Presentasjon på NHO-seminar om fremtidens forsknings- og teknologisenter
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•259 views
UiOs satsning på Livsvitenskap ble presentert ved et NHO-seminar om fremtidens forsknings- og teknologisenter. Regjeringen har prioritert disse to prosjektene i sin Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
Presentasjon på NHO-seminar om fremtidens forsknings- og teknologisenter
- 22. Roy Hartvig Larsen Øyvind Bruland
- 25. Agneta Fredriksen (Inger Sandlie)
- 28. Inven2 – grafikk – Nordens beste
Editor's Notes
- Foto: http://www.wallpapersonly.net/view/planes-of-world-war-ii-1920x1080.html
- Fitzgerald building of Trinity’s School of Physics (Der Schrödinger holdt sine lørdagsforelesninger) Foto: https://www.tcd.ie/Physics/about/history/
- 1944 What is Life?. The book grew out of a series of public lectures in Dublin, in 1943, of the same name. It was due to be printed by Cahill and Co. in Dublin, but controversial sections of the book lead Cahill to withdraw just prior to the book appearing. It was eventually pu «how can the events in space and time which take place within the spatial boundary of a living organism be accounted for by physics and chemistry?» blished by the Cambridge University Press in 1944. Foto: http://loffit.abc.es/2013/01/12/erwin-schrodinger-la-moral-y-la-ciencia/93499
- J Craig Venter sequenced the human genome. Now he wants to convert DNA into a digital signal http://www.wired.co.uk/magazine/archive/2013/11/features/j-craig-venter-interview Life. We know what it is, and we now know how to reproduce it. http://edge.org/conversation/biology-at-the-speed-of-light Foto: Art Streiber/Wired http://www.wired.co.uk/magazine/archive/2013/11/features/j-craig-venter-interview/viewgallery/329930
- Created by filmmakerAnthony Cerniello with help from a couple of animators and a photographer, it’s a timelapse-like animation that captures the process of aging in a way we’ve never seen before. http://petapixel.com/2013/09/10/incredible-timelapse-like-aging-animation-made-family-portraits/
- Foto/illustrasjon: Luc Viatour / www.Lucnix.be I renessansen og opplysningstiden var vitenskapsfolkene multigenier som fordypet seg i flere retninger av vitenskapen. Vitenskapen har siden den tid blitt stadig mer spesialisert og fagretningene trenger så dypt ned i fagene at vitenskapsfolk er tvunget til spesialisering. På veien har man mistet «multigeniene» og enkeltmennesker med helhetlig oversikt. Multigenienes fordel var at de kunne dra på løsninger fra flere vitenskaper og finne løsninger gjennom kombinasjoner av fagfelt. I multigenienes fravær trenger vi vitenskapsfolk som kan forstå de forskjellige vitenskapenes språk og slik kan forene forskjellige retninger i tverrfaglige samarbeid, på kryss av institusjoner og landegrenser. Våre globale utfordringer er komplekse og krever multidisiplinære løsninger der fagene smelter sammen på nye måter. A polymath (Greek: πολυμαθής, polymathēs, "having learned much")[1] is a person whose expertise spans a significant number of different subject areas; such a person is known to draw on complex bodies of knowledge to solve specific problems. A polyglot is someone who speaks multiple languages. “The polyglot shall be able to understand the language of other science disciplines and to thrive and excel in the new interdisciplinary, interinstitutional and international landscape” “In an era when we should join to address common global challenges there is no need to remain in the safe haven of one’s own discipline.
- Illustrasjon: UiO
- Stanford Bio-X. Foto: Justin Lebar «Livsvitenskap plassert mellom de store byggene… …Selv i en digital tidsalder er geografisk plassering avgjørende.
- Illustrasjon: UiO
- Bygget. Konkurransen. Vinneren VEV. Nasjonal arena. Illustrasjon: Statsbygg/Ratio arkitekter as.
- Herb Boyer og Robert Swanson utenfor Genentechs forskningssenter. Foto: Genentech The company started with two employees; its founders Herb Boyer, Ph.D., and Robert Swanson, who have been commemorated in a bronze statue in front of Genentech's research center. The statue replicates the original meeting between the two men that resulted in the birth of a company now employing nearly 3,200 Bay Area residents and a $9 billion bioscience industry that includes 1,300 companies and more than 100,000 employees. http://www.gene.com/media/press-releases/4847/1997-06-24/genentech-creates-new-strand-of-dna - Herb was a Professor at UCSF and Bob convinced Herb to start the company. Initial conversations happened in Herb's office in UCSF and then moved to Churchill pub in SF over many pints. - As of 2013, Genentech has the largest portfolio of biologicals. - The company was started to make human recombinant insulin. - They make and sell the largest selling biological for cancer, Rituxan. Rituxan (anti-CD20) was identified as a target by Biogen. But, it was Genentech who engineered and made it as a drug. In 2009 Genentech was bought by Roche and now operates as an independent organization under Roche.
- Professor Kr. Birkeland og ingeniør Sam Eyde møttes for første gang i et middagsselskap hos statsråd Gunnar Knudsen, med Knudsens datter Lulli som vertinne. (Tegning: Harald Nygård). Et middagsselskap i 1903 Den ene – Kristian Birkeland - var en 35 år gammel professor i fysikk. Den andre – Sam Eyde - var en ett år eldre og ledet et større ingeniørkontor. Fredag den 13. februar 1903 møttes de for første gang - til middag hos statsråd Gunnar Knudsen i statsrådens leilighet i Ullevaalsveien i Kristiania. Statsråden var interessert i å få høre om hva Birkeland hadde opplevd, for professoren var nylig kommet hjem etter å ha tilbrakt mange kalde vinteruker på en fjelltopp ved Alta i Finnmark. Knapt noe opptok Birkeland mer enn å studere nordlyset. Antakelig ble det snakket en del om nordlys, men et annet tema kom til å overskygge alt annet. Også det gnistret …. Hvem som tok opp temaet matproduksjon og gjødsel er ikke helt klart. Gunnar Knudsen sa 10 år seinere til avisa Varden:”Birkeland kom da til at fortelle Eyde om sine iakttagelser under arbeidet med den elektriske kanon av elektricitetens evne til at utskille luftens kvælstof”. Ifølge Sam Eyde skal professor Birkeland ha spurt hva Eyde holdt på med, og han fortalte da om sine studier av kvelstoff, men også om vannkraftrettigheter som han hadde fått hånd om. Eyde hadde bl.a. rettigheter i Glomma og til Rjukanfossen i Telemark. ”Det jeg mest av alt nå ønsker meg, er den kraftigste elektriske utladningen som kan skaffes på jorden”, skal han ha lagt til. Til dette skal Birkeland ha svart: ”Det kan jeg skaffe Dem, Herr Eyde.” Det Birkeland hadde i tankene var hans forsøk med å utvikle en elektromagnetisk kanon. Professoren hadde flere ganger opplevd at denne kanonen kortsluttet. Da kunne det tidvis høres et smell og oppstå et kraftig lysglimt. Eyde skal ha blitt særlig interessert da han skjønte at det var store mengder energi inne i bildet. I løpet av middagen hos statsråd Knudsen avtalte Birkeland og Eyde å møtes igjen allerede neste dag for å diskutere en ny metode for å binde kvelstoffet i luften. Noen dager seinere ble de enige om sammen å søke patent på en ”fremgangsmåte til ved hjelp av flate elektriske funker å fremstille nitratforbindelser av luft og andre gassblandinger”. Dette skulle bygge på en oppfinnelse som Birkeland hadde gjort. Både det første og flere seinere patenter kom til å bli gitt i Birkelands navn. Eyde var antakelig i denne fasen mest opptatt av at rettigheter ble sikret og at arbeidet kom i gang. Den 20. februar 1903 leverte Birkeland inn den første patentsøknaden for fremstilling av nitratforbindelser av luft og andre gassblandinger. http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=en-middag-i-1903
- Illustrasjon: UiO
- Sammen med nasjonale- og internasjonale forskningsinstitusjoner (deriblant UiO) har AquaGen forsket på IPN-resistens hos laks. IPN er en utbredt virussykdom som har gitt betydelige tap i lakseoppdrett. Sykdommen har vært vanskelig å kontrollere med vaksiner og andre forebyggende eller tapsreduserende tiltak. Resultat: Forskerne har identifisert de nøyaktige posisjonene for genet som koder for IPN-resistens hos laks. Resultatene fra dette prosjektet har derfor stor betydning for oppdrettsnæringen - både Norge og resten av verden. «Odd Magne Rødseth er styreleder i Aqua Gen, som produserer egg for oppdrettsselskapene. Som direkte konsekvens av genomprosjektet har man i år sett en nedgang på fire prosent i dødeligheten fra viruset IPN i norske oppdrettsanlegg. Det tilsvarer 12 millioner laks og betyr en økt verdiskaping på 2,6 milliarder kroner for norsk laksenæring bare i år, forteller Rødseth entusiastisk.»
- Sammen med nasjonale- og internasjonale forskningsinstitusjoner (deriblant UiO) har AquaGen forsket på IPN-resistens hos laks. IPN er en utbredt virussykdom som har gitt betydelige tap i lakseoppdrett. Sykdommen har vært vanskelig å kontrollere med vaksiner og andre forebyggende eller tapsreduserende tiltak. Resultat: Forskerne har identifisert de nøyaktige posisjonene for genet som koder for IPN-resistens hos laks. Resultatene fra dette prosjektet har derfor stor betydning for oppdrettsnæringen - både Norge og resten av verden. «Odd Magne Rødseth er styreleder i Aqua Gen, som produserer egg for oppdrettsselskapene. Som direkte konsekvens av genomprosjektet har man i år sett en nedgang på fire prosent i dødeligheten fra viruset IPN i norske oppdrettsanlegg. Det tilsvarer 12 millioner laks og betyr en økt verdiskaping på 2,6 milliarder kroner for norsk laksenæring bare i år, forteller Rødseth entusiastisk.»
- Ifølge OECD er det forventet at bioøkonomi vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år.
- «Bioøkonomien handler om omdannelse av biomasse til energi, mat, fôr, materialer, kjemikalier, fiber- og andre industriprodukter. Begrepet omfatter blant annet skogbruk, jordbruk, fiskeri og havbruk.» Savner helse. Medtech, biotech, farma. OECDs definisjon: The OECD Project supposes the bioeconomy to be the aggregate set of economic operations in a society that use the latent value incumbent in biological products and processes to capture new growth and welfare benefits for citizens and nations. These benefits are manifest in product markets through productivity gains (agriculture, health), enhancement effects (health, nutrition) and substitution effects (environmental and industrial uses as well as energy); additional benefits derive from more eco-efficient and sustainable use of natural resources to provide goods and services to an ever growing global population. The bioeconomy is made possible by the recent and continuing surge in the scientific knowledge and technical competences that can be directed to harness biological processes for practical applications.
- I Sverige: 40 000 ansatte. 90 mrd. eksport. (til sammenligning: norsk oppdrett eksporterte for 40 mrd. i 2013 https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeoppdrett/aar) «Till Life Science-företagen har vi i utredningen räknat in företag inom biomedicin, bioteknik, medicinteknik och läkemedelsutveckling med underleverantörer och konsulter. Hit räknar vi också företag som arbetar med utveckling av diagnostik-och behandlingsmetoder. Till sektorn har vi i utredningen också inkluderat de offentliga aktörerna hälso- och sjukvården, omsorgssektorn, universitet och högskolor, institutsektorn, berörda myndigheter samt Sveriges kommuner och landsting (SKL). I uppdraget inkluderar vi också de finansiärer, såväl privata som offentliga, som utifrån sina olika uppdrag investerar i utvecklingen av Life Science-sektorn såsom VINNOVA, Vetenskapsrådet, Health Cap, Investor, Industrifonden, Almi Invest, Fouriertransform och Wallenbergstiftelserna.»
- http://dealbook.nytimes.com/2013/12/19/bayer-to-acquire-drug-maker-algeta-in-2-9-billion-deal/?_r=0
- Inven2-portefølje har mange nye selskaper med potensiale.
- Foto/illustrasjon: UiO Professor Inger Sandlie som jobber på Senter for immunregulering (CIR) på UiO og forsker på hvorfor immunsystemet ved immunrelaterte sykdommer går til angrep på egen kropp. De siste årene har Sandlie og hennes medarbeidere samarbeidet med det danske selskapet Novozymes Biopharma A/S om å utvikle en teknologi som skal brukes til å forlenge medisiners levetid i kroppen. Da kan pasientene vente lenger mellom hver gang medisinen tas, og de kan få medisinen i lavere doser. Lavere doser betyr i neste omgang også mindre bivirkninger, hvilket har fordeler både i et helseøkonomisk og i et pasient-perspektiv. Denne teknologien markedsføres allerede av Novozymes og forventes å bli tatt i bruk av flere legemiddelselskaper i nær fremtid. Etablert to norske selskaper Sandlie har også selv vært med på å etablere to norske biotekselskaper, Vaccibody og Nextera. Vaccibody fremstiller vaksiner mot en rekke sykdommer, inkludert ulike kreftformer og HIV, basert på spesialdesignede antistoffer. Nextera utvikler nye medisiner mot sykdommer hvor immunforsvaret feilaktig går til angrep på kroppen, såkalte autoimmune sykdommer. Sandlie er den første som også fikk UiO sin egen Innovasjonspris i 2011 for å ha brakt en rekke forskningsresultater fram til patenter og for å ha bidratt til oppstart av de to bioteknologiselskapene. - Om en forsker kommer over noe som kan få stor betydning og samfunnsnytte, så er det rett og slett et samfunnsansvar å ta forskning videre til anvendelse, sier Sandlie selv.
- Professor Judith Campisi var blant hovedvinnerne. Hun er kjent for sin forskning på såkalte dvalende celler, og ifølge forskeren finnes det muligheter for å utsette eller dempe noen av disse, ved å identifisere de molekylære mekanismene som beskytter cellene mot stress. (Foto: Terje Heiestad)
- Foto: Intel
- Fitzgerald building of Trinity’s School of Physics (Der Schrödinger holdt sine lørdagsforelesninger.)
- VEV. Foto/Illustrasjon: Statsbygg/Ratio arkitekter UiO