1
1
Fra ISCO til ESCO?
Fra statistisk til
praktisk yrkesklassifikasjon?
Anders Ekeland, seniorrådgiver
Seksjon for arbeids...
2
Bakgrunnen for ESCO
(European Skills&Competences, qualifications and Occupations)
• ESCO er ledd i EU kommisjonens arbei...
3
Ikke basert på ISCO
(International Standard Classification of Occupations)
• I likhet med flere moderne arbeidsformidlin...
4
Hvorfor ikke ISCO?
• Bedrifter søker primært etter kompetanse, ikke titler. De fleste
yrkestitler i ISCO sier for lite o...
5
ISCO hovedgrupper – hva klassifiserer de?
- Fra Managers som gruppe 1 til gruppe 9 Elementary occupations – gir klart si...
6
Konservativ standard – eksemplet forsker
• Er forsker en jobb?
• Er det et yrke?
• Er det en yrkestittel?
• Finnes den i...
7
ISCO hovedgrupper … makthierarki
”Until the latter half of this century, the tendency for occupational classifications t...
8
ESCO deler opp de dimensjoner
... som ISCO blander sammen
9
Hva ønsker vi å måle?
Er yrkestittel en god indikator på det?
• Hva brukes yrkeskoder til? Bortsett fra statistikk?
• So...
10
Ikke samle inn data på tungvinte måter – bruke
de data som blir laget av livet selv
• Et grunnleggende problem med yrke...
11
Bygge yrkestitel ”molekyler”
med arbeidsoperasjoner som ”atomer”
De blå ”sporstoffene” viser felles elementer for eksem...
12
Perspektiver…anbefalinger
• Innse at problemene med ISCO ikke bare skyldes at yrkesklassifisering
er vanskelig pga. dat...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Rammeverk: Fra statistisk til praktisk yrkesklassifikasjon

368 views

Published on

Fra ISCO til ESCO? Fra statistisk til praktisk yrkesklassifikasjon?

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
368
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Rammeverk: Fra statistisk til praktisk yrkesklassifikasjon

  1. 1. 1 1 Fra ISCO til ESCO? Fra statistisk til praktisk yrkesklassifikasjon? Anders Ekeland, seniorrådgiver Seksjon for arbeidsmarkesstatistikk Medlemm av ESCO Maintenance Committee anders.ekeland@ssb.no Synspunktene er forfatterens
  2. 2. 2 Bakgrunnen for ESCO (European Skills&Competences, qualifications and Occupations) • ESCO er ledd i EU kommisjonens arbeid med å øke mobiliteten i det europeiske arbeidsmarkedet • Hensikten er å gjøre EUs arbeidsformidlingsportal, EURES, til en integrerende arbeidsformidlingsportal ved å lage felles europeiske standarder for arbeidsformidlingsdata (yrkestitler, kompetanse, kvalifikasjoner) • ESCO består av: – Et styre (Board) sammensatt av repr. for partene i arbeidslivet, leder for offentlig arbeidsformidling og forskere, ca. 20 personer. – En ekspertgruppe (Maintenance Committee) av statistikere, anvs. for arbeidsformidlingssystemer i offentlig arbeidsformidling, forskere, ansvarlig for implementering, begrepsmessig, teknisk og språklig – I alt 27 sektorbaserte referansegrupper, som lager detaljerte S&K, Q og O oversikter.
  3. 3. 3 Ikke basert på ISCO (International Standard Classification of Occupations) • I likhet med flere moderne arbeidsformidlingssystemer (Sverige, Frankrike, Belgia) har man ikke valgt å basere EURES-portalen – og dermed ESCO – på ISCO.
  4. 4. 4 Hvorfor ikke ISCO? • Bedrifter søker primært etter kompetanse, ikke titler. De fleste yrkestitler i ISCO sier for lite om hva folk kan Økonomi, Matematiker, Leder. Selv titler som sveiser (welder), eller maskinoperatør er for generelle. • ISCO har ingen hensiktsmessig oppbygning. Den er en dårlig konstruert standard selv for statistiske formål. Svakhetene er: – Heterogen i førstesifferdimensjonen, dvs. måler to ulike fenomen med en ordinal skala. – Yrkestitler er ingen god indikator på hva folk virkelig gjør på jobben, dvs. hvilke arbeidsoperasjoner de utfører. ISCOs ”tasks” er ustrukturert fritekst – Bruker utdanning for å bestemme ”skill level” og som hjelpevariabel for å bestemme yrkestittelgruppe.
  5. 5. 5 ISCO hovedgrupper – hva klassifiserer de? - Fra Managers som gruppe 1 til gruppe 9 Elementary occupations – gir klart signal om makthierarki. -”Elementære yrker” politisk ukorrekt i Norge -”Yrker uten krav til utdanning fungerer ikke”- ledere trenger ikke formell utdanning 0 Militære yrker og uoppgitt Armed forces and unspecified 1 Ledere Managers 2 Akademiske yrker Professionals 3 Høyskoleyrker Technicians and associate professionals 4 Kontoryrker Clerical support workers 5 Salgs- og serviceyrker Service and sales workers 6 Bønder, fiskere mv. Skilled agricultural, forestry and fishery workers 7 Håndverkere Craft and related trades workers 8 Prosess- og maskinoperatøre Plant and machine operators and assemblers 9 Renholdere, hjelpearbeidere Elementary occupations
  6. 6. 6 Konservativ standard – eksemplet forsker • Er forsker en jobb? • Er det et yrke? • Er det en yrkestittel? • Finnes den i ISCO? • Finnes forskningsleder i ISCO? • Finnes forsker i nasjonale yrkesklassifiseringer? • Er det noen god grunn til at det skal være slik? … et bevisst valg fra de som var med utarbeiding av siste versjon, ISCO-08
  7. 7. 7 ISCO hovedgrupper … makthierarki ”Until the latter half of this century, the tendency for occupational classifications to reflect social strata weakened the extent to which occupationally classified data could be utilized for detailed cross national comparison” • ”For example, early British Censuses of Population used a classification which distinguished the following major classes in this order: – Professional – Domestic – Commercial – Agricultural – Industrial and ”Indefinite”, with the latter category including labourers. ” (P. Elias, OECD, 1997, p. 6)
  8. 8. 8 ESCO deler opp de dimensjoner ... som ISCO blander sammen
  9. 9. 9 Hva ønsker vi å måle? Er yrkestittel en god indikator på det? • Hva brukes yrkeskoder til? Bortsett fra statistikk? • Sosio-økonomisk forskning (mobilitet, helse) • Arbeidssformidling • Utdanningsdimensjonering – utforming … For mange av disse formålene ville en klassifikasjon av arbeidsoperasjoner (tasks) og/eller skills&competences være mer relevant. … For andre – for eksempel helseskadelige miljøer knyttet til yrker – andre datakilder er mer egnet.
  10. 10. 10 Ikke samle inn data på tungvinte måter – bruke de data som blir laget av livet selv • Et grunnleggende problem med yrkesklassifisering er at datagrunnlaget som regel er yrkestitler (job titles), enten en eller noen få setninger. • Maskinell tolkning av job titles er mulig, men ikke enkelt, krever i praksis en manuell kontroll. • Med en strukturert og standardisert, felles språk om kompetanse til bruk både i CV’er og i stillingsutlysinger (job- ads) vil en få mye bedre data til å lage yrkestitler. • Yrkestittel ville være en avledet variabel, ikke den primære. ISCOs ”job” som en samling av tasks er bare laveste nivå occupation.
  11. 11. 11 Bygge yrkestitel ”molekyler” med arbeidsoperasjoner som ”atomer” De blå ”sporstoffene” viser felles elementer for eksempel mellom: - to ulike ”jobber” (yrkestitler) - samme ”jobb” på to ulike tidspunkter (job change, men også job title inflation kan måles) - felles/ulike kompetanseelementer – samme yrkestittel i ulike land - Forskjellig tidsbruk for arbeidsoperasjoner, 1a, 3a og 2g – kan være ikke-essensiell kompetanse for jobben 1a 2g 2b 3a 3h 3z 2b 3h 3z Yrkestittel 1 Yrkestittel 2
  12. 12. 12 Perspektiver…anbefalinger • Innse at problemene med ISCO ikke bare skyldes at yrkesklassifisering er vanskelig pga. data problemer i kombinasjon med sosiale prosesser (job title inflation) • Klassifisere arbeidsoperasjoner (Detailed Work Activities) – ikke yrkestitler • Ikke ”samle inn”, men ”hente inn” datagrunnlaget for kunnskap om arbeidsoperasjoner, kompetanse, titler fra levende sosiale prosesser, primært arbeidsformidling. • Følge med i det som skjer i med ROME systemet (Frankrike og Belgia), O*Net systemet (USA, Italia), i Tyskland (Berufenet), Tsjekkia… • Bruke yrket/aktiviteten forsker som lakmuspapir for å se om det er et godt system … ;-)

×