Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
HOVEDPUNKTER
KAPITTEL 7: KOLONISERING OG NY-IMPERIALISME
1800-1914
KAPITTEL 8: MIRAKELÅRET 1814
KAPITTEL 9: 1884 OG 1905
3...
KOLONISERING OG
NY-IMPERIALISME
s. 188-202 i læreboka
Gruppe 1 og 2
Afrika
1870
10% av landområdene
kontrollert av europeiske
land
1914
90% av landområdene
kontrollert av europeiske
land
«Fra Kapp til Kairo», Cecil Rhodes (1853-1902)
Tegning fra et engelsk magasin fra 1892
«I contend that we are the
finest r...
Begrepsavklaringer
Ny-imperialisme:
Europeisk ekspansjon i oversjøiske områder (Asia, India og Afrika)
på 1800-tallet. Ny-...
I dette kapitlet bør du merke deg:
•Hvordan produksjonsveksten under den industrielle
revolusjonen skapte behov for nye ma...
Økonomiske og sosiale årsaker
Profitt, penger og eksotiske varer, eventyrlyst og
misjon
Marked for industrivarer
Ressur...
Militarisme og nasjonalisme
•Militær kontroll nødvendig for å forsvare økonomiske
interesser i koloniene
•Nasjonalismen i ...
Ideologiske årsaker
•Sosialdarwinisme – overføringen
av Darwins ideer til også å gjelde
mennesker (samfunn): den hvite
man...
Kappløpet om Afrika
•Berlinkonferansen 1884/85
• Afrika ble delt mellom europeiske land
• Krav om aktiv tilstedeværelse
•S...
Hvordan ble koloniene styrt?
Frankrike (Belgia, Portugal)
Direkte kolonistyre
Koloniene ble styrt som om
de var en del av
...
Britisk India – juvelen i kronen
•Lå strategisk til mellom Europa og Asia – britene ønsket å sikre
seg økonomisk, politisk...
Vestens innblanding i Kina og
Japans imperialisme
…leser dere selv
MIRAKELÅRET 1814
s. 210-218 i læreboka
Gruppe 3
I dette kapitlet bør du merke deg:
• På hvilken side Danmark-Norge sto i napoleonskrigene, og hvilke
følger det fikk
• Hve...
Kielfreden 1814
•Norge ble gitt til Sverige (dere husker oppgjøret etter
Napoleon, ja?)
•Svenskene sa at Norge skulle være...
Riksforsamlingen
•112 representanter
•To løse grupper: selvstendighetspartiet og unionspartiet
•Hovedoppgave: å vedta en g...
Men – det varte ikke…
• Kronprins Karl Johan (av Sverige) nektet å
godta den nye grunnloven, og hevdet at
Norges (og den d...
DEMOKRATISERINGSPROSESSEN
1884: PARLAMENTARISMEN
s. 243-256 i læreboka
Gruppe 4
I dette kapitlet bør du merke deg:
• Hvilke konsekvenser industrialiseringen fikk for mennesker og
samfunn (blir ikke dekk...
Embetsmannsstaten 1814-1884
•Embetsmennene hadde en dominerende rolle i styringen
av landet.
•Ca. 2000 embetsmenn i landet...
Forholdet mellom statsmaktene
•Stortinget: lovgivende og bevilgende makt
•Kongen (og kongens råd som han utpekte selv,
reg...
Demokratisering nedenfra
•1833: Bøndene i flertall på Stortinget
• Kommunalt selvstyre – 1837: formannskapslovene.Viktig f...
Aviser, magasiner og tidsskrifter
•1814: trykkefrihet, §100
•1814-1850: 72 nye aviser ble etablert i Norge.
•1920: 250 avi...
Statsrådsak og vetostrid
•1871: Stortinget vedtok at de skulle møtes hvert år.
•1872: Stortinget vedtok at statsrådene sku...
… forts. statsrådsak og vetostrid
•Statsrådene nektet å følge vedtaket  Stortinget reiste
riksrettstiltale
•Februar 1884:...
Parlamentarisme
•Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet
(Stortinget).
•Dommen i 1884 la grunnlaget for et slikt pa...
1905
s. 256-260 i læreboka
Gruppe 5
(Gruppe 5 skal i tillegg dekke sidene 231-234)
Ut av unionen - konsulatsaken
•Norge ønsket eget konsulatvesen – dvs. større
selvstendighet i utenrikspolitikken.
•1903: H...
Oppløsningen av unionen
•Kong Oscar 2. sa at han ikke så seg i stand til å finne en
ny norsk regjering som var enig med ha...
Hva nå?
•Krig eller forhandlinger?
•Svar: Forhandlinger
•Krav: Folkeavstemming i Norge
•Resultat: 13. august 1905 stemte 3...
Kongedømme eller republikk?
•Svar: Kongedømme (monarki)
•Men hvem skal man velge?
•Svar: prins Carl av Danmark  Kong Haak...
Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie

556 views

Published on

Kolonisering og nyimperialisme
1814
1884 - parlamentarismen
1905 - unionsoppløsningen

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie

  1. 1. HOVEDPUNKTER KAPITTEL 7: KOLONISERING OG NY-IMPERIALISME 1800-1914 KAPITTEL 8: MIRAKELÅRET 1814 KAPITTEL 9: 1884 OG 1905 3PBA+B, historie, 13. desember 2016 Tove Janne Blom Gjennomgang basert på Alle tiders historie
  2. 2. KOLONISERING OG NY-IMPERIALISME s. 188-202 i læreboka Gruppe 1 og 2
  3. 3. Afrika 1870 10% av landområdene kontrollert av europeiske land 1914 90% av landområdene kontrollert av europeiske land
  4. 4. «Fra Kapp til Kairo», Cecil Rhodes (1853-1902) Tegning fra et engelsk magasin fra 1892 «I contend that we are the finest race in the world and that the more of the world we inhabit the better it is for the human race.».
  5. 5. Begrepsavklaringer Ny-imperialisme: Europeisk ekspansjon i oversjøiske områder (Asia, India og Afrika) på 1800-tallet. Ny-imperialismen ble drevet av både økonomisk ærgjerrighet, religiøs og kulturell misjonering, nasjonalisme og strategiske behov for å demme opp mot konkurrerende nasjoner. Imperialisme: Politikk som går ut på at stater prøver å utvide herredømmet sitt til andre landområder, særlig ved å skaffe seg kolonier og utnytte ressursene der. Aggressiv maktpolitikk blir også kalt imperialisme.
  6. 6. I dette kapitlet bør du merke deg: •Hvordan produksjonsveksten under den industrielle revolusjonen skapte behov for nye markeder •At imperialiststatene så det som sin plikt å sivilisere resten av verden •At kampen om kolonier førte til økt politisk og militær rivalisering •Sammenhengen mellom ny-imperialisme og nasjonalisme •Hvordan imperialiststatene delte Afrika mellom seg •At India ble den viktigste kolonien i det britiske imperiet •Hvordan utenlandske stater tvang seg til rettigheter og territorier i Kina •Hvordan Japan gikk fra isolasjon til imperialisme
  7. 7. Økonomiske og sosiale årsaker Profitt, penger og eksotiske varer, eventyrlyst og misjon Marked for industrivarer Ressurser (råvarer – f.eks. gummi og kobber) Resultat: «Vesten» eksporterer industrivarer De oversjøiske landene eksporterer råvarer
  8. 8. Militarisme og nasjonalisme •Militær kontroll nødvendig for å forsvare økonomiske interesser i koloniene •Nasjonalismen i Europa var en av drivkreftene for koloniene: Det kastet glans over nasjonen å ha et imperium •Mediene ble en viktig pådriver og forsterker av nasjonalismen •Fiendebilder ble skapt – bidro senere til den krigerske stemningen som i 1914 kulminerte i første verdenskrig.
  9. 9. Ideologiske årsaker •Sosialdarwinisme – overføringen av Darwins ideer til også å gjelde mennesker (samfunn): den hvite mann var på et høyere utviklingsnivå. Kvasivitenskapelig grunnlag for rasisme. •Misjon (som tidligere) •Spredning av opplysningstidens ideer: frihet, fornuft og framskritt. •TheWhite Man’s Burden: fremstiller hvite mennesker som mer siviliserte og høyerestående, og med en moralsk plikt til å herske over og «oppdra» andre folkeslag. Herbert Spencer
  10. 10. Kappløpet om Afrika •Berlinkonferansen 1884/85 • Afrika ble delt mellom europeiske land • Krav om aktiv tilstedeværelse •Storbritannia: «Fra Kapp til Kairo» • 1869: Suezkanalen ferdig (NB!Viktig – ny sjøvei til Østen) • 1882: Egypt ble et britisk protektorat • Drømmen: Et sammenhengende imperium fra nord til sør i Afrika. • Resultat: konflikt mellom europeiske stormakter (og land i Afrika) •Frankrike: • Drømmen: Fra øst til vest • Resultat: konflikt mellom europeiske stormakter (og land i Afrika) Tyskland, Italia, Belgia m.fl. var også kolonimakter
  11. 11. Hvordan ble koloniene styrt? Frankrike (Belgia, Portugal) Direkte kolonistyre Koloniene ble styrt som om de var en del av moderlandet. Lokal maktstruktur ble bygget ned og erstattet med franske embetsmenn. Storbritannia Indirekte kolonistyre Koloniene ble hovedsakelig styrt gjennom eksisterende lokale maktstrukturer og innfødte makthavere.
  12. 12. Britisk India – juvelen i kronen •Lå strategisk til mellom Europa og Asia – britene ønsket å sikre seg økonomisk, politisk og militær kontroll. •Utviklet handel siden 1600-tallet •1858: Britene overtok styret av India, 1877: DronningVictoria ble utropt til dronning av India. • Britisk lovgivning ble innført. • Utdanningsvesenet ble innført etter britisk modell og undervisningen foregikk på engelsk. • Kraftig satsning på telegraf og jernbane. •1947: India ble selvstendig
  13. 13. Vestens innblanding i Kina og Japans imperialisme …leser dere selv
  14. 14. MIRAKELÅRET 1814 s. 210-218 i læreboka Gruppe 3
  15. 15. I dette kapitlet bør du merke deg: • På hvilken side Danmark-Norge sto i napoleonskrigene, og hvilke følger det fikk • Hvem i Norge som før 1814 ønsket selvstyre, og hvem som ønsket selvstendighet • Hvilken rolle Kristian Fredrik spilte i Norge • Hvilke prinsipper som Grunnloven fra Eidsvoll bygde på • Hva slags statsstyre Grunnloven la opp til, og hvor mange som fikk stemmerett • Hva Mossekonvensjonen og novembergrunnloven innebar • Hvilke faktorer som førte til at Norge fikk selvstendighet og en grunnlov i 1814
  16. 16. Kielfreden 1814 •Norge ble gitt til Sverige (dere husker oppgjøret etter Napoleon, ja?) •Svenskene sa at Norge skulle være et eget rike med en grunnlov og en nasjonalforsamling – trolig et strategisk trekk. •Kronprins Kristian Fredrik (av Danmark) trommet sammen et opprør  Stormannsmøte på Eidsvoll: Georg Sverdrup hevdet at suvereniteten over Norge lå hos folket (dere husker folkesuverenitetsprinsippet, ja?) Resultat: Det skulle kalles inn til riksforsamling
  17. 17. Riksforsamlingen •112 representanter •To løse grupper: selvstendighetspartiet og unionspartiet •Hovedoppgave: å vedta en grunnlov for Norge  komite med representanter fra begge partier var med (men ingen bønder). •17. mai 1814: grunnloven blir vedtatt. Ideer fra opplysningstiden er fremtredende. Rundt 15-20% av alle voksne hadde stemmerett, noe som var et høyt tall på den tiden. Jesuitter og jøder hadde ikke adgang til riket. •Kristian Fredrik ble valgt til konge.
  18. 18. Men – det varte ikke… • Kronprins Karl Johan (av Sverige) nektet å godta den nye grunnloven, og hevdet at Norges (og den danske kronprinsens) opprør var ulovlig. Han fikk støtte av Storbritannia, Russland og Preussen. •26. juli angrep Karl Johan Norge – svenskene var overlegne og vant relativt uanstrengt, 5. august inngikk partene våpenhvile. •Karl Johan gav delvis etter: Norge skulle få selvstyre som en egen stat i union med Sverige, og de skulle få ha egen grunnlov. Denne ble vedtatt 4. november.
  19. 19. DEMOKRATISERINGSPROSESSEN 1884: PARLAMENTARISMEN s. 243-256 i læreboka Gruppe 4
  20. 20. I dette kapitlet bør du merke deg: • Hvilke konsekvenser industrialiseringen fikk for mennesker og samfunn (blir ikke dekket i denne gjennomgangen) • Hva som menes med hamskiftet på landsbygda (blir ikke dekket i denne gjennomgangen) • Hvordan demokratiet ble utvidet, og hvilke forhold som drev fram denne utviklingen • Hvorfor unionen med Sverige tok slutt i 1905
  21. 21. Embetsmannsstaten 1814-1884 •Embetsmennene hadde en dominerende rolle i styringen av landet. •Ca. 2000 embetsmenn i landet, en elite som utgjorde ca. 1% av befolkningen!
  22. 22. Forholdet mellom statsmaktene •Stortinget: lovgivende og bevilgende makt •Kongen (og kongens råd som han utpekte selv, regjeringen): utøvende makt •Domstolene: dømmende makt •Til Stortinget var det indirekte valg, dvs. at man stemte på valgmenn som utpekte representanter til Stortinget. •Stortinget var samlet tre måneder hvert tredje år.
  23. 23. Demokratisering nedenfra •1833: Bøndene i flertall på Stortinget • Kommunalt selvstyre – 1837: formannskapslovene.Viktig for demokratiseringen. •Motkulturene: nasjonalt og demokratisk mål, skapte sosiale felleskap og gav «folk flest» organisasjonserfaring • Lekmannsbevegelsen • Folkehøyskolene og ungdomslag • Målbevegelsen •Thranebevegelsen! – arbeiderbevegelsen •Søren Jaabæk: Bondevennene
  24. 24. Aviser, magasiner og tidsskrifter •1814: trykkefrihet, §100 •1814-1850: 72 nye aviser ble etablert i Norge. •1920: 250 aviser i Norge. •Bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.
  25. 25. Statsrådsak og vetostrid •1871: Stortinget vedtok at de skulle møtes hvert år. •1872: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget. Kong Oscar 2. brukte vetoretten. •1874: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget. Kong Oscar 2. brukte vetoretten. •1877: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget. Kong Oscar 2. brukte vetoretten. Strid om hva slags vetorett kongen hadde! •1880: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget og erklærte vedtaket som gjeldende lov siden det var vedtatt av tre ulike storting.
  26. 26. … forts. statsrådsak og vetostrid •Statsrådene nektet å følge vedtaket  Stortinget reiste riksrettstiltale •Februar 1884: Dommen: Statsrådene som hadde rådet kongen til å nedlegge veto ble fradømt embetene sine, resten fikk bøter. •Kongen innser at det er umulig å sette sammen en regjering uten flertall i Stortinget  1884: Johan Sverdrup blir bedt om å danne regjering.
  27. 27. Parlamentarisme •Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet (Stortinget). •Dommen i 1884 la grunnlaget for et slikt parlamentarisk system. •Fra 1905 ble dette innarbeidet som en del av det norske politiske systemet. •1884: PartieneVenstre og Høyre ble etablert •1887: Arbeiderpartiet ble etablert
  28. 28. 1905 s. 256-260 i læreboka Gruppe 5 (Gruppe 5 skal i tillegg dekke sidene 231-234)
  29. 29. Ut av unionen - konsulatsaken •Norge ønsket eget konsulatvesen – dvs. større selvstendighet i utenrikspolitikken. •1903: Høyre og ModerateVenstre vant stortingsvalget •1904: Svenskene la frem forslag om nye lover for et svensk- norsk utenriksvesen. •1905: Høyre, ModerateVenstre ogVenstre sto samlet bak kravet om et norsk konsulatvesen og Stortinget vedtok at dette skulle opprettes. •Kong Oscar 2. la ned veto og regjeringen gikk av i protest
  30. 30. Oppløsningen av unionen •Kong Oscar 2. sa at han ikke så seg i stand til å finne en ny norsk regjering som var enig med han i denne saken – det var en tabbe! • 7. juni: Et enstemmig Storting vedtok at kongen ikke lenger var norsk konge siden han ikke klarte å gi landet en regjering. Unionen med Sverige var oppløst!
  31. 31. Hva nå? •Krig eller forhandlinger? •Svar: Forhandlinger •Krav: Folkeavstemming i Norge •Resultat: 13. august 1905 stemte 368 208 menn(!) ja til unionsoppløsningen, 184 stemte nei. •Kvinnene fikk ikke stemme (selvsagt…), men gjorde det likevel. Underskriftskampanje: rundt 300 000 kvinner stemte også ja til unionsoppløsningen!
  32. 32. Kongedømme eller republikk? •Svar: Kongedømme (monarki) •Men hvem skal man velge? •Svar: prins Carl av Danmark  Kong HaakonVII av Norge. •Folkeavstemming i november: Joda, folk ville ha Carl.

×