Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
Nr. 1 mars 2013                                                 Landtransport                                             ...
InnholdTAkk for tilliten! Vi er tilbake! Markedsleder 2012                                                                ...
Innspill                                                                                                                  ...
På nett                                            Er vi god nok på                                            areal- og t...
DB Schenker Norge Forskningspris 2012                                                                                     ...
Notiser    MAN KARAVANE 2013                                                                                              ...
Markedstilpasning                                                                                                         ...
Logistikk i endring                                                                                                       ...
MiljøBekymrede                                                                                                            ...
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Logistikk nettverk 0113-lowres
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Logistikk nettverk 0113-lowres

2,255 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Logistikk nettverk 0113-lowres

  1. 1. Nr. 1 mars 2013 Landtransport Sjø- og flyfrakt samferdsel nettverk DB SCHENKER FORSKNINGSPRIS NORGE: Finn Jørgensen fra båtsmann til eliteforsker side 8 Kunnskapsbasert utvikling side 4 Pakker uten grenser side 12 Bekymrede optimister side 16
  2. 2. InnholdTAkk for tilliten! Vi er tilbake! Markedsleder 2012 UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.dbschenker.com/no Telefon: 07500 ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: 22 72 74 44 Mobiltelefon: 971 39 905 E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir Fra båtsmann REDAKSJONSRÅD: til eliteforsker Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, side 8 Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo Kunnskapsbasert utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen Fergekostnadene doblet på 10 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 E-post: laila.olsen@dbschenker.com Opplag: 6400 eks. Er vi god nok på areal- og transportplanlegging? . . . . . . . 6 ANNONSESALG: Den oljesmurte økonomien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 . . Mia V. Berg og Stig Jacobsen, telefon: + 47 62 95 50 60 Fra båtmann til eliteforsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 GRAFISK PRODUKSJON Kundedrevet utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Jørn W. Scholz. E-post: jorn@scholz.no Bekymrede optimister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 TRYKKING: Flisa Trykkeri AS Lavutslippssoner for tungtrafikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 UTGIVELSESPLAN 2013: EU-strategi for alternativ drivstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Nr. Materiellfrist Utgivelse 1 1. mars 18. mars Tar ansvar for miljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2 1. juni 20. juni 3 1. september 25. september Godset flytter fra bane til vei. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 4 15. november 6. desember Sist leverte Volvo i 2012 Klokketro på sjøveien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Claus Martin Svalestad Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbei- dning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Volvo Truck Center Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Forsidefoto: Prisvinner Pakker uten grenser. . . . 14 Til Madrid med is. . . . . . 25Suksess over tid Finn Jørgensen og Michael Holmstrøm. Foto: Bård GudimVolvo lastebiler ble nr.1 i 2012, og sist vi var markedsleder varte det i 29 år sammenhengende. Vihar troen på at våre suksessfulle kunder også i fremtiden vil gjøre oss til markedsleder. Volvo Trucks’nye fremtidsrettede lastebiler, tjenester og service, gjør oss sterke i troen på at vi skal befeste vårposisjon som nr.1 i Norge også i 2013. Vi takker igjen for tilliten. www.volvotrucks.no Schenker AS har en omsetning på 3,8 milliarder kroner, 1200 ansatte og 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har 95.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn. DB Schenker er et logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt.Markedsleder 2012 Volvo Trucks. Driving Progress Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 3
  3. 3. Innspill FergekostnadeneKunnskapsbasert doblet på 10 årutvikling Selv om vi har fått færre ferge- Fergetilbudet i Norge har vært veldig samband og færre ferger det sentralstyrt, men etter forvaltningsre- formen i 2010 har fylkene fått ansvaretKjære kunde, Schenker AS i Norge er en del av DB- siste tiåret, så spiller fergene en for en rekke fergesamband. Så langt har konsernet med totalt 295 000 medar- stadig større rolle for bosetting ikke det ført til vesentlige endringer iUten stadig økt viten ville både trans- beidere over hele verden. Vi påvirkes og næringsliv langs kysten. Det verken takster eller tilbud, men jeg trorporten og logistikken samt verden for av markeds- og kunnskapstrender i Prisvinner Finn Jørgensen. skyldes ikke minst den veksten det er grunn til å frykte dårligere ferge- Foto: Bård Gudimøvrig stagnert og stanset opp. Norge, men også i høy grad av inntrykk tilbud – kanskje særlig økte takster uten utenfor landets grenser. som har funnet sted innenfor øremerkede midler til fergedriften. Andre undersøkelser vi nylig harSom en av de førende aktører innenfor sjømatnæringen. gjort støtter opp om dette. Der harbransjen i Norge har vi derfor besluttet DB og Schenker har utfra en nok så Det var i sitt prisvinnerforedrag etter vi konkludert med at frekvensen påoss for å stimulere akademisk forskning sikker trendforskning konkludert med Fra år 2000 og frem til i dag har de årlige tildeling av DB Schenker forskningspris sentrale riksvegfergesamband bør økesinnenfor vårt fagfelt og har opprettet en hvordan vår omverden vil påvirkes kostnadene til norsk fergedrift økt fra 7. mars 2013 at professor Finn Jørgensen, betraktelig; det er god butikk bådeårlig forskningspris med en faglig tung og endres i det nærmeste 10 årene og ca. 1900 til 4000 millioner NOK. Det Handelshøgskolen i Bodø, la frem fakta fra brukernes og samfunnets syn å lajury som har valgt en verdig vinner. har laget en strategi under navnet DB/ For deg som kunde vil den nevnte strate- har medført at offentlige tilskudd til om fergedriftens betydning for nærings- fergene gå oftere. Det er også aktuelt Schenker 2020. Denne skal vise oss gien ikke endre hverdagen vesentlig, fergedriften har økt fra ca. 850 mil- livet i distriktene. Der viste han også til å innføre AutoPASS på riksvegferge-Du kan lese mere om dette i en egen veien til hvor vi skal være i år 2020 men sikre deg: lioner kroner til 2000 millioner NOK i en undersøkelse foretatt av Handelshøg- samband. Det vil lette billetteringskost-artikkel i denne utgaven av Logistikk for våre kunder, ansatte og eiere. På • Ytterligere forsterket kundefokus denne perioden. Billettinntektene utgjør skolen i 2008 som viste at næringslivet nadene og kanskje føre til mindre trafikkNettverk, hvor vi intervjuer professor enkelte områder mener jeg at vi • Lokal nærhet til deg som kunde således bare halvparten av kostnadene legger mest vekt på følgende faktorer av personbiler ettersom passasjereneFinn Jørgensen, Handelshøgskolen i allerede er der, men la meg utdype • Ytterligere forsterket kvalitetsfokus ved å drive fergene. At fergene subsi- ved ferge-tilbudet: slipper å betale (mer kameratkjøring).Bodø, som vinneren av DB Schenker strategien videre. • Topp motiverte og kompetente dieres så pass mye er imidlertid viktig • Pålitelighet Fri passasjerbetaling vil nødvendigvisNorge Forskningspris 2012. Vinneren medarbeidere for å forhindre et dårligere fergetilbud • Frekvens føre til at andre må betale mer – særligkan vise til en imponerende forsknings- Strategien er ikke noe hokuspokus og • En leverandør som er innstilt på og økte fergetakster. Det vil ramme • Åpningstider tunge kjøretøy, avslutter Jørgensen.produksjon med mange internasjonale er egentlig meget lett forståelig. å tilpasse sine tjenester til våre næringslivet hardt.publiseringer, også i de faglig sett topp- kunders fremtidige behov • En leverandør med samfunnsmessig Yrkessjåførutdanning Lager og logistikktidsskriftene internasjonalt. Vårt konsern skal i tiden frem mot 2020 være: pondus i media og som er en pådriverVed siden av å styrke kontakten med • En lønnsom markedsleder i Norge og for bærekraftige transportløsningerakademia ønsker vi å fortsette den globalt gjennom en sterk kunde og og infrastrukturgode dialogen med våre kunder, som kvalitetsfokus.gir oss gode innspill hver eneste dag. • En topp arbeidsgiver for å kunne Jeg ønsker alle våre lesere en fin og for- Et brukervennlig og Fagene skal utvikleGod kundedialog mener vi er en viktig attrahere riktige og kompetente retningsmessig fremgangsrik vår! fleksibelt læreverk for kompetanse innen logistikk,forutsetning for å lykkes i et stadig medarbeidere, for å gi våre kunder utdanning av planlegging og forflytning avmer konkurranseutsatt logistikk- og den kompetanse, service og support yrkessjåfører. varer og personer.transportmarked. Vår kundedialog de forventer.skjer løpende på mange plan gjennom • En Øko-pioner. Fordi vi tror atulike arrangementer, kontakt med vårt bevaring av ressurser og reduksjon Utviklet i nært samarbeid Bøkene utgjør et helhetligmarkeds- og logistikkapparat samt av utslipp og støy vil være en viktig Michael Holmstrømhelt frem til sannhetens øyeblikk når faktor for å oppnå en bærekraftig CEO/Adm. Direktør med respresentanter for læreverk. Mange praktiskemottakeren fornøyd mottar sine varer forretningsutvikling over tid, og noe transportbransjen. eksempler. Stikkordregister.fra våre kunder gjennom vårt drifts- og som også våre kunder, politikere og Rikt illustrert.distribusjonsapparat. samfunn vil være mer og mer opptatt av i årene som kommer. Bøkene kan kjøpes Brukere av bøkene får gratis enkeltvis eller samlet i en tilgang til presentasjons- bok. program i PowerPoint. VEGTRAFIKKLOVGIVNINGEN 2013 Vegtrafikklovgivningen 2013 inneholder de viktigste norske lovene og forskriftene, Egen bok til etterutdanningen. Bøkene kan kjøpes enkeltvis samt de mest sentrale EU-reglene som gjelder vegtransport. Alle offentlige trafikkskilt, eller samlet. vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er beskrevet og gjengitt i farger. Tilleggsressurser for kurs- arrangører. Be om pristilbud. Lovsamlingen er et nødvendig redskap for trafikkskoler, kjørelærere, yrkessjåfører, vegtransportbedrifter og vegmyndigheter. Dessuten er den nyttig for politi, jurister og dommere som behandler vegtrafikksaker. Bestillinger og informasjon: Kr 459,-. Bestill på www.cda.no. Telefon 67 58 89 00 •Faks 67 58 19 02 •e-post faordre@nki.no4 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 5
  4. 4. På nett Er vi god nok på areal- og transport- Den oljesmurte planlegging? økonomien… Den oljesmurte økonomien griper inn i vår hverdag på flere måter. Fra Oljefondet kan vi hente penger til bruk på land.Jeg kunne raskt svare ja og vise til utbygging av Gardermobanen Gjennom investeringer, leveranser, ressursbruk, utdanningsamtidig med hovedflyplassen på Gardermoen, og jeg kunne og forvaltning bruker vi penger til å holde oljeøkonomienstøtte dette med å ta med at det nye Rikshospitalet ble plan- jernbanen ikke vinner i det minste i lastebiler i grenseoverskridende gående. Oljen er også en del av landets suksesshistorie. fjerntrafikken. Jernbanen står tross alt trafikk. Dels skyldes det kostnads-lagt med egen trikkelinje fra sentrum til det nye sykehuset på for bare 2 prosent av tonnmengdene i nivået, men også retningsbalansen. 68 prosent av leveransene til petro- etter hvert som de har oppstått ogGaustad i Oslo. Begge prosjektene viser på hver sin måte hvor Norge og 7 prosent av antall tonnkm. I Vi importerer mer gods enn vi leumssektoren gikk til det nasjonale dermed fått store svingninger i økon-viktig det er å få til en samordnet areal- og transportplanleg- den grenseoverskridende togtrafikken sender ut av landet. markedet i 2011. 55 prosent av dette omien. Derfor kunne Norge brukeging. I den andre enden av skalaen er Fornebu, som siden er tallene enda verre. Likevel har toget var knyttet til kunder og installas- mer penger under finanskrisen enn en sterk posisjon mellom Alnabru og Fremtiden for jernbanen i gods- joner i Nord-Norge. 33,3, prosent lev- man ellers ville gjort. I 2013 brukesflyplassen på Gardermoen åpnet tidlig på 1990-tallet, har vært Narvik, Bodø, Trondheim, Bergen og trafikken kan by på enda flere skuf- erte varer direkte til oljeselskapene, 125 milliarder kroner (3,3 prosent)utviklet til nærings- og boligformål uten en tilsvarende kollek- Stavanger, men totalt sett er det langt felser dersom ikke påliteligheten 36,5 prosent til hovedkontraktør og av fondet.tivtrafikkutbygging. Her må busser og personbiler sloss med an- igjen til bilens dominerende stilling. og punktligheten forbedres. For å 30,1 prosent til underleverandør. Detnen nyttetrafikk på et veinett som fortsatt ser ganske likt ut det DB Schenker har en fantastisk bane- snu denne trenden kreves flere og er følgelig flere nivåer på leveranser De samlede investeringer, lever-som var for dårlig til at flyplassen kunne fortsette på Fornebu. andel til Narvik, hvor 90 prosent av lengre krysningsspor, bedre signal- til næringen. anser, lønnskostnader på sokkelen godset til deler av de nordligste fylkene systemer, økt beredskap mot uvær, og eksport av teknologi utgjør 500Ny E18 og en baneløsning til Fornebu burde vært på plass for går med NRE-toget. I retur fylles toget prioritering av godstog på sporet og Næringslivet i Nord-Norge hilser milliarder kroner årlig. Statens nettolenge siden. med sjømat til Østlandet og videre til økt konkurranse på sporet og på ter- velkommen økt satsing på sokkelen kontantstrøm fra petroleumsvirk- utlandet. minalene. Infrastrukturen må være utenfor Nord-Norge. Det vil utvikle somheten i 2012 er anslått til 387 åpen for alle, slik at flere aktører kan eksisterende leverandørmiljøer og milliarder kroner, hvorav skatter ogDet nye universitetssykehuset AHUS kø. I snitt står en lastebil 1-2 timer i kø Forskere mener årsaken til togets etablere tilbud på terminalene og i skape grunnlag for økt sysselsetting. avgifter utgjør 229 milliarder kroneri Akershus har heller ikke fått en om dagen. Når vi vet at timekostnadene svake stilling i godstrafikken skyldes form av nye togtilbud på sporet. Studier av utviklingsområder for og inntekter som eier utgjør 159etterlengtet T-banetilknytning, men for en distribusjonsbil kanskje er 5-600 at toget er for lite fleksibelt, har blitt petroleumsrelatert virksomhet viser milliarder kroner. I tillegg kommenmå nøye seg med busser og personbil- kroner, så betyr det ca. 1000 kroner i stadig mindre pålitelig og generelt tar Det er uttalt at skal man lykkes at logistikk blir en suksessfaktor avkastning fra Oljefondet beregnettrafikk som skal sloss om plassen på køkostnader pr. bil pr. dag. Med 300 for lang tid. I tillegg har prisene på med jernbane i Norge må man satse for å lykkes. Naturlig nok vil derfor til 4 prosent (130 milliarder kroner).hovedveinettet til og fra Oslo. Pasien- arbeidsdager i året blir det 300.000 togfremføring blitt forverret sammen- fra sentrum og utover i periferien. aktuelle logistikkbedrifter eta- Over statsbudsjettet ble det brukttene fra Groruddalen ble flyttet over kroner i køkostnader pr. bil pr. år. lignet med bilfremføring på enkelte For gods betyr det å få modernisert blere virksomhet der oljenæringen 120 milliarder kroner. Oljefondet hartil AHUS uten at et tilfredsstillende Dersom vi antar at det er rundt 10.000 relasjoner. Det har videre skjedd Alnabru samtidig som mottatt- etablerer seg. Næringslivet må også i dag en bokført verdi på over 3500kollektivtilbud var på plass. biler i denne kategorien i Oslotrafik- strukturendringer i logistikk- og terminalene i de store byene også spesialisere seg for å kunne betjene milliarder kroner. ken, blir de totale kostnadene enorme transportindustrien. Vi snakker gjerne oppgraderes og moderniseres. Det slike krevende bransjer. Det kreverSelv om det foreligger planer om bedre for næringslivets transporter. I fylkene om en spredning av lagerfunksjoner hjelper jo ikke med en fin terminal rekruttering av høyt kvalifisert Bare to prosent av sysselsettingenkollektivtilbud til disse stedene vil det Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og og terminaler over større deler av på Ganddal i Stavanger når de øvrige personell for å løse oppgavene. Dette i Norge er knyttet direkte til olje-ta over 20 år før vi ser forbedringer Buskerud var det ved utgangen av 2012 Østlandet – og særlig på aksen Østfold- terminaler ikke er modernisert. kan løses ved tilflytting og utbygging virksomheten, men tar vi med alleav betydning. Ringeriksbanen som registrert 197.697 varebiler og 37.618 Gardermoen. Lagrene blir større, av lokale utdannelsesinstitusjoner. leveranser til næringen direkte og in-skulle forkorte reisetiden mellom Oslo lastebiler. Totalt 235.315 biler i næring- logistikken organiseres på en annen Jeg tror også det må komme mer I Nord-Norge har ca. 20 prosent av direkte er 8 prosent av sysselsettin-og Bergen med opptil 60 minutter, og stransporter. Nå rammes selvfølgelig måte, gjerne med et sentrallager med realisme inn i debatten om hvor stor befolkningen (16+) høyere utdan- gen knyttet til oljeøkonomien. Detsom kunne gi Oslo et nytt område for ikke alle disse av kø i Oslo, men mange direkte levering til butikk. Da blir jern- andel av personreisene toget egent- ning. Utdanningstilbudet i både finnes ingen offisiell definisjon avbyutvikling på Ringerike, er også helt i av disse driver både lokaldistribusjon banen i mange tilfeller satt på sidelin- lig kan dekke. Av arbeidsreisene på videregående skole og på høysko- leverandørindustrien. Mange av dedet blå! og regional transport på Østlandet. Det jen. Togene har heller ingen motorvei, Østlandet har forskere beregnet at lenivå må følgelig styrkes – spesielt i samme bedriftene har også betydelig er derfor ikke urimelig å anta at rundt men må stort sett klare seg med gamle 15 prosent kan skje med tog. Resten realfag og tekniske fag. eksport av varer og tjenester i tilleggI store deler av døgnet er hovedvei- 10.000 av disse bilene daglig rammes terminaler og et nedslitt enkeltspor. må skje med T-bane, trikk, buss og til leveransene til norsk sokkel.nettet inn til Oslo, E18, E6, etc. prak- av køene i Oslo. Godstogene taper også på grunn av dår- personbil. Og det er kun på visse re- 90 prosent av nettoinntektene fratisk talt utsolgt. Trafikken utgjør en ligere prioritet i forhold til persontog. lasjoner toget kan ha fortrinn. Tross oljevirksomheten kommer fellesska- Konsulentfirmaet Menon harsammenhengende kolonne av biler uten Det meste av den transporten disse alt skal folk videre etter togturen pet til gode. Det skyldes at det er en laget en database over typiskemuligheter for å komme seg frem i køen bilene holder på med kan aldri gå med EU har også raslet med forslag om fri – og da gjerne med et av de andre skattesats på overskudd i sektoren leverandørbedrifter. Eksporten fra– hvis man da ikke har el-bil eller tar tog, men er lokal og regional distribus- kabotasje i hele Europa. Det kan even- transportmidlene. Slik er det også på 78 prosent. Inntektene fra oljen disse bedriftene utgjorde 107 mil-bussen. Varedistribusjonen på Østlan- jon. Følgelig må veinettet bygges ut for tuelt gjøre det lettere for utenlandske for varetransporten. Jernbanen kan har blitt forsiktig løftet inn i økono- liarder kroner i 2011. Det er også etdet lider av manglende veikapasitet og å møte fremtidig vekst i godstrafikken transportører å etablere seg i Norge. aldri bli mer enn et ledd i logistik- mien uavhengig av tempoet inntek- betydelig antall bedrifter fra andreblir dermed mye dyrere enn strengt tatt på Østlandet som følge av befolknings- I dag er det strenge restriksjoner på kjeden. Samordnet areal- og trans- tene vokser. Oljefondet har samlet land som leverer varer og tjenesternødvendig. Transportørene må ha flere vekst og endrede handelsmønstre. kabotasjetransport, noe som holder portplanlegging er ingen quick fix! opp pengene slik at de kan fordeles til norsk sokkel.biler og flere sjåfører fordi for mange billige transportører utenfor landet. og brukes over lengre tid. I enkeltestår i kø, noe som igjen fører til lengre Det er grunn til å spørre hvorfor Likevel er det stadig flere utenlandske Av Einar Spurkeland andre land har man tatt inn pengene Av Einar Spurkeland6 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 7
  5. 5. DB Schenker Norge Forskningspris 2012 Fra venstre: Finn Jørgensen, Kjell Werner Johansen, Michael Holmstrøm, Gøran Persson, Jan Ola Strandhagen og Nigel Halpern. Foto: Bård Gudim Fra båtsma nn til eliteforskerVinneren av DB Schenker Forskningspris 2012, professor Finn (TØI) etter at jeg ble ferdig utdannet godt fagmiljø på seks personer innenfor sjøtransport å gjøre da jeg var på TØI. vei. Modellen ble presentert på 15thJørgensen (62) ved Handelshøgskolen i Bodø, har en eventyrlig samfunnsøkonom fra Universitetet i logistikk og transport. Vår størrelse Jeg har i løpet av min lange forskerkar- Meeting of the Euro Working Group Oslo (1976). Jeg fikk jobb der – selv om tatt i betraktning, hevder vi oss svært riere jobbet med svært mange ulike of Transportation i Paris 11. septem-merittliste og er på alle måter en verdig vinner av den nye for- de ikke hadde lyst ut noen stilling. Jeg godt når det gjelder publisering i an- problemstillinger innenfor transport, ber 2012 under tittelen Generalisedskningsprisen Schenker AS har innstiftet. tror de syntes erfaring fra sjøtransport erkjente internasjonale vitenskapelige men sjøtransport og da særlig fer- transport costs in intermodal freight og utdanning som samfunnsøkonom tidsskrift. Vi har også markert oss som jetransport har vært et sentralt for- transport. Arbeidet er plukket ut tilFinn Jørgensen er også tidligere og samfunnsansvar. Prisen er på var en ganske uvanlig og interessant viktige skribenter i populærvitenska- skningsområde for meg de siste årene. videre publisering fra konferansen.prisbelønnet med Fraktefartøyfore- 50.000 NOK og et diplom. Prisen gis kombinasjon. Min siste jobb som pelige tidsskrift og som deltagere i det Til sammen har jeg vel publisert ca. 20 Jeg har også hatt flere studieopphold iningens forskningspris i 1981 og 1982. etter søknad til en forsker som kan båtsmann var forresten i januar 1977 – offentlige ordskifte innenfor norsk arbeider som har med sjøtransport å England. De fire siste studieopphold-Jørgensen er en meget kvalifisert dokumentere faglig arbeid med logis- fjorten dager før jeg startet som forsker samferdsel, sier Jørgensen. gjøre. I tilknytning til et prosjekt fra ene var ved Transport Studies Unit,forsker innen transportområdet og har tikk og/eller godstransport. Juryen ved TØI. Da lastet vi trelast i Mosjøen Norges forskningsråd skrev jeg i 2009 Universitetet i Oxford. Det har ført til ien unik produksjon av artikler i såkalte vil prioritere forskning som har værtreferee journals (29 publikasjoner i alt, publisert i anerkjente vitenskapelige i 20 kuldegrader. Jeg trivdes godt på Forskningsarbeid et oversiktskapittel på ca. 30 sider om transportstandard for gods. Der ut- alt 5 ulike internasjonale publiseringer sammen med forskere derfra., avslutter TØI, men lengselen etter å bo i Nord- Hva har du egentlig forsket på?hvorav 10 i de best rangerte tidsskrif- tidsskrifter, og forskning som kan an- Norge ble etter hvert så stor at jeg søkte viklet jeg også en ny modell for å sam- Jørgensen.tene innen feltet), hvilket i prinsippet vendes for logistikknæringen. Formi- -Med min bakgrunn fra sjøtransport meg til daværende Nordland distrikts- var det naturlig at jeg var engasjert menligne fordelen med intermodaletilsvarer flere avhandlinger. Dette er dlingsaspekter kan også ha betydning høgskole i Bodø i 1979. transporter versus bare transport på Av Einar Spurkeland i mange prosjekter som hadde medmeget imponerende. Totalt viser han for tildelingen. Logistikk og transporttil over 119 publikasjoner hvorav 57 er en relativ beskjeden forskningsdisip- Hvordan fikk du brukt din kompetanserapporter og 32 populærvitenskapelige lin i Norge til tross for at store ressurser i Bodø?arbeider. Han har med andre ord ogsåformidlet mye av sitt arbeid til et størrepublikum. I tillegg har han bygd opp tilføres sektoren. Forskningsprisen kan sette større fokus på forskningsområ- det til beste for hele sektoren. -Jeg fortsatte med min transportfor- sking, selv om det på den tiden ikke Juryens begrunnelse Juryen: var noe faglig transportmiljø i Bodø.et undervisnings- og forskningsmiljø Men, da vi fikk siviløkonomutdanning Juryen til DB Schenker Forskningspris Economics and Policy; Transportation • Forskningssjef Kjell Wernerinnenfor Logistikk og Transport vedHandelshøgskolen i Bodø. Han har Fra sjøfartsfamilie i Bodø i 1985, utviklet jeg et valgkurs har på selvstendig grunnlag vurdert flere kandidater til prisen og har kommet research Part A, Transportation Research Part B og Transportation). Johansen, Transportøkonomisk institutt Hvorfor denne interessen for transport? for siviløkonomstudentene med temaskrevet om mange forskjellige emner, -Jeg er født og oppvokst på Sundøya i logistikk og transport. Kurset fikk god frem til at Finn Jørgensen er en verdigeksempelvis flere problemstillinger prisvinner av følgende hovedgrunner: • Han har hatt gode internasjonale • 1. amanuensis Nigel Halpern, Leirfjord kommune på Helgeland og respons hos studentene, og i 1994 ble Høgskolen i Moldeinnen logistikk og transport, trafikk- kommer fra en sjøfartsfamilie, hvor kurset utvidet til en spesialiseringsret- kontakter som følge av samarbeidsikkerhet, håndheving av trafikkregler, ning for siste års siviløkonomstudenter • Han har en omfattende forsknings- med forskere fra Universitet i • Professor Gøran Persson, BI min far og flere av mine onkler varøkonomiske modeller, regionale produksjon bak seg med 29 arbeider Oxford. frakteskippere. Hver sommer fra jeg i Logistikk og transport. I dag har • Professor Jan Ola Strandhagen,spørsmål, etc. publisert i internasjonale tidsskrift var ung tenåring og til jeg var ferdig spesialiseringen et omfang på ca. tre NTNU og/eller som «selected proceedings», • Han har bygd opp et godt under- med å studere i 1976 var jeg mannskap fjerdedels studieår. Siden oppstartenKunnskapspris på min fars fraktebåt. Det førte til har det vært en populær spesialiser- 32 populærvitenskapelige arbeid/ artikler og endelig 57 rapporter. visnings- og forskningsmiljø innen- for Logistikk og transport ved • Adm. direktør MichaelForskningsprisen for logistikk- og at jeg ble godt kjent langs kysten fra ing blant studentene og omkring 320 Holmstrøm, Schenker AS Handelshøgskolen i Bodø.transport skal fremme kunnskap om Trondheim til Tromsø og til at jeg ble siviløkonomer fra Bodø har valgt denne • 10 av arbeidene er publiserte i de 4 • Sekretariat: Kommunikasjonssjeflogistikk- og godstransport med fokus interessert i samferdsel. For meg var spesialiseringen. Ved siden av mine absolutt topptidsskriftene innenfor Juryen mener Finn Jørgensen uten tvil Einar Spurkeland, Schenker ASpå innovasjon, utvikling og miljø samt det derfor helt naturlig å søke jobb ved undervisningsoppgaver, har jeg også transport (Journal of Transport er best kvalifisert.bidra til å styrke bransjens omdømme Transportøkonomisk Institutt i Oslo sørget for at vi nå har et lite men meget8 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 9
  6. 6. Notiser MAN KARAVANE 2013 Eurovignett- Mangler direktivet virkemidler EFTAs overvåking- Tiltak for å redusere miljøutslipp i sorgan vedtok 20. byene er først og fremst rettet inn mot februar 2013 å sende personbiltrafikk og kollektivtrafikk. en siste advarsel til Varetransporten er uten de samme Norge for man- virkemidlene. El-biler har eksempel- glende gjennom- vis en rekke fordeler gjennom bruk av føring av endringene til Eurovignettdi- Tomkjøring kollektivfelt, fritak for bom- eller park- eringsavgifter samt lavere kjøpsavgifter. på sjøen rektivet fra 2006. Kollektivtrafikken har også muligheter til betydelige fordeler gjennom trafik- Norge har fått godkjent en tilpasning til kprioritering, egne stoppesteder, egne direktivet som tillater at eksisterende kjørefelt og betydelige avgiftslettelser Transporten av gods til og fra de største rabattordninger delvis kan videreføres på annen måte samt tilskudd til driften. havnene i Norge viste en nedgang på 4,2 under det nye direktivet. Varetransporten har ingen slike offen- prosent i perioden fra 3. kvartal 2011 tlige virkemidler eller finansieringsor- til 3. kvartal 2012. Total godsmengde EU vedtok høsten 2011 et revidert dninger som kan motivere logistikk- og som ble transportert sjøveien til og fra Eurovignettdirektiv, som skal være transportnæringen til å iverksette de største norske havnene, var 45,6 gjennomført i nasjonal lovgivning miljøtiltak ut over det som er lovpålagt. millioner tonn. Våt og tørr bulk utgjorde innen 13. oktober 2013, og som gir Varetransport trenger demonstrasjon- mesteparten av transporten med hen- landene mulighet til å kreve avgift for sprosjekter som kan bidra til å prøve ut holdsvis 46 og 41 prosent. Samlet ble det alle kjøretøyer over 3,5 tonn - ikke bare mer miljøvennlige løsninger. Staten har transportert 178 200 TEU-containere i for infrastrukturkostnader, men også etablert ulike miljøordninger admin- 3. kvartal 2012. Av disse containerne var støy og luftforurensning. Det reviderte istrert gjennom Transnova og Enova, 117 700 med last. Dette var en økning eurovignettdirektivet er fortsatt til men ingen av disse tiltakene treffer fra 3. kvartal 2011 på 1 100, eller 0,9 vurdering i EFTA/EØS-landene. varetransporten. prosent. Godsmengden i containerne økte i samme periode med 2,9 prosent, til 1,3 millioner tonn. Oslo havn er den største containerhavnen med 29,3 prosent av all containertransport. Riktig lys på kontoret Kontorbelysningsløsninger fra Glamox Luxo kombinerer god almenbelysning med smarte løsninger for den enkelte medarbeider. Lys påvirker mennesker. En god belysningsløsning skal bidra MØT MAN 50 STEDER I NORGE! til et komfortabelt, fleksibelt og inspirerende arbeidsmiljø, gi økt effektivitet og stimulere arbeidsinnsatsen – samtidig som den ivaretar individuelle behov. MAN ruller ut på veien og stopper 50 steder i hele Uansett type tilbyr vi topp ytelser innen nyttelast, Norge, kom og opplev hva vi kan tilby! forbruk, kjørekomfort og driftssikkerhet. Vi gleder oss til å vise et bredt utvalg av våre pro- dukter. MAN er på veien med biler for distribusjon, Se mer om bilene og karavanene på Våre produkter er dekket av en langtransport og anlegg. www.mantruckandbus.no fem års garanti. Mer informasjon finner du på våre internettsider www.glamoxluxo.no Engineering the Future - since 1758& Bus Danmark A/S AS MAN Truck & Bus Norge 10 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 11
  7. 7. Markedstilpasning Ny diesel-/gasstruck med hydrostatisk drivverkKundedrevet utvikling DFG/TFG 540s–550s Hydrostatiske kjøreegenskaper står for høy kjørekom- fort og høy omløpshastighet. De nye diesel-/gasstruckene kan løfte opptil 5 tonn. Løftehøyder leveres opptil 7 meter. I tillegg sørger drivmotoren for lave forbruks-, vibrasjons-, utslipps- og støyverdier. Og ikke minst: drivverksteknologi “made in Germany”!Du har kanskje sett noen av våre annonser i det siste? bedrifter med egentransport eller småI forbindelse med vår salgskampanje Rett hjem annonserer transportbedrifter som er ryggraden i Ring oss på 02350 for mer informasjon! transportsystemet. Vår styrke er at vivi bl.a. for levering hjem og på jobb. Dette er tjenester som er transportmiddeluavhengig og har www.jungheinrich.noer utviklet for å gjøre hverdagen så enkel som mulig for deg et globalt nettverk. Vi tilbyr alltid denog dine kunder. mest kostnadseffektive løsningen for våre kunder.Schenker leverer pakkene hjem der egeneide terminaler/kontorer overfolk bor, eller på jobben, slik at du hele Europa, som sikrer at du som Nettverket er til for alle våre kunder,slipper stress og bryet med parkering kunde og dine varer blir ivaretatt på liten eller stor, og vi har en unik miksog kø for å få hentet pakken din etter en profesjonell måte. av kunder i vårt selskap. For at vi skal 3765_12_AZ_VFG_185x130_NO_sm.indd 1 09.08.12 11:10arbeidstid. Dette er markedstilpasn- være en attraktiv samarbeidspartnering i praksis! Vi utvikler oss i takt med Jeg nevner dette for å synliggjøre våre for deg og ditt selskap hjelper det litemarkedets behov. mange produkter og løsninger som vi med store globale logistikknettverkNetthandelen vokser volummessig. Vi kan tilby i dagens logistikkmarked, og som bidrar til at vi er en fullverdig dersom vi ikke har de beste medar- Sidelasterspesialisten beiderne. Våre medarbeidere er et avtilpasser våre tjenester til å håndtere logistikkaktør nasjonalt og globalt. våre største konkurransefortrinn idet meste av det som skal leveres til markedet. Vi satser på å utvikle våreprivatmarkedet. Et viktig poeng er at mange av de medarbeidere, slik at vi også i frem- varer som man handler i butikk eller 39 års erfaring med design og tiden vil være den naturlige samar-Hvor mange av oss har ikke ordnet på nett ofte produseres i andre land og beidspartneren innen transport og produksjon av verdens beste sidelastere.hjemtransport selv og funnet ut at verdensdeler enn der vi bor. Kina er logistikk. Modellene finns med løftekapasitet fraemballasje tar mye plass samt at det eksempelvis et enormt marked, som 12 till 42 ton.hadde vært kjekt å ha en leverandør stadig vokser. Selv med visjoner og planer må visom tok med både emballasjen og det hele tiden tenke igjennom hvordangamle kjøleskapet når det nye var på Schenker åpnet sitt første kontor i praktiske endringer påvirker løsnin- HAMMAR – det pålitligiste merke innenplass? Vi gjør det rett og slett enklere Kina for over 50 år siden. Nå har vi gene for våre kunder. Vi skal være en containerhåntering.å være kunde! Har du behov for denne 4-5000 kolleger i Schenker Kina. kundedrevet organisasjon som jobbertype tjenester - ikke nøl med å kon- Vi eier vårt eget nettverk fra A til knallhardt hver eneste dag for å innfritakte oss! Å enten det er på land, til sjøs eller kundenes ønsker og behov. i luften. Dette nettverket med overJeg spurte innledningsvis om du 2000 kontorer i flere enn 130 land er Vi er følgelig avhengig av tilbakemeld-hadde sett noen av våre annonser i vår styrke! inger fra våre kunder – både ris og ros.dags- og fagpresse eller på nettet? Vi Det gjør at visynliggjør på denne måten mangfoldet Når du får servert et fiskemåltid på kan utvikleav produkter og tjenester kundene en restaurant er det godt mulig at oss viderekan nyte godt av. Schenker har også Schenker både har transportert fisken sammen meden egen avdeling som ordner pros- du spiser og drikkevarene til måltidet. kundene.jektfrakter med store installasjoner, Vi er en betydelig transportør ogsåskipsdeler, etc. for olje- og gassbran- innenfor dette segmentet. Av Bjørn Nå solgt i mere en 97 land!sjen. Vår fiskelogistikk både på bil, Tore Elstadbane, sjø og fly er ytterligere et stort Enkelte hevder at det kan være Direktørsegment. Vårt nasjonale og internas- uheldig å bli for store i et marked. Landtransport Hammar Maskin ABjonale landprodukt gir deg som kunde Vi er rett nok store når det gjelder og Marked Tel +46 33 29 00 00 Fax +46 33 29 00 01 info@hammar.eu www.hammar.eutilgang til Europas største og mest nettverk, men det meste av trans-frekvente nettverk. Vi har over 750 portene er likevel lokale. Det er ofte »the brand by which others are measured«12 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 13
  8. 8. Logistikk i endring gjør at for eksempel GLS på daglig basis er overbelastet med biltrafikk - utleverer 1000 slike leveranser i den inkludert varebiler med stasjoner franske hovedstaden. Mange av disse opp til inngangsdør. Pakkelev- bestillingene kommer fra forhandleren erandører klarer ikke en optimal Mars i Verden i Niedersachsen (tysk konsolidering av forsendelser for fylke), som stiller krav til sin leverandør de samme eller nært tilstøtende om at de har et eget europeisk distribus- adresser. jonsnett. Fraktsentre for pakker med flere Postens standardmål for pakker er for tjenester i urbane områder vil lengst historie. Det som tidligere var være en bedre løsning. En slik et tung lass og en lastebiltur er nå en sentralisering ville redusere CO2- pakkelevering. Både pakkestørrelsen utslippene med opptil 40 prosent, og antall pakker pr. sending reduseres. mener logistikkprofessor Frank Derfor trengs flere sjåfører og flere Straube. En pakkesjåfør gjen- mindre biler til butikkdistribusjon. nomfører opptil 80 stopp pr dag.Pakker Verksteder bestiller gjerne dekk i dag til montering i morgen. Selv privatpersoner Kriminalitet gjør også arbeidet bestiller dekk tvers gjennom Europa i med pakkelevering vanskelig. bunt til levering til garasjen. Europas Derfor er det ved enkelte distrikter i uformelle grupper og deres nettverk. største dekkleverandør er nå pakkelev- Paris alltid to sjåfører i en GLS lastebil. Gapet mellom gruppene, spesielt i store erandøren DPD. Bilen ville ellers vært borte ved neste byer vil bli enda større enn i dag. Friuten grenser stopp. Selskapet sporer sine kjøretøy via tilgang til informasjon vil være en av Budbilsjåfører derimot står ofte hos satellitt. Slike pakkelastebiler blir like- de store privilegier. Pakkelevering i sin den private mottakeren foran lukket vel stjålet. I 2012 har GLS fått seks biler nåværende form vil nok overleve, skal dør. I Wien er for tiden GLS i kontakt ødelagt og to ble stjålet. GLS ansetter vi tro forskningen, men den må være med myndighetene for å få tilgang til ofte innvandrere fra Nord-Afrika eller smartere enn i dag. boligblokker. I byen er mange boligblok- Asia som sjåfører. De kjenner nabolaget ker sikret med digitale låser, der bare og forstår språket. Røde Kors og Posten i Østerrike kjenner Kilde: Birger Nicolai, avis Welt am Sonn- koden. I 2050 bor vi tettere, men også smalere tag fra 09. desember 2012 og mindre individuelt, spesielt når det Forskere peker på at mange bykjerner gjelder mobilitet, men mer involvert i Av Henrik SchreierDen eksplosive veksten i E-handelen har skapt et gigantisk marked år får en tysker i gjennomsnitt 18 pakkerfor sendinger via nettbutikker. En stadig økende andel bøker, sko, levert hjem. I Ungarn tre pakker, men det vokser raskt også der til tross for atvin og andre varer til milliardverdier bestilles via internett. det private forbruket har blitt redusertNetthandelen vokser raskt i hele EU får kunden bedre leveringskvalitet til de siste tre årene. Omsetningen til euro- peiske pakkeleverandører var i 2011 47,2fordi det har blitt så enkelt at alle kan lave priser. Nettbutikker fra Amazon milliarder Euro, ifølge AT Kearney.handel på denne måten, bare de har en til Zalando kjøper konsolidert pakket-PC med internettkopling. Med smart- ransport til hundretusener sendinger I det tyske pakkemarked tjener budtjen-telefoner er det ventet at netthandelen - og får store rabatter. Baksiden er en ester som GLS, DPD eller DHL betydeligvil få ytterligere vekst. Det er enkelt og delvis ødeleggende konkurranse, noe mindre enn i andre europeiske land.ofte raskere enn en tur til butikken. som gjenspeiles i arbeidsforholdene til Pakkeprisene er høyere i andre land enn europeiske pakkesjåfører. i Tyskland. General Logistics SystemsFranskmenn vil i 2013 kjøpe varer på (GLS), tidligere German Parcel, fårnettet for mer enn 40 milliarder Euro,og topper den europeiske rangeringen Bestillingseksplosjon i Italia gjennomsnittlig 12 Euro for Mange pakkeleverandør klarer ikke en pakkelevering til bedriftskunde,av webkunder. Deretter følger tyskerne lenger å håndtere den enorme veksten inklusive tilleggstjenester, blant annetmed 30 milliarder Euro i omsetning. av private bestillinger. Det blir også for adressering. I Frankrike er gjennom- Leverer hjem! vanskeligere å finne mange nok sjåfører snittsprisen pr. pakke 6,50 Euro. I Øster-Kjøpsglede som vil distribuere varer til alle døg- rike er prisen 4,0 Euro og på tilnærmetGleden av å kjøpe med et klikk skaper nets tider. Dette gir økte lønnskost- samme nivå som i Tyskland. Begge disseogså større forventninger til logistik- nader, som også kommer samtidig med landene har et mer standardisert pakke-ken, fagbevegelsen, forskere og andre stigende drivstoffpriser og behov for tilbud, noe som presser prisen ned.skeptikere. investeringer i mer effektive sortering--Kortest mulig leveringstid må til fordi sanlegg. Kontraktsklausuler koster også GLS leverer til naboland innen 24 timer.nettforhandlere ikke tar gebyr for korte ekstra. Hvis en pakke ikke leveres i tide 90 prosent av pakkene leveres ifølgeleveringsfrister, sier Frank Straube, har bedriftskunder krav på en rabatt. selskapet innen to dager til mottakerelogistikkprofessor ved det tekniske uni- i Europa. I tillegg prøver selskapene åversitetet i Berlin til Welt am Sonntag Pakke- og ekspressleverandører i Europa konkurrere med hverandre med nye og(9.12.2012). vil ha ca. 5,5 milliarder sendinger i 2011 bedre tjenester. og grensekryssende sendinger vokser Et finmasket nettverk sørger for at dine varer hentes og bringes til dine kunderInternettkunden er ikke klar over dobbelt så raskt som hjemmemarkedet. Kattesand på døren der de er. For mer info se www.dbschenker.com/nohvilken innsats som ligger bak å levere I Paris får dyreelskere sin kattesanden skoeske innen 24 timer fra et sen- Logistikkbedriftene jubler derfor over levert av pakkeselskapet med bud påtrallager til kundens adresse. Samtidig veksten i hjemleveringer. I løpet av ett døren. Prisen på frakt er lav, noe som Leverer også på jobb eller rett hjem!14 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 15 Schenker-LogistikkLedelse-185x130.indd 1 29.01.13 18.47
  9. 9. MiljøBekymrede Fra venstre: Per A. Danielsen, Torstein Magelssen og Waldemar A. Christensen mener dieselmotoren har tatt kvantesprang for å redusere miljøutslippene. Nå er de i full gang med å ta i bruk enda renere motorer og drivstoff.optimisterEffekten av eksosutslipp er kanskje vår tids største utfordring. (flåtestyring) -Jeg vil hevde at dieselmotoren er føre til at vi må ta i bruk flere alterna- Magelssen. Vi har to modeller somSamtidig vet vi at naturressursene tømmes og vil ta slutt en dag. • Sjåføropplæring for å kjøre bilen nærmest ren når vi ser bort fra CO2- tive energikilder. Den tredje veien er kan gå inn i gode transportløsninger: drivstofføkonomisk utslippene, sier Danielsen. Men, vi å redusere forbruket. Også på dette Volvo FH DME og Volvo FE MetanVi ønsker ikke å overlevere en klode med akselerasjon i globale kan ikke stikke under en stol at det feltet har det vært en revolusjon. diesel. Metan er tilgjengelig somutslipp. Spar drivstoff og miljø. Hver dråpe teller! Lastebilen er på denne måten både en er mange gamle forurensende biler Mellom 1975-2010 ble drivstoffor- naturgass eller som biogass. Det del av problemet og en del av løsningen, på veien som burde vært skiftet ut bruket redusert med 40 prosent for finnes i store mengder og kan ut-Drivstoff utgjør en stor andel av kost- ikke skal miste kontrollen, sier han. mener Magelssen. Tungtransport står med lastebiler med renere og mer en vanlig lastebil. I perioden 2010- nyttes til konkurransedyktige priser.nadene i transport og skaper betydelige Samtidig er det ingen grunn til å være moderne motorer. Ytterligere en 2025 har vi som mål en ytterligere Volvo har 10 felttest-biler i Sverige for ca. 13 prosent av de globale CO2-utslipp vi ikke ønsker. Sløsing med flau over at vi alle er avhengige av faktor som gjør bildet uoversiktlig er reduksjon på 15 prosent. Det er også hvor man har fått erfaringer med utslippene, hvorav lastebilene må svaredrivstoff koster transportbedriftene lastebilen. Alle de varene du finner i at verden ikke har klart å bli enig om her vi kan få en dramatisk reduks- DME. Her reduseres CO2 med 95 for 6 prosent.store summer. Kan du kutte kostnader butikkene har sannsynligvis vært flere en felles standard. I USA er det US 10 jon i CO2-utslippene fordi hver liter prosent, foruten at det slippes uter kanskje det den raskeste veien til ganger i en lastebil før du kan gå til Regulations, i EU er det Euroklassene diesel produserer 2,66 kg CO2. Det 0 partikler.bedre fortjeneste. hyllene og plukke ut det du vil ha. Alt Renere dieselmotorer og Japan har igjen sine egne regler. I må vi ta med oss. Ytterligere et mo- vi bruker i hverdagen må nødvendigvis Produktsjef Per A. Danielsen, Volvo store deler av Afrika og Asia er det ment er jo at vi i perioden 1987-2012 Salgssjef Waldemar A. Christensen,Kommunikasjonsdirektør Torstein fraktes fra produsent via grossist/lager Trucks, kommer ham til unnsetning. ingen regler i det hele tatt. økte motorkraften fra 470 til 750 HK, Volvo Trucks, vil gjerne se flereMagelssen i Volvo Truck er klar over til butikk. -Gjennom klassifiseringen av motorer samtidig som vi reduserte drivstof- hybrid lastebiler i bytrafikken. - Deat enkelte vil mene at han tråkker etter Euro-klasse systemet har vi redu- -Jeg tenker også at vi må bli mer forbruket og har gjort bilene enda kan være løsningen i bydistribusjonskikkelig i salaten når han klager på -Vi må utnytte alle muligheter til å re- sert utslippene fra motorene ekstremt bevisste på hele kretsløpet til det vi renere. Ja, sannheten er at lastebilene fordi de har tilnærmet 0-utslipputslippene fra biltrafikken. Volvo lever dusere miljøutslippene, sier Magelssen. mye de siste 20 årene (g/kWh): tar i bruk, sier Magelssen. Jeg tenker våre i denne perioden er blitt 100 og minimal støy. Volvo FE Hybridjo av å selge biler. Vi kan blant annet: at i fremtiden vil det komme krav prosent renere. reduserer drivstofforbruket med 30 • Bruke modulvogntog for å redusere Euroklasse År Partikler NOX om klimanøytrale lastebilfabrikker. prosent, er støysvak og tilfredsstillerEnergibehovet vil øke antall kjøretøyer Euro 1 1993 0,36 8 Volvo har allerede en lastebilfabrikk Flere fremskritt 0-utslippskrav. - Vi kan gjerne gå iMagelssen mener energibehovet vil • Forbedre logistikken med tanke på Euro 2 1996 0,15 7 som produserer med 0-utslipp. Vind, -Vi har prøvd ut ulike piloter med dialog med transportører som ønskerdobles i løpet av 30 år som følge av mindre tomkjøring og mer bruk av Euro 3 2001 0,10 5 sol og bioenergi er energikildene forskjellige typer alternativ drivstoff. å tilby miljøbevisst varetransport,befolkningsvekst, økt levestandard og bane Euro 4 2006 0,02 3,6 på den fabrikken. Her kan vi gjøre I prinsippet kan motorene tilpasses sier Christensen.økende globalisering. –Vi er nødt til å • Optimere lastebilene med riktig ved- Euro 5 2009 0,013 2 noe forholdsvis raskt og det haster. det meste, men en kombinasjon avforberede oss på fremtiden om vi likehold, oppgraderinger, Dynafleet Euro 6 2013 0,01 0,46 Gapet mellom oljeproduksjonen og biogass og biodiesel er det som peker forbruket øker dag for dag. Det vil seg ut i de nærmeste årene, mener Av Einar Spurkeland16 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2013 17

×