Sametinget – samenes parlament
Samiske språk
Samer forbys å eie land• I 1902 utelukkes samer (og kvener) å eie jord fordi:      - ”Bare de som kan tale, lese og skrive...
Flagget          • Godkjent på den 13. nordiske            samekonferansen i 1986          • Astrid Båhl er formgiver     ...
Sámi soga lávlla/Samefolket sang                               • Skrevet av Isak Saba Guhkkin davvin Dávggáid vuolde sabmá...
6. februar - Samenes nasjonaldag                     • Ble offisiell flaggdag i Norge i                       2003        ...
Samenes første landsmøte (1917)Første gang samer møtes/organiseres for å  drøfte saker av betydning for det samiske  folk:...
Alta-Kautokeino konflikten                                   • 1970 - Demonstrasjon i Masi                                ...
Alta-Kautokeino konflikten                 • Demonstrasjon i Máze 1970                 • Máze vernet i 1973               ...
Etter Alta-striden• Samerettsutvalget ble opprettet i 1980• Stortingsvedtak 1987 om egen samelov• Grunnlov §110a vedtatt 1...
Samerettsutvalget (1980-1997)• NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling• NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i...
Etablering av Sametinget                                        • Det påligger norske                                     ...
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolkog stammefolk i selvstendige stater • Første internasjonale konvensjon som setter   minste...
”Territoriet til to folk”                       • ”Den norske stat er bygget                         på territoriet til to...
Hvorfor har vi Sametinget?• Flertallsdemokrati – samene er et urfolk i mindretall    – Sikre en fremtid for samisk språk o...
Hvorfor har vi Sametinget?• Behovet for kunnskap om samisk språk og kultur• Premissleverandør   – At samene selv utvikler ...
Sametingets rolle• Være det viktigste organet i samiske spørsmål• Være samenes talerør og kunne opptre med tyngde på  vegn...
Beslutningsmyndighet• I saksområder hvor sentrale myndigheter har overført  slik myndighet til Sametinget, som samiske kul...
LovgrunnlagGrunnloven § 110a:Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdenetil Rette for at den samiske Folkegruppe...
Utvikling av samiske rettigheter• 1987 - Sameloven• 1988 - Grunnlov §110a• 1989 - Sametinget åpnet• 1990 - ILO konvensjon ...
Konsultasjoner med statligemyndigheter• Sametinget skal ha mulighet til reell innflytelse på  prosessen og resultatet.• Ko...
Konsultasjoner med statligemyndigheterFormålet med konsultasjonene er:• praktisk gjennomføring av ILO-konvensjonen - plikt...
Sametingsvalg• Sametingsvalget avholdes hvert fjerde år, samtidig  med stortingsvalget.• Sametinget er øverste valgmyndigh...
Sametingets valgmanntall                Kriterier for valgmanntallet:                • opplever seg som same, og          ...
Utviklingen i valgmanntallet                                             14180                                     13890  ...
Valgkretser 2009                   • 7 valgkretser som                     dekker hele landet                   • Hver val...
Sametinget 2009 - 2013• 39 representanter valgt fra 7valgkrets• 9 partier/ lister: Arbeiderpartiet,Árja, Flyttsamelista, H...
Politisk organisering                                       Sametinget i plenum                               ____________...
Sametingets arbeidsorden• Består av grunnregler og forretningsorden• Arbeidsorden regulerer forhold som ved virksomheten  ...
Sametinget i plenum• Sametingets øverste organ og myndighet• Regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er  gitt i Lo...
Plenumsledelse• Plenumlederskapet utarbeider saksliste,  innkaller til og leder Sametingets  plenumsmøter• Fordeler plenum...
Samisk samarbeid• Fellesmøte mellom sameministrene og  sametingspresidentene• Samisk parlamentarisk råd (SPR)• Nordisk sam...
Fagkomitéene i Sametinget• Alle Sametingets representanter er medlem av en av de  tre fagkomiteene som behandler saker og ...
Plan- og finanskomitéen• Behandler vanligvis budsjettsaker,  årsmeldinger med regnskap,  likestillingssaker
Oppvekst-, omsorgs ogutdanningskomitéen• Behandler vanligvis saker innen  områdene barnehager,  skolefritidsordninger, gru...
Næring- og kulturkomitéen• Behandler vanligvis saker innen  områdene næringsvirksomhet som  reiseliv, reindrift, landbruk,...
Kontrollutvalg• Skal utøve parlamentarisk kontroll og  styringskontroll over Sametingets  virksomhet. I dette ligger også ...
Sametingsrådet 2009 - 2013F.v. Marianne Balto, visepresident Laila Susanne Vars, president Egil Olli, Ellinor Marita Jåma,...
Sametingsrådet• Fungerer som Sametingets  ”regjering”• Står for den daglige politiske  virksomheten• Sametingsrådet basere...
Fordeling ansvarsområder i rådet               • President Egil Olli har et overordnet ansvar for                 samtlige...
Fordeling ansvarsområder i rådet                      • Opplæring                            Grunnskole                  ...
Fordeling ansvarsområder i rådet                  • Næring                         Generell næringspolitikk              ...
Fordeling ansvarsområder i rådet                 • Budsjett                     Sametingets budsjett                    ...
Fordeling ansvarsområder i rådet                       • Språk                             Forvaltningsområdet for samisk...
Sametingets budsjett 2012                                    Regnskap-10   Bud 2011 RevBud-11    Bud 2012    Avvik        ...
Sametingets budsjett 2012Benevnelse                              RR 2010         Bud 2011   Rev 2011     Bud 2012 +/- 12-R...
Sametingets budsjett 2012
Forvaltningsområdet for samisk språk
Administrasjonen                          DIR                                 Plenums-              DIRs stab             ...
Administrasjon• DIR - Direktevra/Direktør• GIE - Giellaossodat/Språkavdelingen• BOA - Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/   ...
Ledergruppen                 Direktør                                    Strategi, plan                                   ...
Sametingets direktørAdministrasjonensøverste leder                     Rune Fjellheim
Instruksjonsmyndighet• Plenumsstaben ledes av stabsleder under instruksjon  av Sametingets plenumsleder• Resten av adminis...
Ledelse i avdelingene og stabene• Hver av avdelingene ledes av et lederteam bestående  av avdelingsdirektør og seksjonsled...
Dievasčoahkkinstába/Plenumsstaben                        Stabsleder/                      Avdelingsdirektør               ...
Hálddahusossodat/Administrasjonsavdelingen - HAL                                  Ossodatdirektevra/                      ...
Gulahallanossodat/Kommunikasjonsavdelingen - GUL                                   Ossodatdirektevra/                     ...
Giellaossodat / Språkavdelingen - GIE                                          Ossodatdirektevra/                         ...
Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/   Avdeling for næring, kultur og helse (EKD)                             Osso...
Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/    Avdeling for oppvekst og opplæring - BOA                           Ossodatdirektevra/...
Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/Avdeling for rettigheter og internasjonale saker - VUOR                          ...
Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/      Avdeling for kulturminner, areal og miljø (KAB)                               ...
Administrasjonens geografiskeplassering - kontorsteder
AdministrasjonenSametingets administrasjon har i hovedsak tre ulikeroller i forhold til folkevalgte og publikum:
Administrasjonens oppgaver:• å legge til rette for at det politiske nivå skal kunne  utføre sitt arbeid best mulig• å legg...
Sametingsbygningen              • Offisielt åpnet 2. nov. 2000              • 5 300 kvadratmeter              • 126 millio...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Sametinget 2012 (v09.02.2012)

952 views

Published on

Generell informasjon om Sametinget

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
952
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
5
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sametinget 2012 (v09.02.2012)

  1. 1. Sametinget – samenes parlament
  2. 2. Samiske språk
  3. 3. Samer forbys å eie land• I 1902 utelukkes samer (og kvener) å eie jord fordi: - ”Bare de som kan tale, lese og skrive det norske språk og benytter dette til daglig bruk kan få utmålt jordeiendom”
  4. 4. Flagget • Godkjent på den 13. nordiske samekonferansen i 1986 • Astrid Båhl er formgiver • Motivet er hentet fra runebommen og diktet ”Beaivvi bártnit” av Andres Fjellner
  5. 5. Sámi soga lávlla/Samefolket sang • Skrevet av Isak Saba Guhkkin davvin Dávggáid vuolde sabmá suolggai (1875-1921) Sámieanan. Duottar leabbá • Første same som ble valgt duoddar duohkin, jávri inn på Stortinget (1906- seabbá jávrri lahka. Čohkat 1912) čilggin, čorut čearuin allanaddet almmi vuostái. • Sangen ble vedtatt som Šávvet jogat, šuvvet felles nasjonalsang på vuovddit, cáhket ceakko den 13. nordiske stállenjárggat. samekonferansen i Åre i Máraideaddji mearaide. 1986.
  6. 6. 6. februar - Samenes nasjonaldag • Ble offisiell flaggdag i Norge i 2003 • Vedtatt av 15. samekonferansen i Helsingfors i juni 1992 • Feiret første gang i 1993 • Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim • Elsa Laula Renberg stod bak landsmøtet
  7. 7. Samenes første landsmøte (1917)Første gang samer møtes/organiseres for å drøfte saker av betydning for det samiske folk:• Reinbeitesaken• Lappeloven• Skolespørsmålet• Organisasjonsspørsmålet
  8. 8. Alta-Kautokeino konflikten • 1970 - Demonstrasjon i Masi • 1973 - Masi vernet • 1978 - Regulering vedtatt • 1979 - Demonstrasjoner • 1982 - Siste demonstrasjon Scanpix | Rolf Chr. Ulrichsen
  9. 9. Alta-Kautokeino konflikten • Demonstrasjon i Máze 1970 • Máze vernet i 1973 • Stortinget vedtok regulering i 1978 • Demonstrasjonene begynte juni 1979 • Siste demonstrasjon i 1982
  10. 10. Etter Alta-striden• Samerettsutvalget ble opprettet i 1980• Stortingsvedtak 1987 om egen samelov• Grunnlov §110a vedtatt 1988• Sametinget åpnet 9. oktober 1989• ILO konvensjon 169 vedtatt 1990
  11. 11. Samerettsutvalget (1980-1997)• NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling• NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark• NOU 1994:21 Bruk og forvaltning av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv• NOU 1997:5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett• NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur
  12. 12. Etablering av Sametinget • Det påligger norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnslivKong Olav Vs tale ved åpningen av detførste Sametinget 9. November 1989. • Det norske samfunn skalFoto: NRK Sámi radio sikre at samene skal kunne utvikle seg som et eget folk
  13. 13. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolkog stammefolk i selvstendige stater • Første internasjonale konvensjon som setter minstestandard for urfolks rettigheter i selvstendige stater • Et viktig symbol på hvordan verdenssamfunnet forventer at statene behandler sine urfolk • Norge var en aktiv pådriver for utformingen av konvensjonen, og det første land som ratifiserte den i 1990
  14. 14. ”Territoriet til to folk” • ”Den norske stat er bygget på territoriet til to folk – samer og nordmenn” • ”I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom enFoto: NRK Sámi radio hard fornorskningspolitikk” Sitater av Kong Harald Vs tale til åpningen av det tredje sameting 1997.
  15. 15. Hvorfor har vi Sametinget?• Flertallsdemokrati – samene er et urfolk i mindretall – Sikre en fremtid for samisk språk og kultur – Sikre samiske interesser og verdier – Sikre samiske rettigheter• Norge har folkerettslige forpliktelser overfor urfolk – Opprettelsen av et folkevalgt organ imøtekommer dette på en god måte
  16. 16. Hvorfor har vi Sametinget?• Behovet for kunnskap om samisk språk og kultur• Premissleverandør – At samene selv utvikler sitt eget samfunn• Verdigrunnlag – Ta vare på tradisjoner – Sikre at naturen blir tatt vare på (samiske verdier) – Sikre at språket og kulturen gis videre til neste generasjoner
  17. 17. Sametingets rolle• Være det viktigste organet i samiske spørsmål• Være samenes talerør og kunne opptre med tyngde på vegne av det samiske folk• Være en initiativtaker og pådriver i samiske spørsmål• Kunne ivareta det rike samiske mangfoldet• Være det naturlige sentrum for den samepolitiske debatt
  18. 18. Beslutningsmyndighet• I saksområder hvor sentrale myndigheter har overført slik myndighet til Sametinget, som samiske kultur- minnevern, opplæring, språk, næring, og kultur• Fordeler eget budsjett• Obligatorisk høringsinstans i saker som angår den samiske befolkning• Sametinget kan behandle enhver sak som tinget selv finner nødvendig
  19. 19. LovgrunnlagGrunnloven § 110a:Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdenetil Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre ogudvikle sit Sprog, sin Kultur og sit SamfundslivSameloven § 1-1 Lovens formål:Lovens formål er å legge forholdene til rette for at densamiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sittspråk, sin kultur og sitt samfunnsliv  ILO 169  Opplæringslov  Reindriftslov  Finnmarkslov
  20. 20. Utvikling av samiske rettigheter• 1987 - Sameloven• 1988 - Grunnlov §110a• 1989 - Sametinget åpnet• 1990 - ILO konvensjon nr. 169• 1990 - Samiske stedsnavn (Stadnamnslova)• 1992 - Språkreglene (sameloven)• 1998 - Samisk opplæring (opplæringsloven)• 2005 – Finnmarksloven• 2009 – Plan- og bygningsloven
  21. 21. Konsultasjoner med statligemyndigheter• Sametinget skal ha mulighet til reell innflytelse på prosessen og resultatet.• Konsultasjoner er noe mer enn en høring – det er et krav at man prøver å oppnå enighet, og hvis enighet ikke oppnås skal det begrunnes.• Prosedyrene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005.
  22. 22. Konsultasjoner med statligemyndigheterFormålet med konsultasjonene er:• praktisk gjennomføring av ILO-konvensjonen - plikten til å konsultere har som sådan eksistert siden ILO- konvensjonen ble ratifisert.• oppnå enighet• utvikle partnerskapsperspektivet• utvikle en felles forståelse for behovene i samiske samfunn
  23. 23. Sametingsvalg• Sametingsvalget avholdes hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalget.• Sametinget er øverste valgmyndighet til sametingsvalget.• Stemmerett og rett til å stille til valg har de som er registrert i Sametingets valgmanntall.• De som også har stemmerett til stortingsvalget, kan stemme til begge valg.• Sametingets valgordning er betydelig endret i 2009.
  24. 24. Sametingets valgmanntall Kriterier for valgmanntallet: • opplever seg som same, og • at en selv eller (older-/beste-) forelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk, eller • er barn av en som er registrert i valgmanntallet
  25. 25. Utviklingen i valgmanntallet 14180 13890 12538 9921 8665 7236 5505 1989 1993 1997 2001 2005 2009 011 foreløpig 2
  26. 26. Valgkretser 2009 • 7 valgkretser som dekker hele landet • Hver valgkrets får tildelt mandater etter antall manntallsførte i kretsen • Til sammen velges det 39 representanter fra hele landet
  27. 27. Sametinget 2009 - 2013• 39 representanter valgt fra 7valgkrets• 9 partier/ lister: Arbeiderpartiet,Árja, Flyttsamelista, Høyre,Nordkalottfolket, Åarjel SaemiejGïelh, Norske SamersRiksforbund/ Samefolkets Parti,Samer bosatt i Sør-Norge,Fremskrittspartiet• Kjønnsfordeling: 18 kvinner, 21menn
  28. 28. Politisk organisering Sametinget i plenum ___________________________________________________________________________ Plenumsledelsen Samisk parlamentarisk råd (SPR) Oppvekst-, Plan- og Næring- og omsorgs- og Kontrollutvalgetfinanskomitéen kulturkomitéen utdanningskomitéen Sametingsrådet Administrasjonen
  29. 29. Sametingets arbeidsorden• Består av grunnregler og forretningsorden• Arbeidsorden regulerer forhold som ved virksomheten som organisering, saksgang og valg• Grunnreglene regulerer Sametingets konstituering• Forretningsorden regulerer den daglige politiske virksomheten
  30. 30. Sametinget i plenum• Sametingets øverste organ og myndighet• Regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) og Sametingets egen arbeidsorden• Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året
  31. 31. Plenumsledelse• Plenumlederskapet utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter• Fordeler plenumssakene til de ulike fagkomitéene, med unntak av de faste plenumssakene (rådets beretning, spørsmål til rådet og kunngjøring av nye saker) og heller ikke sametingsrådets redegjørelser• Avgjør permisjonssøknader og fremmer innstillinger overfor plenum i spørsmål som omhandler Sametingets arbeidsorden Jarle Jonassen, plenumsl• Utpeker deltakere og representanter til eder parlamentariske møter og konferanser
  32. 32. Samisk samarbeid• Fellesmøte mellom sameministrene og sametingspresidentene• Samisk parlamentarisk råd (SPR)• Nordisk samisk språksamarbeid• Presidentmøter
  33. 33. Fagkomitéene i Sametinget• Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum.• Komitéene er følgende:  Plan- og finanskomiteen  Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen  Næring- og kulturkomiteen• Komitemøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene.
  34. 34. Plan- og finanskomitéen• Behandler vanligvis budsjettsaker, årsmeldinger med regnskap, likestillingssaker
  35. 35. Oppvekst-, omsorgs ogutdanningskomitéen• Behandler vanligvis saker innen områdene barnehager, skolefritidsordninger, grunn- og videregående opplæring, og høyere utdanning og forskning, samt barns og unges oppvekstvilkår generelt, familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen
  36. 36. Næring- og kulturkomitéen• Behandler vanligvis saker innen områdene næringsvirksomhet som reiseliv, reindrift, landbruk, fiskeri, fangst, kombinasjonsnæringer, havbruk og laksefiske, samt olje og energi, samferdsel og infrastruktur, kultur, kirke, kulturminner og miljøvern, distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner
  37. 37. Kontrollutvalg• Skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over Sametingets virksomhet. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen.• Kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig.• Avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding.• Sørger for at virksomheten føres i tråd med vedtatte retningslinjer og budsjetter
  38. 38. Sametingsrådet 2009 - 2013F.v. Marianne Balto, visepresident Laila Susanne Vars, president Egil Olli, Ellinor Marita Jåma, Vibeke Larsen. Flertallsrådet består av AP, Árja, Samer bosatt i Sør og Åarjel-Saemiej Gïelh.
  39. 39. Sametingsrådet• Fungerer som Sametingets ”regjering”• Står for den daglige politiske virksomheten• Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillitt hos flertallet i plenum• Består denne perioden av president Egil Olli (Ap), visepresident Laila Susanne Vars (Árja) og tre rådsmedlemmer Egil Olli• Heltidspolitikere i Sametinget Sametings president
  40. 40. Fordeling ansvarsområder i rådet • President Egil Olli har et overordnet ansvar for samtlige saksområder. I tillegg får han spesielt ansvar for: • Rettigheter  Samisk selvbestemmelse  Urfolksrettigheter  Land- og vannrettigheter  Tradisjonell kunnskap • Internasjonalt arbeidEgil Olli,  Samisk samarbeid over landegrensene (SPR)president  Nordisk samarbeid (herunder Interreg.)  Arbeid innenfor FN, EU, Barentsområdet, Arktis og nordområdepolitikk  Annet internasjonalt samarbeid  Klagebehandling fra tilskuddsstyret
  41. 41. Fordeling ansvarsområder i rådet • Opplæring  Grunnskole  Videregående opplæring  Voksenopplæring  Høyere utdanning og forskning  Eldrepolitikk  Læremidler  Læremiddelsentral • Barn og oppvekts  Barnehager med samiske barnLaila Susanne Vars,  Strategisk plan for læremiddelutviklingvisepresident  Kompetanseheving og rekruttering  Læremidler til barnehager  Barne- og familiepolitikk • Internasjonalt arbeid  Nordområdepolitikk
  42. 42. Fordeling ansvarsområder i rådet • Næring  Generell næringspolitikk  Jordbruk  Fiske og marine ressurser  Reiseliv  Gass og petroleum  Mineraler  Verdiskapningsprogram  Utmarksnæring og duodji  Samferdsel, inkludert motorferdsel i utmark • Regionalt samarbeid  Regionale utviklingsprogrammer  Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene  Regionalpolitikk, herunder LU og fylkesplanerMarianne Balto, • Kulturminneforvaltningrådsmedlem  Myndighetsutøvelse i hht. Kulturminneloven og plan- og bygningsloven  Samisk bygningsvern  Forvaltningsplaner for samiske kulturminner og kulturmiljøer
  43. 43. Fordeling ansvarsområder i rådet • Budsjett  Sametingets budsjett  Sametingets årsmelding  Samisk statistikk • Miljø  Planarbeid (i forhold til plan- og bygningsloven)  Miljø- og ressurspolitikk  Arealpolitikk og arealforvaltning  Nasjonalparker og andre verneområder • Kultur  Kulturpolitikk Kultursentra, møteplasser, kunst, kunstneravtale, idrett, media, film, litteratur, musikk, teater, festivaler  MuseumsforvaltningVibeke Larsen,  Kirkepolitikkrådsmedlem  Institusjonspolitikk  SUPU • Administrasjon
  44. 44. Fordeling ansvarsområder i rådet • Språk  Forvaltningsområdet for samisk språk  Språkstyret  Språksentra  Samefolkets fond  Samelovens språkregler  DIVVUN • Terminologi  Samisk terminologi  Samiske stedsnavn (Stadnamnlova)  Samisk orddatabankEllinor Marita Jåma, • Helse og sosialrådsmedlem  Helsepolitikk  Sosialpolitikk og barnevern  Barnekonvensjonen  Samarbeid med helseforetakene • Næring  Reindrift  Rovviltpolitikk
  45. 45. Sametingets budsjett 2012 Regnskap-10 Bud 2011 RevBud-11 Bud 2012 Avvik i%DriftsinntekterBevilgninger fra departementene 343 683 355 707 355 707 368 619 12 912 3,6 %Avkastning Samefolkets fond 8 944 5 500 5 500 7 950 2 450 44,5 %Sum driftsinntekter 352 627 361 207 361 207 376 569 15 362 4,3 %VirkemidlerVirkemidler 236 041 250 133 258 119 265 319 7 200 2,8 %Sum virkemidler 236 041 250 133 258 119 265 319 7 200 2,8 %Sum driftsinntekter - virkemidler 116 586 111 074 103 088 111 250 8 162 7,9 %DriftskostnaderDrift politisk nivå 22 528 21 774 21 974 21 250 -724 -3,3 %Drift administrativt nivå 84 977 89 300 90 560 90 000 -560 -0,6 %Spesielle prosjekter -316 0 3 600 0 -3 600 -100,0 %Sum driftskostnader 107 189 111 074 116 134 111 250 -4 884 -4,2 %DRIFTSRESULTAT 9 397 0 -13 046 0 13 046 -100,0 %ÅRSRESULTAT 9 397 0 -13 046 0 13 046 -100,0 %
  46. 46. Sametingets budsjett 2012Benevnelse RR 2010 Bud 2011 Rev 2011 Bud 2012 +/- 12-Rev 11 Avvik i %Direkte tilskudd 124 242 126 424 127 024 135 044 8 020 6,3 %Søkerbasert tilskudd 83 808 87 087 92 623 87 260 -5 363 -6,2 %Prosjekter i egen regi 2 533 6 850 7 750 13 800 6 050 88,3 %Oversetting og tilpassing av læreverk 4 000 4 000 4 000 4 000 0 0,0 %Avtaler 14 364 15 315 15 315 15 695 380 2,5 %Andre virkemidler 5 808 6 432 6 782 5 672 -1 110 -17,3 %Andre tiltak 1 286 4 025 4 625 3 848 -777 -19,3 %SUM 236 041 250 133 258 119 265 319 7 200 2,8 % Ford. AvvikBenevnelse Regnskap-10 Bud 2011 RevBud-11 Bud 2012 i% 12-Rev 11 i%Språk 59 253 60 409 61 800 65 563 24,7 % 3 763 6,1 %Kultur 87 229 90 036 91 876 94 587 35,7 % 2 711 3,0 %Kunnskap 38 969 37 880 40 435 41 980 15,8 % 1 545 3,8 %Helse og sosial 3 209 3 350 3 350 3 965 1,5 % 615 18,4 %Miljø og areal 0 0 0 1 000 0,4 % 1 000 -Kulturminnevern 2 051 2 600 2 600 2 500 0,9 % -100 -3,8 %Næring 30 143 35 563 36 563 37 627 14,2 % 1 064 2,9 %Regionalutvikling 3 349 4 987 5 237 3 707 1,4 % -1 530 -29,2 %Samisk samarbeid og internasjonalt arbeid 1 643 1 700 1 700 1 219 0,5 % -481 -28,3 %Samiske organisasjoner 3 101 3 151 3 151 3 651 1,4 % 500 15,9 %Andre virkemidler 5 808 6 432 6 782 5 672 2,1 % -1 110 -16,4 %Andre tiltak som ikke er virkemidler 1 286 4 025 4 625 3 848 1,5 % -777 -16,8 %Sum 236 041 250 133 258 119 265 319 100,0 % 7 200 2,7 %
  47. 47. Sametingets budsjett 2012
  48. 48. Forvaltningsområdet for samisk språk
  49. 49. Administrasjonen DIR Plenums- DIRs stab stabGIE BOA EKD VUOR KAB HAL GUL
  50. 50. Administrasjon• DIR - Direktevra/Direktør• GIE - Giellaossodat/Språkavdelingen• BOA - Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/ Avdeling for oppvekst og opplæring• EKD - Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/ Avdeling for næring, kultur og helse• VUOR - Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/ Avdeling for rettigheter og internasjonale saker• KAB - Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/ Avdeling for kulturminner, areal og miljø• HAL - Hálddahusossodat/Administrasjonsavdelingen• GUL - Gulahallanossodat/Kommunikasjonsavdelingen• DIE - Dievasčoahkkinstába/Plenumsstaben
  51. 51. Ledergruppen Direktør Strategi, plan og budsjett Ledergruppen 7 avdelingsdirektører og 1 stabsleder
  52. 52. Sametingets direktørAdministrasjonensøverste leder Rune Fjellheim
  53. 53. Instruksjonsmyndighet• Plenumsstaben ledes av stabsleder under instruksjon av Sametingets plenumsleder• Resten av administrasjonen ledes av direktøren under instruksjon av Sametingets virksomhetsleder som er sametingspresidenten
  54. 54. Ledelse i avdelingene og stabene• Hver av avdelingene ledes av et lederteam bestående av avdelingsdirektør og seksjonsleder(e).• Plenumsstaben ledes av stabsleder
  55. 55. Dievasčoahkkinstába/Plenumsstaben Stabsleder/ Avdelingsdirektør Stába/StabRandi Romsdal Balto
  56. 56. Hálddahusossodat/Administrasjonsavdelingen - HAL Ossodatdirektevra/ AvdelingsdirektørTommy Somby Arkiivajuogus/ Bargiidjuogus/ Ekonomiijajuogus/ DGT-juogus/ Seksjon arkiv Seksjon personal Seksjon økonomi Seksjon IKT
  57. 57. Gulahallanossodat/Kommunikasjonsavdelingen - GUL Ossodatdirektevra/ Avdelingsdirektør Gulahallanjuogus/ Girjerájusjuogus/ Seksjon kommunikasjon Seksjon for bibliotek Jan Roger Østby
  58. 58. Giellaossodat / Språkavdelingen - GIE Ossodatdirektevra/ AvdelingsdirektørAnne Britt K. Hætta Tearbma- ja Giellajuogus/ báikenammajuogus/ Seksjon for språk Seksjon terminologi og stedsnavn
  59. 59. Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/ Avdeling for næring, kultur og helse (EKD) Ossodatdirektevra/ AvdelingsdirektørMagne Svineng Dearvvašvuođa- ja Ealáhusjuogus/ Kulturjuogus/ sosiálajuogus/ Seksjon næring Seksjon kultur Seksjon helse og sosial
  60. 60. Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/ Avdeling for oppvekst og opplæring - BOA Ossodatdirektevra/ AvdelingsdirektørInger Eline Eira Buljo Alit oahpu ja dutkama Mánáidgárdejuogus/ Vuođđooahpahusjuogus/ juogus/Seksjon høyere Seksjon barnehage Seksjon grunnopplæring utdanning og forskning
  61. 61. Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/Avdeling for rettigheter og internasjonale saker - VUOR Ossodatdirektevra/ AvdelingsdirektørHege Fjellheim Vuoigatvuođajuogus/ Riikkaidgaskasaš áššiid juogus/ Seksjon rettigheter Seksjon internasjonale saker
  62. 62. Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/ Avdeling for kulturminner, areal og miljø (KAB) Ossodatdirektevra/ AvdelingsdirektørSunniva Skålnes Kulturmuitojuogus/ Areála- ja birasjuogus/ Seksjon kulturminner Seksjon areal og miljø
  63. 63. Administrasjonens geografiskeplassering - kontorsteder
  64. 64. AdministrasjonenSametingets administrasjon har i hovedsak tre ulikeroller i forhold til folkevalgte og publikum:
  65. 65. Administrasjonens oppgaver:• å legge til rette for at det politiske nivå skal kunne utføre sitt arbeid best mulig• å legge fram et så godt beslutningsgrunnlag som mulig for de beslutninger politisk nivå skal fatte• å yte god service overfor politikerne• å iverksette beslutninger, utøve forvaltning og yte service overfor Sametingets ”kunder”
  66. 66. Sametingsbygningen • Offisielt åpnet 2. nov. 2000 • 5 300 kvadratmeter • 126 millioner kroner • Arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sunby • Statens byggskikkepris 2001

×