RAPPORT – PILOTPROSJEKT, DIGITAL SKILTING                                                                        NTNU, 23....
INNLEDNINGBakgrunnen for pilotprosjektet var at NTNU v/Studieavdelingen (SA) i 2009 fikk tildeltpenger til oppgradering av...
REDAKSJONELLE RETNINGSLINJER SOM REDAKSJONSGRUPPAUTARBEIDETEksempler på informasjon som kan formidles;    •   Ledelses- og...
BRUKERUNDERSØKELSERI perioden har vi foretatt to brukerundersøkelser:    -   Brukerundersøkelse etter en konferanse (NKUL)...
-   Avspilling av H.264 med MOV eller MP4 container, WMV    -   Interaksjon med skjerm via Touch eller mus/tastatur    -  ...
skulle integreres. For å gjøre dette i Scala kreves det at noen lager etimporteringsskript, noe som ville føre til ekstra ...
Valg av leverandør av Scala ble YiT. YiT hadde produktet i sitt sortiment og YiT errammeavtaleleverandør med NTNU så derfo...
relevans i innholdet som gjelder. I prøveperioden har vi lagt ut for mange      generelle meldinger med uklar målgruppe. I...
VEDLEGG













             8

Vedlegg 1Redaksjonelt
arbeid
med
informasjonsskjermene
i
Realfagbygget

Redaksjonsgruppen
møtes
et
par
ganger
i
semesteret...
Vedlegg 2Ang. tidsbruk på info.skjermene:Akkurat i oppstartsfasen går det litt tid på å lære seg systemet, finne ut hvilke...
Vedlegg 3
         11

Vedlegg 4Spørreundersøkelse om infoskjermene i RealfagbyggetGjennomført 24 – 26.5.2011 av Inga Trengereid KaarøTil sammen ...
•   Værmelding.    •   Nasjonale og internasjonale nyheter.    •   Kontaktinfo til sentrale avdelinger og personer.Nesten ...





   14

Vedlegg 5
         15

Vedlegg 6Innholdsleverandørenes
evaluering
av
infoskjermene


Innholdsleverandørene
ble
bedt
om
å
svare
på
følgende
spørsm...
Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner
For
en
del
av
innholdsleverandør...

NT­fak
(2
respondenter)

I

Nytteverdi:
Det
er
litt
vanskelig
for
meg
å
si
hva
slags
nytteverdi
nyhetene
her
ettersom
skj...
Antall
meldinger
som
hver
innholdsleverandør
kan
publisere
per
dag
(for
tiden
3)

­
Fungerer
greit
for
oss
som
enkeltlever...
Scala som publiseringsverktøyHelt ok, men når du sjelden bruker systemet er du avhengig av å ha en jukselapp medfremgangsm...
Studieseksjonen
Opplevd
nytteverdi:
Vanskelig
å
si,
ingen
tilbakemeldinger
eller
andre
reaksjoner
å
bygge
på.
Men
prinsipp...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Digital Skilting ved NTNU - Rapport fra pilot prosjekt

1,527 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,527
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
11
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Digital Skilting ved NTNU - Rapport fra pilot prosjekt

  1. 1. RAPPORT – PILOTPROSJEKT, DIGITAL SKILTING NTNU, 23. juni 2011 Jan Erik Kaarø, Pernille Feilberg Langeland, Magnus Sæternes Lian, Frank Børø
  2. 2. INNLEDNINGBakgrunnen for pilotprosjektet var at NTNU v/Studieavdelingen (SA) i 2009 fikk tildeltpenger til oppgradering av AV-utstyr i auditoriene. I mange år har det vært tema åplassere informasjonsskjermer utenfor auditoriene, dette for å gi en enklerevisning/oppdatering av timeplaner samt visning av studierelatert informasjon. SAbesluttet å øremerke 1,1 mill kr til informasjonsskjermer. Det ble besluttet å plassereskjermene i Realfagbygget, da vi vurderte det som en fordel å ha skjermene igeografisk nærhet til NTNUs multimediesenter (MMS) som administrerer prosjektet.I tillegg til tekniske løsninger har vi også hatt fokus på redaksjonelle utfordringer iforhold til hva skal vises, hvor lenge, hvem får vise, ressursbruk osv.Vedrørende plassering av skjermene var dette i nær dialog med byggets arkitekt.Han ga oss tydelige føringer for hvordan skjermene skulle plasseres.Tidlig i prosessen hadde vi et erfaringsmøte med Handelshøyskolen BI som haddevalgt Scala, og dette ga oss nyttig bakgrunn i vårt videre arbeid.PROSJEKTGRUPPAS SAMMENSETNING • Magnus S Lian, MMS, teknisk ansvarlig • Frank Børø, MMS, prosjektleder • Jan Erik Kaarø, Informasjonsavdelingen, ansvarlig redaktør • Pernille Feilberg Langeland, Informasjonsseksjonen, NT-fakultetet, utøvende redaktør • Sissel Merethe Berge, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent • Jo Forthun, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent • Dagfinn Refseth, Studieavdelingen, innholdsprodusent • Synnøve Ressem, Informasjonsavdelingen, innholdsprodusent • Osiak Ludwika, Informasjonsseksjonen, NT-fakultetet, innholdsprodusent • Synnøve Sterten, Studieavdelingen, innholdsprodusent • Liv Aspaas, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent • Joakim Kålås, SiT, innholdsprodusentFORMÅLI tillegg til å benytte skjermene som informasjonskanal til studenter og ansatte varogså formålet med prosjektet å få til en NTNU-standard både i forhold til tekniskløsning samt grafisk profil. Vi har tidligere sett tendenser til at skjermer/ulikeløsninger har blitt utplassert uten at det har vært en helhetlig NTNU-vurdering iforhold til teknisk løsning og profil. I pilotprosjektet er grafisk profil utført i nærtsamarbeid med NTNU Informasjonsavdelingen. Bestillers ansvar blir åprodusere/administrere innhold i henhold til NTNUs grafiske profil. NTNUsmultimediesenter sørger for bestilling og igangkjøring av teknisk løsning.
 1

  3. 3. REDAKSJONELLE RETNINGSLINJER SOM REDAKSJONSGRUPPAUTARBEIDETEksempler på informasjon som kan formidles; • Ledelses- og organisasjonsinformasjon. (Ansvarlige: Info.avd. og NT) • Kriseinformasjon (Informasjon må klarereres med lokal el. sentral kriseledelse i hht. beredskapsplan, som er lagt ut på Innsida) • Konferanser og andre begivenheter i bygget - Kalenderinfo (Studieavdelingen og NT) • Viktige frister f.eks om eksamener (Studieavdelingen) • Tilbud fra UBiT og SiT. • Utvalgte nyheter fra Studieavdelingen, Innsida og Oppslagstavla (Studieavd., Info.avd., NT) • Nyheter fra Universitetsavisa (Pres. som tickerinfo) • Promotering av nye videoer på nett eller iTunes U (Studieavd.-MMS, Info.avd.)Eksempler på informasjon som ikke kan formidles: • Kommersiell reklame og annonser fra eksterne virksomheter. • Andre meldinger fra bedrifter, organisasjoner eller personer som ikke er tilknyttet NTNU. • Ren underholdningsinfo uten nytteverdi, f.eks videoklipp fra YouTube og værmeldinger.

Nærmere beskrivelse av redaksjonsgruppas retningslinjer sees i vedlegg 1.REDAKSJONELT TIDSBRUKHer er det vanskelig å tidsette hvor mye tid som går med. Dette er avhengig avkompleksiteten av meldingene, antall bilder, mengde tekst etc. I oppstarten må manregne med å bruke noe tid på å lære seg systemet. Kvalitetetsikringsmessig er detviktig at minimum 2 personer fra hver enhet kan systemet.Nærmere beskrivelse om tidsbruk kan leses i vedlegg 2

 2

  4. 4. BRUKERUNDERSØKELSERI perioden har vi foretatt to brukerundersøkelser: - Brukerundersøkelse etter en konferanse (NKUL) med 800 deltakere, se resultat i vedlegg nr 3. - Til sammen 101 tilfeldig utvalgte personer ble intervjuet. Disse svarte på et spørreskjema med 13 spørsmål (vedlagt). Av de som ble intervjuet var 47 studenter og 14 ansatte i Realfagbygget, 33 kom fra andre enheter på NTNU og 7 var eksterne besøkende. Se resultat i vedlegg nr 4.Konklusjoner på disse leses under ”oppsummering og anbefaling fraredaksjonsgruppa” s.6TEKNISK LØSNING OG ERFARINGERI pilotfasen har vi testet ut flere forskjellige systemer for levering av innhold tilskjermene. Disse systemene har alle vært basert på en modell hvor det er en sentralserver som sender innholdet ut til avspillingsenheter eller ”Players” som er lokalisert ieller ved skjermene. Innholdet blir så lagret lokalt på enheten som da spiller avinnholdet på skjermen. En alternativ modell til dette baserer seg på kablet coaxnettverk mellom avspillerne. Denne modellen ville gjort systemet mer stabilt, menkostnadene og arbeidet rundt utbygging hadde blitt mye dyrere og mer omfattende.Da vi hadde bestemt oss for hvilken modell vi ønsket å gå for, gjorde vi en god delresearch på relevante nettsamfunn og gjennom bekjente som jobber innen området.Vi tok også kontakt med Handelshøyskolen BI som hadde satt opp et slikt systemåret før for å sette oss inn i hva som bør være med i en kravspec til et slikt system.Etter disse undersøkelsene og et besøk på IBC messen i Amsterdam hvor vi besøkteflere leverandører kom vi fram til følgende kravspec til systemet: - Systemet må benytte seg av en lokal Player for hver skjerm som laster ned innholdet lokalt. (Dette for å spare nettverksressurser) - Når systemet oppdateres skal bare nytt innhold lastes ned til player Slik at det ikke genereres unødig trafikk. - Det må være mulighet for generering av kalender for hvert auditorium via XML feed - Visning av Nettsider med Silverlight og Flash - Innmating av RSS feed - Systemet må vise flere innholdstyper på en gang (bruk av flere soner på skjermen) - Enkel generering av reklamer/annet innhold - Hver skjerm må kunne inneholde unik informasjon - Systemet må kunne styres sentralt av flere brukere/admins... - Systemet må ha mulighet til å slå av/på skjermer via RS-232 kontroll.. - Systemet må ha mulighet for scheduling dvs innholdet må kunne programeres til enkelte tidspunkt.. . - Enkel infovarsling via SMS eller web for hver skjerm.. slik at foreleser enkelt kan gi melding til rett skjerm ved feks sykdom... - Avspilling av Streaming WMV samt Ogg
 3

  5. 5. - Avspilling av H.264 med MOV eller MP4 container, WMV - Interaksjon med skjerm via Touch eller mus/tastatur - uttak av Lyd ved minijack/phono - Avspilling av HD video - Systemet må være ferdigutviklet. alle nødvendige funksjoner må ha vært testet og vært i drift over tid. - Systemet må være tilrettelagt for større utvidelser. - Enkel trigging av "Varslingsmodus" feks at du kan enkelt via SMS/Web trigge alle skjermer i et bygg til å varsle brann.. - enkel overvåking av Playere. dvs mulighet for å ping hver player eller ha en oversikt som viser hvilke playere som er aktive. - Mere enn 4 GB lagringskapasitet - logging av visninger / innhold - Tjenesten bør være en engangsavgift. minimale etterkostnader.. - Mulighet for integrering av brannalarmanleggEtter gjennomgang av spec og sjekket den opp mot tolv forskjellige potensielleløsninger satt vi igjen med disse fire systemer som vi ønsket å ta en grundigevaluering på: - Omnivex (YiT og Nordic Arena) - QuickInfo YiT (webPro) - Spinetix, (video4) - Scala, (YiT)Disse systemene untatt QuickInfo ble koblet opp mot en testskjerm på NTNUsMultimediesenter hvor vi i først omgang testet hvor stabile de var. Dette da vi menerat stabilitet er en svært viktig egenskap for en system som skal være så synlig iarkitekturen på bygget. Her viste det seg relativt kjapt at det var store forskjellermellom systemene på hvor lenge en avspiller kunne spille av innhold før det dukketopp en feilmelding på skjermen. Spinetix systemet som var det første vi testet holdt isnitt bare en til to dager før vi fysisk måtte reboote playeren, og etter 14 dagers testså var spilleren korrupt og ny firmware måtte installeres. Vi rådførte oss medimportør uten at de fant noen god løsning, og vi bestemte oss derfor for ikke åfortsette testingen av systemet. QuikInfo ble ikke installert på vårt kontor, men vi varpå en omfattende test hos produsenten. Etter denne testen ble det klart at dettesystemet ikke dekket våre behov. Produsent sa seg villig til å utvikle de løsningenesom vi mente manglet i systemet. Men siden vi ønsket et ferdig og utprøvd systemså valgte vi å ikke fortsette testingen av dette.Vi sto da igjen med Omnivex og Scala, som også er markedslederne på digitalskiltingi Norden. Begge disse systemene ble brukt over langere tid og satt opp som om atde skulle vært i daglig bruk ved NTNU. Vi gikk gjennom punktene på kravspecenmed begge systemene, og kunne bekrefte at begge systemer kunne levere på dealler fleste punkte. Men dette er likevel to ganske forskjellige løsninger. Omnivex erhovedsakelig utviklet for å håntere store mengder data og formidle disse enkelt påskjermene, og er mye brukt til børser og store informasjonstavler. Mens Scala harhovedfokus på reklameskilter og håntering av hele plakater med data i stedet for hverenkelt datakilde.Hovedgrunnen til evt. å velge Omnivex var at vi ved å bruke dette systemet veldigenkelt kunne integrere data fra andre systemer som f.eks. rominformasjonen som
 4

  6. 6. skulle integreres. For å gjøre dette i Scala kreves det at noen lager etimporteringsskript, noe som ville føre til ekstra utgifter.Hovedgrunnene til å velge Scala var at systemet ble svært mye enklere å håndterefor brukerne og at grafikken så mye bedre ut på skjermene.Begge disse systeme kunne som sagt ha dekket våre behov i kravspessifikasjonenfor publisering av innhold til skjermer. Da vi fikk tilbud fra leverandørene av de tosystemene hadde pris mye å si for valg av system.Ut fra dette så ble Scala valgt som løsning for NTNU.OMNIVEX:25 skjermer koster : 409000 i innkjøp + 72642 I årlige utgifte100 skjermer koster 1.319,600 i innkjøp + 23400 I årlige utgifterSCALA:25 skjermer koster: 205000 I innkjøp + 31000 I årlige utgifter100 Skjermer koster 632500 I innkjøp + 94890 I årlige utgifterSkjermer:Vi har her testet skjermer fra NEC og Samsung som er de to eneste som levererkvalitets industriskjermer til dette bruket som er ment for å være i bruk 24/7. Disseskiller seg fra vanlige skjermer ved at de har mye bedre lufting og de er godt skjermetmot støv. Dette gjør at man får svært driftsikre skjermer som fungerer slik de skal. Vihar også valgt å teste skjermene med innebygd PC som står for avspillingen. Dettefor å slippe å gjøre plass til en ekstern pc i taket ved hver skjerm samt for å gjøre detlettere for skjermen å komunise med pcen.Vi testet først en Samsung DXN2 skjerm med følgende spec på innebyget PC : Built-in Athlon X2 Dual-Core 4450e 1GB RAM 40 GB HD. Denne fungerte svært bra ibegynnelsen og playeren hadde et custom image til scala slik at hver player komferdig med moddet winXP Embedded. Skjermen leverte også veldig bra bilde, menden klarte ikke å spille av videoer i Full HD uten at det ble hakking. Dettesansynligvis pga for lite RAM. Vi oppdaget også at Samsung ikke kunne levereskjermer med HD over 4 GB på flere av modellene, og dette førte til at denne ikkedekket våre behov til plass.NEC skjermen som vi testet var i P serien den hadde følgende spec:Slot-In PC 1,86 Ghz Core2Du, 3GB RAM og 120 GB HD. Denne ble testet noesenere enn Samsungskjermen da vi ventet på at den skulle komme med bedrespesifikasjoner. Når den kom fungerte den svært mye bedre enn hvasamsungskjermen hadde gjort. Disse skjermene støttet også større hardisk på allestørrelsene. Etter at skjermen hatte gått feilfritt i 3 måneder bestemte vi oss for å gåfor denne typen.I ettertid er vi fornøyd med dette når man ser på hvor lav nedetiden skjermene harhatt. Skjermene har vært nede ca seks ganger på seks måneder og dette harhovedsakelig skyldtes software. Kun en pc har vært byttet ut.
 5

  7. 7. Valg av leverandør av Scala ble YiT. YiT hadde produktet i sitt sortiment og YiT errammeavtaleleverandør med NTNU så derfor trengte vi ikke å gå en ekstra runde iforhold til anbudsprosess. Dette ble avklart med NTNUs innkjøpsseksjon.PRIS FOR FREMTIDIGE BRUKEREVi har satt sammen pakkeløsninger ut i fra alternative størrelser på skjermene, sevedlegg nr 5. Ved bestilling henvender kunden seg til multimedie@adm.ntnu.no og vitar kontakt med bestiller for å avklare detaljer. YiT som er NTNUsrammeavtaleleverandør på AV-utstyr sørger for installasjon.Multimediesenteret (MMS) blir bestiller mot YiT og etter installasjon sender MMS en“intern handel” til bestiller.Prisliste sees i vedlegg nr 5.OPPSUMMERING OG ANBEFALING FRA REDAKSJONSGRUPPATilbakemeldingene fra innholdsprodusentene, se vedlegg 6, viser at de er litt usikrepå hvor stor nytte infoskjermene i Realfagbygget egentlig gjør. Vi ser at det krever endel arbeid å samle inn og produsere innhold. Samtidig viser spørreundersøkelsen, sevedlegg 4, blant tilfeldig besøkende at halvparten (49 prosent) av dem som haddelagt merke til skjermene ikke syntes at de dekket noe informasjonsbehov. 29 prosentsyntes at de dekket et behov. Dette er tall som bør bekymre.Spørsmålene til deltagerne på NKUL-konferansen ga et langt mer positivt resultat, sevedlegg 3. Her var det 63 prosent av de spurte som mente at skjermene ga stor, ellersvært stor merverdi. NKUL-deltagerne fikk imidlertid skreddersydd informasjon omtimeplan og program. Skjermen ved administrasjonen til NT-fakultetet synes også ådekke et behov, ettersom man her finner mer statiske fakta og organisasjonsinfo omfakultetet.Samlet vil vi summere opp våre anbefalinger på denne måten; 1. Den fysiske plasseringen av skjermene bør revurderes. Mange oppdager ikke skjermen som henger over trappa ved hovedinngangen, og skjermene over inngangspartiet til kantina henger for høyt. Fordi vi forsøker å fange oppmerksomheten til folk som passerer (og som ikke vet at de har et informasjonsbehov) bør skjermene henge i hodehøyde og så synlig som overhode mulig i vrimleområder. 2. Det bør stilles krav til leverandøren av Scala om å legge inn mulighet for forhåndsvisning av plakater. Samtidig bør malene endres slik at det blir større muligheter til tekstformattering. Det gjelder f.eks fordeling av tekst på flere linjer, muligheter for å lage skrift i bold, kursiv eller farge. 3. Infoskjermene er en kanal som brukerne ikke vet at de trenger, og ikke har bedt om å få. Skal kanalen oppfattes som nyttig er det relevans, relevans og
 6

  8. 8. relevans i innholdet som gjelder. I prøveperioden har vi lagt ut for mange generelle meldinger med uklar målgruppe. Innholdet må strammes opp og målstyres i større grad. Det kan f.eks skje ved at; a. Innholdet på hver skjerm skreddersys. F.eks kan innholdet på skjermen ved hovedinngangsdøra innrettes mot besøkende, mens skjermene ved kantina bør preges mer av kantinemeny etc. Vi kan også lage samlemeldinger med dagsplaner over viktige begivenheter i bygget. b. Vi bør ha færre meldinger og høyere omløpshastighet. Evt. bør det vurderes å gruppere meldingene i ulike looper, f.eks dele opp i nyhetsmeldinger og mer tidløse infoplakater. c. Mer informasjon bør produseres på engelsk.KONKLUSJONErfaringene fra prøveperioden er såvidt blandet at vi er i tvil om vi vil anbefaleen videre utbygging på NTNU. En alternativ vei kan være å justere plassering,brukergrensesnitt i Scala og innholdsproduksjon i tråd med de tre punkteneover, og så evaluere resultatene igjen i Realfagbygget om et halvt år.Før en eventuell utvidelse med skjermer utenfor auditorier må automatiskuttrekk av timeplandata være mulig. Dette er enda ikke på plass, dette er noeNTNU it og Studieavdelingen fortsatt jobber med.Et viktig moment fra spørreundersøkelsen er at plasseringen av skjermene erfor høyt. Her hadde vi tydelige føringer fra byggets arkitekt å forholde oss til.Per i dag vil en videreføring være for enheter som ønsker skjermer for lokalvisning men med mulighet for fellesinfo for NTNU. Vi vil gi support til dissehvis de benytter seg av vårt standardoppsett i henhold til vårt pakketilbud.
 7

  9. 9. VEDLEGG













 8

  10. 10. Vedlegg 1Redaksjonelt
arbeid
med
informasjonsskjermene
i
Realfagbygget

Redaksjonsgruppen
møtes
et
par
ganger
i
semesteret.
Meldingene
forhåndsgodkjennes
ikke
av
redaktøren.
Den
enkelte
innholdsleverandør
er
selv
ansvarlig
for
å
følge
de
redaksjonelle
retningslinjene.


Fordi
de
færreste
i
Realfagbygget
stopper
foran
skjermene
og
leser
meldingene,
men
derimot
kun
får
med
seg
den
meldingen
som
tilfeldigvs
er
på
skjermen
når
de
går
forbi,
bør
det
ikke
være
for
mange
meldinger
publisert.
Det
har
derfor
blitt
besluttet
i
redaksjonsgruppa
at
hver
innholdsleverandør
kun
kan
ha
tre
meldinger
ute
per
dag.
Har
innholdsleverandøren
flere
budskap
må
disse
evt.
fordeles
utover
uka.
Redaksjonelle retningslinjerMålgruppen for bruken av skjermene som monteres i testprosjektet er ansatte, studenter og besøkendei Realfagbygget.Infoskjermene skal benyttes til å formidle informasjon som er nyttig og relevant for målgruppen.Innholdet på skjermene skal gi en merverdi for dem som oppholder seg i bygget. Innholdet må hainteresse for et flertall i målgruppen.Eksempler på informasjon som kan formidles; • Ledelses‐
og
organisasjonsinformasjon.
(Ansvarlige:
Info.avd.
og
NT)

 • Kriseinformasjon
(Informasjon
må
klarereres
med
lokal
el.
sentral
kriseledelse
i
hht.
 beredskapsplan,
som
er
lagt
ut
på
Innsida)

 • Konferanser
og
andre
begivenheter
i
bygget
‐
Kalenderinfo
(Studieavdelingen
og
NT)

 • Viktige
frister
f.eks
om
eksamener
(Studieavdelingen)

 • Tilbud
fra
UBiT
og
SiT.

 • Utvalgte
nyheter
fra
Studieavdelingen,
Innsida
og
Oppslagstavla
(Studieavd.,
Info.avd.,
 NT)

 • Nyheter
fra
Universitetsavisa
(Pres.
som
tickerinfo)

 • Promotering
av
nye
videoer
på
nett
eller
iTunes
U
(Studieavd.‐MMS,
Info.avd.)

Eksempler på informasjon som ikke kan formidles: • Kommersiell
reklame
og
annonser
fra
eksterne
virksomheter.

 • Andre
meldinger
fra
bedrifter,
organisasjoner
eller
personer
som
ikke
er
tilknyttet
 NTNU.

 • Ren
underholdningsinfo
uten
nytteverdi,
f.eks
videoklipp
fra
YouTube
og
værmeldinger.

Språk:Vi følger NTNUs språkpolitikk som ble vedtatt i Styret i 2009. Her heter det at norsk er det primæreformidlingsspråket ved NTNU, men også at ved formidling rettet til internasjonale målgrupper erengelsk det primære språket. Dette betyr at vi også lager en del plakater på engelsk når målgruppenogså er utenlandske studenter, ansatte eller besøkende i Realfagbygget.Differensiering
av
informasjon

I
redaksjonsgruppa
har
differensiering
av
informasjon
på
de
ulike
skjermene
blitt
diskutert,
men
enn
så
lenge
legges
all
informasjon
ut
på
alle
skjermer.

 9

  11. 11. Vedlegg 2Ang. tidsbruk på info.skjermene:Akkurat i oppstartsfasen går det litt tid på å lære seg systemet, finne ut hvilke bildersom skal brukes i malene, hva slags type saker som skal ut, hvakildene skal være o.l., men daglig drift tar ikke så mye tid. I snitt en time i ukakanskje. Men vi bruker ikke mye tid på å finne fancy bilder til sakene. Detblir standard bildemal eller saker med kun tekst.Jeg spurte Liv Aspaas ved Universitetsbiblioteket hvor mye tid de bruker påskjermene, for de bruker flere meldinger med bilder o.l. enn vi gjør.Liv estimerte at det er ca. en halvtimes jobb per melding som legges ut. Vanligvis vilman nok ikke legge ut mer enn max en melding per dag i snitt.Det er forresten en fordel å være to stykker som kjenner systemet og som har tilgangtil å legge ut saker.På grunn av redaktørrollen bruker jeg nok en del mer tid på infoskjermene enn desom kun legger ut meldinger.Jeg bruker tid på å svare på div. henvendelser angående info.skjermene , kalle inn tilmøter, skrive referater,bidra f.eks til gjennomføring av evalueringer ++. Har ikke noe eksakt timeantall her,men det kjennes ut som om det tar en del fokus i forhold til andre oppgaver ihvertfall

 10

  12. 12. Vedlegg 3
 11

  13. 13. Vedlegg 4Spørreundersøkelse om infoskjermene i RealfagbyggetGjennomført 24 – 26.5.2011 av Inga Trengereid KaarøTil sammen 101 tilfeldig utvalgte personer ble intervjuet. Disse svarte på et spørreskjemamed 13 spørsmål (vedlagt). Av de som ble intervjuet var 47 studenter og 14 ansatte iRealfagbygget, 33 kom fra andre enheter på NTNU og 7 var eksterne besøkende.82 personer (81 prosent) hadde lagt merke til skjermene, mens 19 personer (19 prosent)ikke hadde lagt merke til dem.Studenter og ansatte i Realfagbygget var omtrent like oppmerksomme på skjermene.Besøkende fra andre enheter og eksterne gjester la mindre merke til dem. Flere av dem somikke hadde lagt merke til skjermene oppga at de var mest fokusert på å få gjennomført sineærend i bygget. Dermed var de ikke så opptatt av å se seg rundt i omgivelsene.Ikke overraskende så viser det seg at skjermene i større grad har fanget oppmerksomheten tildem som oppholder mye i Realfagbygget, enn dem som er der sjelden. En tredjedel av allestudenter og ansatte fra andre enheter (11 av 33) hadde ikke lagt merke til skjermene.Av de som hadde lagt merke til skjermene var det 23 prosent som leste innholdet daglig,eller flere ganger daglig. Nesten halvparten (46 prosent) leste innholdet sjeldnere enn engang i uka.Det lave tallet her kan ha noe med plasseringen av skjermene å gjøre. Mange mente atskjermene er vanskelig å oppdage. Det gjelder spesielt skjermen ved hovedinngangen, overtrappa, som er lett å overse når du kommer inn i bygget. Ved kantina var det flere somkommenterte at blikket først går til oppslagstavla, og ikke til skjermene som henger oppundertaket. Flere kommenterte at det vil være lettere å se skjermene om de plasseres langs gangengjennom bygget.Ca. en fjerdedel (23) av alle som har lagt merke til skjermene har også fulgt med pånyhetstickeren fra Universitetsavisa.Noen sa at denne teksten går for fort over skjermen, slik at de ikke får tid til å lese ferdig.Andre var overrasket over at dette var nyhetsoppdateringer fra Universitetsavisa. De haddeikke oppfattet teksten i den grå stripa.Nesten halvparten (49 prosent) av dem som hadde lagt merke til skjermene syntes ikkeat de dekket noe informasjonsbehov hos dem. 29 prosent syntes at de dekket et behov.Her var det imidlertid en ganske stor vet ikke-gruppe (22 prosent). Andelen ”likegyldige”fordelte seg jevnt i alle grupper som svarte på undersøkelsen. .På spørsmålet om hva slags informasjon de spurte helst vil lese på infoskjermer spriketsvarene. Her er noen gjengangere blant innspillene; • Informasjon om hva som skjer i Realfagbyget. • Konferanser og kurs. • Brannøvelser. • Åpningstider og meny i kantina. • Kulturarrangement.
 12

  14. 14. • Værmelding. • Nasjonale og internasjonale nyheter. • Kontaktinfo til sentrale avdelinger og personer.Nesten alle de spurte syntes det var ok om informasjon blir presentert på engelsk. En delstudenter og ansatte som bare forstår engelsk, påpekte at de i dag ikke har mulighet til åskjønne innholdet på skjermene.Tall fra undersøkelsen; Student Ansatt Andre enheter Besøkende Sum:Lagt merke til skjermene 44 12 22 4 82Ikke lagt merke til 3 2 11 3 19Vet ikke 1 1Daglig i bygget 40 13 13 66En eller flere ganger i uka 7 1 13 2 23Sjeldnere 7 3 10Første gangsbesøkende 3 3 0Leser flere ganger daglig 2 2Daglig 10 5 1 1 17Ukentlig 13 1 7 1 22Sjeldnere 19 4 14 1 38Følger UA 9 6 7 1 23Følger ikke UA 34 5 16 3 58Vet ikke 1 1Dekker behov 11 4 8 1 24Dekker ikke behov 20 6 11 3 40Vet ikke 13 1 4 18 0Engelsk 39 12 23 4 78Ikke engelsk 3 3Vet ikke 2 1 3Sum: 47 14 33 7 101
 13

  15. 15. 




 14

  16. 16. Vedlegg 5
 15

  17. 17. Vedlegg 6Innholdsleverandørenes
evaluering
av
infoskjermene


Innholdsleverandørene
ble
bedt
om
å
svare
på
følgende
spørsmål:

- Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres- Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag- Scala som publiseringsverktøy- Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon- Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flereinnholdsleverandører / lokasjoner- Annet?
Hver
innholdsleverandør
kunne
velge
om
de
ville
komme
med
ett
felles
svar
eller
én
for
hver
av
leverandørens
deltagere
i
redaksjonsgruppa.

Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres
Tilbakemeldingene
tyder
på
at
ikke
alle
innholdsleverandørene
er
helt
sikre
på
hva
slags
type
informasjon
som
skal
ut
på
skjermene,
men
at
de
stort
sett
ikke
synes
det
er
så
mye
arbeid
i
det
å
legge
ut
meldinger.
Utøvende
redaktør
(fra
NT‐fakultetet)
synes
det
går
med
for
mye
ressurser
totalt
sett
på
arbeidet
med
skjermene,
uten
at
fakultetet
får
spesielt
mye
igjen
for
det.


NT‐fakultetet
er
fornøyde
med
den
NT‐spesifikke
skjermen
som
henger
ved
deres
ekspedisjon.
Den
har
mye
mer
statisk
informasjon
enn
de
generelle
skjermene.
Universitetsavisa
er
svært
fornøyde
med
å
kunne
ha
informasjon
om
deres
nyhetssaker
på
skjermene.

Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3)
Innholdsleverandørene
synes
ikke
begrensningene
på
antall
meldinger
per
dag
gjør
noe.

Scala
som
publiseringsverktøy

Systemet
fungerer
greit
nok,
selv
om
det
ikke
er
helt
intuitivt.
Har
en
del
begrensninger
(antall
tegn,
mulighet
for
å
fordele
tekst
på
flere
linjer
og
lignende)
som
gjør
arbeidet
mer
å
lage
meldinger
litt
mer
tidkrevende,
og
spesielt
mangelen
på
en
preview‐funksjon
kommenterers.


Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjonRedaksjonsgruppa
fungerer
greit,
men
er
muligens
litt
for
stor.



 16

  18. 18. Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner
For
en
del
av
innholdsleverandørene
som
formidler
informasjon
som
skal
nå
så
bredt
som
mulig,
vil
info.skjermer
spredt
over
campus
være
positivt.
Kvaliteten
på
meldingene,
plassering
av
skjermene
og
fokus
på
mottagere
heller
enn
avsender
av
informasjon
er
derimot
av
avgjørende
betydning.
Dette
gjelder
også
for
skjermene
i
Realfagbygget.




Biblioteket

Opplevd
nytteverdi
av
skjermene
ift.
tidsbruk
og
typer
saker
som
publiseres

Svar:

1.
Vi
har
fått
utviklet
ny
kompetanse
mht
produksjon
av
plakater,
og
vi
synes
ikke
at
det
går
med
mye
produksjon
av
plakater.

2.
Vi
har
fått
et
mer
skjerpet
blikk
på
det
biblioteket
har
å
tilby.
Dvs
økt
fokus
på
nyheter
og
informasjon
som
skal
løftes
frem.

3.
I
biblioteket
har
vi
ikke
mottatt
noen
kommentarer/tilbakemeldinger
fra
brukerne.



Antall
meldinger
som
hver
innholdsleverandør
kan
publisere
per
dag
(for
tiden
3)

Vi
synes
det
er
helt
OK
med
3
meldinger
per
dag.



Scala
som
publiseringsverktøy

Litt
rigit
og
"krøkkat".
Mangler
en
del
funksjoner,
som
f.eks.
forhåndsvisning.
Det
er
også
nesten
håpløst
å
fordele
tekst
på
flere
linjer.
Litt
mer
muligheter
for
å
lage
fet
skrift,
avsnitt...
(til
dels
farge)...
kursiv...



Redaksjonsgruppa
­
sammensetning,
størrelse
og
funksjon

Vi
synes
det
er
nokså
OK.
Det
er
på
mange
måter
‐
sett
fra
vår
side
‐
nesten
sjølgående,
korte
greie
møter
og
et
OK
forum.



Synspunkter
ift
å
utvide
prosjekter
til
å
omfatte
flere
innholdsleverandører
/
lokasjoner

Vi
er
i
utgangspunktet
positiv,
men
‐
jo
flere
leverandører,
jo
mer
informasjon
skal
ut,
med
fare
for
at
det
som
er
der
drukner.
Viktig
med
en
relevans
for
studentenes
læringsmiljø.


Annet?

Det
er
veldig
morsomt
med
det
samarbeidet
som
vi
har
med
de
andre
aktørene
i
dette.







 17

  19. 19. 
NT­fak
(2
respondenter)

I

Nytteverdi:
Det
er
litt
vanskelig
for
meg
å
si
hva
slags
nytteverdi
nyhetene
her
ettersom
skjermene
er
stort
sett
tenkt
som
informasjonskilde
for
studenter
og
besøkende.
Saker
som
publiseres
kan
være
nyttige,
men
spørsmålet
er
om
mange
i
det
hele
tatt
leser
det
som
står
på
skjermene.
Disputaser
kan
erstattes
med
prøveforelesninger
hvis
vi
i
det
hele
tatt
vurderer
å
fortsette
å
publisere
den
type
sak.
Jeg
sitter
ofte
i
ekspedisjonen
og
har
lagt
merke
til
at
åpningstidene
respekteres
i
en
større
grad
nå
enn
tidligere
(med
tanke
på
skjermen
utenfor).
Å
legge
ut
en
nyhet
tar
ikke
så
mye
tid
(med
mindre
man
må
prøve
å
redusere
antall
bokstaver).
Jeg
mener
at
det
kan
være
nyttig
å
legge
ut
info
om
eksamener
som
foregår
i
f.eks.
Realfagbygget
i
eksamensperioden.

Antall
meldinger:
3
kan
være
et
bra
tall,
men
som
vi
vet,
tar
det
veldig
lang
tid
før
man
kanskje
ser
den
nyheten
man
er
ute
etter.
Redusere
til
1‐2
daglig?

Scala
som
publiseringsverktøy:
Det
eneste,
jeg
synes,
er
tungvint
med
skala
er
begrensinger
når
det
gjelder
antall
tall
i
en
enkel
melding
(men
det
noe
man
ikke
kan
gjøre
så
mye
med).
Ellers
er
det
ikke
noe
som
jeg
virkelig
kan
klage
på.

Redaksjongruppa:
Jeg
jobber
ikke
så
tett
med
folk
som
sitter
i
gruppen,
men
jeg
har
lært
meg
mye
på

møtene.
Mitt
inntrykk
av
gruppens
medlemmer
er
at
de
fleste
er
veldig
iderike
og
kommer
ofte
med
mye
innspill.

Annet:
Tenker
man
om
å
utvide
prosjekter,
bør
de
nye
skjermene
plasseres
i
veldig
synlige
i
strategiske
plasser,
der
folk
sitter
og
har
mulighet
til
å
følge
på
nyhetene.
Ellers
er
det
kanskje
mer
fornuftig
å
forbedre
prosjektet
(finne
en
bra
måte
å
oppfordre
folk
å
bruke
aktivt
skjermene
som
en
informasjonskilde)
før
man
eventuelt
tenker
på
flere
lokasjoner.


II

Opplevd
nytteverdi
av
skjermene
ift.
tidsbruk
og
typer
saker
som
publiseres

‐
Opplever
at
det
er
relativt
mye
arbeid
(inkl.
arbeid
brukt
som
utøvende
redaktør)
uten
at

vi
får
spesielt
mye
igjen
for
det.
Synes
ikke
vi
klarer
å
få
ut
så
mye
relevant
informasjon
(åpne
foredrag
er
OK)
‐
Vi
har
ikke
helt
funnet
formen
på
type
meldinger
som
legges
ut.
(har
ikke
lagt
ut
noen
forskningsnyheter).
I
noen
tilfeller
er
vi
ikke
flinke

nok
til
å
tenke
mottaker
istedenfor
avsender
(prøveforelesninger
heller
enn
disputas)
‐
Skjermen
som
kun
har
NT‐spesifikk
informasjon
fungerer
bra



 18

  20. 20. Antall
meldinger
som
hver
innholdsleverandør
kan
publisere
per
dag
(for
tiden
3)

­
Fungerer
greit
for
oss
som
enkeltleverandør,
men
det
totale
antall
meldinger
på
skjermen
blir
litt
i
overkant.
‐
For
mange
evigvarende
meldinger
i
forhold
til
nyhetssaker
med
kortere
varighet/relevans

Scala
som
publiseringsverktøy

‐
Tidkrevende
at
meldinger
må
lages
spesielt
for
skjermene.
Kan
ikke
hentes
automatisk
fra
andre
steder
–
f.eks
innsida/eksternweb.
‐
Greit
nok
når
man
først
har
fått
det
i
fingrene,
men
veldig
upraktisk
at
det
mangler
en
preview‐funksjon,
også
en
del
andre
småting
som
er
litt
irriterende
(f.eks
manglende
preview‐funksjon
av
meldinger
i
playlist)

Redaksjonsgruppa
­
sammensetning,
størrelse
og
funksjon

‐
OK,
men
synes
ikke
alle
leverandørene
fungerer
helt
optimalt.
Mangler
f.eks
informasjon
om
arrangementer
i
Realfagbygget,
noe
jeg
mener
er
viktig
info
i
hvert
fall
på
skjermen
ved
hovedinngangen
til
bygget.
Er
også
utrygg
på
om
alle
viktige
studentfrister
kommer
med.

Synspunkter
ift
å
utvide
prosjekter
til
å
omfatte
flere
innholdsleverandører
/
lokasjoner

‐
Det
bør
i
så
fall
gjøres
en
grundig
vurdering
av
målgrupper,
budskap,
typer
meldinger
(evvigvarende
kontra
nyhetssaker)
og
publisering
av
meldingene
(f.eks
hvor
ofte
de
evigvarende
legges
ut,
totalt
antall
meldinger
i
en
playliste)
‐
Det
bør
i
så
fall
også
tas
en
ny
vurdering
av
hvem
som
skal
være
redaktør:
Skal
en
av
innholdsleverandørene
være
redaktør,
samtidig
som
totalt
antall
meldinger
leverandøren
kan
legge
ut/synlighet
av
meldingene
blir
liten,
blir
det
lite
”valuta”
igjen
for
redaktørarbeidet.



Annet?

‐
Uansett
om
prosjektet
skal
utvides
eller
ikke:
Jobbe
med
å
differensiere
budskapene
på
skjermen
for
å
minske
totalt
antall
meldinger
per
skjerm:
Mer
”hva
skjer
i
Realfagbygget”
på
skjerm
ved
inngangsdør,
og
samle
SiT‐info
på
skjerm
ved
kantina.


InformasjonsavdelingenOpplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseresMjaa. Info.avdelingen har nok ikke vært den mest aktive brukeren av systemet. I praksis hardet vist seg litt vanskelig å velge ut hvilke Innsida-saker som passer på skjermene. Ettersomvi så sjelden har publisert meldinger har vi nok også ved noen anledninger rett og slett glemt åbruke denne kanalen. Det burde vi f.eks gjort med et par meldinger om stenging av p-plasserved Realfagbygget. Ettersom vi sitter langt unna bygget har vi også liten føling med ominfoen på skjermene faktisk har blitt lest.Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3)Kvalitet og relevans må gå foran kvantitet. Jeg håper ikke at noen finner på å legge ut så myesom 3 meldinger pr dag.
 19

  21. 21. Scala som publiseringsverktøyHelt ok, men når du sjelden bruker systemet er du avhengig av å ha en jukselapp medfremgangsmåten tilgjengelig hver gang.Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjonMuligens er den litt for stor. Den bør bare bestå av personer som er hands on brukere avScala, og møtene bør brukes til å diskutere praktiske spørsmål knyttet til innhold og teknikk.Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjonerFor Info.avdelingen vil skjermene bli mer interessant som kanal hvis de monteres i flerebygg og campuser. Vi formidler primært informasjon som gjelder hele NTNU og derfor er detviktig å nå ut så bredt som mulig. Når det gjelder antall innholdsleverandører så børrepresentanter for fakulteter / bygg som får nye skjermer også få mulighet til å publisereinnhold. Samtidig tror jeg det er viktig å trimme kvaliteten i meldingsproduksjonen. I dennekanalen er det tre ting som gjelder (skjønner jeg etter å ha sett gjennom spørreundersøkelsenfra Realfagbygget). Det er relevans, relevans og relevans.Annet?Nei.SiT1) Nytteverdien er vanskelig å måle, men har fått flere henvendelser fra enheter og personersom ønsker å benytte denne kanalen far vår side. Vi kan nok bli flinkere til å finne riktigbudskap for denne kanalen, noe som også må sees i lys av hvor skjermene blir plassert.Intensjonen med å vise menyene til SiT Kafe er en god og langsiktig idè som vil ha stornytteverdi tror vi.2) Antall meldinger må også sees i lys av kvalitet og vedlikehold. Jeg synes at noen enheterhar mer nyttig å si enn andre, derfor kan det være hensiktsmessig å dele opp etter relevans forstudentene istedenfor å fokusere på vår interne struktur.3) Scala som verktøy er litt uferdig, både brukervennlighet og design kan forbedres. Jegsavner spesielt muligheten for en forhåndsvisning av de plakatene jeg skal publisere.4) Her har ikke jeg bidratt like lenge som dere andre, men synes at sammensetningen er bra,og at folk kommer med gode og konstruktive innspill.5) Det er mange potensielle innholdsleverandører rundt på campus, men vi må passe på atbudskapet ikke drukner. Tror det er viktig at vi ser på selve kanalen og hvilke muligheter, ogikke minst begrensninger som ligger der. Hva er maks antall sider som bør ligge ute?Antall lokasjoner må helt klart utvides hvis vi skal gå videre med dette. Tekniske utfordringervi kan møte på her er hva som skal vises hvor, for eksempel vil menyene for realfag væreannerledes enn menyen på Dragvoll!6) Etter hvert som det blir flere og flere som skal delta og levere innhold vil det nærmesttvinge seg fram en type redaktørrolle som påser at innholdet holder nødvendig kvalitet. Ellerstror jeg det meste er nevnt ovenfor :)
 20

  22. 22. Studieseksjonen
Opplevd
nytteverdi:
Vanskelig
å
si,
ingen
tilbakemeldinger
eller
andre
reaksjoner
å
bygge
på.
Men
prinsippet
med
å
kunne
legge
informasjon
ut
på
skjermene
virker
jo
fornuftig.
Jeg
føler
at
denne
informasjonskanalen
har
noe
for
seg,
selv
om
avstanden
til
Gløshaugen
gjør
at
resultatet
virker
noe
fjernt.
Det
blir
sikkert
bedre
når
vi
får
tatt
i
bruk
skjermer
på
Dragvoll.
Men
det
ser
ut
til
å
ta
tid
før
det
skjer
...

Antall
meldinger
pr.
innholdsleverandør:
OK
‐
behovet
har
foreløpig
ikke
vært
større.


Scala
som
publiseringsverktøy:
OK
‐
bortsett
fra
manglende
mulighet
for
å
se
resultatet
(uten
å
dra
ned
på
Gløshaugen
...).
Veldig
bra
at
Magnus
kan
og
vil
gjøre
en
del
tilpasninger
etter
våre
behov.


Redaksjonsgruppa:
Representativ
‐
OK.


Utvidelse
­
flere
innholdsleverandører:
Ser
behovet.
Planen
er
bl.a.
å
kontakte
potensielle
leverandører
på
Dragvoll
(når
vi
får
noe
konkret
å
vise
fram
her
oppe),
det
vil
da
være
naturlig
med
en
egen
redaksjonsgruppe
for
hver
campus.
UniversitetsavisaOpplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseresFor oss har dette stor verdi -samtidig som det krever lite arbeid ;)Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3)-Scala som publiseringsverktøy-Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon-Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjonerVi vil jo gjerne ha så mange skjermer som mulig overalt. Mye tyder på at folk blir minnet omat vi finnes via dem, og at de genererer trafikk.Annet?-
 21


×