Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Remerk katalog - 2013

265 views

Published on

Remerk katalog - 2013

Published in: Design
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Remerk katalog - 2013

  1. 1. Prosjekteier: Utvikling & design: Partnere: FTU
  2. 2. Foto: Simon Skreddernes/palookaville.noLayout/design/tekst: Farmhouse, farmhouse.no.
  3. 3. Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no
  4. 4. Forprosjektet Det ble gjennomført brukerundersøkelser for å belyse bruksmønsteret av reflekser med håp å avdekke utfordringene. Hvorfor bruker så få refleks når det er så viktig? I tillegg til dette involverte vi brukere i workshops for å komme opp med ideer og tidlige scenarios for løsninger i prosjektet. Dette arbeidet skulle vise seg å bety mye for veien videre. Utfordringer som ble avdekket var bl.a.: • Glemmer å ta på seg refleksen – ikke naturlig del av antrekket. • Nedprioritert. • “Ukult”. • Ødelegger egen klesstil. • Ikke opptatt av “alvoret”. • Unaturlig tilleggsting Konklusjoner fra forprosjektet: • Bedre tilgjengeligheten. • Skape generell aksept for refleks. • Implementere refleks umerkbart som naturlig del av antrekket.Problemstillingen • Stort potensiale for innovasjon. Det ble raskt sendt et blikk mot en bransje som både er tilgjengelig, kan skape aksept for materialet og gjøre refleksen integrert så man slipper å huske ta den på seg; kle- og tekstilbransjen.Hvordan få flere til å ta i bruk refleks? FAKTAEt lokalt trafikksikkerhetsorgan i Sogn og Fjordane så seg lei på 2012: Kun 29% av alle fotgjengere i landet bruker refleks.at refleksene de delte ut endte i skuffer og skap og ikke på jakka en mørk Med refleks reduseres risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 %.høstnatt . Samvittigheten fikk dem til å ville tenke nytt. Med fjernlys kan bilføreren se deg på 400 m avstand hvis du bruker refleks.Det har resultert i et innovasjonsprosjekt for å gjøre refleksmaterialet mer Når bilen bruker nærlys er du synlig på 140 m hold med refleks. Uten refleksattraktivt både for de myke trafikantene og kles- og tekstilprodusenter. Et er du synlig først på 25 m hold. Det tilsvarer cirka ett sekund hvis bilen kjørerprosjektsamarbeid mellom designere, trafikksikkerhetsaktører og noen av i 80 km/t.Norges største motemerker; Moods of Norway og RICCOVERO. Design Utvikling & prosessen design Gjennom designmetodikk har man kommet frem til nye måter å bedre myke Fokuset i denne fasen var å få til et pilotsamarbeid med tekstilprodusenter trafikanters sikkerhet på i prosjektet. som kunne tenke seg å integrere reflekser i sine kolleksjoner. Prosjektet har vært gjennom 3 hovedfaser: Det ble tidlig i fasen erfart at å få med seg mote-/tekstilbransjen ikke skulle bli enkelt. Refleksmaterialet var et lite attraktivt materiale i kleskolleksjoner. Tverrfaglig samarbeid var nøkkelen for å komme videre i prosjektet. Produktdesignere og mote-/ tekstildesignere i Farmhouse så på nye spen- nende måter å integrere refleksmaterialet i tekstiler på. Materialutprøvingen Forprosjekt Utvikling & design Pilotsamarbeid var viktig for å se på muligheter og begrensinger for innovasjon i materialet. For å vise at refleks kan være et spennende alternativ å integrere i tekstiler 2009 2010 - 2011 2012 samt et designelement i plagg ble det utviklet prototyper som siden skulle presenteres for utvalgte merkevarer. Forskningen, utviklingen og design av prototyper var et gjennombrudd i prosjektet. Fase 1: Forprosjektet omfattet analyser og idèutvikling samt brukerinvolvering. Det ble gjennomført bl.a. spørre- og brukerundersøkelser, idéworkshops, Merkevarene var ikke vanskelige å begeistre etter presentasjon av proto- tverrfaglig samarbeid, erfaringsutveksling. Denne fasen la grunnlaget for typene. Moods of Norway og RICCOVERO var to av merkevarene som ble flere utfordringer å ta tak i. invitert til presentasjon og visning av prototypene, noe som resulterte i at de ville gjerne stå som pilotbedrifter i prosjektet. Fase 2: Utvikling og design. Utfordringene og kjennskapen til brukerne la føringen for retningen videre. Gjennom forskning og utvikling av tekstiler, prototyper og tidlige scenarios var denne fasen viktig for å vise potensialet i materialet ovenfor kle- og tekstilbransjen. Fase 3: Pilotsamarbeid. Utvikling av pilotkolleksjoner, testing av tekstiler, gjennomgang av standarder og lovverk rundt sertifisering av produkter samt overføring av kompetanse til aktører i videreføringen av prosjektet.
  5. 5. Utprøving av reflekstråd i strikk ved Sourcing av refleksmaterialer Kunsthøgskolen i Oslo, på ISPO, Munchen, januar, 2012 mars 2012Sourcing av refleksmaterialer Utvikling av reflekstekstiler på ISPO, Munchen, ved Tekstilhögskolan i Borås, mars 2012 februar, 2012
  6. 6. Coating og finishutvikling Besøk på SmartTextiles, av reflekstekstil ved materialbibliotek, Tekstilhögskolan i Borås, februar, 2012 februar, 2012Tekstilhögskolan i Borås har Testing av jersey med reflek- et rikt utvalg av materialer, stråd i intarsia rundstrikk, desember, 2011 februar, 2012
  7. 7. PilotkolleksjonenMed noen av Norges største merkevarer med inn i pilotfasen var det et stegi riktig retning for å:• Bedre tilgjengeligheten.• Skape generell aksept for materialet.• Implementere refleks umerkbart som en naturlig del av antrekket.• Og ikke minst, vise hvor stort potensiale for kreativ bruk som ligger i materialet.Pilotkolleksjonene skal vise hva som er mulig å få til etter dagens standarderog lovverk ved bruk av refleks. I prosessen med å skape godkjente pilot-kolleksjoner samarbeidet designteamet i Farmhouse med et kompetanse-miljø innen forskning på reflektive materialer; Smart Textiles i Borås. I tilleggtil dette ble det utviklet tekstilprøver ved Tekstilhøyskolen i Borås, som jevn-lig ble sendt til testing i reflekslaboratoriumet i Oslo for å måle refleksjons-effekten i tekstilet. Disse prosessene erfarte vi var omfattende og lange, enutfordring som gjør det vanskelig for kles- og tekstilbransjen å få raske nokavgjørelser i arbeidet med nye kolleksjoner. Å få sertifisert motetøy viste segutfordrende, men ikke umulig.Utfordringen i videreføringen av prosjektet ligger ikke i det kreative, men imodernisering av standarder og lover som ikke er tilpasset innovasjon innenbruk av reflektive materialer. Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no
  8. 8. Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no
  9. 9. Takk til Smart Textiles Norsk Designråd DogA Sintef Coats Sifo Vardar Folkehelsa Statens Vegvesen JRCReflex Reflexconsult AS Virke 3M Norsk Industri Standard.no UiO Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap Umeå University Kunsthøyskolen i Oslo NTNU Textilhøgskolan i Borås ReflectilSimon Skreddernes/palookaville.no

×