Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Visuell kommunikasjon

  • Login to see the comments

  • Be the first to like this

Visuell kommunikasjon

  1. 1. isuell kommunikasjon Elementer satt sammen for å kommunisere et innhold
  2. 2. Typografi ‣ Typografi er læren om bokstaver og grafiske elementer, og bruken av dem: ‣ behandling av bokstaver for å formidle et budskap eller et visuelt uttrykk ‣ behandling av bokstaver i sammenheng med andre elementer (bilder og figurer) ‣ En av de viktigste byggesteinene i grafisk design med tekst og bilder er typografi, og det kan kategoriseres til blikkfang, skriftkontraster, skriftregler og «luftregler».
  3. 3. Skrift/font ‣ Skrift angir den grunnleggende skriftarten man arbeider med. ‣ I dagligtale brukes ofte ordet font, som opprinnelig betød et sett blytyper i en gitt skrift, størrelse, vekt og/eller variant, for eksempel «10 punkt Stempel Garamond kursiv». ‣ Eksempler på utbredte skrifter er Times, oppkalt efter den britiske avisen den ble utviklet for, Helvetica og Futura. ‣ Mange skrifter bærer opphavspersonens navn, for eksempel Jenson (Nicolas Jenson), Garamond (Claude Garamond) og Bodoni (Giambattista Bodoni)
  4. 4. Grotesk & antikva ‣ På digital skjermer er det best med fonter uten seriffer ‣ Trykksaker så leses antikvaskrifter best (med seriffer)
  5. 5. Snitt ‣ Innenfor den enkelte skriften er det vanligvis utarbeidet en rekke snitt. De vanligste er (engelske termer i parentes): ‣ Mager (Light) Sats/skrifter i dette snittet omtales ofte som «blonde». ‣ Normal ‣ Kursiv (Italic) ‣ Halvfet (Bold) NB! Den norske utgaven av tekstbehandlingprogrammet Microsoft Word angir dette snittet feilaktig som ”Fet” ‣ Fet (Black) ‣ Ekstra fet (Poster)
  6. 6. Arbeid med layout ‣ Velg teksttype I forhold til, innhold, budskap og trykksakens karakter ‣ Komposisjonen skal inndeles i grupper av viktighet ‣ Hva er overordnet ‣ Hva er underordnet ‣ Hva kan samordnes i grupper
  7. 7. Viktige elementer i den visuell kommunikasjonen ‣ Valg av teksttyper i forhold til budskap. ‣ Målgruppe - Presentasjonen av budskapet bør være rettet mot den budskapet er ment for ‣ Skriften, (fonten) kan brukes til å understreke hva vi ønsker å formidle og til å fange og lede oppmerksomheten ‣ Illustrasjoner, farge, fotografier og reproduksjoner ‣ Lesbarhet er viktig
  8. 8. Elementer som skal vurderes er: ‣ Kontraster ‣ Spenning ‣ Uttrykk ‣ Balanse ‣ Helhet ‣ Størrelse ‣ Valører ‣ Farge tetthet ‣ Luftighet marger osv
  9. 9. Vurder plassering på arket av tekst og bilde(r) ‣ Du kan fange og lede oppmerksomheten ved hjelp av plassering i billedplanet, størrelse tetthet, luftighet, marger osv, se på: ‣ Presentasjon av design ‣ Presentasjon av budskap ‣ Kommunikasjon ‣ Lesbarhet ‣ Uttrykksmiddel ‣ Ensformighet – kontraster, spenning, helhet ‣ Balanse – symmetri, asymmetri ‣ De forskjellige elementene i oppsettet bør grupperes til en samlende helhet ‣ Marger og mellomrom skal være medvirkende til å gi luft
  10. 10. Hvor starter man å lese? ‣ Initialbokstav sier start her
  11. 11. Luft ‣ Klar og luftig tekst inviterer til videre lesning, og tar ikke pusten fra leseren
  12. 12. Orden ‣ Alle elementer i oppstillingen bør balansere enten du velger symmetrisk eller asymmetrisk oppstilling.
  13. 13. Kontraster ‣ Kontraster i størrelse og tyngde kan få frem og forsterke ideen
  14. 14. Kontraster ‣ Kontraster i et arrangement skaper liv i flaten, liv skaper nysgjerrighet og lyst til å lese ‣ Gruppering av budskap er et hjelpemiddel for at mottaker skal oppfatte hvilke deler budskapet består av og i hvilket forhold de står i til hverandre. ‣ Liten avstand – stor sammenheng ‣ Stor avstand – liten eller mindre sammenheng ‣ Fremhevelse i teksten måter å signalisere at det legges vekt på enkelte ord. Kursiv kan være en grei måte å fremheve enkelte ord på
  15. 15. ‣ Skriftkontras skaper kontraster gjennom variasjoner i skrift (font) og skriftstørrelser ‣ Formkontrast - ved å sette kursive minuskler opp mot rette versaler. ‣ Styrkekontrast – ved å sette mager skrift opp mot fet skrift ‣ Størrelseskontrast – stor skriftgrad opp mot liten. ‣ Fargekontrast – ulike farger på de forskjellige elementene ‣ Flatekontrast – papirformatets, satsflaten, tekstgruppenes og luftrommets kontrasterende flatevirkninger.
  16. 16. Å understreke med teksten fanger oppmerksomhet
  17. 17. Komponere ‣ Å komponere betyr å sette sammen deler for å skape en helhet ‣ Når formelementer skal setes sammen i en komposisjon, må man tenke på ‣ Avstandsforhold ‣ Størrelsesforhold ‣ Valører og farger ‣ Gode regler for komposisjon er at når vi setter sammen elementer tenker vi på variasjoner og kontraster
  18. 18. Elementer som er viktig i komposisjoner ‣ Formatet ‣ Stående eller liggende ‣ Proporsjon ‣ størrelsesforholdet mellom ulike elementer ‣ Rytme ‣ rytme har med inndeling å gjøre enten jevn symmetrisk eller ujevn asymmetrisk rytme kan være gjentagelse av beslektede former med nesten lik avstand mellom dem ‣ Retning og posisjon ‣ Retning i et formuttrykk kan være stigende eller synkende, brede eller smale noen som sprer seg eller samler seg ‣ Posisjon betyr egentlig stilling
  19. 19. Komposisjonsprinsipper ‣ Horisontal ‣ Når den horisontale inndelingen i bilde blir av dominerende art uttrykker bilde gjerne ro ‣ Komposisjonen hviler
  20. 20. Komposisjonsprinsipper ‣ Vertikal ‣ Når den vertikale av bildeflaten dominerer er bilde litt mer aktivt men uttrykker allikevel ro. ‣ Bilde vil uttrykke ro og styrke ‣ Kanskje er det horisontalen som har reist seg klar til utfordringer?
  21. 21. Komposisjonsprinsipper ‣ Kors ‣ Kombinasjon av den vertikale og den horisontale linjen kan skape en forsiktig spenning mellom det stående viljesterke og det liggende hvilende ‣ Denne gir store muligheter for variasjon alt etter hvor krysspunktet er plassert
  22. 22. Komposisjonsprinsipper ‣ Diagonal ‣ Bildet gir en bevegelse, retning, voldsom kraft og vilje. Diagonalen kan nærmest sprenge formatet og fortsette bevegelsen forbi formatet.
  23. 23. Komposisjonsprinsipper ‣ Stigende diagonal ‣ Man kan si at en diagonal som går fra venstre nedre kant til høyre øvre kant er en stigende. ‣ Denne diagonalen oppfattes som positiv aktiv og glad ‣ Synkende diagonal ‣ Venstre øvre kant til høyre nedre kant er synkende. Noe som kan understreke noe ‣ tungt nesten melankolsk
  24. 24. Komposisjonsprinsipper ‣ Kryssende diagonaler ‣ Kan understreke konflikter. ‣ Diagonalene opphever hverandre samtidig som de danner trekanter ‣ Ofte skal det lite til for å skape ytterligere uro eller retning
  25. 25. Komposisjonsprinsipper ‣ Stjernekomposisjon ‣ Eller splintret speil vil si å utnytte linjer som springer ut fra sentralt i bildeflaten med retning utover ‣ Bilde kan uttrykke noe som er i oppløsning eller eksploderer. ‣ Det splintrede speilet kan ligge under i en rolig komposisjon og antyde noe urovekkende, noe som kan gjøre en forsiktig og rolig komposisjon mer tvetydig.
  26. 26. Komposisjonsprinsipper ‣ Sirkel ‣ Kraften og impulsene som en sirkel gir oss. Sirkelen uttrykker noe helt, sammenheng uten begynnelse og slut. ‣ Sirkelen kan gi en fornemmelse av bevegelse, men bevegelsen er samlet. ‣ Helhet fasthet enighet og enhet
  27. 27. Komposisjonsprinsipper ‣ Trekanten ‣ Trygt stødig, en trekant som står stødig på en side suger seg til jorden og vil ikke velte, den strekker seg oppover, utrykker jord og himmel, det dagligdagse og det høystemte.
  28. 28. Komposisjonsprinsipper ‣ L  Denne får en retning og bevegelse mot høyre, åpner seg og vier seg ut mot høyre ‣ S  Den vakreste linjen, skaper lett dybde og bevegelse innover i et bilde, smidig ‣ Z  Bilde poengterer noe den endrer retning brått og er skarp og elegant
  29. 29. Komposisjonsprinsipper ‣ Fordeling av lys og mørke ‣ Samme hvilken komposisjons alternativ en velger å utnytte, virker de forskjellig om en varierer bruken av lys og mørke, med andre ord variasjon i mørke og lyse flater. Lyse flater oppleves lettere en mørke flater. Transparente flater lettere enn opake (ugjennomsiktige, tette) flater ‣ Tung/ lett ‣ Tunge mørke flater over lyss skaper en en tung, dyster eller truende effekt, mens lyse flater over mørke skaper følelse av trygghet det mørke oppfattes som en trygg grunn

×