1.
CEAP klassifisering
1 Reticular and spider veins
2 Varicose veins
3 Varicose veins and leg swelling
4 Varicose veins and evidence of venous
stasis, skin changes
5 Varicose veins and a healed venous
stasis, ulceration
6 Varicose veins and an open venous
ulceration

2.
Varices
Forekomst
CEAP 1 50-70%
CEAP 2 10-30%
CEAP 3-6 1-5 % (Sår ca 1% point
prevalence) Kvinner i stor
majoritet

3.
Risikofaktorer
Arv
Kjønn
Stilleståing
Alder
Adipositas
Graviditet
Aktivitetsnivå
DVT

4.
Varices Diagnostikk
Klinisk us +
Ultralyd i de aller fleste tilfeller tilstrekkelig
– Dyp, overfladisk eller perforant reflux
Venografi,
CT venografi,
CT bekken/abdomen

5.
Venøse sår, Patogenese
«STASE i dreneringen»
Overflatisk klaffesvikt / Varicedannelse
Svikt i dype vener etter DVT / Klaffesvikt
Svikt i perforantklaffer
Ytre påvirkning / avklemning
Økt venetrykk som forplantes ut på overflaten (først
og fremst i leggnivå)
Ekstravasering av blodlegemer, proteiner og væske
ut i omliggende vev
Dårligere lymfedrenasje /blokkering av lymfebaner
Redusert hudkvalitet, redusert ernæringstilgang,
redusert lokalt immunforsvar
SÅR

6.
Stasesymptomer
Dilaterte vener
Smerter, vanligvis moderate
Tyngdefornemmelse
Øedema
Excema
Muskelkramper
Kløe
Pigmentering
Lipodermatosclerosis
Sår

7.
Venøse sår
 Ca. 70% av leggsår har en venøs komponent
 Ca. 40-50% av dem er forårsaket av overfladisk
venøs svikt (variser!)

8.
 Forholdsvis overfladiske sår
 Ofte på innsiden av leggen
 Ofte synlige varices
 Fibrinbelegg, sjeldent nekroser
 Ødemer, gjerne mye exudat
 Excema
 Pigmentert hud omkring såret
Venøse sår,
karakter/utseende

9.
Behandling
Målsetting: Motvirke stase
Applisere mottrykk – kompresjonsforbinding og
samtidig behandle sår lokalt
Endovenøs intervensjon
Kirurgisk behandling
Kompresjonsbehandling er den viktigste delen av
denne behandlingen

10.
Behandling
 Kompresjon motvirker tyngdekraften
 Kompresjon er som en ytre facie
 Kompresjon må ha nok trykk - kunne ligge lenge - bevare
trykket over tid
 Venepumpene fungerer bedre
 Venediameteren reduseres
 Veneklaffene fungerer bedre
 Det høye trykket i venene reduseres
 Lekkasje fra vener til omliggende vev reduseres / fjernes

11.
Behandling
Når venereturen gjenopprettes tømmes leggen for ødem,
mikrosirkulasjonen bedres – ernæringen til huden blir
bedre og det lokale immunforsvar bedres
Verken vanndrivende medisin eller antibiotika er
vanligvis nødvendig

12.
Kompresjon
Så lenge sår er aktivt, skal det anlegges kompresjonsbandasjer
fra tær til kne (40mm.Hg), under forutsetning av at pasienten
tåler dette (tilsvarende 4 lag Profore bandasjesystem)
Når såret har grodd brukes kompresjonsstrømpe kl. II (25-
34mm.Hg) «livslangt»
Ta mål til strømpe på slankt bein!

13.
Lokalbehandling venøse sår
Steroidsalve/krem (gruppe 3 – 4) på staseeksem
Barriere på huden omkring sårene
Hydrofiber hvis mye sivning
Polyurethan bandasje over såret
Superabsorberende bandasjer ved mye sivning
Kompresjonsbandasje fra tær til kne
Skifte 1-2 ganger pr. uke (oftere hvis mye sivning, stort ødem
eller infeksjon)

14.
Kirurgi/Endovenøs
behandling
Sviktende overflatiske venestammer lukkes eller fjernes
Perforanter kan lukkes
Endovenøs ablasjon:
varmebehandling (laser, RF, damp), sklerosering, lim,
mekanisk behandling (Clarivein)
Endovenøse teknikker: Rekanalisering og stent
Veneklaffekirurgi (OUS)
Delhudstransplantasjon

15.
Venøse sår

16.
Blandingssår