www.vestforsk.no          Verdien av sivil beredskap ved lokale                                   p                     kl...
www.vestforsk.no    Hva jeg skal snakke om      Klimautfordringene og beredskap      Erfaringer fra det regionale arbeid...
www.vestforsk.no    Hvor ble det av klimaendringene og -debatten?                             Den kalde vinteren i 2010-11...
www.vestforsk.no    Forventede klimautslipp og –konsekvenser Faktiske utslipp har vist seg å være høyere enn ”verstefalls”...
www.vestforsk.no                    To åt                    T måter å forstå                              f tå           ...
www.vestforsk.no                     To åt                     T måter å forstå                               f tå        ...
www.vestforsk.no    USA setter dagsorden!
www.vestforsk.no    Analysemodell
www.vestforsk.no    Konklusjoner
www.vestforsk.no    NOU 2010:10 ”Tilpassing til eit klima i endring”                       Om samfunnssikkerhet og beredsk...
www.vestforsk.no    Hovedkategorier av klimautfordringer i det sivile    beredskapsarbeidet                         Mer av...
www.vestforsk.no    Oppfatninger hos fylkesberedskapssjefene      Regionale mønstre i naturskadehendelser de siste årene ...
www.vestforsk.no  Troms, januar-februar 2000                     Buss teken                                               ...
www.vestforsk.no    Erfaringer fra Troms      Kriseplan og organisasjon endra på flere punkt for å       integrere bereds...
www.vestforsk.no    Oppland, 2007 og 2008          Flere jordskred i Sel og          nabokommuner i mai 20082008.         ...
www.vestforsk.no    Erfaringer fra Oppland      FM oppdaget at vegvesenet og kommunen uttalte       seg ulikt om evakueri...
www.vestforsk.no  Hovederfaringer fra hele studien   Fordeling av enkeltvise erfaringer (totalt 93 stk) identifisert av vå...
www.vestforsk.no    Klima som ny utfordring for beredskapsarbeidet FOREBYGGING                  HÅNDTERING AV KRISER
www.vestforsk.no    Mulige grunner til skjevfordelingen      Utdanning og bakgrunn          Beredskapsorganisasjonen i N...
www.vestforsk.no    Viktige verktøy for arbeid med klimatilpassing (1)      www.senorge.no          Detaljerte kart med ...
www.vestforsk.no                                    Nettsted for e læring                                                ...
www.vestforsk.no    Hvordan analysere klimasårbarheten?                   Klimaendring          Samfunnsendring           ...
www.vestforsk.no  Tre hovedtyper klimasårbarhet    Naturlig sårbarhet                                                Insti...
www.vestforsk.no    Analyse av lokal sårbarhet for klimaendringer      Klimaframskrivinger          Data kan hentes fra ...
www.vestforsk.no    Hvordan forholde seg til risiko      Presentasjon av gjennomsnittsverdi uten      P     t j        j  ...
www.vestforsk.no    Hvordan forholde seg til usikkerhet?    Ved å splitte opp usikkerheten kan det bli enklere å forholde ...
www.vestforsk.no    Hovedstrategi for valg av tilpassingstiltak     1.   Tilpass til dagens klima     2.   Etabler en tils...
www.vestforsk.no      Faren for mis-tilpassing                                      Direkte: Etablering av                ...
www.vestforsk.no    Også en dypere konflikt: ”Vern av vekst” og    ”vekst med vern” versus ”bærekraftig utvikling”     vek...
www.vestforsk.no    Forestillinger om samfunnets tilpasningsevne                                                          ...
www.vestforsk.no    Behov for et endret fokus på klimatilpassing    Fra i dag….                                    …til…  ...
www.vestforsk.no    En siste oppfordring: involver deg (mer) i    debatten!      Meteorologene          Forteller oss hv...
www.vestforsk.no    Referanser   Forslag til indikatorsystem som kan          Aall, C., Norland, I. (2003): Indikatorer fo...
www.vestforsk.no    Takk for oppmerksomheten!     Carlo Aall     Vestlandsforsking     Boks 163     6801 SOGNDAL     991 2...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer

2,021 views

Published on

Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer.
Carlo Aall, forskningsleder, Vestlandsforskning

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,021
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
12
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer

  1. 1. www.vestforsk.no Verdien av sivil beredskap ved lokale p klimaendringer Innlegg på ”Naturviterforum” på Sundvolden hotell 9-10. november 2011 Carlo Aall Forskningsleder Vestlandsforsking caa@vestforsk.no
  2. 2. www.vestforsk.no Hva jeg skal snakke om  Klimautfordringene og beredskap  Erfaringer fra det regionale arbeidet i Norge med sivil beredskap og klimatilpassing p g p g  En metode for arbeidet med lokal klimatilpassing  Noen avsluttende refleksjoner  Kilder
  3. 3. www.vestforsk.no Hvor ble det av klimaendringene og -debatten? Den kalde vinteren i 2010-11 ”avlyste” klimadebatten i Norge….. I store deler av verden var det varmere enn normalt - bare i Norden og i Australia - var det kaldere enn normalt i 2010 .. og globalt f t tt t l b lt fortsetter temperaturen å t øke Kilde: http://www.giss.nasa.gov/
  4. 4. www.vestforsk.no Forventede klimautslipp og –konsekvenser Faktiske utslipp har vist seg å være høyere enn ”verstefalls” utslippsscenarioene” + 3 ºC: Uopprettelige endringer C: + 2 ºC: Norges (og EUs) mål Skal vi holde oss under 2 ºC målet kreves 50- 85% reduksjon i globale utslipp i år 2050 vs år 2000, 2000 og tiltilnærmett nullutslipp deretter
  5. 5. www.vestforsk.no To åt T måter å forstå f tå klimasårbarhet Klima- I) klimascenario Klima- prosesser prosesser Klima- sårbarhet Samfunn Klima Klima- tilpassing nå framtiden
  6. 6. www.vestforsk.no To åt T måter å forstå f tå klimasårbarhet Klima- I) klimascenario Klima- prosesser prosesser Klima- sårbarhet Samfunn Samfunn Klima Klima- tilpassing Samfunns- II) samfunnsscenario ) Samfunns Samfunns- prosesser prosesser nå framtiden
  7. 7. www.vestforsk.no USA setter dagsorden!
  8. 8. www.vestforsk.no Analysemodell
  9. 9. www.vestforsk.no Konklusjoner
  10. 10. www.vestforsk.no NOU 2010:10 ”Tilpassing til eit klima i endring” Om samfunnssikkerhet og beredskap (s. 82):  ”Klimaendringane kan utfordre kapasiteten vår til å førebyggje og handtere konsekvensane av naturhendingar. Hyppigare, meir intense og uføreseielege vêrsituasjonar, fleire dagar med intens nedbør og større nedbørsmengder kan auke faren for flaum, skred og andre naturhendingar. Det utset både den enkelte og samfunnet for auka risiko og fleire påkjenningar. påkjenningar Det vil medføre større utfordringar for arbeidet med tryggleik og beredskap hos styresmakter innanfor mange samfunnsområde, som for eksempel kraftforsyninga, transportsektoren og kommunane.”
  11. 11. www.vestforsk.no Hovedkategorier av klimautfordringer i det sivile beredskapsarbeidet Mer av det samme – Mer av det samme  ‐ Helt nye risikoer på kjente men på nye lokaliteter/tider lokaliteter/tider Dramatiske  Eks økt flomfare  ø Eks flomfare i  Eks vannmettet  hendelser av mer  langs allerede  ”småbekker” som  jordskred om  kortsiktig karakter og  flomutsatte vassdrag tidligere ikke har hatt  vinteren relatert til endringer  relatert til endringer slike problemer slike problemer i ”ekstremvær” Utfordringer av mer  Eks økt viktighet å  Eks store  Eks nye typer  langsiktig karakter  verne dyrka jord ut  skogbranner oppstår  internasjonale  også relatert til  fra faren for redusert  til nye tider og/eller  konflikter utløst av  endringer i  global  steder pga endret  klimaendringer ”hverdagsvær” matvaresikkerhet nedbørsmønster
  12. 12. www.vestforsk.no Oppfatninger hos fylkesberedskapssjefene  Regionale mønstre i naturskadehendelser de siste årene  Nord-Norge: hendelser om vinteren, polare lavtrykk  Vestlandet: brå nedbørshendelser (jordskred, flom), særlig om høsten  Sørlandet: kraftige snøfall og skogbrann  Østlandet: størst variasjon i type hendelser og årstid  Klimaendringer?  Flere oppgir at utslag av klimaendringer er merkbare i deres fylke  Nye, uvanlige værmønster eller værfenomen til uvanlig årstid og ekstremvær forekommer oftere  Plutselig kortvarig storm eller kraftig lokal nedbør (ikke varsla) har gjort et Plutselig, kraftig, spesielt inntrykk; setter beredskapssystemet på prøve  Flere fylker og kommuner uttrykker at ”slikt skjer ikke her”; noe som gjør utfordringen desto større hvis de likevel blir utsatt for uventede værhendelser
  13. 13. www.vestforsk.no Troms, januar-februar 2000 Buss teken av skred skred, fleire omkom Polare lagtrykk ga kraftig 5 Skred tok snøfall og stor skredfare. hytter og kraftline Vegen til Fylket isolert i 30-40 dager. De Finnmark Fleire stengd fleste vegene stengt. Flere evakueringar dødsulykker. Oldervik av Store problemer med transport, Taket på leveranser av mat og symjehall medisiner, i hop medisiner foring av dyr osb. rasa osb Gigantskred i Tamokdalen etter at evakuerte fekk flytte Samordning satt i verk for heim første gang: • FM sørget for helhetlig informasjon utad • Kan hjelpe kommunene Samf.hus leigd av Forsvaret med visse oppgaver rasa saman fleire døde. saman, døde Leirskred ved alders- og sjukeheim, stigande vasstand
  14. 14. www.vestforsk.no Erfaringer fra Troms  Kriseplan og organisasjon endra på flere punkt for å integrere beredskapsansvaret bedre i embetet  Eks: dyrefôr → FM sin landbruksavdeling  Så behov for å bygge en rekke beredskapssystemer for å sikre samfunnsdrifta  Anbefalte generell beredskapsplikt for kommuner/etater  Samordningsinstruksen for dårlig kjent på departementsnivå (KRD)  Departementene må sørge for beredskap i sine sektorer  Nødvendig med mer finmaska skred- og værvarsling  Nordnorsk Skredovervåking fikk ny framdrift bedre værradar i framdrift, nord
  15. 15. www.vestforsk.no Oppland, 2007 og 2008 Flere jordskred i Sel og nabokommuner i mai 20082008. Hus skadd, evakueringer. Årsak: oppbløtt grunn (fra høsten) og snøsmelting Bekker ble til elver i Nordre og Søndre Land i august 2007 pga ”nedbørscelle”. nedbørscelle Skred, evakuering, vegstengning og problemer med vannforsyning.
  16. 16. www.vestforsk.no Erfaringer fra Oppland  FM oppdaget at vegvesenet og kommunen uttalte seg ulikt om evakueringssituasjonen  Å sette sammen informasjonen er kommunens oppgave. I ettertid har FM holdt kurs i informasjonsbehandling  Dårlig informasjonsflyt  Dårlig informasjonsoverføring kommuner imellom og mellom kommuner og politiet  Røde Kors og Heimevernet ikke spurt om bistand  Hovedredningssentralen ble ikke varslet  Bred kriseledelse gir oversikt over lokale ressurser
  17. 17. www.vestforsk.no Hovederfaringer fra hele studien Fordeling av enkeltvise erfaringer (totalt 93 stk) identifisert av våre informanter (samtlige fylkesberedskapssjefer)
  18. 18. www.vestforsk.no Klima som ny utfordring for beredskapsarbeidet FOREBYGGING HÅNDTERING AV KRISER
  19. 19. www.vestforsk.no Mulige grunner til skjevfordelingen  Utdanning og bakgrunn  Beredskapsorganisasjonen i Norge fortsatt i en overgangsfase fra et dominerende militært til et dominerende sivilt fokus  Mange av fylkesberedskapssjefene har bakgrunn fra Forsvaret med tradisjon for å fokusere på ”blålys” p y  Praksis og rutiner  Forebygging gjennom arealplanlegging er fortsatt et relativt nytt ansvarsområde ved Fylkesmannens beredskapsavdeling  Mangel på kapasitet, kompetanse og ressurser innen arealplanlegging  Klimatilpasningspolitikk er fortsatt i støpeskjeen i Norge  Rutiner for evaluering og læring av faktiske hendelser og øvelser fortsatt ikke godt nok utviklet  Dårlig utviklet samarbeid mellom beredskap, miljø og landbruksavdeling hos Fylkesmannen  Miljø- og landbruksavdelingen så langt lite involvert i klimaarbeidet regionalt
  20. 20. www.vestforsk.no Viktige verktøy for arbeid med klimatilpassing (1)  www.senorge.no  Detaljerte kart med framskriving av klimaendringer  www klimatilpasning no www.klimatilpasning.no  Eksempeldatabase, mer grovmaskede klimaframskrivinger og veileder i klimatilpasning  www.ks.no  Informasjonshefte om klimatilpasning og annen relevant informasjon  Detaljert veiledningsmateriale o tilpassing og e a je e ed gs a e a e om pass g fysisk infrastruktur (http://www.ks.no/tema/Samfunn-og- demokrati/Klima-og-miljo/Nye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med- klimatilpasning/)
  21. 21. www.vestforsk.no  Nettsted for e læring e-læring utviklet gjennom et Interreg Viktige verktøy for arbeid med klimatilpassing (2) prosjekt med partnere fra Grønnland, Skottland, G l d Sk ttl d Irland, Norge, Sverige og Finland  Prinsipp: ”Train the trainers trainers”  Opplæring i lokal klimatilpassinging av institusjoner og personer med ansvar for å veilede kommuner  Lysark, rapporter, case studier, opptak med foredrag (også på norsk), videoreportasjerwww.climatechangeadaptation.info
  22. 22. www.vestforsk.no Hvordan analysere klimasårbarheten? Klimaendring Samfunnsendring Naturlig Samfunnsmessig klimasårbarhet klimasårbarhet Effekt- Årsaks- innrettede innrettede tiltak Samlet klimasårbarhet tiltak Klimatilpasning
  23. 23. www.vestforsk.no Tre hovedtyper klimasårbarhet Naturlig sårbarhet Institusjonell sårbarhet Mer l M slagregn med d Svakere bygningskontroll økt risiko for råte Svakere oppfølging av Høyere stormflo arealplaner med påfølgende Redusert vedlikehold av vannskader byggesaksarkiv Dårligere kunnskap om Då li k k lokale klimaforhold i byggesektoren Samfunnsøkonomisk sårbarhet Endret sammensetting av bygningsmassen Endret lokalisering av boliger
  24. 24. www.vestforsk.no Analyse av lokal sårbarhet for klimaendringer  Klimaframskrivinger  Data kan hentes fra arbeidet for KS FoU (tabellverdier for en rekke parametre) eller kart fra www.senorge.no og www.klimatilpassing.no  V d i av naturlig sårbarhet Vurdering li å b h  Krever ofte innleid spesialkompetanse (eks NGI, NVE o.a.)  Samfunnsframskrivinger  Dette ”kan” kommunene (kommuneplanens samfunnsdel)  Vurdering av samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet  Vil normalt kunne gjøres av kommunene selv på bakgrunn av tilgjengelig veiledningsmateriale
  25. 25. www.vestforsk.no Hvordan forholde seg til risiko Presentasjon av gjennomsnittsverdi uten P t j j itt di t Presentasjon av variasjonsbredde men vekt på P t j i j b dd kt å Presentasjon av variasjonsbredde uten vekt på P t j i j b dd t kt å presentasjon av variasjonsbredde gjennomsnittsverdi gjennomsnittsverdi Kilde: www.senorge.no Kilde: www.klimatilpasning.no Kilde: http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Klima-og- miljo/Nye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning/ Forventet endring i vinternedbør fra Risikoprofil 1961-90 til 2050 for Sogn og Fjordane Nedre anslag - 5,8 % Risikotaking Gjennomsnitt +10,3 % Gjennomsnittsvurdering Øvre anslag Ø l + 14 7 % 14,7 Risikovegring Ri ik i NOU klimatilpasning sin tilnærming
  26. 26. www.vestforsk.no Hvordan forholde seg til usikkerhet? Ved å splitte opp usikkerheten kan det bli enklere å forholde seg til usikkerhet Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende Eks om vi vil få mer Eks hva som utløser Eks utviklingen av usikkerhet ekstremvind visse typer skred internasjonal økonomi Modellusikkerhet Eks fordeling av vind over g Eks visse former for Eks befolkningsutvikling i g g landområder skred et 50 årsperspektiv Skalausikkerhet Eks fordeling av nedbør, Eks forekomsten av Eks fordeling av framtidig særlig langs øst-vest regnflom næringsvirksomhet gradienten Datausikkerhet Eks lokale Eks lokale Eks lokal nedbørsregistreringer skredvurderinger klimaeksponering i bygg
  27. 27. www.vestforsk.no Hovedstrategi for valg av tilpassingstiltak 1. Tilpass til dagens klima 2. Etabler en tilstrekkelig institusjonell kapasitet 3. Analyser sårbarheten for klimaendringer 4. Informer om lokal klimasårbarhet og tilpasningsutfordringer 5. Vurder om det er mest fornuftig å ”vente-og-se” 6. Prioriter strategisk før operasjonelt arbeid (eller motsatt) 7. Prioriter årsaks- før effektinnretning 8. Prioritere tiltak som vil være fornuftige uansett om klimaendringer blir store eller små (”no-regret-tiltak”) ( g ) 9. Klimatilpasning må ikke føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser 10. Klimatilpasning må ikke være i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling
  28. 28. www.vestforsk.no Faren for mis-tilpassing Direkte: Etablering av  ”beskyttelseskonstruksjoner” (eks  bygging av ”diker” i Bergen havn) Redusert klimasårbarhet Indirekte: Endring i arealbruk  Indirekte: Endring i arealbruk Direkte: Endringer i fysisk  (eks flytte skianlegg til mer  infrastruktur (eks øke  Ideal Mis- snøsikre områder og dermed  isoleringen av bygninger  klima- ofte vekk fra eksisterende  som kan gi større  som kan gi større tilpasning utsatthet for råteskade) politikk kollektivtransport) Reduserte Økte klimagassutslipp klimagassutslipp Mis- Indirekte: Økt  Business avhengighet av  h i h t utslipps- utslipps as usual klimasårbar fornybar  reduksjon energi (eks solcelle,  g vindkraft og  vannkraft) Økt klimasårbarhet
  29. 29. www.vestforsk.no Også en dypere konflikt: ”Vern av vekst” og ”vekst med vern” versus ”bærekraftig utvikling” vekst vern bærekraftig utvikling Redusert klimasårbarhet Samfunnsendring Ideal Mis- klima- tilpasning politikk Reduserte Økte klimagassutslipp klimagassutslipp Mis- Business utslipps- utslipps as usual Samfunnskonservering reduksjon Samfunnsjustering Økt klimasårbarhet
  30. 30. www.vestforsk.no Forestillinger om samfunnets tilpasningsevne Omfang av tilpassingsutfordringer Avvikling av Tilpasningshorisont berørte samfunn Endringer i samfunnet Omstilling av berørte samfunn Justering av Dagens klimamål er å berørte samfunn unngå mer enn +2 ° C global oppvarming +4 ° C globalt? +1 ° C globalt ? Endring av klimaet
  31. 31. www.vestforsk.no Behov for et endret fokus på klimatilpassing Fra i dag…. …til… Tilpasse til konsekvenser av lokale  Også tilpasse til konsekvenser av globale klimaendringer klimaendringer Mest fokus på tilpassing til endringer i   Også fokus på tilpassing til endringer i  ekstremvær hverdagsværet, der tap av biologisk  mangfold og produksjonsgrunnlag for  mat er den største utfordringen Utslipps‐ og tilpassingspolitikken ikke   Integrere utslipps‐ og  integrert, og derfor ikke problematisert  d f kk bl tilpassingspolitikken, slik at  l l kk lk om utslippsreduksjoner gjør samfunnet  utslippsreduksjoner ikke øker  mer klimasårbar eller om tilpassing øker  klimasårbarheten og tilpassing ikke øker  klimagassutslippene kli li klimagassutslippene kli li Klimatilpassing som samfunnsbevarende  Klimatilpassing som samfunnsendrende politikk (”vern av vekst”) politikk (”bærekraftig utvikling”)
  32. 32. www.vestforsk.no En siste oppfordring: involver deg (mer) i debatten!  Meteorologene  Forteller oss hvordan klimaet kan endre seg  Økonomene  Forteller oss hvor kostnadseffektivt avgifter og kvotekjøp er g g j p  Teknologene  Forteller oss hvor riktig det er å satse på karbonfangst og karbonlagring  I Ingeniørene i  Forteller oss hvor viktig det er å bygge ut stadig mer fornybar energi  Naturviterne  Hvor er dere i debatten?  Gitt at endringer i biologisk mangfold og (derfor) konsekvenser i forhold til matproduksjon ( p j (eks forsuring av havene) er den mest dramatiske g ) konsekvensen av klimaendringer– så er det en viktig plass for naturvitere i klimadebatten som i dag ikke er fylt!
  33. 33. www.vestforsk.no Referanser Forslag til indikatorsystem som kan  Aall, C., Norland, I. (2003): Indikatorer for vurdering av lokal klimasårbarhet. Rapport  beskrive lokal klimasårbarhet 15/2003. Sogndal/Oslo: Vestlandsforsking/ProSus. Forslag til metode for regional rangering  Groven, K., Sataøen, H., Aall, C. (2006): Regional klimasårbarheitsanalyse for Nord‐ av kommunenes klimasårbarhet Norge. Norsk oppfølging av Arctic Climate Impact Assessment (NorACIA). VF‐rapport  4/06. Sogndal: Vestlandsforsking.  Analyse av kommunenes sårbarhet og  Groven, K., Leivestad, H.H., Aall, C. (2008): Naturskade i kommunene ‐ Sluttrapport  ansvar for forebygging av naturskade fra prosjekt for KS. VF‐rapport 4/08.  Eksempelsamling av klimatilpassingstiltak  Husabø, I.A. (2009): Klimatilpassing i Sogn og Fjordane anno 2008. VF notat 4/2009.  gjennomført i Sogn og Fjordfane Spørreundersøkelse av landets  Husabø, I.A. (2010): Ekstremvêrhendingar. Erfaringsgrunnlag for klimatilpassing hos  beredskapssjefer om deres befatning med  fylkesmannen. VF rapport 4/2010. klimatilpassing Oppsummering av studier I Norge, Sverige  Aall, C., Groven, K., Husabø, I. (2011): Sluttrapport frå prosjektet "Sivil beredskap og  og Nederland om sivil beredskap og  klimatilpassing ‐ CIVILCLIM”. Vestlandsforsking rapport 7/2011. klimatilpassing Forslag til metode for analyse av lokal  Aall, C. (red) (2011): Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og  klimasårbarhet fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport. VF‐rapport 3/2011.  Eksempel på utarbeiding av en lokal  Sælensminde, I., Aall, C., Hygen, H.O. (2010): Klimatilpasning i Fredrikstad. Faglige  klimasårbarhetsanalyse innspill til Fredrikstad kommunes arbeid med en plan for tilpasning til  klimaendringer. Vestlandsforsking/met.no. Vestlandsforsking‐rapport 3/2010 Alle rapportene kan lastes ned fra www.vestforsk.no
  34. 34. www.vestforsk.no Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall Vestlandsforsking Boks 163 6801 SOGNDAL 991 27 222 caa@vestforsk.no www.vestforsk.no

×