Pilar 3
Offentliggjøring av finansiell informasjon
etter kapitalkravsforskriften




                                     ...
Pilar 3 – SpareBank 1 Gruppen


1.    SPAREBANK 1 GRUPPEN – ORGANISERING, STRUKTUR OG REGELVERK ............ 3

1.1. INTRO...
1. SpareBank 1 Gruppen – Organisering, struktur og
   regelverk
SpareBank 1 Gruppen er et blandet finanskonsern med hovedd...
Ved beregning av kapitalkravet etter Avansert IRB-metode for massemarked, beregnes
risikoparametrene misligholdssannsynlig...
1.2.4. Konsernstruktur




        1.2.5. Kapitalstyring
Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har vedtatt en felles policy for ...
Risiko som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i
systemer eller eksterne hen...
2. Konsolidering
Nedenfor beskrives forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsreglene og
ved...
I likhet med investering i datterselskapene har konsernet strategisk interesse i å understøtte
virksomheten til SpareBank ...
3. Regulatorisk kapital – informasjon pr. risikogruppe (Pilar
   1)
  3.1.       Ansvarlig kapital og kapitalkrav
        ...
Ansvarlig lånekapital
    Morselskap                                                                                      ...
Kreditt -
                                                  strategi


                                                Kre...
Innledning             Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden



                              Vurderi...
Validering: Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å
sikre at dette hold...
Ubenyttet
Engasjementstyper                                                Utlån/trukne eng.         kreditt        Garant...
3.3.3.2. Kredittrisiko om IRB-metode
Fordeling på risikoklasser der IRB-metoden benyttes
                                 ...
Verdi        Verdiendring          Verdi
Engasjementskategori                                 31.12.2008          i 2008 (...
Omfanget av markedsrisiko i Bank 1 Oslo anses som begrenset, da banken normalt kun har
investeringer i rentepapirer. Alle ...
Type                                     Verdi
Unotert                                  209
Omsatt på børs                ...
Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko etter sjablongmetoden for Bank 1 Oslo AS:


Forretningsområde...
4. Økonomisk kapital (Pilar 2 - ICAAP)
     4.1.             Risikojustert kapital
Dette avsnittet gir en presentasjon av ...
8,7 %

                                   4,7 %




                                                                      ...
selskap, samt samlet. Risikoen rapporteres inkludert diversifiseringseffekter. Spesielt innenfor
markedsrisiko i livselska...
SpareBank 1 Skadeforsikring AS og SB1 Livsforsikring AS har til sammen en portefølje på 15,0 mrd.
kroner i sertifikat - og...
I både liv og skadeselskapet er det antatt å være konsentrasjonsrisiko på investeringssiden, spesielt
knyttet til invester...
Renterisiko
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Risikoen oppstår hovedsakelig
som føl...
4.4.3.5. Markedsrisiko del II

Del II beskriver oppfølging og styring av de ulike risikoelementene for konsernet samt mode...
I vår VaR-beregning for beregning av økonomisk kapital hensyntas kun aktivasiden i livselskapet.
Renterisiko på passivasid...
Basel II - Pilar 3 - SpareBank 1 Gruppen AS 2008
Basel II - Pilar 3 - SpareBank 1 Gruppen AS 2008
Basel II - Pilar 3 - SpareBank 1 Gruppen AS 2008
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Basel II - Pilar 3 - SpareBank 1 Gruppen AS 2008

1,129 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,129
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Basel II - Pilar 3 - SpareBank 1 Gruppen AS 2008

  1. 1. Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften 1
  2. 2. Pilar 3 – SpareBank 1 Gruppen 1. SPAREBANK 1 GRUPPEN – ORGANISERING, STRUKTUR OG REGELVERK ............ 3 1.1. INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ............................................................... 3 1.1.1. PILAR 1 – MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL ................................................................ 3 1.1.2. PILAR 2 – VURDERING AV SAMLET KAPITALBEHOV OG TILSYNSMESSIG OPPFØLGING ............. 4 1.1.3. PILAR 3 – OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON ...................................................................... 4 1.2. ORGANISERING, ANSVAR OG FORMÅL ....................................................................................... 4 1.2.4. KONSERNSTRUKTUR .................................................................................................................. 5 1.2.5. KAPITALSTYRING ....................................................................................................................... 5 1.3. RISIKOSTYRING I SPAREBANK 1 GRUPPEN KONSERN .............................................................. 5 1.3.1. FINANSIELLE RISIKOFAKTORER ................................................................................................. 5 1.3.2. STRATEGI KNYTTET TIL BRUKEN AV FINANSIELLE INSTRUMENTER .......................................... 6 1.3.3. RISIKOFORHOLD I DE ENKELTE SELSKAPER ............................................................................... 6 2. KONSOLIDERING ....................................................................................................................... 7 3. REGULATORISK KAPITAL – INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) .......... 9 3.1. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV.................................................................................... 9 3.2. REGULATORISKE FORHOLD OG RAPPORTERING ..................................................................... 10 3.3. KREDITTRISIKO ......................................................................................................................... 10 3.3.1. STYRING OG KONTROLL ........................................................................................................... 10 3.3.2. MODELLBESKRIVELSE OG ANVENDELSE .................................................................................. 11 3.3.3. PORTEFØLJEINFORMASJON....................................................................................................... 13 3.3.4. MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL .............................................................................. 16 3.4. MARKEDSRISIKO ....................................................................................................................... 16 3.4.1. STYRING OG KONTROLL ........................................................................................................... 16 3.4.2. PORTEFØLJEINFORMASJON....................................................................................................... 17 3.4.3. MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL .............................................................................. 18 3.5. OPERASJONELL RISIKO............................................................................................................. 18 3.5.1. MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL .............................................................................. 18 3.6. RISIKO RELATERT TIL FORSIKRINGSVIRKSOMHET................................................................. 19 4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2 - ICAAP) ....................................................................... 20 4.1. RISIKOJUSTERT KAPITAL .......................................................................................................... 20 4.2. KAPITALBEHOV ......................................................................................................................... 21 4.3. NY MODELL FOR BEREGNING AV TOTALRISIKO I SPAREBANK 1 GRUPPEN KONSERN ......... 21 4.4. RISIKOKATEGORIER .................................................................................................................. 22 4.4.1. KREDITTRISIKO ........................................................................................................................ 22 4.4.2. KONSENTRASJONSRISIKO ......................................................................................................... 23 4.4.3. MARKEDSRISIKO ...................................................................................................................... 24 4.4.4. LIKVIDITETS- OG OPPGJØRSRISIKO .......................................................................................... 27 4.4.5. FORSIKRINGSRISIKO ................................................................................................................. 27 4.4.6. OPERASJONELL RISIKO ............................................................................................................. 28 4.4.7. STRATEGISK OG FORRETNINGSRISIKO RISIKO .......................................................................... 28 4.4.8. KORRELASJON - PORTEFØLJERISIKO ........................................................................................ 29 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV........ 29 2
  3. 3. 1. SpareBank 1 Gruppen – Organisering, struktur og regelverk SpareBank 1 Gruppen er et blandet finanskonsern med hoveddelen av sin virksomhet knyttet til forsikring. Det internasjonale regelverket knyttet til kapitalforhold er i all hovedsak utarbeidet for bankvirksomhet. SpareBank 1 Gruppen forholder seg til det til enhver tid gjeldende regelverk vedrørende kapital og kapitaldekning, inkludert regler for konsolidering. 1.1. Introduksjon til nye kapitaldekningsregler EUs nye direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: • Mer risikosensitivt kapitalkrav • Bedre risikostyring og kontroll • Tettere tilsyn • Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon I de påfølgende kapitlene er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar. 1.1.1. Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet i forhold til Basel I, som fortsatt vil være 8 % av beregningsgrunnlaget. Derimot blir det noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravsgrunnlaget for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er vist i figuren nedenfor: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode *) Interne målemetoder *) Sjablongmetoden Avansert IRB-metode *) AMA-metoden *) *) Metodene krever godkjennelse av Kredittilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på konsernets interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer. Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode beregnes risikoparameteren misligholdssannsynligheten (PD) basert på egne modeller, mens risikoparametrene konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold og tapsgrad gitt mislighold (LGD) er sjablongregler fastsatt i Forskrift om Kapitalkrav. 3
  4. 4. Ved beregning av kapitalkravet etter Avansert IRB-metode for massemarked, beregnes risikoparametrene misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold, samt tapsgrad gitt mislighold (LGD) basert på egne modeller. Bank 1 Oslo AS fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med 2008. Figuren nedenfor viser de hovedmetodene som Bank 1 Oslo AS bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 1.1.2. Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper: Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP - Internal Capital Adequacy Assessment Process). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet må iverksette passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. 1.1.3. Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment å dekke disse kravene. 1.2. Organisering, ansvar og formål Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen konsern (SpareBank 1 Gruppen) er organisert i ulike forretningsområder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de enkelte datterselskapenes risikostruktur. Styret i hvert datterselskap har et selvstendig ansvar for risikostyring i eget selskap. Samtidig har risikostyring konsern et overordnet ansvar for risikostyringen i konsernet og til å rapportere konsernets samlede risikobilde. Organisering, ansvar og roller i SpareBank 1 Gruppens risikostyring er nærmere beskrevet i SpareBank 1 Gruppens policy for risikostyring. Formålet med risikostyringen i SpareBank 1 Gruppen er å sikre soliditet og oppfyllelse av lovmessige kapitalkrav, samt karakteriseres av forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofil kjennetegnet ved; • en sterk risikokultur med høy bevissthet om risikostyring • å tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt forretningsstrategi • utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter • å ha tilstrekkelig kjernekapital ut fra valgt risikoprofil 4
  5. 5. 1.2.4. Konsernstruktur 1.2.5. Kapitalstyring Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har vedtatt en felles policy for risikostyring i konsernet, som er gjenstand for årlig revidering. Det er utarbeidet strategi, policy og rammer knyttet til de enkelte risikofaktorene i den enkelte juridiske enhet. Det foretas i tillegg strategiske beslutninger knyttet til aktivaallokering i det enkelte selskap. 1.3. Risikostyring i SpareBank 1 Gruppen Konsern 1.3.1. Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko. Disse er definert nedenfor. Markedsrisiko Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser, verdipapirkurser eller eiendom. Eierrisiko Eierrisiko er definert ved risikoen som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel knyttet til den risiko som produktselskapene påtar seg i sin drift, og risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene. Kredittrisiko Risiko for at selskapets låntakere, mellomledd og reassurandører ikke klarer å innfri sine forpliktelser overfor SpareBank 1 Gruppen. Kredittrisiko inkluderer også risiko for endring i generelle kredittpriser, såkalt ”spreadrisiko” og reassuranserisiko i forsikringsselskapene. Konsentrasjonsrisiko Risiko knyttet til store engasjementer, bransjekonsentrasjon og geografisk konsentrasjon i kreditt eller investeringsporteføljer. Forsikringsrisiko/tegningsrisiko Risiko knyttet til usikkerhet vedrørende hyppighet og kostnader for framtidige forsikringskrav, og risikoen for ekstreme hendelser (katastrofer). Operasjonell risiko 5
  6. 6. Risiko som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter også juridisk risiko. Likviditetsrisiko Risiko for å ikke klare å refinansiere forpliktelsene og eventuelt finansiere økning i finansieringsbehovet uten at det oppstår vesentlige ekstrakostnader Strategisk og forretningsmessig risiko Strategisk og forretningsmessig risiko er risikoen for tap som følge av forandringer i eksterne forhold utenfor selskapets kontroll, som regulatoriske forhold, eller svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter (omdømmerisiko). 1.3.2. Strategi knyttet til bruken av finansielle instrumenter Konsernet benytter finansielle instrumenter aktivt for å ta posisjoner og for å redusere risiko. Bruken av finansielle instrumenter er begrenset til instrumenter hvis risiko og markedsverdi lar seg måle og overvåke innenfor konsernets systemer for risikostyring og lønnsomhetsmåling. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes bare for sikringsformål eller dersom det ønskes fysisk oppgjør i underliggende eiendel / forpliktelse. 1.3.3. Risikoforhold i de enkelte selskaper Risiko i Bank 1 Oslo Risikoen i Bank 1 Oslo knytter seg til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrsiko, eierrisiko, konsentrasjonsrisiko og strategisk og forretningsmessig risiko. Risiko i livsforsikring Risikoen i livselskapet består i all hovedsak av forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er finansielle risikoen i SpareBank 1 Livsforsikring er i stor grad knyttet til hvordan selskapet klarer å innfri den årlige rentegarantien. Dette stiller krav til selskapets investeringsstrategi og risikostyring. Investeringsstrategien inneholder rammer for hvordan selskapet skal plassere og forvalte sine eiendeler, herunder tilgjengelige markeder, aktivaklasser og finansielle instrumenter. Investeringsstrategien inneholder også retningslinjer og rammer for kreditteksponering, motpartseksponering, valutarisiko og bruk av derivater i sikringsstrategier. Risiko i skadeforsikring Risikoen i skadeforsikring består av i all hovedsak av forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. Selskapets arbeid knyttet til dette består i hovedsak av måling og oppfølging av totalrisikoen og de ulike risikoelementene. Det arbeides med videreutvikling av selskapets risikomodeller. Risikobasert tilsyn rapporteres kvartalsvis til Kredittilsynet. Risikobasert tilsyn tar for seg de viktigste risikoene, unntatt operasjonell risiko. Risikobasert tilsyn startet opp i 2008, der det per 31.03.08 ble rapportert basert på 2007, fra 2. kvartal 2008 er disse stresstestene rapportert kvartalsvis. Risiko i ODIN Forvaltning Risikoen i ODIN Forvaltning knytter seg i all hovedsak til operasjonell risiko og strategisk og forretningsmessig risiko. Det er også risiko knyttet til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS (100 %), Argo Securities AS (75 %) og First Securities ASA (24,5 %), samt enkelte mindre aksjeposter. Disse er i konsernets risikoberegninger tatt inn som eierrisiko via egenkapitalrisiko under markedsrisiko. 6
  7. 7. 2. Konsolidering Nedenfor beskrives forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapitaldekningsformål. Konsolideringsgrunnlag Bokført verdi Selskaper (tall i nok 1000) Andel i % 2008 Konsolideringsmetode SpareBank 1 Livsforsikring AS 100 2 142 885 Oppkjøpsmetoden SpareBank 1 Skadeforsikring AS 100 1 100 000 Oppkjøpsmetoden SpareBank 1 Medlemskort AS 100 1 600 Oppkjøpsmetoden Sparebankutvikling AS 100 100 Oppkjøpsmetoden Odin Forvaltning AS 100 176 045 Oppkjøpsmetoden Bank 1 Oslo AS 100 1 000 000 Oppkjøpsmetoden SpareBank 1 Finans Holding AS 100 50 599 Oppkjøpsmetoden Ac tor Fordringsforvaltning AS 90 108 215 Oppkjøpsmetoden Argo Securities AS 75 165 000 Oppkjøpsmetoden Sum investering i konsernselskaper 4 744 444 Konsolideringsmetode for regnskapsformål tar med seg samtlige selskap med full konsolidering av balanse og resultatregnskap i henhold til oppkjøpsmetoden. I henhold til Forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. (31. jan. 2007) tar konsolideringsmetode for kapitaldekningsformål utgangspunkt i Bank 1 Oslo AS rapport 900 og i denne oppgaven beregnes et kapitalkrav for livselskapet og skadeselskapet som utgjør 8 % av deres beregningsgrunnlag. For resterende selskaper beregnes det et kapitalkrav av samtlige poster i balansen i tillegg til at det beregnes operasjonell risiko på resterende nettoinntekter etter basismetoden. Investeringer i Tilknyttede selskaper Investeringer i tilknyttede selskaper blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morselskapets regnskap. I konsernets kapitaldekning foretas en forholdsmessig konsolidering av 24,5 % andel i First Securities AS Investeringer i Felleskontrollert virksomhet Bank 1 Oslo AS har en eierandel på 5,60 % i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Investeringen blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og investeringens bokførte verdi går til fradrag i ansvarlig kapital og i beregningsgrunnlaget i kapitaldekningen. I Bank 1 Oslo AS blir investeringen bokført etter oppkjøpsmetoden, og den del av investeringens bokførte verdi som overstiger 2 % av SpareBank 1 Boligkreditt AS ansvarlige kapital går til fradrag i ansvarlig kapital og beregningsgrunnlaget. Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Bokført verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS er MNOK 93,996. SpareBank 1 Gruppen legger vekt på at alle enheter i konsernet har tilfredsstillende kapitalisering til enhver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morselskapet og datterselskaper ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. Av samme grunn inngår ikke SpareBank 1 Gruppen eller dets datterselskaper avtaler som setter beskrankning på styrets adgang til å overføre kapital som nevnt. Dette gjelder så vel innlånsavtaler, som avtaler med leverandører og kunder. For øvrig vil overføring av kapital mellom selskapene reguleres av den ordinære rammelovgivningen for disse virksomhetene og for finanskonsernet. 7
  8. 8. I likhet med investering i datterselskapene har konsernet strategisk interesse i å understøtte virksomheten til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I den anledning er konsernet opptatt av at det ikke inngås avtaler eller treffes vedtak eller lignende som innebærer en beskrankning på Bank 1 Oslo AS mulighet til å overføre kapital til dette selskapet dersom dette skulle være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kapitaldekning/soliditet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger slike beskrankninger ut over hva som følger av rammelovgivningen og forskriften. SpareBank 1 Gruppen AS har også en finansiell investering i First Securities ASA på 24,5 %. SpareBank 1 Gruppen AS mottar ordinært utbytte fra First Securities AS og Bank 1 Oslo AS fra SpareBank 1 Boligkreditt AS. 8
  9. 9. 3. Regulatorisk kapital – informasjon pr. risikogruppe (Pilar 1) 3.1. Ansvarlig kapital og kapitalkrav Morselskap Konsern 2008 NOK 1000 2008 1 747 200 Innbetalt akjsekapital 1 747 200 986 296 Overkursfond 986 296 751 944 Annen egenkapital 649 813 624 000 Avsatt utbytte 624 000 - Fond for urealiserte gevinster 66 048 - Minoritetsinteresser 42 825 4 109 440 Sum balanseført egenkapital ekskl. skadefond 4 116 182 Kjernekapital -98 264 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -900 560 - Fond for urealiserte gevinster tilgjengelig for salg -66 048 -624 000 Fradrag for avsatt utbytte -624 000 - Fradrag for reassuranseavsetning -20 339 - 50 % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - - 50 % fradrag i forvener tap IRB fratrukker tapsavsetninger -69 778 - 50 % kapitaldekningsreserve 27 030 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 69 721 - Fondsobligasjon 350 000 3 414 206 Sum kjernekapital 2 855 178 Tilleggskapital utover kjernekapital 283 000 Evigvarende ansvarlig kapital 299 905 400 000 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 688 250 45% av urealisert gevinst på investeringseiendommer 29 722 - 50 % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - - 50 % fradrag i forvener tap IRB fratrukker tapsavsetninger -69 778 - 50 % kapitaldekningsreserve - 683 000 Sum tileggskapital 948 099 4 097 206 Netto ansvarlig kapital 3 803 277 Minimumskrav ansvarlig kapital Basel II 442 762 Engasjementer etter SA metoden 106 023 Engasjement med spesialiserte foretak 386 387 Engasjement med øvrige foretak 150 955 Engasjement med massemarked SMB 3 410 Engasjement med massemarked personer 179 900 Engasjement med øvrige massemarked 28 556 - Egenkapitalposisjoner - 442 762 Sum kredittrisiko IRB 855 231 Gjeldsrisiko 59 923 Egenkapitalrisko 10 Valutarisiko - Operasjonell risiko 197 827 Overgangsordning 133 355 Engasjementer beregnet etter Basel I - Kapitalkrav for forsikring 1 178 022 Fradrag -4 220 442 762 Minimumskrav ansvarlig kapital 2 420 148 74,03 % Kapitaldekning 12,57 % 61,69 % herav kjernekapital 9,44 % 12,34 % herav tilleggskapital 3,14 % 9
  10. 10. Ansvarlig lånekapital Morselskap Konsern 2007 2008 (mill kroner) Rente Innløsningsrett Forfall 2008 2007 Tidsbegrenset 250 000 250 000 21.12.2005 -Norsk Tillitsmann AS NIBOR pluss 0,62% 21.12.2010 21.12.2015 250 000 250 000 150 000 150 000 21.12.2006 -Norsk Tillitsmann AS NIBOR pluss 0,53% poeng 21.12.2011 21.12.2016 150 000 150 000 29.12.1997 - LOs Utdanningsfond NIBOR pluss 1,0% poeng 29.12.2007 0 0 30.06.2003 - LOs utdannings fond NIBOR pluss 1,6% poeng 30.06.2008 30.06.2013 50 000 50 000 30.06.2003 - Sykelønnsordningens Fond NIBOR pluss 1,6% poeng 30.06.2008 30.06.2013 50 000 50 000 15.02.2006 - Norsk Tillitsmann ASA NIBOR pluss 0,45% poeng 15.06.2011 15.06.2016 200 000 200 000 400 000 400 000 Sum tidsbegrenset 700 000 700 000 Evigvar ende: 83 000 83 000 Norske eierbank er NIBOR pluss 2,25% 30.09.2007 evigvarende 83 000 83 000 200 000 200 000 SpareBank 1 G ruppen AS' eiere prorataris k NIBOR pluss 2,25% 30.09.2007 evigvarende 200 000 200 000 283 000 283 000 Sum evigvarende 283 000 283 000 30.12.2004 - Landsorganisasjonen i Norge NIBOR pluss 1,7% poeng 30.12.2014 evigvarende 34 000 34 000 30.12.2004 - Fellesforbundet NIBOR pluss 1,7% poeng 30.12.2014 evigvarende 50 000 50 000 30.12.2004 - Norsk Kjemisk Indus triarbeiderforbNIBOR pluss 1,7% poeng 30.12.2014 evigvarende 30 000 30 000 30.12.2004 - Øv rige NIBOR pluss 1,7% poeng 30.12.2014 evigvarende 36 000 36 000 15.06.2006-Fondsobliags joner Norsk Tillitsman NIBOR pluss 1,17% poeng Call ops jon 2014 evigvarende 200 000 200 000 0 0 Sum fondsobligasjon 350 000 350 000 683 000 683 000 Sum ansvarlig kapital 1 333 000 1 333 000 3.2. Regulatoriske forhold og rapportering For rapportering av den regulatoriske risiko tas utgangspunkt i Bank 1 Oslo AS rapport 900 og i denne oppgaven beregnes et kapitalkrav for livselskapet og skadeselskapet som utgjør 8 % av deres beregningsgrunnlag. For resterende selskaper beregnes det et kapitalkrav av samtlige poster i balansen i tillegg til at det beregnes operasjonell risiko på resterende nettoinntekter etter basismetoden. I gjennomgangen av kredittrisiko i kapittel 3.3 vil materialet i all hovedsak knytte seg til Bank 1 Oslo sin virksomhet, og være sammenfallende med deres Pilar 3 – rapportering på området. I tillegg vil det innenfor kredittrisiko komme et tillegg i kravet til ansvarlig kapital som følge av eierskapet i øvrige selskaper, eksklusive forsikring, som kommentert i avsnitt 3.3.4. I gjennomgangen av markedsrisiko i kapittel 3.4 vil, som ved gjennomgangen av kredittrisiko, i all hovedsak knytte seg til Bank 1 Oslo sin virksomhet, og være sammenfallende med deres Pilar – 3 rapportering på området. Det vil ikke være knyttet markedsrisiko til annen virksomhet i det regulatoriske perspektivet. Regulatoriske behandling av operasjonell risiko i SpareBank 1 Gruppen er omtalt i kapittel 3.5, mens regulatorisk behandling av risiko knyttet til forsikringsvirksomhet er omtalt i kapittel 3.6. 3.3. Kredittrisiko 3.3.1. Styring og kontroll Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Figuren nedenfor viser sentrale element i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring. 10
  11. 11. Kreditt - strategi Kredittpolicy PM og BM Bevilgningsreglement Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere: Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler og fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom blant annet forventet tap og behovet for økonomisk kapital. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponering og risikoprofil på enkeltkunder, kundegrupper og bransjer. Bankens kredittpolicy for PM og BM fastsettes av administrerende direktør, og oppdateres minimum årlig. De kredittpolitiske retningslinjene består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå, og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor visse rammer fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i kredittsaker. Administrerende direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige, og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør, og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Systemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Den risikomessige utviklingen i porteføljene følges opp med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelse og styret. Banken gjennomfører periodisk stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser, hvor banken utsettes for en rekke ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 3.3.2. Modellbeskrivelse og anvendelse Figuren nedenfor illustrerer bankens overordnede kredittvurderingskonsept. 11
  12. 12. Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende Inntjening forpliktelser, renter og avdrag Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, Tæring renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte Ledelse dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds- sannsynlighet Totalrisiko, vilkår Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenhengen mellom risikobildet og sikkerheter og de stilte vilkårene i saken. Eksponering Ved Mislighold Tapsgrad Ved Mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende. Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursykel. Det benyttes ni misligholdsklasser (A – I) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: • Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller • Når banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. For massemarked tar vurderingen hensyn til verdien av de sikkerhetene som kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Ved beregning av minimum regulatorisk kapital for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) benyttes faktorer fastsatt av myndighetene. Risikoprising: I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. 12
  13. 13. Validering: Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder: • Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet, konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold) og tapsgrad gitt mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. • Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning. IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. • Etterlevelse av Kapitalkravsforskriften: Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever Forskrift om kapitalkrav. 3.3.3. Porteføljeinformasjon Av de påfølgende tabeller fremgår oversikt over bankens engasjementer i relasjon til kredittrisiko 3.3.3.1. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Engasjementstyper Engasjementsbeløp pr Gjennomsnittlig- 31.12.08 engasjements- Beløp i 1.000 kr beløp i 2008 Foretak 7.691.269 5.478 Massemarked 15.219.109 660 Brutto engasjement til kunder 22.910.378 6.138 Individuelle nedskrivninger -89.045 Nedskrivning på grupper av utlån -73.299 Netto engasjement kunder 22.748.034 Stater (Norges Bank) 1.370.449 Institusjoner 76.427 Sum engasjementsbeløp 24.194.910 *) quot;Brutto engasjement til kunderquot; defineres som utlån/trukne eng. til kunder + garantier + ubenyttet kreditt. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante geografiske områder før fradrag for nedskrivninger. Engasjementstyper Oslo Akershus Øvrige Sum Utlån/trukne eng. til kunder 11.826.253 7.123.684 1.707.403 20.657.340 Ubenyttet kreditt 1.033.924 479.511 95.604 1.609.040 Garantier 449.252 107.449 87.297 643.998 Sum brutto engasjement kunder 13.309.429 7.710.644 1.890.305 22.910.378 Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante bransjer før fradrag for nedskrivninger. 13
  14. 14. Ubenyttet Engasjementstyper Utlån/trukne eng. kreditt Garantier Sum Industri 71.999 71.521 18.491 162.011 Bygg og anlegg 57.450 25.695 106.958 190.104 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 427.826 57.267 40.878 525.971 Forr.messig tjenesteyting 552.348 39.762 89.415 681.526 Eiendom 4.150.632 167.731 271.261 4.589.625 Øvrige sektorer 1.056.752 380.410 104.871 1.542.033 Sum foretak 6.317.009 742.385 631.874 7.691.269 Massemarked 14.340.332 866.655 12.123 15.219.109 Sum brutto engasjement kunder 20.657.340 1.609.040 643.998 22.910.378 Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt etter gjenstående løpetid. Beløp i MNOK. Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. og garantier til kunder 0 6.114 1.485 13.697 21.297 Ubenyttet kreditt 1.613 0 0 0 1.613 Sum brutto engasjement kunder 1.613 6.114 1.485 13.697 22.910 Stater (Norges Bank) 1.370 0 0 0 1.370 Institusjoner 76 0 0 0 76 Garantier inngår i intervallet < 1 år. Kreditt- og forringelsesrisiko oppdelt etter signifikante bransjer. Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp Resultatførte -engasjementer -forfalte Verdiendringer og verdiendringer i løpet Bransje med verdifall engasjementer nedskrivninger av perioden Industri 3.806 2 2.517 296 Bygg og anlegg 4.488 4.460 24 24 Varehandel 3.242 1.251 1.056 1.056 Forr.messig tjenesteyting 27.637 179 13.408 -1.931 Eiendom 268.433 140.113 58.538 47.838 Øvrige sektorer 2.311 957 1.622 -10.288 Sum foretak 309.917 146.963 77.166 36.996 Massemarked 113.519 65.149 11.879 8.729 Sum 423.436 212.112 89.045 45.725 Separat angivelse av de samlede engasjementsbeløp med verdifall og misligholdte engasjementer fordelt på signifikante geografiske områder, herunder samlede verdiendringer og nedskrivninger. Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp Samlede -engasjementer med -misligholdte verdiendringer og Geografiske områder verdifall engasjementer nedskrivninger Oslo 130.831 30.224 67.118 Akershus 69.893 36.523 6.176 Hedmark 72.547 1.062 13.439 Sør-Trøndelag 117.293 117.293 0 Øvrige 32.873 27.010 2.312 Sum 423.436 212.112 89.045 Avstemming av endringer i henholdsvis verdiendringer og nedskrivinger for engasjementer med verdifall. Beløp ført mot Beløp som tilbakeføres Utgående Type verdiendring og nedskrivninger Inngående balanse nedskrivninger fra anslått tap balanse Individuelle nedskrivninger 42.726 67.057 20.738 89.045 Nedskrivninger på grupper av utlån 57.036 16.263 0 73.299 Sum 99.762 83.320 20.738 162.344 14
  15. 15. 3.3.3.2. Kredittrisiko om IRB-metode Fordeling på risikoklasser der IRB-metoden benyttes Samlet ubenyttet Gjennomsnittlig Gjennom- Gjennom- Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD ramme risikovekt snittlig LGD snittlig KF Foretak A 66.306 81.190 0,39 0,45 0,79 B 414.475 92.697 0,56 0,45 0,82 C 1.421.071 253.044 0,77 0,45 0,87 D 461.888 127.686 0,97 0,45 0,83 E 979.408 139.815 1,04 0,45 0,85 F 1.139.189 205.697 1,17 0,45 0,87 G 854.777 36.923 1,50 0,45 0,92 H 299.110 42.104 1,84 0,45 0,88 I 284.866 6.848 2,09 0,45 0,92 J 146.963 1.794 0,00 0,45 0,91 K 162.954 21.134 0,00 0,45 0,91 Sum Foretak 6.231.008 1.008.932 Massemarked A 787.359 153.786 0,05 0,32 1,00 B 2.047.518 191.158 0,14 0,27 0,99 C 2.497.000 179.618 0,20 0,28 1,00 D 2.286.158 126.178 0,27 0,29 1,00 E 3.318.707 130.110 0,36 0,31 1,00 F 2.609.913 66.950 0,50 0,35 1,00 G 908.703 24.951 0,64 0,40 1,00 H 512.388 13.722 0,68 0,35 1,00 I 347.684 2.659 1,04 0,43 0,99 J 68.314 900 0,13 0,29 1,00 K 48.293 627 0,61 0,74 0,95 Sum massemarked 15.432.037 890.658 Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr. risikoklasse. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig estimert og faktisk mislighold for porteføljen for perioden 2005-2007. Portefølje Estimert mislighold Faktisk mislighold 31.12.2006 01.01-31.12.2007 Massemarked 1,91 % 0,99 % Foretak 2,58 % 2,83 % Tabellen viser at modellen overestimerer PD for massemarked, men overestimeringen er signifikant kun for enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursykel. Perioden 2005-2007 representerer år med lavt mislighold som følge av en periode med høykonjunktur. Estimeringen av PD for foretak er oppjustert på basis av valideringsresultatet for 2007, men underestimeringen av PD i modellen er ikke signifikant på 95 % konfidensnivå. Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier Engasjements Engasjements- Herav sikret med Sikkerhetsverdi Andel av kategori beløp pant i fast eiendom annet engasjements-beløp EAD 1) 1) som er usikret pant/sikkerhet Beløp i MNOK Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom 14.524 93 % 0% 7% Massemarked SMB 218 86 % 0% 14 % Øvrige massemarkedsengasjementer 694 2% 1% 97 % Sum 15.436 1) Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom sikkerhetsverdien overstiger dette. Engasjementer med sikkerhetsverdier som vurderes å ha en lavere enn 30 % kategoriseres ikke som engasjement med fast eiendom men som øvrig massemarked. For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGD-faktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell. De faktiske verdiendringene for den enkelte engasjementskategori og utvikling fra tidligere perioder (IRB): 15
  16. 16. Verdi Verdiendring Verdi Engasjementskategori 31.12.2008 i 2008 (i %) 31.12.07 1) Massemarkedsengasjemente 15.436 17,4 % 13.152 -herav massemarked SMB 218 46,0 % 149 -herav massemarked personer 14.524 17,2 % 12.394 -herav massemarked personer 694 14,1 % 609 Foretak 1.882 0,4 % 1.874 Spesialisert långivning 4.349 7,7 % 4.037 Sum 21.667 13,7 % 19.063 1) Tall for 2007 er basert på parallellrapportering pr. 31.12. dette året. 3.3.4. Minimumskrav til ansvarlig kapital Som følge av rapporteringsformat beregnes minimumskravet til ansvarlig kapital innen kredittrisiko på bakgrunn av Bank 1 Oslo sin kapitaldekningsoppgave, med tillegg av beregnet kapitalkrav etter standardmetoden for øvrige datterselskaper (eksklusiv SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring). Bank 1 Oslo sitt kapitalkrav er vist i tabell nedenfor. Kapitalkravet knyttet til øvrige datterselskaper er MNOK 106,023, og kommer i tillegg til beløpet vist i tabellen nedenfor. Dette er i henhold til tabell som viser beregnet kapitalkrav under avsnitt 3.1. Minimumskravet til ansvarlig kapital i Bank 1 Oslo fordelt på engasjementskategorier og underkategorier: Kategori Underkategori Engasjement Engasjement ansvarlig kapital EAD Konsolidert Foretak Spesialiserte foretak 4.472.824 4.348.951 386.287 Foretak uten spesialiserte 2.007.780 1.882.055 150.955 Massemarkeds Massemarked SMB 217.934 217.934 3.410 Eiendomsengasjementer fysiske personer 14.523.927 14.523.927 179.900 Øvrig massemarked fysiske personer 695.181 694.420 28.556 Egenkapitalposisjoner 0 0 0 Minimumskrav kredittrisiko IRB 21.917.646 21.667.287 749.108 Stater 22.260 0 Institusjoner 761.133 8.161 Foretak Spesialiserte foretak 106.666 3.953 Foretak uten spesialiserte 219.907 17.332 Massemarked Øvrig massemarked fysiske personer 4.382 11.250 Øvrige eiendeler 2.476 50.105 Minimumskrav standardmetoden 1.116.824 90.801 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko 839.909 3.4. Markedsrisiko 3.4.1. Styring og kontroll Markedsrisiko defineres som tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og aksjekurser. Markedsrisiko oppstår i Bank 1 Oslo hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. Bankens investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter. Bank 1 Oslos styre fastsetter hvert år ”Retningslinjer for renterisiko og investeringer”. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 12. juni 2008. Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en maksimal avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Retningslinjene beskriver rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene. Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, aksjeeksponering og bruk av derivater. Retningslinjene suppleres også med ”Kredittlinjer i valuta og kapitalmarked” som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Det er også spesifikke styrevedtatte kredittrammer på swap-motparter. Avslutningsvis beskriver retningslinjene rapporteringsrutiner. 16
  17. 17. Omfanget av markedsrisiko i Bank 1 Oslo anses som begrenset, da banken normalt kun har investeringer i rentepapirer. Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet som kapitalmarkedsavdelingen benytter og er gjenstand for daglig oppfølging. Avvik i forhold til rammer rapporteres umiddelbart til bankens ledelse, og til styret i forbindelse med kvartalsvis risikorapportering. Vesentlige brudd rapporteres til styret umiddelbart. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Bankens valutarisiko anses som lav og ligger godt innenfor interne rammer og posisjonsgrensen som er angitt i forskrift. 3.4.2. Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko anses å være lav. Tabellen nedenfor viser sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse per 31.12.2008. I tillegg er det styrevedtatt et sett av detaljerte kredittrammer på enkeltutstedere, se ovenfor. Beskrivelse Maksimal Eksponering ramme 2008 31.12.2008 Maksimal renteendring ved parallellskift på 1 % 25 MNOK 12,7 MNOK eller ved tvist i rentekurven Maks andel av forvaltningskapitalen i verdipapirer 15 % 9,9 % Andel av industriselskaper i totalporteføljen 20 % 5,0 % Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen 10 % 9,2 % Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen 1,5 år 0,2 år Maksimal andel av totalporteføljen mot 5% 2,1 % enkeltutsteder innenfor industri/kraft/energi Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med 10 % 30 % * gjenværende varighet over 1 år * Banken er eksponert med 30 % i en utstedelse av Østfold Fylkeskommune med forfall 16.juni 2010 (ISIN - NO0010428766) og 25 % i en utstedelse av Tromsø Kommune med forfall 24.april 2011 (ISIN NO0010425960). Ellers er banken ikke eksponert i enkeltutstedelser med mer enn 10 % av samlet utestående volum. Opplysninger om investeringer fordelt etter formål: Formål Investeringer Beløp Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat N/A Strategiske investeringer til virkelig verdi over NORDITO AS 59 resultat Strategiske investeringer til tilgjengelig for salg Øvrige strategiske investeringer 150 Sum 209 Aksjer og andeler klassifiseres som enten til virkelig verdi over resultatet eller tilgjengelig for salg. Endring i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer. GRF og eiendomsinvestaksjene ligger i handelsporteføljen, mens aksjer i datter- og tilknyttede selskap inngår under Øvrige. Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer: 17
  18. 18. Type Verdi Unotert 209 Omsatt på børs N/A Øvrige N/A Sum 209 Oversikt over motpartsrisiko for derivater mv. Nominell Minimumskrav til Type derivat verdi ansvarlig kapital *) Valutainstrumenter i handelsportefølje 318 0 Rentebytteavtaler (swaps) i handelsportefølje 669 22 Rentebytteavtaler (swaps) utenfor 2.742 3 handelsportefølje Kredittderivater 0 0 Sum 3.729 24 *) Minimumskravet til ansvarlig kapital beregnes i sin helhet etter standardmetoden. 3.4.3. Minimumskrav til ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital Posisjonsrisiko 60 - Herav egenkapitalinstrumenter 0 - Herav gjeldsinstrumenter 60 Valutarisiko 0 Sum 60 3.5. Operasjonell Risiko 3.5.1. Minimumskrav til ansvarlig kapital 18
  19. 19. Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko etter sjablongmetoden for Bank 1 Oslo AS: Forretningsområde Bank 1 Banktjenester for massemarkedskunder 26 Banktjenester for bedriftskunder 25 Betaling og oppgjørstjenester 8 Øvrige tjenester 9 Sum sjablongmetoden 67 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert forretningsområde de 3 siste årene. Banktjenester for massemarkedet 12%, banktjenester for bedriftsmarkedet 15% og for øvrige tjenester 18%. For øvrige selskaper i konsernet eksklusive forsikring beregnes et kapitalkrav på operasjonell risiko etter basismetoden. Kapitalkravet er 15% av snitt nettoinntekter de siste 3 årene. Øvrige selskaper i Forretningsområde konsern Sum over alle forretningsområder etter basismetoden 131 Sum kapitalkrav operasjonell risiko 198 3.6. Risiko relatert til forsikringsvirksomhet Risiko relatert til forsikringsvirksomhet i det regulatoriske perspektivet fremkommer av regelverket knyttet til blandede finanskonsern. Kravet er 8 % av risikovektet balanse for forsikringsselskaper. Kravet hensyntar all risiko knyttet til selskaper som driver forsikringsvirksomhet. 19
  20. 20. 4. Økonomisk kapital (Pilar 2 - ICAAP) 4.1. Risikojustert kapital Dette avsnittet gir en presentasjon av den beregning som er foretatt av kapitalbehovet på konsernnivå i SpareBank 1 Gruppen. Det samlede kapitalbehovet fremkommer gjennom en analyse av kapitalbehovet til hvert enkelt datterselskap. Beregningene tar utgangspunkt i regnskapet pr. 31.12.08. Det beregnede kapitalbehovet for konsernet SpareBank 1 Gruppen omfatter følgende selskaper: SpareBank 1 Gruppen AS (morselskapet) SpareBank 1 Livsforsikring AS (100 % eiet) SpareBank 1 Skadeforsikring AS (100 % eiet) Bank 1 Oslo AS (100 % eiet) ODIN Forvaltning AS (100 % eiet) SpareBank 1 Gruppen AS eier i tillegg 100 % av SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS, 75 % i Argo Securities AS og 24,5 % i First Securities ASA, samt enkelte mindre aksjeposter. Kapitalbehovet knyttet til disse eierposter er beregnet som en ren eierrisiko og er inkludert i beregningen av markedsrisiko i morselskapet. SpareBank 1 Gruppen beregner kapitalbehov basert på de ulike risikokategoriene. Risikojustert kapitalbehov beregnes for hvert datterselskap og for konsernet totalt. Statistiske metoder og til dels bruk av noe skjønn er lagt til grunn i beregningene. Det er lite sannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig, og det oppstår derfor diversifiseringseffekter når alle risikokategoriene vurderes samlet. Diversifiseringseffektene i konsernet har falt til 18,2 % fra 24,0 % i fjor. Reduserte diversifiseringseffekter innebærer at risikojustert kapitalbehov øker. Risikojustert kapitalbehov skal dekke de beregnede uventede tapene og SpareBank 1 Gruppen har besluttet at konfidensnivået for beregningene skal være 99,5 %. Tabellen under viser netto risikojustert kapitalbehov og tilgjengelig buffer Risikojustert kapitalbehov 99,5 % 99,5 % Millioner kroner 31.12.2008 31.12.2007 Kredittrisiko 643 782 Markedsrisiko 3062 3190 Operasjonell risiko 309 355 Forsikringsrisiko 2036 1379 Reassuranserisiko 82 35 Risiko knyttet til nivå på estimatavvikene 0 0 Likviditetsrisiko 18 0 Konsentrasjonsrisiko 111 43 Forretningsrisiko, strategisk risiko og annet 369 300 Brutto risikojustert kapitalbehov 6629 6084 Diversifikasjonseffekt 1204 1461 Risikojustert kapitalbehov etter diversifikasjonseffekt 5425 4623 Diversifikasjonseffekt i prosent av brutto risiko -18,2 % -24,0 % Kapitalreserver (sikkerhetsavsetninger, kursreguleringsfond etc) 1 313 2 197 Netto risikojustert kapitalbehov 4111 2426 Kjernekapital inkl. fondsobligasjoner (inkl. gjenstående egenkapitalgaranti fra eiere, MNOK 400) 3159 2887 Andel Goodwill 129 543 Tellende øvrig ansvarlig kapital 959 1022 Total sikkerhetsbuffer inkl. ansvarlig lån 135 2026 I forhold til fjorårets oppstilling er det gjennomført enkelte metodeendringer og utvidelser. Disse har isolert sett medført økninger i kapitalbehovet på anslagsvis 800 MNOK, og er i all hovedsak relatert til forsikringsrisiko. I livselskapet var kursreguleringsfondet inkludert med 401 MNOK per 31.12.2007, mens det nå er null. Tilleggsavsetningene er gjennom 2008 redusert fra 549 MNOK til 172 MNOK. Figuren nedenfor viser sammensetningen av beregnet brutto risiko på totalt MNOK 6.629 pr. 31.12.2008 for de enkelte risikokategorier i SpareBank 1 Gruppen: 20
  21. 21. 8,7 % 4,7 % Markedsrisiko 46,2 % Kredittrisiko Forsikringsrisiko Operasjonell risiko 30,7 % Annen risiko 9,7 % Markedsrisiko er som det fremgår av figuren den viktigste enkelt risiko i SpareBank 1 Gruppen, når vi ser bort fra diversifiseringseffekter (bruttobetraktning). Det er viktig i denne sammenheng å påpeke at risikoen i SpareBank 1 Gruppen er atypisk i forhold til det som er tilfelle for mer rendyrkede bank- konsern. 4.2. Kapitalbehov SpareBank 1 Gruppen må ha tilstrekkelig kapital for å dekke uventede tap. Konsernet er underlagt regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. Kapitalkravsforskriften stiller i tillegg krav til at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til både risikoprofil og kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer. Policy for kapitalstyring er gjenstand for årlig oppdatering og styregodkjenning, og er senest oppdatert og styregodkjent i mars 2009. Policy for kapitalstyring skal sikre at SpareBank 1 Gruppen har et egenkapitalnivå som er optimalt i forhold til definert risikotoleranse, risikoprofil og omfang av virksomheten. SpareBank 1 Gruppen benytter risikojustert avkastning som et viktig økonomisk styringsparameter. I den kvartalsvise risikorapporten blir risikojustert avkastning rapportert for konsernet samlet, per datterselskap, og for personmarked og bedriftsmarked innen hvert datterselskap. 4.3. Ny modell for beregning av totalrisiko i SpareBank 1 Gruppen Konsern Konsernet har gjennom høsten 2008 og vinteren 2009 utviklet og implementert en ny simuleringsbasert totalrisikomodell. Modellen er utarbeidet i samarbeid med Norsk Regnesentral og kommer til å bli benyttet i parallell med eksisterende rammeverk/modell fremover. Modellen er funksjonstestet og under kalibrering. Gjenstående kalibrering er først og fremst knyttet til intersektor- og intrasektorkorrelasjoner innenfor kredittmodulen av modellen, men også forutsetninger knyttet til korrelasjoner mellom risikotyper vil være i fokus. Modellen er ikke lagt til grunn for årets ICAAP- beregninger, men man har benyttet modellen for sammenligningsformål. Modellen dekker kredittrisiko, markedsrisiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Modellen er basert på simulering av avkastning og/eller mislighold i ulike aktivaporteføljer i konsernet, samt samvariasjonen/korrelasjonen mellom disse. Risiko rapporteres per ovennevnte risikotype og per 21
  22. 22. selskap, samt samlet. Risikoen rapporteres inkludert diversifiseringseffekter. Spesielt innenfor markedsrisiko i livselskapet er det lagt ned betydelig arbeid for å beskrive en modell som hensyntar nivåer og regler for bruk og oppbygging av reserver ved årsslutt, samt muligheter for å håndheve mekaniske rebalanseringsstrategier (i motsetning til ren ”buy and hold-strategi”). Modellen benytter representative indekser for å estimere avkastning, volatilitet og korrelasjoner i og mellom ulike aktivaklasser. I tillegg kan disse justeres manuelt av brukeren for å gjennomføre scenarioanalyser. Modellen har funksjonalitet for å beregne kapitalbehovet under ulike forutsetninger om avkastning i underliggende aktiva den neste perioden. Dette er en betydelig forbedring i forhold til dagens modell, hvor det kun er verdiendringer basert på volatilitet i forhold til en gitt beholdning som modelleres. 4.4. Risikokategorier 4.4.1. Kredittrisiko Kredittrisikoen i SpareBank 1 Gruppen er i hovedsak knyttet til den virksomhet som utøves av Bank 1 Oslo, SpareBank 1 Skadeforsikring og SpareBank 1 Livsforsikring. Kredittrisiko i Bank 1 Oslo er knyttet til låneporteføljen, mens kredittrisikoen innen forsikringsvirksomhet primært er knyttet til investeringsområdet, samt reassuransesiden i skadeselskapet. 4.4.1.3. Bank 1 Oslo Styring og kontroll av kredittrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.2.1. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital, som beskrevet i kapittel 3.2. Det er imidlertid noen forskjeller. Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes risikoparameteren LGD basert på interne modeller. Bank 1 Oslo sine interne estimater for LGD er lavere enn de myndighetsfastsatte sjablongverdiene. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Bank 1 Oslo beregner økonomisk kapital for å ta hensyn til denne type risiko. Banken beregner kapital knyttet til Pilar 2 med et konfidensnivå på 99,9 %. I konsernets beregninger legger vi 99,5 % til grunn. Konsernets beregninger er basert på Bank 1 sine beregninger, men omregnet til 99,5 % konfidensnivå. 4.4.1.4. SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring Kredittrisiko i SpareBank 1 Skadeforsikring AS og SpareBank 1 Livsforsikring AS er relatert til pengemarkedsplasseringer (obligasjoner og sertifikater) og eiendom. Selskapenes styrer har vedtatt rammer for de ulike verdipapirutstederne. I tillegg er det fastlagt minimumsnivå for kredittratingen innenfor de ulike utstedergruppene. Det er gitt detaljerte regler vedrørende tillatt risikonivå på plasseringene i eget mandat til ekstern forvalter. Modellen hensyntar kun risiko knyttet til mislighold fra debitors side. Risikoen for tap som følge av at debitors kredittverdighet anses å være redusert, tas ikke hensyn til. I eiendomsporteføljen er det risiko knyttet til betjening av inngåtte leieavtaler. Her vurderes kredittrisikoen som begrenset. 22
  23. 23. SpareBank 1 Skadeforsikring AS og SB1 Livsforsikring AS har til sammen en portefølje på 15,0 mrd. kroner i sertifikat - og obligasjonsmarkedet per 31.12.08 (mot 13,1 mrd per 31.12.2007) Risikoen knyttet til sertifikat- og obligasjonsmarkedet er primært konsentrert om investeringer med såkalt investment grad (ratet BBB eller bedre). En fordeling av porteføljen per 31.12.08 fremgår av følgende oversiktsbilde: Per 31.12.2008 Beløp Beløp i NOK mill. Rating Totalt % Stat AAA 1 444 941 9,6 % Stat AA 137 489 0,9 % SUM STAT 1 582 430 10,5 % Fortrinnsberettigede obl. AAA 1 053 748 7,0 % Kommune AAA 251 725 1,7 % Kommune AA 488 854 3,3 % Kommune A - 0,0 % SUM KOMMUNE 740 579 4,9 % Finans AAA 69 018 0,5 % Finans AA 645 436 4,3 % Finans A 3 259 271 21,7 % Finans BBB 1 995 984 13,3 % SUM FINANS 5 969 709 39,7 % Industri AAA 115 109 0,8 % Industri AA 448 478 3,0 % Industri A 546 772 3,6 % Industri BBB 351 659 2,3 % Industri CCC 72 410 0,5 % SUM INDUSTRI 1 534 427 10,2 % Pengemarkedsfond A 1 475 837 9,8 % Obligasjonsfond A 2 021 660 13,4 % Obligasjonsfond AA 456 160 3,0 % Obligasjonsfond BBB 200 926 1,3 % SUM FOND 4 154 583 27,6 % Sum 15 035 476 100,0 % Da store deler av Liv-porteføljen ble lagt over i fond mot slutten av 2007 ble ratingen for finansdelen av porteføljen noe bedret, mens industridelen ble noe svakere i forhold til tidligere. For både finans- og industridelen holder snittratingen seg innenfor A-ratingen per årsskiftet. Fondene har ikke separat rating, men våre analyser baseres på opplysninger fra ekstern forvalter som har foretatt en analyse av den verdiveide ratingen for fondene basert på de underliggende papirene. Kredittrisikoen kvantifiseres som det tap som kan oppstå knyttet til investeringer i sertifikat – og obligasjonsmarkedet som følge av mislighold fra debitors side og dette er beregnet med basis i faktisk eksponering per 31.12.08. Beregningen av kredittrisiko omhandler i første rekke risikoen for at det skal oppstå tap på sertifikat og obligasjoner som følge av mislighold fra debitors side. I denne forbindelse benytter vi modeller for å beregne forventet og uventet tap. I tillegg er SpareBank 1 Skadeforsikring eksponert for kredittrisiko knyttet til reassurandører, dels gjennom fordringer og dels gjennom reassurandørens andel av erstatningsavsetningen. 4.4.2. Konsentrasjonsrisiko Det er konsentrasjonsrisiko i SpareBank 1 Gruppen, spesielt på kredittsiden i Bank 1 Oslo. Med konsentrasjonsrisiko mener vi risiko for tap som følge av konsentrasjoner av store enkeltengasjementer, enkelte bransjer eller geografiske områder. Konsentrasjonsrisiko oppstår når mange engasjementer er eksponert mot de samme risikofaktorene, og disse i stor grad beveger seg i samme retning. Banken styrer konsentrasjonsrisiko blant annet gjennom rammer for største enkeltengasjement, antall store engasjementer, og eksponering mot hver enkelt bransje, og kvantifiserer denne i forbindelse med ICAAP-prosessen. 23
  24. 24. I både liv og skadeselskapet er det antatt å være konsentrasjonsrisiko på investeringssiden, spesielt knyttet til investering i obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner. Det er ikke beregnet kapitalbehov for denne risikoen per 31.12.2008. Skadeselskapet har en viss konsentrasjonsrisiko knyttet til reassurandører. 4.4.3. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir regnet som markedsrisiko. Risiko knyttet til verdifall i eiendomsmarkedet er også inkludert i markedsrisikoen. Det er utarbeidet rammer for markedsrisiko for den enkelte juridiske enhet, og det foretas i tillegg strategiske beslutninger knyttet til aktivaallokering for det enkelte selskap. Gjennomgangen av markedsrisiko er delt i to. Del I tar for seg modeller og definisjoner som benyttes for beregning av risiko på konsernnivå i SpareBank 1 Gruppen, del II beskriver oppfølging og styring av de ulike risikoelementene for konsernet samt modeller og rutiner for oppfølging og styring av de ulike risikoelementene i de enkelte datterselskapene. Gjennomgangen av markedsrisiko er basert på modellen som ligger til grunn for årets ICAAP-beregning, og ikke ny totalrisikomodell. Markedsrisiko del I Del I tar for seg modeller og definisjoner som benyttes for beregning av risiko på konsernnivå i SpareBank 1 Gruppen. Tabellen under viser markedsrisiko basert på VaR modell. Markedsrisiko 99,5 % SpareBank 1 Gruppen konsern Beløp i MNOK 2008 2007 Renterisiko 747 672 Egenkapitalrisiko 1193 1 718 Valutarisiko 36 136 Risiko knyttet til eiendom 917 638 Diversifisering -410 -561 Total markedsrisiko 2 482 2 602 Diversifisering i prosent 14,2 % 17,7 % Differanse mot tabell ”Risikojustert kapitalbehov” skyldes at Bank 1 Oslo og Odin Forvaltning ikke er med i modellen for oppslitting av markedsrisiko, og derfor ikke inkludert i tabellen. Forutsetninger for VaR-modell Metoder og forutsetninger: • Konfidensnivå er 99,5 % • Holdeperiode 12 måneder • Standardavvik er beregnet med grunnlag i månedsstatistikk fra 1.1.1994 til 31.12.2008 • Samvariasjon mellom risikoklassene hensyntas Markedsrisiko beregnes på bakgrunn av formelen: VaR = Markedsverdi * σ * T * nc σ = Standardavvik aktivum T = Holdeperiode. nc = Antall standardavvik gitt konfidensnivå (99,5 % ensidig konfidensnivå = 2,58) Løpende avkastning på plasseringene er ikke tatt hensyn til. Dette medfører at beregning av UL (Unexpected Loss) tilsvarer VaR. 24
  25. 25. Renterisiko Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av investering i rentepapirer, fra fastrenteutlån, ved funding i fastrentepapirer samt ved derivatbruk. Value at Risk er gitt ved verdi av eiendel multiplisert med eiendelens sensitivitet til endringer i rente multiplisert med maksimal negativ renteendring gitt holdeperiode og konfidensnivå. Obligasjonsporteføljen durasjonsvektes innenfor tidsintervallene (1-3 mnd), (3-12 mnd), (1-3 år), (3-5 år) og (> 5 år). Durasjonen gir uttrykk for hvert intervalls prissensitivitet i forhold til en renteendring. På bakgrunn av tidsserier på månedlige historiske renter tilbake til 1994 beregnes standardavviket til den absolutte renteutviklingen, det beregnes gjennomsnittlig renter for å tilpasse til intervallene. På bakgrunn av durasjonsvektet eksponering, historiske rentebevegelser, holdeperiode og konfidensnivå blir VaR beregnet innenfor hvert tidsintervall, for deretter å bli summert opp til total VaR på rentepapirer. Egenkapitalrisiko Egenkapitalrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter som konsernet har investert i. I risikoberegningssammenheng benyttes en oppdeling i norske og internasjonale aksjer. På bakgrunn av en norsk indeks og en verdensindeks beregnes historiske avkastningstall for norske og utenlandske aksjer separat tilbake til 1994. På bakgrunn av avkastningstallene beregnes standardavviket, som justeres for holdeperiode og konfidensnivå for deretter å multipliseres med eksponering innenfor de ulike egenkapitalklassene. Eksponering tilsvarer markedsverdi av aksjeporteføljen på balansedagen. For å kunne ta utgangspunkt i volatiliteten i indeksene forutsetter vi en veldiversifisert portefølje av egenkapitalinstrumenter innenfor egenkapitalklassene, hvilket tilsvarer β = 1 . Vi finner det rimelig å anta at porteføljene i liv- og skadeforsikring er veldiversifiserte. Valutarisiko Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakurser. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutaene. På bakgrunn av historiske valutakurser beregnes volatilitet for de relevante valutasorter, hvilket gir grunnlag for å beregne risiko knyttet til eksponering, gitt et bestemt konfidensnivå. Risiko knyttet til eiendom Konsernets eiendommer er utsatt for risiko ved endringer i eiendomsmarkedet. Eiendomsporteføljens verdi er påvirket av mange faktorer, herunder den lokale økonomiske utviklingen, eiendommenes beliggenhet, vedlikehold og konkurranse i det lokale eiendomsmarkedet. Volatilitet knyttet til eiendom blir beregnet på bakgrunn av historisk utvikling i eiendomspriser i henholdsvis prisindeks for kontor- og forretningseiendommer hentet fra Statistisk sentralbyrå. Hedgefond Risiko knyttet til hedgefond blir beregnet på grunnlag av volatiliteten i en internasjonal hedgefondindeks. Risikoen beregnes i henhold til tilsvarende metode som aksjer. Korrelasjon – Porteføljerisiko markedsrisiko På bakgrunn av tidsseriene beregnes en korrelasjonsmatrise mellom de ulike aktivaklassene innenfor markedsrisiko. Korrelasjonene beregnes på bakgrunn av historikk tilbake til 1994, eller så langt tilbake det finnes data, basert på 12 måneders rullerende snitt. For å gjøre beregningene mer konservative, benyttes et gjennomsnitt av gjennomsnittet til korrelasjonene og høyeste korrelasjon i perioden. På bakgrunn av korrelasjonsmatrisen beregnes en kovariansmatrise som gir utgangspunktet for å beregne Value at Risk (standardavviket) på den totale porteføljen. 25
  26. 26. 4.4.3.5. Markedsrisiko del II Del II beskriver oppfølging og styring av de ulike risikoelementene for konsernet samt modeller og rutiner for oppfølging og styring av de ulike risikoelementene i de enkelte datterselskapene. Den konsoliderte markedsrisikoen i konsernet måles og rapporteres som beskrevet tidligere kvartalsvis til styret i SpareBank 1 Gruppen AS og er basert på VaR-beregning med 99,5 % konfidensnivå. Ved behov, og i perioder med store prisendringer i markedet, økes målefrekvensen av markedsrisikoen. Dette følger av interne beredskapsplaner. Markedsrisikoen i SpareBank 1 Livsforsikring måles i hovedsak gjennom stresstester og VaR- beregninger. Utviklingen i kursreguleringsfondet følges på daglig basis. SpareBank 1 Livsforsikring sin investeringsportefølje er tredelt, hvorav en del er tilknyttet kundeporteføljen, en del er tilknyttet selskapsporteføljen og en del er tilknyttet investeringsvalgsporteføljen. Selskapet har i løpet av 2008 opplevd et vesentlig verdifall på sine investeringer. SpareBank 1 Skadeforsikrings kapitalsituasjon styrket seg vesentlig gjennom tilbakeholdelse av overskudd fra 2005 – 2007. Selskapet foretok på bakgrunn av dette en gjeninntreden i aksjemarkedet i 2006, med ytterligere økning i eksponering i 2007. Selskapet har opplevd et betydelig verdifall på sine investeringer i 2008. Eksponeringen i aksjer var 5,1 % av investeringsporteføljen per utgangen av 2008. SpareBank 1 Skadeforsikring vurderer markedsrisikoen fortløpende i forhold til bufferkapital i form av stresstester. Markedsrisikoen i Bank 1 Oslo styres gjennom detaljerte investeringsrammer. Eksponering i forhold til vedtatte rammer måles og kontrolleres løpende og rapporteres kvartalsvis til styret. Brudd rapporteres umiddelbart til ledergruppen for vurdering av tiltak. ODIN Forvaltning AS (ODIN Forvaltning) har liten eller ingen eksponering mot markedsrisiko, da de ikke tar posisjoner på egne bøker. Resultatene i ODIN Forvaltning er allikevel svært sensitive overfor kursendringer da selskapets viktigste inntektskilde er porteføljeprovisjoner. Renterisiko Bank 1 Oslo måler renterisiko som effekten på verdien av egenkapitalen ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. Renterisikoen begrenses også gjennom rammer på maksimalt vektet løpetid og durasjon i verdipapirporteføljen. Renterisikoen i SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring måles gjennom resultateffekt i stresstesten ved en prosentvis renteøkning. Eksponering i forhold til vedtatte rammer for de ulike aktivaklassene for rentepapirer følges og rapporteres månedlig. SpareBank 1 Livsforsikring har påtatt seg en betydelig renterisiko innenfor rente- og pensjonsforsikring. Selskapets gjennomsnittlig årlige rentegaranti er på 3,26 %. Alle nye kontrakter tilbys med grunnlagsrente 2,75 % for individuelle forsikringer og 2,70 % for kollektiv ytelsespensjon. Et vedvarende lavt rentenivå vil øke risikoen tilknyttet rentegarantien. Dersom årlig avkastning ser ut til å bli lavere enn rentegarantien, foretas det finansielle tiltak for å sikre avkastning på nivå med rentegarantien. Hvis dette ikke er tilstrekkelig tas det midler fra tilleggsavsetningene for å dekke garantien. Eventuell negativ avkastning må dekkes av selskapets egenkapital. I gode finansielle år tilføres det midler til tilleggsavsetningene fra overskuddet. Dette er regulert oppad til 12 % av kontraktens premiereserve. Gjennomsnittlig rentegaranti 2008 Individuell kapitalforsikring 2,21 % Individuell rente/pensjonsforsikring 3,48 % Kollektiv pensjonsforsikring 3,32 % Gruppelivsforsikring 0,00 % Ulykkesforsikring 0,00 % Samlet 3,26 % 26
  27. 27. I vår VaR-beregning for beregning av økonomisk kapital hensyntas kun aktivasiden i livselskapet. Renterisiko på passivasiden som følge av forhold nevnt over hensyntas ikke. Denne risikoen beregnes og rapporteres i henhold til risikobasert tilsyn under risikobasert tilsyn i hvert enkelt selskap. Egenkapitalrisiko Egenkapitalrisikoen i konsernet relaterer seg primært til SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring sine egenkapitalplasseringer, men også SpareBank 1 Gruppen har investeringer i egenkapitalinstrumenter. Styrene i SpareBank 1 Skadeforsikring, Bank 1 Oslo og SpareBank 1 Livsforsikring har vedtatt en investeringsstrategi, herunder risikoprofil og begrensninger / rammer på investeringer i ulike instrumenter. Valutarisiko SpareBank 1 Gruppen har lav eksponering mot valutarisiko. SpareBank 1 Livsforsikring forsøker å nøytralisere det vesentlige av eksponeringen ved bruk av valuta-termin-kontrakter. SpareBank 1 Skadeforsikring strategi er at verdipapirer notert i utenlandsk valuta i størst mulig grad skal sikres mot valutarisiko. Valutarisikoen i selskapet er lav. Bank 1 Oslo styrer sin valutarisiko med henblikk på ikke å ta valutarisiko ved å gå ”back-to-back” ved vesentlige eksponeringer. Banken vil likevel være eksponert for en indirekte valutarisiko gjennom sine kunders valutaeksponering. Risiko knyttet til eiendom I SpareBank 1 Livsforsikring utgjør eiendom 23 % av kundeporteføljen, mens den utgjør 15,7 % av investeringsporteføljen i SpareBank 1 Skadeforsikring. SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring styrer risikoen knyttet til eiendom gjennom stresstester. 4.4.4. Likviditets- og oppgjørsrisiko Styringen av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Likviditetsrisikoen i SpareBank 1 Gruppen er i hovedsak knyttet til morselskapet og til Bank 1 Oslo, og vurderes som lav. Beredskapsplan for kapital og likviditetsstyring ble senest oppdatert og styregodkjent mars 2009, og søker å synliggjøre den overordnede likviditetsstyring i konsernet samt å identifisere og forklare hendelser som kan inntreffe og legge planer for å møte disse hendelsene. Beredskapsplanen gir også en klar beskrivelse av ansvarsfordeling. Hendelser som kan gi likviditetseffekter kan blant andre være: Identifiserte tap i datterselskaper som innebærer behov for kapitaltilførsel Likviditetsbuffere under målsatt nivå Tilbakekallelse av ukommiterte kredittlinjer Banken gjennomfører minst kvartalsvise stresstester som inngår i ledelse og styrerapportering. 4.4.5. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko er kun aktuelt i skade- og livselskapet. 4.4.5.1. Skadeselskapet Kvantifisering av økonomisk kapital følger av beregningsalgoritmene definert av Kredittilsynet for risikobasert tilsyn. Det holdes kapital for summen av premieusikkerhet og reserveusikkerhet, inkl korrelasjonseffektene, slik disse også er definert fra risikobasert tilsyn. Spesifikasjoner av beregningene i modulene for risikobasert tilsyn finnes på Kredittilsynets hjemmeside -> http://www.kredittilsynet.no/wbch3.exe?p=2731. 27

×