en meter, skulle både drikke-        UTVIDELSE AV NEDSLAGSFELTET. For å...
BAKGÅRDSBAD PÅ SAGENE. Deilig og avkjølende        u�rykk for. En moderne storby må�e           utvide Maridalsvannets ned...
TOBIAS 2 og 3/200711                     OBA/Fotodugnad Sagene J002/002
Fra lokalhistorisk dugnad i                                                                                               ...
TÅRNHUSET ELLER RESERVOIRET PÅ ST. HANSHAUGEN: Fra 1860 var vannforsyningen til byen en oppgave lagt inn under Stadsingeni...
OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U/0001/157                                                                                 ...
Energien i elva            TOBIAS 2 og 3/2007   15
KRAFTEN I VANN: Oscar Bråten        Det er ikke mengdene av vann som                       periode utny�et mølla vannet; i...
TOBIAS 2 og 3/200717                     OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/174   OBA/Akerselvens brugseierfo...
For å frakte tømmeret videre ble det         En liten gruppe av christianiaborgere                                        ...
industrilignende produksjon gjennom                    i Kristiania/Aker var ledende i Norgesager, kornmøller, oljemøller,...
20   TOBIAS 2 og 3/2007
OBA/Byantikvaren A20027/Us/0001/215                                      flom når vannet ble sluppet løs under         Fra ...
OBA/Oslo Energi A-20138/U/010/039              VANNKRAFT GIR LYS. I perioden 1910-        sert ved dampstasjonen i Rosenkr...
OBA/Oslo Energi A-20138/U/009/012TOBIAS 2 og 3/200723                     OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/...
i overskuelig framtid kunne hente kra�                                                                                    ...
TOBIAS 2 og 3/2007   25
OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0004/021                                                  Koke, skrubbe, b         ...
OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0004/021                                                                           ...
mange dette vannet, iallfall på dager       ligdags affære, og vannet ble o�e brukt         det siste måten den vanligste. ...
OBA/Dikemark sykehus 40021/U/001/031                                                                                      ...
En mangfoldighet av misligheter                   Problemer med manglende avrenning,                                      ...
gjenstander hjemme. Det kom ut flere              Lilleborg tok aktivt del i opplysningsar-bøker om hvordan man kunne bevar...
OBA/Byarkitekten A-20031/U/0003/017                                                                NYTT SANITÆRANLEGG     ...
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv

2,288 views

Published on

By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,288
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
7
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

By og vann (TOBIAS 2/3-2007) Oslo byarkiv

  1. 1. TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie. Oslo byarkiv 2+3/2007 By og vann
  2. 2. OBA/Overlege Schiøtz A-20000/U/001/021 Forside: TØRSTEN SLUKKES på en av byens skoler. Ukjent år og fotograf. Bakside: BRANNMANN Karl Andresen var brannmann på Sagene brannstasjon til 1942. Ei stund bodde hele familien på brannstasjonen. Ca 1930. Ukjent fotograf. Fotografiet er et av de innsamlede fotografiene fra Lokalhistorisk dugnad i bydel Sagene i 1998/1999. TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie INNHOLD 4 12 Retten til vannet Intervju: Hos bestefar i Tårnhuset 14 Energien i elva Oslo byarkiv Besøksadresse: Maridalsveien 3 26 Renslighet i byen: Koke, skrubbe, bære vann Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo 38 Opplevelser ved vann Telefon: 02 180 / 23 46 03 50 Telefaks: 23 46 03 01 48 Vann på ville veier E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 56 Byens glemte bekker Lesesal 60 På jakt etter Bislettbekken mandag, onsdag, fredag 9-15 tirsdag 10-15 66 Vann for øyet torsdag 12-18 (1/5-31/8: 12-15) 68 Vann skiller, bruer binder Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) Anne Marit Noraker (utforming) Aina Basso Øystein Eike Torgrim Hegdal Gro Røde Anette Walmann ISSN 0804-2454 Opplag: 3000 16. årgang Trykkeri: BK grafisk 2 TOBIAS 2 og 3/2007
  3. 3. OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0007/012 BY VED VANN. Få hovedsteder i Europa kan vise til vakrere utsikt enn denne fra Ekeberg med en blinkende sol og blånende åser. 1938. Foto: Harstads forlag. By og vann I Norge i dag bruker hver og en av oss endret klode. Rent vann, mye vann og Selv om historikere etter Munch har noe sånt som 200 liter vann daglig. varmt vann er for oss en selvfølge og en påpekt at også andre faktorer har vært Mengden er nesten nok til å fylle et bade- nødvendighet. Når vannet vårt blir infi- avgjørende for bydannelsen, er det ikke kar. For fire hundre år siden skydde man sert av parasi�er, stopper vannforbruket tvil om at Oslos eksistens har vært og er både vannet og badekaret som pesten. helt opp. Det sendes melding: «Ly� på uløselig kny�et til vann. Vann ble forbundet med smi�e, og hy- radio», ja noe helt ekstraordinært skjer Mange veier har ført til Oslo, men gienen ble der e�er. for oss i Oslo. Rent vann fra springen er ingen har vært så betydningsfulle som Ta for eksempel selve solkongen, imidlertid ingen selvfølgelighet i andre vannveien. Byens beliggenhet ved �or- Ludvig 14. i Frankrike. Han badet bare deler av verden. Det har det heller aldri den, men likevel såpass langt inn i lan- to ganger i hele si� liv, og begge gangene vært. Det sies at en forutsetning for å det, midt mellom Hamar by og Verdens ble han syk. Hans samtidige nøyde seg vinne i kriger i Europa før i tida var at Ende, at den også kan sees på som en med å gjøre rent det som syntes på avdelingene hadde rikelig tilgang på øl. innlandsby, har skaffet Oslo en unik posi- kroppen: Klærne, ansiktet og hendene. 4 liter øl per soldat ga rus og muligens sjon i Norge. Vannet var livgivende for Møkka ble helst gnidd vekk, og parfy- mer mot. Men det var ikke rusen som industrioppblomstringen langs Akers- mert pudder fikk dempet lukta og ga var hovedpoenget. Ølet var først og elva som betegnes som det stedet hvor et rent ytre. Det er sagt om 1700-talls- fremst et surrogat for rent vann, som vår industrielle revolusjon startet. De�e filosofen Voltaire, at dagens mennesker var en sjeldenhet å finne der hærene spenningsfeltet, mellom vannet som ville ha kunnet føre en normal samtale rykket fram. energikilde og vannet som en nødven- med ham om temaer som ville være Oslo derimot, er en by med rent dighet i den daglige husholdningen, har allmenngyldige både for han og for oss, vann. Vi kan tappe det fra krana, vi bidra� sterkt til å forme vår historie. men odøren som den gamle filosof ville kan normalt sett stole på at det kan I Byarkivet viser vannets historie seg ha utsa� oss for, ville ha vært et stort drikkes, og enda bedre blir det når det som tørre kilder - som dokumenter, kart, hinder for den gode samtale. nye renseanlegget står klar ved Oset i tegninger og fotografier. Forhåpentligvis Spranget mellom 1600-tallet og Maridalen. Men byen vår er ikke bare en er historiene vi presser ut av dem våte 2000-tallet er stort, også i vannets histo- by med rent vann, det er også en by ved nok? rie. Det gjennomsni�lige vannforbruket vann. Historikeren P. A. Munch hevdet har sku� i været i takt med menneskenes at te�stedet Oslo vokste fram som havn Bård Alsvik endrede holdninger til vann og i takt og markedsplass for rike og mektige redaktør med den teknologiske utvikling og en bønder på Romerike og Hedemarken. TOBIAS 2 og 3/2007 3
  4. 4. VED DAMMEN OM VÅREN. Bildet er fra Sogn Kultur- og Historielags bildesamling. Bildet er tatt vedHavnabakkens nedre del, ved det som ble kalt Eikesletta, i 1952. Ukjent fotograf.4 TOBIAS 2 og 3/2007
  5. 5. Retten til vannet TEKST Bård Alsvik og Gro Røde KAMPEN OM RENT DRIKKEVANN. Oslo har lange tradisjoner med at det offentlige tar ansvar for vanntilførselen til byens innbyggere. Oppgaven har verken vært enkel eller konfliktfri. I andre del av 1800-tallet ble det reist spørsmål om kommunen hadde rett til å ta ut drikkevann fra nære vannkilder. Vi har alle vært med på det som barn. tok vannet nye retninger. Det rant både OBA/Fotodugnad på Sogn/104 Når vårflommen var på si� høyeste, rant hit og dit. det alltid en bekk der det ikke fantes Vår fascinasjon for og lek med vann bekker ellers i året. En liten grusvei med den gangen var en etteraping av den god helning. Vannet sildret nedover i voksne verden, slik lek o�e er. Som små strie strømmer i hjulspora som stam- ingeniører så vi hvilke muligheter van- met fra vinterens tømmerhogst. En stor net ga bare vi ledet det dit vi ville ha det, søledam i bunnen av bakken, og fra den men vi så også hvordan vannet forsvant et nytt bekkefar til sølepytter som lå fra der det før hadde vært. lenger vekke enn det vi barna fikk gå. Kampen om vannet i Oslo kan re- Det var her i dammen vi barna sjøsa�e lateres til denne barnlige lek. Eierne av våre barkeskuter, gjerne med en maur fabrikkene langs Akerselva – de såkalte eller to som ufrivillig gratispassasjer. brukseierne – hadde sikret seg re�ig- Men vi hadde større planer for denne hetene til vannet. Gjennom vanninntak temporære og våte lekeplassen. Stein ble vannet ledet inn til vannhjul og ble båret fram, og demninger som lagde turbiner. Kraften dette vannet ga var mindre dammer lenger opp i bakken ble avhengig av vannføringen. til nye dammer. Vi betraktet den kra� Når Kristiania kommune stakk det som lå i vannet og skjønte raskt at van- ene «sugerøret» etter det andre ned i net var vanskelig å temme. Noen steder elva for å sikre byen drikkevann, akku- TOBIAS 2 og 3/2007 5
  6. 6. VANNRØR FRA ENGLAND: Fra midten av 1850-tallet gikk kommunen til innkjøp av støpejernsrør av større dimensjoner enn de gamle trerørene som til da var brukt i vannforsyningen. Støpejernsrørene var tettereenn trerørene og skulle gi bedre trykk på vannet. Det fantes imidlertid ingen norske produsenter. Alle støpejernsrør måtte derfor bestilles fra England. Denne fraktseddelen, som befinner seg i arkivet etter Stadsingeniøren i Byarkivet, viser at rørene ble skipet ut fra havnebyen Hull, i dette tilfellet med dampskipet Scandinavian.Varene var bestilt i vannverksingeniør og kaptein Johannes Benedictus Klingenbergs navn,mannen som sto bak utbyggingen av Kristianias moderne vannverk og senere ble sjef både for brannvesenet og det nye vannverket. rat som vi barna lagde nye sidebekker i Selve hovedrørert var hundre milli- grusveien vår, ble kra�en redusert. De�e meter. Furustokkene må�e bores midt i, var stridens kjerne. og fra to kanter må�e uthulingene møtes eksakt. De�e var for å unngå friksjon Bare rør og belastning som så førte til lekkasjer Fra 1600-tallet fikk byen vann ledet eller forte�inger. Så ble rørene skjøtet gjennom trerør av furustokker. Selv i sammen av smijernsringer, også kalt europeisk sammenheng var de�e tid- bøssinger. Trerørsystemet bød på store lig. Vanninntaket var ved Vøienbrua, utfordringer i vedlikehold, utski�ninger og herfra ble vannet ledet helt fram til og reparasjoner. Om de ikke sprakk, Akershus festning. råtnet de med årene. Ved jernrings- Postmakeren hadde det håndverks- skjøtene oppstod det o�e lekkasjer. Ved messige ansvaret for byens vannfor- branner stengte brannvesenet avstikkere syning, noe som må ha vært li� av et og vannposter, og det store trykket på presisjonshåndverk. rørene førte gjerne til store lekkasjer.6 TOBIAS 2 og 3/2007
  7. 7. I 1787 hadde byen én vannmester, re- At vannet tok nye veier og mye gikk tilkru�ert fra Festningen, og under ham spille på grunn av lekkaksjer, var et pro-fantes det to postmakere som også sto blem for en stadig tørstere by. Det varfor byggingen av vannposter i byen. helt avgjørende å øke vanntilførselen. Vannpostene må�e være vannte�e Mulighetene for å møte flammenestrekar, så store og dype at de var til rov, var også en viktig årsak til at manny�e ved bybranner. Fra vannpostene tidlig la vannledninger i Christiania.kunne byens befolkning hente vann til E�er Karl XIIs beleiring i 1716, hvorhusholdningene. deler av vannsystemet ble ødelagt, ble Noen få boliger hadde innlagt vann, Mellomverket anlagt over Hammers-da kun i kjellere, førsteetasje eller i bryg- borg og til Akersgata.gerhus. Men trykket i vannrørene må�e I 1833 ble enda en ledning ført inn iikke være for stort, da ville lekkasjer let- byen med vann fra Akerselva. Den gikktere oppstå. Av den grunn ble det ikke ned Møllergata og Kongens gate, medført vann oppover i etasjene. flere avstikkere underveis. Tre år senere, TOBIAS 2 og 3/2007 7
  8. 8. OBA/Akerselvens Brugseierforening A-10010/U/001/032 OBA/Akerselvens Brugseierforening A-10010/U/001/0288TOBIAS 2 og 3/2007
  9. 9. i 1836, ble en egen vannledning ført fram vannet en meter, skulle både drikke- UTVIDELSE AV NEDSLAGSFELTET. For å møtetil Slo�et, som da var under oppføring. vannet og vannkra�en sikres. I 1854 var både industriens og innbyggernes økende behovPå grunn av forurensning fra byens egen demningen ferdig, uten at brukseierne for vann, foreslo Brugseierforeningen å utvide Maridalsvannets nedslagsfelt ved å anlegge etbefolkning og ikke minst fra virksom- hadde villet være med å spleise. system av tunneler hvor vann fra sjøer lengerhetene langs elva, må�e vanninntaket inn i Marka skulle ledes til Maridalsvannet.stadig fly�es oppover i retning Maridals- Økende vannbehov Avtale om finansiering og rettigheter ble inngåttvannet. Fra 1700-tallet kjenner man til I 1855 fikk mannen som hadde ansva- mellom foreningen og kommunen i 1899. Beggeklager over at byens vannposter ble fylt ret for blant annet kommunens vann- bildene er tatt ved Ørfiskedammen i Nordmarka,av sagflis som stammet fra sagene i elva. tilførsel, ingeniør Johannes Klingen- 20. september 1911. På det øverste bildet ser viSagflisen minsket også trykket når den berg, gehør for sin vannverksplan. Et arbeiderne som utførte jobben og det nederste,pakket seg i rørene og kunne o�e føre til viktig moment var at trerørene skulle direksjonen i Brugseierforeningen på inspeksjon.full forstoppelse. by�es ut med støpejernsrør. Dessuten Fotograf: Worm-Petersen. E�er 1850 ga forurensingen fra indu- skulle vanninntaket fly�es til Treschowsstrien alvorlige problemer med kvali- mølle.teten på drikkevannet. Industrien til- Større dimensjoner på rørene skulleførte elva avfallsstoffer fra produksjonen være nok til å løse byens drikkevanns-som gjorde vannet både lite delikat problem. Et fordelingspunkt i kryssetog helseskadelig. Effekten kom nesten Møllergata og Youngsgate skulle føreumiddelbart, og allerede i 1850-årene vannet videre i rør som skulle minske imente mange at Akerselva ikke lenger dimensjon jo lenger vekk fra fordelings-var egnet som drikkevann. punktet man kom. Økende trykkhøyde og større vannmengde ville da gjøre detKryssende interesser mulig å føre vannet oppover i etasjene.Konflikten rundt vannet var en inn- Ved byutvidelsen i 1859 økte vann-viklet konflikt. Ved stadig flytting av behovet, og Klingenbergs planer må�evanninntaket ertet Kristiania kommune revideres. En stor og dramatisk brannpå seg stadig flere brukseiere. Men det i sentrum i 1858 hadde også få� folksfantes også industribedrifter som var øyne opp for hvor viktig det var medavhengig av rent vann. Særlig var god vannforsyning. Nå kunne kom-brennevinsbrenneriene og ølbryggeriene munen i tillegg ta opp lån på en enklereavhengig av at vannverkene leverte store måte, så pengene sa� li� løsere hos by-mengder vann av god kvalitet. Dessuten ens magistrat. Samtidig økte tilgrisin-oppsto det konflikter brukseierne imel- gen av Akerselva. Fargestoffene fralom. tekstilindustrien sa�e et spesielt preg Fabrikker øverst i elva hadde bygd på vannet sammen med de andre utslip-egne dammer som kunne lukkes og pene. Bare sju år e�er at vanninntaketåpnes og som sørget for kontinuerlig ble fly�et til Treschows mølle, ble dettilførsel av vann for å holde maskineriet på ny� fly�et, denne gangen helt oppi gang. På den måten var de herre over til Maridalsoset.hvor mye vann fabrikker lenger ned i Kommunen hadde nå ryddet foru-elva fikk. rensningsproblemet av veien, men et Det fantes også en stor og mektig annet problem var brukseierne. Kon-tredjepart i de�e bildet: Baron Harald flikten spisset seg til i 1867 da bruksei-Wedel Jarlsberg som selv drev sagbruk i erne styrket sin posisjon ved å danneelva. Hans største interesse var tømmer- en interesseorganisasjon under navnetfløting. I flere uker i mai-juni foregikk Akerselvens Brugseierforening. Bruks-fløtingen etappevis fra den ene dammen eierne hadde som nevnt behov for stortil den andre i Nordmarksvassdraget. og jevn vannføring i Akerselva.Elva var enten kjempestor eller nesten Behovet for rent vann økte imid-tørrlagt i denne perioden. Dette var lertid raskere enn det noen hadde ha�alvorlig både for brukseierne og kom- mulighet til å forutse. Kristiania haddemunen, og begge parter hadde interesse en eksplosjonsartet vekst i folketalletav å få til avtaler med baronen som hin- med stadig flere munner som skulledret ham i å regulere vannet e�er eget slukke tørsten. I 1850 var folketallet påforgodtbefinnende. beskjedne 29 984, i 1870 66 514 og i 1899 Wedel Jarlsberg var ikke lydhør hele 226 423 – over en syvdobling på «Økende trykkhøyde og størrepå de�e området og fortsa�e som før. femti år. Med befolkningsveksten endret vannmengde ville da gjøre detKommunen prøvde imidlertid å få bruks- også byen seg. Den ble mer og mer kom-eierne med på byggingen av en ny pleks, og den ble moderne, noe elek- mulig å føre vannet oppover idemning ved Maridalsoset. Ved å heve triske sporveier og gatelys var et synlig etasjene.» TOBIAS 2 og 3/2007 9
  10. 10. BAKGÅRDSBAD PÅ SAGENE. Deilig og avkjølende u�rykk for. En moderne storby må�e utvide Maridalsvannets nedslagsfelt ved i badestampen en sommerdag i 1944 i også ha et moderne og effektivt kommu- å bygge tunneler og lede vann fra sjøer Bentsegata. Fotografiet er et av de innsamlede nalt apparat som sikret for innbyggernes som hadde naturlig utløp i Hakadals- fotografiene fra Lokalhistorisk dugnad i bydel ve og vel. Drikkevann var en ting, vann elva og Ni�elva til Maridalsvannet. Sagene i 1998/1999. til brannslukking og til rengjøring av Kommunen skulle da få ta ut hele 1 gater og anlegg var en annen. 200 liter vann i sekundet mot en pris på På slu�en av 1870-tallet sto Kristia- tre millioner kroner. Brukseierne skulle nia overfor nok en byutvidelse. Et stort selv stå for utbyggingen, kommunen steg ble ta� ut i den delen av Aker som må�e regne med å bidra med midler til hadde få� et bymessig preg over seg; i nødvendige ekspropriasjoner, og det ble vest omtrent fram til Kirkeveien, i nord anslå� en anleggstid på sy�en år. så langt opp som til og med Bjølsenjor- Etter mange og harde debatter i dene og i øst gikk grensa omtrent i flukt bystyret der skytset ble re�et både mot med Nordbanen (Gjøvikbanen). brukseierne og mot kommunen selv, De�e jafset ga kommunen y�erli- ble det inngå� avtale i 1899. Byen var gere utfordringer på drikkevannsfron- sikret drikkevann og brukseierne kra� ten. For å møte det økte behovet kjøpte fra elva. I mellomkrigstiden og i årene Kristiania det private vannverket Sogn- etter siste krig blusset det igjen opp svannsverket med tilhørende lednings- konflikter mellom Brugseierforeningen ne� og oppdemmingsre� i Sognsvann og kommunen, men den viktigste kon- og Åklungen. Flere små private vann- fliktårsaken ble avskaffet med avtalen inntak ble også kjøpt inn og tilslu�et i 1899. Sognsvannsledningen. Kime til nye konflikter Konflikten tilspisses Med 1900-tallet kom nye utfordringer Sognsvannsverket ble viktig for vann- og ny kamp om drikkevannet. forsyningen i vest, men en stund spøkte Et stadig økende behov gjorde at det stygt for hovedu�aket i Maridals- byen må�e seg om e�er vann i andre vannet. Nydalens Compagnie hadde deler av byens omegn. Men rundt byen se� seg lei på kommunes framferd og lå akersokningene og voktet om sin gå� til re�slige skri� for å stoppe by- grønne kommune. Samarbeidsforholdt ens inntak av vann ved Maridalsoset. mellom Aker og Oslo var langt fra det I 1877 ble det avsagt dom, og Nydalen beste, selv om begge kommunene hadde Compagnie vant fram. Kommunen ble stor interesse av å sikre sine innbyggere pålagt å stenge inntaket. rent og nok vann i springen. De�e er Mens saken verserte og ble anket imidlertid en annen historie. oppover i re�ssystemet, hadde Kristia- Vi nøyer oss med å minnes barn- nia kommune inne en ekspropriasjons- dommen: Når de store gu�ene kom og søknad i departementet. I 1879 fikk kom- ødela våre bekkefar og demninger e�er munen medhold i og re� til å demme en fin dag i bakken, da var det godt å opp Maridalsvannet ytterligere og til løpe hjem til mor å få trøst. For e�er en å ta ut langt mer vann enn tidligere. varm kopp kakao fortsa� leken på de sju Saken gikk til mekling mellom partene hav, i såpeskummet i badekaret. Trygt og i en minnelig overenskomst mellom unna gatas store gu�er. Brugseierforeningen og kommunen i 1885, fikk kommunen u�aksre� til 310 Litteratur liter vann per sekund mot et engangsbe- Johansen, Tor Arne: Under byens gater, Oslo løp til brukseierne på drøye en million 2001 kroner. Femtiaars-Beretning om Christiania kommune for aarene 1837-1886, Christiania Man skulle tro at forholdet mellom 1892 industriherrene og kommunen nå ville Alsvik, Bård: «Transportkrisen i Kristiania- roe seg. Allerede samme år foreslo de industrien». Tobias 3/1996 kommunale vannmyndighetene at ut- Røsjø, Ellen: «Akerselvens Brugseierforening – taket må�e økes til fem hundre liter per styrte vannet i Norges flittigste elv». sekund. Brukseierforeningen sa�e seg Tobias 4/1996 igjen på bakbeina, men valgte likevel å se konstruktivt på saken. Ingen hadde tro på at befolkningsveksten og dermed drikkevannsbehovet ville bremse opp. Brukseierforeningen foreslo derfor å10 TOBIAS 2 og 3/2007
  11. 11. TOBIAS 2 og 3/200711 OBA/Fotodugnad Sagene J002/002
  12. 12. Fra lokalhistorisk dugnad i bydel Sagene (1998-2000), finnes flere intervjuer. Ett inneholder historier fra Tårnhuset på St.Hanshaugen.VANNRESERVOIRET på St.Hanshaugen. Utsnitt av tegning, original i Vann- og avløpsetaten.Hos bestefar i TårnTEKST Gro Røde – Jeg har bodd som kongen, i et slo�! I humør og lite å gjørra, så var det moro å gå del av Oslos vannforsyning. Hans jobb varen bolig på byens beste tomt! Men, utsikta og se�a seg i tårnet. Hadde du kikkert så å sjekke om vannet kom frem allright, atvar bedre enn kongens! Han gliser bredt, kunne du se rundt hele Oslo. vanntrøkket ikke sank. I dag hadde det ikkefortelleren, når han tenker tilbake. Beste- – Jeg holdt på å si, boligen var jo på vært noe jobb. I dag hadde du gjort akkuratfaren var rørlegger, og fikk jobben som samma premisser som Kongen, når du tenker det samme med mann og bil. Men han ringteoppsynsmann oppe i Vannreservoaret over’e. Kongen eier ikke Slo�et han heller. til Brannvesenet, seks ganger i døgnet, og– på St. Hanshaugen i 1948. Vaktmanns- Det var et slo�. Det så ut som et slo�. Det meldte hvor stort vanntrykk de hadde.boligen lå i samme hus. Fra Tårnhuset, lå sønnafor parken, midt på toppen. Det er – Hele første etasje i det huset er det fle-på toppen av haugen, var det en prakt- der det er reduksjonsbasseng til Oslo kom- re kjempestore ventiler som dirigerer. Vannetfull utsikt! mune, som det i Riflegata på Bjølsen. Det er kommer fra Maridalsvannet på trøkksida, – Jeg husker at bestefar hadde få� nøkkel ikke godt å forklare hvorfor det er reduksjons- og så er det en ventil som dirigerer høydenog så rusla han og jeg, med arma på ryggen, basseng, men det kommer av at det var i bassenget, og når vannet er slept ut i bas-fra Torshov, for å se på den nye jobben og det – Maridalsvannet ligger 148 m over havet. senget så er’e nulltrøkk. Nå er det et såntnye hjemmet deres på Haugen. De�e må ha For at det ikke skal bli for stort trøkk på det utjevningsbasseng som går automatisk.vært i 1948, jeg var seks-sju år. Det var på vannet som kommer fra Maridalsvannet, så – Ja! De trivdes med å bo der, men det1920-tallet at bestefaren min, som egentlig slipper de ut, eller gjorde det før, slapp de ut var en ting! Det kunne ikke sees på utsida,var steinhogger, begynte i Vannverket. Og vannet som må�e nå et ny� nivå. St. Hans- men det var en fryktelig dårlig bolig. Forder var han til han døde. Det er han, for- haugen lå på 109 m, og når det forsynte en det første bråka vannet. E�er hvert som bas-resten, som har hogd de steinøglene som er del av byen med vann, så vil det si at trøkket senget ble nedtappa, så automatisk så slapppå Oksefontenen på Torshov. Det står en i vannledningen aldri kunne bli høyere enn ventilene på mer vann. Og det ga en frykte-steinøgle i hvert hjørne. Det er det bestefaren 109 m. Det gjorde de for at vannledningen lig låt. Når dem hadde bodd der en stund,min som har gjort. Huset, det var så fint, for skulle holde bedre og sånt noe. så hørte du ikke den der. Det var en dur idet hadde tårn, jeg tror det var 30-40 meter – Bestefar, det han gjorde, han kontrol- hele huset som var helt jævlig. Jeg veit bådehøyt, med utsikt over hele byen. Du kunne lerte vanntrøkket. Reduksjonsbassenget var bestefar min og bestemor min og flere av dese langt opp i Nordmarka og tell Nesodden. 50 x 50 meter. Det så ut som et flo� bade- som har bodd der har få� dårlig hørsel.Det var fint å bo der. Hvis du hadde dårlig basseng, men det var det jo ikke. Det var en12 TOBIAS 2 og 3/2007
  13. 13. TÅRNHUSET ELLER RESERVOIRET PÅ ST. HANSHAUGEN: Fra 1860 var vannforsyningen til byen en oppgave lagt inn under Stadsingeniørembedet. I Kristiania tiltrådte Oluf Martin Andersen stillingen i 1863 og hadde denne i hele 42 år. En prioritert oppgave for Andersen var å bygge et vannreservoar for å tilfredsstille de vestlige bydelers høye vannkonsum. Høyt vannforbruk og begrenset ledningskapasitet førte til at flere hus bare kunne tappe vann på natta. Fra utlandet kjente man til løsningen med høydereservoar. Vannbassenget på St. Hanshaugen ble bygget i årene 1872 til 1875. Bassenget rommet ca ti tusen kubikkmeter vann. Et toetasjes hus over bassenget var oppsynsmannens leilighet. Byggingen av bassenget ble et svært vellykket prosjekt som sørget for vanntilførsel til sentrum og vestlige bydeler. Fra skjemaene i folketellingene kan vi få kunnskap om bygningen på den aktuelle adressen og om de som bodde i vaktmannsleiligheten. Tårnhuset og parken har adresse Ullevålsveien 28. Leiligheten hadde tre rom og kjøkken.nhuset Ukjent år og fotograf. OBA/Parkvesenet A-20145/Uas/0002/014 TOBIAS 2 og 3/2007 13
  14. 14. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U/0001/157 «EN SAG I NORDMARKEN». Peder Balkes maleri fra 1842, fra Nygaards sag i Nydalen, dokumenterer den førindustrielle virksomheten i Akerselva. Bare ti-tjue år etter hadde den moderne industrien fått fotfeste, og livet langs elva endret karakter. Avfotografering av maleriet, gjort på 1920-tallet i arkivet etter Nydalen Compagnie. TEKST Øystein Eike 14 TOBIAS 2 og 3/2007
  15. 15. Energien i elva TOBIAS 2 og 3/2007 15
  16. 16. KRAFTEN I VANN: Oscar Bråten Det er ikke mengdene av vann som periode utny�et mølla vannet; i en lang strømmer nedover Lysakerelva, Akersel- periode gjennom et enkelt vannhjul, kalte Akerselva Norges va eller Alna som er mest imponerende. deretter ved hjelp av turbiner og se- flittigste elv. I dag har nok Betydningen av disse vassdragene er nere til produksjon av elektrisk kra�. imidlertid nesten ufa�elig om man ser Nedre Foss representerer også vann- andre vassdrag større hvor beskjedne de egentlig er. Vann- kra�historien i Oslo på en annen måte. betydning for Oslo enn byens kra�potensialet i Oslo er på 22 Gwh. Fra 1500-tallet delte nemlig mølla fos- Til sammenlikning har Nordland sekra�en med et sagbruk. Produksjonen egne elver. Ser vi derimot på fylke et samlet vannkra�potensiale på av trelast sa�e si� preg på Christiania i hvordan vannet er blitt 26 918 Gwh, Sogn og Fjordane 27 557 flere hundre år. Gwh og Hordaland hele 29 267 Gwh. utnyttet gjennom de siste Det handler med andre ord ikke om Oppgangtider med vassagatusen år, kan vi kanskje fastslå størrelse. Med et ressursrikt innland og Fra slu�en av 1400- og begynnelsen av omland i ryggen, vannkra� midt i byen, 1500-tallet lærte nordmenn seg å over- at ikke noe vassdrag i landet og med havet og verden utenfor havna, føre energi fra elva, via et vasshjul, til har hatt så stor betydning har Oslo ha� gunstige vekstvilkår. et sagblad som stod vertikalt og sagde på oppturen. Nå ble tømmeret utny�et som Akerselva. Vann på mølla langt mer effektivt, ved at man kunne Det er ikke vanskelig å se hvorfor vannet skjære flere bord per tre, i stedet for å har spilt en viktig rolle som energikilde. hugge til et eller to bord som tidligere. Alle som har sendt pinner og kongler Oppfinnelsen av vassaga, eller opp- nedover bekkestrykene, eller målt kref- gangssaga, hadde en enorm betydning ter med vannstrømmen ved å bygge seg for Oslo og omlandet. I en tid da store en demning i bekken, har oppdaget den. deler av Europa var avskoget, og mens Vannkra� har bli� beny�et i en eller an- handelskontakten mot andre verdensde- nen form i uminnelige tider. Vanndrevne ler var i kra�ig vekst, var det god bruk møller, bekkekverner, har vært i bruk i for norsk tømmer. Østlandet hadde mye landet i rundt tusen år, omtrent siden skog. Oslo lå ved sjøen, med et stort og Oslo ble en by. Der hvor det har vært skogrikt omland. Vassdragene transpor- dyrket korn, har det vært kvernmøller i terte tømmeret, og ved elvene ble det bekker og elver. bygget sagbruk. Noen steder var bedre egnet enn Det har vært sager mange steder: andre. Nedre Foss ved Akerselva var Ved Lysakerelva, Skjærsjøelva, Akers- et slikt sted, og det begynte med en elva, Alna, Ellingsrudelva, Ljanselva, mølle. En mølle skal ha stå� her siden Gjersjøelva og i flere bekker. Noen var middelalderen. Den tilhørte opprinnelig flomsager, de gikk bare om våren og Hovedøya kloster, men e�er reformasjo- kanskje om høsten da det var nok vann- nen gikk den over til å tilhøre kongen. føring. Andre kunne gå nærmest hele Mølla og resten av eiendommen ble året. forpaktet bort, men mølla hadde enere� Elvene drev ikke bare sagene. De på maling av korn innen en kvart mils var også transportårer for tømmeret. avstand fra Christiania. Glomma med sideelver, samt andre Møllene representerte noe av det større elver utenfor byen var naturlig- nærmeste man kommer industri i en vis de viktigste fløteelvene. Men også før-industriell tidsalder. Det under- i Nordmarka ble det fløtet, i øst ned til strekes ikke minst av kontinuiteten i Maridalsvannet, i vest ned Sørkedals- mølledri�en. Produksjonen ved Nedre elva til Bogstadvannet, og videre ned Foss mølle fortsa�e til 1979. I hele sin Lysakerelva. OPPGANGSSAG. Oppfinnelsen av oppgangssaga ga fart i norsk trelastnæring. Dette fikk stor betyning for Christiania. Ved hjelp av vannkraft og et møllehjul kunne sagbladet føres opp og ned. Samtidig ble tømmerstokken skjøvet på langs gjennom saga. Dette var uhyre effektivt sammenliknet med kløving med øks. Dessuten fikk man nå flere plankebord ut av en stokk. Tegningen viser en oppgangssag fra 1778, som var av samme type som den man brukte på 1500- og 1600-tallet. Original i Riksarkivet/NRA RK 568. Neste side: FLITTIGE ELVER I SKOGENS TJENESTE. Et omland med store skoger og mange flittige elver kombinert med nærhet til en god havn ga gode forhold for trelastnæringen i Christiania. Disse bildene er fra arkivet etter Akerselvens Brukseierforening, tatt i 1916. Bildet øverst fra Øyungselva, nederst fra Spålselva. Fotograf ukjent.16 TOBIAS 2 og 3/2007
  17. 17. TOBIAS 2 og 3/200717 OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/174 OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/089
  18. 18. For å frakte tømmeret videre ble det En liten gruppe av christianiaborgere noen steder brukt kjerrater. Det var en tjente særlig godt på konsentrasjonen innretning som trakk tømmeret med innen trelasthandelen. Ut av den vokste kjetting opp en renne ved hjelp av Christianias plankeadel fram, med fami- vannkra�. Den største av kjerratene ble lier som Juel, Anker og Colle�. De store i 1804-06 bygget i Åsa ved Tyri�orden. bordstablene på Vaterland og Grønland Slik ble tømmer fra Ringerike og Hade- ble et velkjent trekk i bylandsskapet. land trukket nesten 400 meter opp, for På 1600- og 1700-tallet fantes også så å fløtes ned Sørkedalsvassdraget. andre eksempler på hvordan vannet Christianias borgere fikk e�er hvert ble utny�et. I 1695 sto Ole Bentsens pa- en god hånd om sagverksdri�en og tre- pirmølle ferdig. Senere fikk den selskap lasthandelen med utlandet. Ikke minst av to andre papirmøller ved Akerselva. ble byens dominans tydelig fra 1662, da Tidlig på 1700-tallet ble det etablert en byens borgere fikk enere� på trelasthan- oljemølle og såpefabrikk på Bjølsen. del i distriktet. Vannet har også stå� i krigens tje- Noen år senere, i 1688, ble sagbruks- neste. I 1630-årene skal det ha vært næringen kra�ig regulert. E�er flere år en kruttmølle ved Akerselva, og ved med fallende priser, ble det bestemt at Ljanselva har det vært to slike møller, én nærmere halvparten av alle sagbrukene etablert rundt 1750 og én i 1870-årene. både sønna�ells og i christianiaområdet, Det var rimeligvis en farlig bransje, må�e legges ned, og hver av de gjen- og begge møllene ved Ljanselva gikk værende sagene fikk tildelt et kvantum i lu�a. bord de kunne sage. Først i 1860 forsvant Alt før den industrielle revolusjon siste rest av disse reguleringene. på 1800-tallet, var vannet ta� i bruk iOBA/Byantikvaren A-20027/Ul/0001/208 18 TOBIAS 2 og 3/2007
  19. 19. industrilignende produksjon gjennom i Kristiania/Aker var ledende i Norgesager, kornmøller, oljemøller, papir- på denne teknikken: Myrens Verkstedmøller, kru�møller, barkestampemøl- på Torshov, og Kværner Brug ved Alna.ler, jernhammere, kobberhammere og Disse bedri�ene tegnet og produserteflere andre virksomheter. Men historien turbiner og teknisk utstyr til fabrikkeneom vannet som drivende kra� i byens i Kristiania og ellers i landet.økonomiske liv, var likevel bare såvidt Den tidlige industrialiseringen ibegynt. Norge foregikk langs Akerselva, og særlig på Sagene. Men også i de andreDen mekaniske teknikk større elvene etablerte det seg industri.Fra midten av 1840-tallet begynte eta- Bedrifter som Grorud Textilfabrik ogbleringen av industri i mer moderne Shoddyen på Grorud vokste for eksem-forstand i Christiania og Aker. Nye fa- pel opp langs Alna.brikker etablerte seg langs de største el- Den industrielle produksjonen varvene, for å utny�e kra�en der. Sagene og avhengig av presisjon, forutsigbarhet ogmøllene ble med over i den nye tiden. god utny�else av ressursene. Et vilkår for den vanndrevne in- For brukseierne langs Akerselvadustriutbyggingen, var utviklingen var det derfor et problem at vannmeng-av hydroteknikken. Fra slu�en av det den varierte betydelig. Grunneieren iattende og begynnelsen av det nit- Nordmarka, baron Wedel-Jarlsberg ogtende århundre, ble turbinen utviklet. senere Løvenskiold, drev skogsdrift.Ved hjelp av den, kunne man hente ut Nordmarksvassdraget ble regulert e�ermer energi fra elvene og overføre til tømmerfløtingen. Det kunne gi tørkeakslinger, remmer og hjul. To bedri�er når vannet ble magasinert i dammer, og I SKYGGEN AV AKERSELVA. På tross av OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0025/001 sin store kraft, sine mange fosser og stryk og store fallhøyde, har Lysakerelva kommet noe i skyggen av «storbror» Akerselva. Elva har imidlertid spilt en stor betydning i hovedstadsområdets historie, fra gammelt av som grenseelv mellom Aker og Bærum, og fra 1948 mellom Oslo og Bærum. Kraften i elva ble tidlig utnyttet, blant annet ved drift av møller. Til venstre: LYSAKER KJEMISKE FABRIKKER, Norges eldste kjemiske fabrikk. Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med tilhørende gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Andre viktige produkter har vært saltsyre og aluminiumsulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Foto: Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel, 1951. Til høyre: VOKSEN MØLLE med møllebygning og tørkehus. Virksomheten ble avviklet 1935 og bygningene revet i 1940-årene. Foto: Wilse, 1914. TOBIAS 2 og 3/2007 19
  20. 20. 20 TOBIAS 2 og 3/2007
  21. 21. OBA/Byantikvaren A20027/Us/0001/215 flom når vannet ble sluppet løs under Fra vannstrøm til vekselstrøm Kart til venstre: VANN INN, AVFALL UT. Ved Sagene lå det flere industrivirksomheter fløtingen. Som kra�kilde forbinder vi i dag først som utnyttet vannet både som kraftkilde Fabrikkeierne langs Akerselva sam- og fremst vannfallene med elektrisk og i selve produksjonen. De blå feltene viser let seg derfor i 1854 i en interesseforen- kraft. Elektrisiteten gjorde sitt inntog vanninntakene, og de røde hvor vannet kom ing, Akerselvens Brugseierforening. på 1870-tallet. Først ute var industrien. ut igjen, ofte med en lukt og farge som satte et Foreningen skulle arbeide for å sikre En del fabrikker kunne produsere kra� sterkt preg på elva. Originalkart: Næser, 1860. jevn vanntilførsel i Akerselva, slik at fra sin egen dynamo ved hjelp av den fabrikkene unngikk dri�sstans ved tørke kraften de allerede produserte med Over: KRAFTSENTRUM. Sagene har spilt en stor og flom. Men det var også en tredje dampmaskin eller hentet ut fra vannfal- rolle i Akerselvas industrielle historie. Her Hjula lene hvor de var anlagt. veveri 1952. Ukjent fotograf. interessent. Kommunen hentet byens drikkevann fra Akerselva, og e�er hvert Det første elektriske anlegget i Kris- fra Maridalsoset. Drikkevannsbehovet tiania ble installert ved Bentse Brug økte voldsomt, både på grunn av be- i 1878, og året etter fikk Christiania folkningsvekst og på grunn av høyere Seildugsfabrik et anlegg. E�er hvert pro- forbruk enn tidligere. Industrien brukte duserte mange fabrikker langs elvene også mye vann. elektrisitet. I 1901 hadde 83 bedri�er i Brukseierforeningen kom til enig- Kristiania egne elektriske anlegg, men het med Wedel-Jarlsberg, og overtok lite av kraften ble benyttet direkte til vassdragsreguleringen i Maridalsvass- produksjon. Det meste gikk til belys- draget. E�er hvert ble det også inngå� ning. Muligheten for å sende elektrisitet Langs Akerselva var det blant avtaler med kommunen, der fabrikkene over større avstander uten vesentlig tap fikk erstatningskraft, mot det vannet av energi, ble helt avgjørende for utvik- annet sager, kornmøller, vannverket tok ut. I 1954 overtok Oslo lingen av vannkraft som energikilde. oljemølle, papirmøller, kommune hele brukseierforeningen, Vekselstrømsystemet løste problemet. og det ble til Fløtningsvesenet. I dag I 1892 begynte dri�en av kommunens kruttmøller, barkestampemøller, fløtes det ikke lenger i Nordmarka, og eget elektrisitetsverk. Den forsynte sen- jernhammere og Vann- og avløpsetaten har ansvaret for trum med strøm til belysning gjennom vassdragsreguleringen. et likestrømsystem. Kra�en ble produ- kobberhammere. TOBIAS 2 og 3/2007 21
  22. 22. OBA/Oslo Energi A-20138/U/010/039 VANNKRAFT GIR LYS. I perioden 1910- sert ved dampstasjonen i Rosenkrantz’ sporveisselskapet med kra�, og må�e 1920 skjedde det en eksplosiv utvikling av gate. Vedtaket om å oppre�e et elektri- derfor bygge et ny� anlegg. Hammeren elektrisitetens utbredelse i hovedstaden. sitetsverk ble fa�et e�er en innstilling kra�verk sto ferdig i juni 1900. Mens kun et fåtall av byens innbyggere hadde fra Knud Bryn, daværende direktør i Produksjonskapasiteten til elek- elektrisitet ved århundreskiftet, dreide det seg Christiania Telefonselskab. I sin inn- tristitetsverket ble flerdoblet med de�e. om cirka nitti prosent i 1920. stilling vurderte Bryn muligheten for Det var ingen tvil om at vannkra� var Over: OPPLYSTE GATER. Viktoria terrasse og å produsere kraft ved hjelp av fall i framtiden, enten man bygget den ut Ruseløkkveien i kveldsbelysning. 1927. Akerselva eller andre større elver i nær- selv eller kjøpte den inn fra andre. Fra Ukjent fotograf. heten av byen. Han kom til at det ville 1906 inngikk kommunen en avtale med bli for dyrt, både fordi det krevdes mer Glommens Træsliberi A/S om kjøp av Øverst til høyre: LESELYS. Fra en utstilling i 1926 investeringer i materiell, og fordi vann- kra� produsert ved Kykkelsrud kra�-der det ble demonstrert riktig og uheldig leselys. fallene i Akerselva ganske enkelt ikke verk i Glomma. I 1913 ble Solbergfossan- Ukjent fotograf. var til salgs. Bryn var også redd for at legget påbegynt. Med det begynte byen kra�linjene ville bli utsa� for hærverk. å strekke seg e�er kra� i en stadig større Til høyre: HAMMEREN. Der Skjærsjøelva løper Elektrisitet var en luksusvare i be- avstand fra byen. Fra 1916 begynte Kris- ut i Maridalsvannet ligger Hammeren, et navn gynnelsen, men ble raskt populært. Det tiania Elektrisitetsverk å kjøpe opp som absolutt kan knyttes til vannkraft. I 1793 gikk ikke mange år før dampstasjonen vannfall i Holsvassdraget i Buskerud. anla Peder Anker en stangjernshammer her. Råjern fra blant annet Bærums verk, ble fraktet ikke lenger kunne dekke e�erspørselen. Etter krigen ble Aurlandsvassdraget hit, smeltet inn i herder og støpt ut i smistykker. Kommunen ville satse på vannkra�, og sikret. E�er kommunesammenslåingen Smijernshammeren finner vi ikke spor etter i kjøpte Halfredsfoss i Glomma og Kagge- i 1948 kom også deler av Hemsilavass- dag, men Ankerveien gjennom Bærumsmarka foss på Modum. I 1906 ble Solbergfoss draget inn i samlingen, kjøpt av Aker og Nordmarka vitner om trafikken til og fra i Glomma ved Spydeberg kjøpt. Det ble kommune i 1917. Disse vassdragene ble Hammeren. Bygningen på dette bildet er ingen umiddelbar utbygging av i disse i hovedsak bygget ut i e�erkrigstiden.Kristiania kommunes første kraftstasjon fra 1900 fossene. I stedet startet byggingen av I dag er Oslo kny�et til et energi- på Hammeren. Ukjent år og fotograf. et mindre kra�verk, i Skjærsjøelva ved marked hvor kraften like gjerne kan Hammeren. komme fra et svensk kjernekraftverk Skjærsjøelva var en gammel ener- eller et dansk vindkraftverk som fra gikilde. Ved Hammeren hadde Peder Glomma. Men kra�, og særlig ren kra�, Anker sa� opp en stangsjernshammer blir stadig mer ettertraktet. De siste i 1793, derav navnet. Bakgrunnen for årene har man se� på muligheten for å Hammeren-byggingen var at Christiania installere mikrokra�verk i vannforsy- Sporveisselskab i 1897 ville gå over fra ningsnettet. Kanskje finner man også hestesporvogner til elektriske sporvog- nye måter å utny�e energien i vannet ner. Da hadde allerede Kristiania Elek- på. triske Sporvei A/S eksistert i noen år, De ellers så sørgelige prognosene for drevet av egen kra� fra en dampstasjon framtidas klima lover oss i hvert fall på Majorstua. Kommunens dampsen- at vannet ikke kommer til å slutte å tral hadde ikke kapasitet til å forsyne renne i vårt verdenshjørne. Derfor vil vi22 TOBIAS 2 og 3/2007
  23. 23. OBA/Oslo Energi A-20138/U/009/012TOBIAS 2 og 3/200723 OBA/Akerselvens brugseierforening A-10010/U/001/233
  24. 24. i overskuelig framtid kunne hente kra� ut av vassdragene våre, til eget forbruk og til salg. Forståelsen av den historiske betydningen av vannenergien, kan kan- skje hjelpe til med å gjøre oss li� mer ydmyke overfor vår heldige stilling? Litteratur Anker Olsen. Kr. Kværner Brug gjennom 100 år. 1953-1953, Oslo 1953 Byantikvaren. Groruddalen kulturminneatlas, Oslo 2004 Christensen, Trygve. Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen, Oslo 1997 Erichsen, Egil Werner. Bjølsen valsemølle 1884- 1944. Fra vannhjulsmølle til storindustri. Oslo 1946 Holden, Finn. Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Oslo 2003 Johannessen, Finn Erhard. I støtet. Oslo Energi gjennom 100 år. 1892-1992, Oslo 1992 Johannessen, Finn Erhard, Lise Henriksen og TEMMING AV FOSSEKRAFT. I løpet av første Mentz Schulerud. Fint folk i bratte halvdel av 1900-tallet kjøpte kommunen en bakker. Ljans historie, Oslo 1990 rekke kraftrettigheter for å dekke framtidens Johansen, Tor Are. Under byens gater. Oslos behov for elektristitet. Utbyggingen foregikk vann- og avløpshistorie, Oslo 2001. kontinuerlig, men først på 1960-tallet var Møland, Tallak. Historien om Nordmarka behovet dekket uten at byens strømkunder ble gjennom de siste 200 år, Oslo 2006. underlagt restriksjoner. Solbergfoss kraftanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat. ble satt i drift i 1924. Energifolderen 2006 Røsjø, Ellen. Akerelvens Brugseierforening. Styrte Under: Solbergfossen før arbeidet med vannet i Norges flittigste elv i Tobias kraftanlegget var i gang. 1916. Ukjent fotograf. 4/1996 Sollied, P.R. Industrielle anlegg i Aker 1937-1937, Til høyre: Solbergfoss kraftastasjon. Foto: Wilse. bind V, Oslo 1947OBA/Oslo Energi A-20138/U/023/082 OBA/Oslo Energi 24 TOBIAS 2 og 3/2007
  25. 25. TOBIAS 2 og 3/2007 25
  26. 26. OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0004/021 Koke, skrubbe, b TEKST Anne Marit Noraker Avhengige av vann har vi alltid vært. I dag er det bare å vri eller trykke på Å bære vatten, å bære ved Tenk bare på alt slitet som opp gjennom kraner og knapper, og vips så flommer tidene er bli� lagt ned i å bære ved og de�e vårt viktigste næringsmiddel ne�- vann – sommer som vinter, o�e i uvær opp dit hvor vi trenger det, og i ønsket og bitende kulde. temperatur. For oss er det selvfølgelig. Det var kvinnene, og særlig tjenes- For våre forfedre, for ikke å snakke om tejentene, som sto for bæringen, og det våre formødre, ville det ha vært rene var ikke få vedfavner og liter vann som trolldommen. skulle i hus i løpet av et år. 26 TOBIAS 2 og 3/2007
  27. 27. OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0004/021 VED EN VANNPOST: Allerede på 1600-tallet fikk Christiania vannposter i flere av byens gatekryss hvor byens innbyggere kunne hente vann og skylle tøy. Vannpost i Maridalsveien 124 på Sagene. 1955. Ukjent fotograf. RENSLIGHET I BYEN: Hver dag bruker hver nordmann i gjennomsnitt 230 liter vann til personlig forbruk. Aldri har vi vasket klærne våre oftere og aldri har vi dusjet mer. – Og aldri har vi brukt mindre tid og krefter på rengjøring enn hva vi gjør i dag. Folks hverdagsliv har endret seg mye som følge av endringer i teknologi, levestandard og holdninger til renslighet og hygiene.bære vann I Christiania ble det allerede på 1600- tallet lagt trerør fra Akerselva og til Vannpostene var sosiale møtepunkter, hvor klær ble skyllet og mangfoldige Folk i forstedene hadde ofte lang vei til nærmeste drikkevannskilde. På Akershus festning med forgreninger til bøtter og spann fylt og båret hjem til Enerhaugen var nærmeste vannpost på vannposter og spillvannsspring i byens bakgårdens bryggerhus og grovkjøk- Galgeberg, og på Grünerløkka måtte gatekryss. ken. Gårdeierne kunne allerede fra den man over i Møllergata. I hundreårene som fulgte ble rør- første vannledningen ble anlagt, betale For å slippe den lange veien, var ne�et stadig utbygget og vannet ble e�er en avgi� for å få lagt stikkledninger til det vanlig å bruke vannet i Akerselva hvert ført ned fra både Maridalsoset og egen gårdsplass, og i 1858 fantes 335 og Torshovbekken til vasking. Til og Sognsvann. slike private ledninger i Christiania. med til matlaging og drikke benyttet TOBIAS 2 og 3/2007 27
  28. 28. mange dette vannet, iallfall på dager ligdags affære, og vannet ble o�e brukt det siste måten den vanligste. E�er hvertfabrikkene sto. flere ganger. som det ble moderne med malte gulv, Den store folkelivsgranskeren på gikk folk over til å vaske med grønnsåpeSpare vann, spare såpe 1800-tallet, Eilert Sundt, skildret i 1869 og varmt vann. Om gulvene mangeDet var ikke rart at det var om å gjøre renslighetsforholdene i Norge. Han be- steder ble vasket sjelden, var det likevelå spare på vannet. Før 1850 brukte folk skrev boliger hvor det bare ble vasket to vanlig flere ganger i uken å tørke overgenerelt lite vann, og varmt vann bare i ganger i året, til St. Hans og jul. Samtidig bord og benker, sope og lu�e ut.spesielle tilfeller. skrev han at de mange steder vasket Å bade hele kroppen ble gjerne Såpe var kostbart, både å kjøpe og hver lørdag, i byene gjerne enda o�ere. betraktet som unødvendig, og lite pas-lage selv, fordi den inneholdt fe� som Gulvvasken foregikk på følgende sende for voksne folk. Inntil langt utpåvar mangelvare i de fleste hjem. I stedet måter: Enten ved at de slo vannet ut over 1800-tallet var det ikke uvanlig at folkvar det vanlig å bruke lut, vann som gulvet og sopte med sopelimen før van- bare badet til jul. Det finnes flere histori-fisk eller ull var bli� kokt i, kjernemelk net rant ned gjennom hull og sprekker i er om hvordan hele familier med tjenes-og til og med gjæret urin. Verken vask gulvet. Eller de lå på kne og skurte med tefolket brukte det samme badevannetav gulv, kropp eller klær, var noen dag- sand, fille eller børste. I byene var nok e�er tur. I det daglige holdt det gjerne28 TOBIAS 2 og 3/2007
  29. 29. OBA/Dikemark sykehus 40021/U/001/031 Til venstre: BRYGGEPANNER OG VASKEBRETT. Her vaskeriet på Dikemark. 1905. Ukjent fotograf. Under: VANNKOKING. Nydalens compagnie. Ukjent år og fotograf. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U/001/053med et vaskefat og en storrengjøring av opp. På storgårdene på bygdene hadde vasker var en demonstrasjon i evne,kroppen en gang i mellom. Uken ble en o�est så mange klær at de bare treng- vilje og mulighet til å vaske hvi�, og igjerne oppfa�et som en sammenheng- te å vaske en gang i året, og klesvasken tillegg en demonstrasjon av rikdom pående arbeidsøkt, og plassen og forhol- kunne o�e ta en måneds tid. tekstiler.dene ellers tillot o�est ikke personlig Også i byen sydde og broderte de Selve storvasken krevde så myehygiene. Byens tjenestefolk, iallfall men- vordende husmødre «tolv av hvert» før arbeid at mange familier leide inn vaske-nene, vasket seg, gredde håret og ski�et de ble gi�, slik at de senere i livet skulle koner, i tillegg til at de hadde hushjelp.til helgeklær hver lørdagskveld. ha tilstrekkelig rent tøy mellom klesvas- Vask og tørk av klær foregikk først og «(…) mangen trøie eller buxe slides op kene. Mange hadde imidlertid ikke mer fremst i det offentlige rom.uden at have smagt andet vand end nu og da enn e� eller to se� med arbeidsklær og I byens bakgårder fantes tørkesnorerlidt regn», skrev Sundt. Noen vasket klær sengetøy. og felles bryggerhus, med bryggepanne,forholdsvis o�e, andre nesten aldri. Det Å vaske skjorter og lintøy hvitt, vaskestamp og vaskebre�. Når vaskenvanlige var at klær som var «usædvanlig ikke minst uten bruk av såpe, var selve skulle skylles, var det mange som bartilsølede», må�e i vann med det samme, prøven på «Vaskepigens Kunst». Sundt klesbyltene til Akerselva eller nærmestemen at klesvasken for øvrig ble samlet påpekte at prestisjen rundt store hvit- vannpost. TOBIAS 2 og 3/2007 29
  30. 30. En mangfoldighet av misligheter Problemer med manglende avrenning, gjorde at kommunen fra midten av 1800- Velstående familier på vestkanten hadde tallet bygde tørrsteinsrenner for å lede o�est romslige og velstelte hjem bygget kloakken ut i nærmeste vassdrag. etter tidens byggeforskrifter. I tillegg E�er hvert som bekkene mer ble å hadde de tjenestejenter til å holde huset regne som åpne kloakker, ble de over- i orden. Husfruene vasket lite selv, men velvet og omgjort til kloakkledninger forventet gjerne orden og renslighet, og for kommunen. 47 av disse bekkene tjenestejentene hadde o�e både tolv og eller kloakkledningene gikk rett ut i seksten timers arbeidsdager. Forskjel- Akerselva, og 42 endte direkte ut i hav- lene i byen var imidlertid store. neområdet. Det er vanskelig å forestille Christiania kommune tok tidlig seg hvordan fargen og du�ene må ha ansvar for blant annet byggekontroll, preget Akerselva, havneområdet og vanntilførsel, avrenning av grunn- og folkebadene i �orden. overvann, gatefeiing og na�lig vakthold. Utenfor bygrensene var imidlertid det meste lov. For forstedene i Aker fantes få Folkeopplysning om hygiene offentlige reguleringer på 1800-tallet. Lenge ble ikke ski� regnet som farlig, De manglende offentlige regulerin- men heller som vanærende eller misten- gene i forstedene bidro til «en mangfol- kelig. På midten av 1800-tallet oppdaget dighet av sanitære misligheter», skrev imidlertid vitenskapsmenn bakteriene Christian Gierløff. Gatene og gangene og den rollen de spilte for de store, var smale og krokete, og boligmassen smi�somme folkesykdommene. besto gjerne av en blanding av små Ekspertene var sterkt kritiske til bindingsverkshus, dystre små industri- renholdet rundt omkring i norske hjem. bygninger, trangbodde leiegårder, rare I 1850 ga lege og hygieneprofessor tilbygg og falleferdige uthus og staller. Fredrik Holst følgende beskrivelse av OBA/Byarkitekten A-10002/U/10005/041 Arbeiderstrøkene var preget av for- boforholdene i et hus på Grønland, der fall, slum og fa�igdom. Der folk bodde ti av i alt elleve beboere var døde av ko- te�est, som i Møllergata, Pipervika, på lera: «I førstenevnte Gaards nederste Etage Vaterland og Grønland, var hygienefor- beboede 2 Familier, bestaaende av 2 Mænd, holdene ekstra dårlige. Mange bodde i 2 Kone og 7 Børn, tilligemed 2 Grise i et og kjellerrom og ko� uten verken vinduer samme værelse (…). De�e Værelse var deres eller tilgang til kjøkken, og arbeidsle- eneste Bolig og tjente dem tillige til Kjøkken. digheten var høy og alkoholproblemene Deres Leie var Straa og Høvelspaan. Under store. Gaarden var der en Kjælder, bestemt til Bolig Mangel på vannavledning, drene- for Mennesker, men siden afvigte Februar ring og grø�er ga problemer med søle halvfuld av Vand, som en ny Eier begyndte og stillestående, stinkende skyllevann at lade udpumpe, (…) under hvilket Arbeide ute, og hussopp, mugg og fukt inne. en fast utaalelig stank udbredte sig af det Dårlig lu� og dårlige sanitære forhold raadne Vand. Da kjælderen var udpumpet, gjorde folk syke, og arbeiderstrøkene fandtes paa dens Gulv raadne Ro�er, Muus var flere ganger arnesteder for dødbrin- og Ka�e.» gende epidemier. Eilert Sundt hadde også som mål I byens bakgårder fantes som regel å drive opplysning om «Flid og Frem- både søppelbinger og lange rekker skridt i Landet». Det unike med hans med bøttedoer, eller «priveter», med verk var at han i stedet for å kritisere tilhørende surrende grønne spyfluer og hva folk unnlot å gjøre, gikk inn for å forferdelig stank. Nattmannen tømte drive opplæring ved å beskrive hva utedoene. Inspektører fra Sundhetskom- folk gjorde rundt om i landet, i stedet misjonen og Helserådet kontrollerte at for å kritisere. Han påpekte hvor viktig vannposter og avløp ikke var te�e, og at det var å holde si� hus i orden, særlig kloakkbø�er og søppelbinger ble tømt. for de fa�igste: «jo ringere et hus er og Fra slu�en av 1800-tallet var det vanlig jo tarveligere dets stell, des mere gjælder å ha kloakkbø�er inne i trappegangene, det om mest muligt af renlighed og orden, og det ledet o�e til «et nesten ubeskrivelig som skal forgylde ringheden og forherlige svineri, og formentlig infeksjon av forskjellig tarveligheden.» art, særlig for barn som leker i trappene», Mot slutten av 1800-tallet fikk skrev Christian Gierløff om forholdene renholdet et mer vitenskapelig preg. rundt år 1900. Samtidig fikk folk bedre råd og flere30 TOBIAS 2 og 3/2007
  31. 31. gjenstander hjemme. Det kom ut flere Lilleborg tok aktivt del i opplysningsar-bøker om hvordan man kunne bevare beidet med opplæring, demonstrasjonerinventar, gulv og tak i alle husets rom, og e�er hvert reklamefilmer.om badeinnretninger for private hus og Renslighetsoppdragelsen hvilte ogsåfor arbeiderbefolkningen, om matlaging i stor grad på tjenestefolket. Etnologeneog husmorens øvrige oppgaver. Frykman og Löfgen skriver om hvordan I skolene måtte barna stave seg tjenestejentene tok e�er når de selv gi�etgjennom helseregler som understreket seg og fikk barn: «Den jenta som haddehvilken velsignelse det var med daglig tilbragt år av si� liv med å tørke støv, rydde,kroppsvask, stell av håret, rene og tørre skure, stelle og vaske i en byleilighet, barklær, rene og lu�ige rom, god bordskikk sannsynligvis en bagasje av orden og sys-og fravær av sterke sinnsbevegelser. tem med seg inn i si� eget hjem. Hadde hunI Ottilia Adelborgs norske utgave av også pusset nesa på borgerbarn og lært dem«Pelle Snygg og barnen i Snaskeby» å komme til bords med rene hender og se�(1896), kan vi lese side opp og side ned deres belevne opptreden, fikk hun forbildermed tekster som denne: «Pe�er tar tre for sin egen barneoppdragelse som må hapiker nå som han greier håret på. De spar- vært betydningsfulle.»ker og de skriker, men blir snart snille piker Mot slu�en av 1800-tallet hadde po-– for lange fle�er får de, og fornøyde går litikerne stadig større interesse for «dende. Se med svampen myk og stor vasker seg store ubemidlede klasses ve og vel».Katrinemor. Berit tørker seg og gnir slik at Kommunen oppre�et et eget boligkon-huden riktig svir.» tor i 1897, og bygget leilighetskomplek- Det ble etablert flere husmorskoler, ser og arbeiderboliger for «den mindre KLÆR TIL TØRK i bakgården i Seilduksgata 15,og både det offentlige og såpefabrikken bemidlede klasse». sett mot sør. 1955. Ukjent fotograf. TOBIAS 2 og 3/2007 31
  32. 32. OBA/Byarkitekten A-20031/U/0003/017 NYTT SANITÆRANLEGG Folkebad og hygienekontroll ske- og Badeanstalt. Han ønsket å gi på Hersleb skole, 1922. byens innbyggere en «Forbedring af de Ukjent fotograf. Fra midten av 1800-tallet fikk stadig arbeidende Klassers sociale og fysiske flere bygårder installert tappekraner Stilling». Badet hadde vaskekummer og med utslagsvask. dampruller, og tolv første- og seksten Daglig vask av ansikt og hender ble annenklasses karbad. utbredt, og mange badet i stamp på kjøk- To år etter at badet sto ferdig, ga kenet eller i bryggerhuset. I en tid hvor Meyer hele badet til kommunen. Alle- folk bodde trangt, hvor innlagt vann var rede de første årene hadde badet årlig luksus og kun et fåtall leiligheter hadde tre�i tusen besøkende, og pågangen var eget bad, var de offentlige badene gode sÀ

×