Personlig læringsnett
PLN

MAS-DIG02
Mappeelement 1
Høgskolen Stord/Haugesund

Av: Mally Johnsen

2012

Dette arbeidet er ...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Innhold
1

Innledning ...............................................................
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

1 Innledning
Vi deltar i ulike nettverk gjennom arbeid, venner, familie og fritids...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Figur 1. Oversikt over noder og teknologi i et PLN. Laget i Bubbl.us. Hentet fra h...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Når vi publiserer og deltar i det åpne nettlandskapet gjennom opprettelse av profi...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

beskriver læring og nettverk i forhold til Connectivism, og gir godt grunnlag for ...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

teknologien til Web 2.0, men har relevans i forhold til min læring. Til mitt utval...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

“søk” et viktig stikkord, og som verktøy bruker jeg ofte Google. Søketeknologi har...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

informasjonsmengden kan bli veldig uoversiktlig. Dermed oppstår et behov for å org...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

gjennom digitale teknologier. E-post er den teknologien jeg bruker mest til formel...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

3.1.4 Produksjon og verktøy
I beskrivelsen av mitt PLN var jeg usikker på om det v...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

mitt eget. Jeg bruker begrepet deling når jeg avgrenser mottakere, for eksempel ve...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

organiseringsverktøy med mappesystemer, kobling til OneNote og kalenderfunksjon. N...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Ytterst:
Publisert informasjon/inspirasjon
Nettressurser (Udir, NDLA..)
Tilgjengel...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

likevel mindre personifisert, og dermed mer fjerne for meg, i forhold til menneske...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

profilen, og opplever ikke noe ukomfortabelt i forhold til slike “vennskap”. Samti...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

kom frem til et bredere repertoar enn jeg hadde forventet. I forhold til Novak (20...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Krumsvik(2007) har valgt fire emner som grunnlag for digital kompetanse:
Basal IKT...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

helhetlig begrep med mange tråder som skal flettes sammen, på lik linje med at PLN...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Til mitt PLN vil jeg kontinuerlig videreutvikle mitt repertoar, kanskje velge bort...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Referanseliste:
Dalsgaard, C. Personlige læringsmiljøer: Universitetsuddannelse på...
MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Salmon, G. (2002). E-tivities: The key to active online learning. London: Kogan Pa...
Mally Johnsen M1 MAS-DIG02

Utprøving av illustrasjoner:

Vedlegg 1
Mally Johnsen M1 MAS-DIG02

Vedlegg 2

Planleggingskjema for oversikt og ideer til PLN oppgaven
Kartlegg eget personlige l...
Mally Johnsen M1 MAS-DIG02

Vedlegg 2

spesifisera kva eller kven i ditt nett/krins som
utviklar dei ulike momenta i din «...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Personlig læringsnettverk PLN av Mally Johnsen

947 views

Published on

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
947
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
17
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Personlig læringsnettverk PLN av Mally Johnsen

  1. 1. Personlig læringsnett PLN MAS-DIG02 Mappeelement 1 Høgskolen Stord/Haugesund Av: Mally Johnsen 2012 Dette arbeidet er gjennomført som ledd masterprogrammet i IKT i læring ved Høgskolen Stord/Haugesund. Studenten(e) står selv ansvarlig for metodene som er anvendt, resultatene som er fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet.
  2. 2. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Innhold 1 Innledning .................................................................................................................................................. 3 2 Teoretisk bakgrunn .................................................................................................................................... 3 2.1 2.2 Læringsteori ....................................................................................................................................... 5 2.3 3 Hva er et personlig læringsnett(verk) – PLN? .................................................................................... 3 Læringsstrategier, e-læring og læringsdesign ................................................................................... 6 Mitt Personlige Lærings Nettverk.............................................................................................................. 6 3.1 Mine noder, teknologier og kategorisering etter bruksmønster ...................................................... 6 3.1.1 Inspirasjon og informasjon ........................................................................................................ 7 3.1.2 Organisering og refleksjon......................................................................................................... 8 3.1.3 Kommunikasjon og samarbeid .................................................................................................. 9 3.1.4 Produksjon og verktøy ............................................................................................................. 11 3.1.5 Publisering og deling................................................................................................................ 11 3.2 4 Mitt viktigste PLN verktøy – E-post (MS Outlook) ........................................................................... 12 Refleksjoner ............................................................................................................................................. 13 4.1 4.2 PLN og læring profesjonelt og privat ............................................................................................... 15 4.3 5 PLN fra innerst til ytterst ................................................................................................................. 13 PLN, digital kompetanse og læringsutvikling................................................................................... 16 Avslutning ................................................................................................................................................ 19 Referanseliste: ................................................................................................................................................. 21 Vedlegg 1. Utprøving av illustrasjoner Vedlegg 2. Planleggingsskjema 2
  3. 3. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen 1 Innledning Vi deltar i ulike nettverk gjennom arbeid, venner, familie og fritidsaktiviteter. I nærmere 20 år som lærer, har jeg satt stor pris på kunnskapsdelingen med mine kolleger i pauser, møter og planleggingsdager. Dette nettverket er viktig for utvikling av min profesjon som lærer i design og håndverk på videregående skole. Nå har dagens teknologi gitt uendelige muligheter for interaktivitet på nett, og mye kunnskapsdeling foregår i det digitale landskapet. Siden 2002/2003 har IKT vært obligatorisk i den norske skolen, som resultat av en rekke stortingsmeldinger og planer for bruk av IKT i skolen (Krumsvik, 2007). I læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 (LK06) fikk bruk av digitale verktøy plass som en av fem grunnleggende ferdigheter, der begrepet digitale verktøy nylig ble endret til digitale ferdigheter (Udir, 2012). I besvarelsen har jeg organisert og reflektert over mitt personlige læringsnett, PLN. Og som masterstudent på IKT i læring, ble det naturlig å avgrense mitt PLN til den digitale teknologien. Valg av verktøy og ressurser er preget av mitt yrke som lærer. Gjennom utforsking av digitale nettverk for læring, har jeg sett på utviklingslinjer i teknologi og web 2.0, læringsteori og digital kompetanse. Min kartlegging er systematisert i kategorier etter min bruk av digitale ressurser og verktøy som bidrar til egen læring. Teoretisk bakgrunn og kartlegging av PLN presenteres i første del av oppgaven, med noe refleksjon underveis. Dypere refleksjon om bruk, læring og utvikling presenteres i siste halvdel av oppgaven. I arbeidet med å kartlegge mitt PLN har jeg støttet meg til tre begreper Hildegunn Otnes (2009) bruker for å beskrive lærerens virksomhet i det digitale klasserom: Relevans, repertoar og refleksjon. 2 Teoretisk bakgrunn 2.1 Hva er et personlig læringsnett(verk) – PLN? A PLN turns each of us into active learners who decide what it is we want to learn, and when, where and how we do it. It enables us to take control of our own learning. Just like the students in our classes, we too learn best when given the opportunity to select topics that are of interest to us (Novak, 2011) Et nettverk er flere kontekster som er vevd sammen (Hauge, Lund og Vestøl, 2007). I oppgaveteksten skilles det mellom noder og teknologi. Noder er enhetene/ressursene i nettverket, og i mitt PLN er nodene både personer, verktøy og produkter. Teknologiene er systemene som knytter noder sammen, og legger til rette for hvordan de ulike verktøy og ressurser kan anvendes. Dette har jeg illustrert ved hjelp av et gratis nettbasert tankekartprogram, Bubbl.us, der nodene presenteres som fargede “snakkebobler”. 3
  4. 4. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Figur 1. Oversikt over noder og teknologi i et PLN. Laget i Bubbl.us. Hentet fra https://bubbl.us Svend A. Horgen (2012) bruker følgende definisjon: “Et personlig læringsnettverk (PLN) er et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, og dele.” Horgen vektlegger sosiale medier som nyttige verktøy i et PLN. Gjennom nettverk kan vi lære, utvikle oss, og dele informasjon og erfaringer. Dalsgaard (2010) bruker begrepet PLE – Personal Learning Environments. Begrepet om personlige læringsmiljøer kom som en reaksjon på de integrerte læringssystemene vi kaller LMS – Learning Management System (Dalsgaard, 2010). Begrebet er opstået omkring år 2005 (Wilson et al., 2005) i kølvandet på negative evalueringer af brugen af e-læringssystemer. Eksempelvis konkluderede OECD i 2005 negativt på gennemslagskraften og virkningen af e-læringssystemer inden for videregående uddannelser. (Dalsgaard, 2010, s.9) Dalsgaard (2010) beskriver forskjellene med at PLN/PLE knyttes til individets lærebehov, mens LMS tilhører organisasjonen/skolen, og derfor ikke har den samme personlige dimensjonen. Begrepet PLN knyttes ofte til den digitale teknologien som kalles Web 2.0. Gjennom Web 2.0 (Krumsvik, 2007), kan alle bidra, delta og produsere for publisering, og vi har fått uendelig mange muligheter for direkte samarbeid på nettet. Vi kan samarbeide og kommunisere med mennesker over hele verden på samme tid i samme dokument eller verktøy. Utviklingen fra formidlingsteknologien i Web 1.0 (Krumsvik, 2007) der jeg tidlig på nittitallet kun var en tilskuer, til det deltakerbaserte Web 2.0, har gitt nye utfordringer. På åpne nettverk møter vi problemstillinger som nettvett, personvern og opphavsrett, og enkelte vegrer seg for å publisere og dele. 4
  5. 5. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Når vi publiserer og deltar i det åpne nettlandskapet gjennom opprettelse av profiler og identiteter, kalles det personalisering (Dalsgaard, 2010). Personalisering på nett kan foregå på flere måter, men i skolesammenheng ligger potensialet i hvordan vi bruker digitale ressurser, og filtrerer etter eget skolefaglig behov. Gjennom personalisering kan vi tilpasse vårt nettverk til de læringsbehov vi har, slik jeg har gjort med mitt PLN. Den personlige dimensjonen gjør det vanskelig å gi et entydig svar til hvilke ressurser og verktøy et PLN skal inneholde. Samtidig viser de ulike kildene noen fellestrekk. Sosiale medier, kommunikasjon og informasjonsbehandling trekkes frem som aktuelle rammer i et slikt nettverk. Et digitalt PLN betyr for meg et sett med digitale teknologier og verktøy, nettressurser og programvarer for informasjon, kommunikasjon og produksjon. En samlet stor læringsressurs. 2.2 Læringsteori I pedagogisk læringsteori har sosiokulturelle perspektiver hatt en fremtredende rolle de siste 20-30 årene, med vekt på samarbeid og samhandling. De ulike digitale teknologiene for instruksjon og individuell læring, viser imidlertid at eldre læringsperspektiv som kognitivismen og konstruktivismen fortsatt er aktuelle. Krumsvik (2007) bruker begrepet digital kunnskapskonstruksjon når vi bygger kunnskap ved å bearbeide informasjon gjennom samarbeid, refleksjon og eksperimentering. Valg av læringsperspektiv knyttes til metoder for læring, hvilke ferdigheter som utvikles, og hva vi skal lære. Digitale verktøy i mitt PLN har ulike funksjoner, men jeg velger å vektlegge det sosiokulturelle perspektivet som teoribakgrunn. Først og fremst med utgangspunkt i begrepet nettverk, og teknologien i Web 2.0. Det sosiokulturelle perspektivet har mye av sin støtte i Vygotskys teorier (Dysthe, 2001). Vygotsky (1978) mener læring er et resultat av samfunnet og samspillet som foregår mellom oss mennesker, og de kulturelle redskapene/artefakter vi bruker. Datamaskinen og verktøyene vi bruker er slike artefakter. Vygotsky (1978) beskriver bruken av artefakter til å overføre kunnskap, med begrepet mediert. “Begrepet mediering indikerer nettopp at læring dreier seg om kommunikasjon og formidling” (Erstad, 2005. s.77). Det sosiokulturelle perspektivet knyttes også til begreper som støttestillas, og den nærmeste utviklingssone, for å fremheve betydningen av sosiale relasjoner for læring gjennom støtte og utvikling (Dysthe, 2001). Teoriene ble utviklet i en tid uten datamaskiner og internett, og derfor mente blant annet Koschmann (1996), at tiden var inne for en videreutvikling av teoriene, et paradigmeskifte. Han beskriver ulike retninger for datastøttet læring med utgangspunkt i verktøy og bruk. I forhold til det sosiokulturelle perspektivet trekker Koschmann (1996) frem “paradigmet” CSCL som forkortelse for Computer Supported Collaborative Learning, og legger vekt på det digitale samarbeidet som foregår ved hjelp av dataverktøy. I forhold til PLN og samarbeid gjennom nettverksbygging, er CSCL aktuelt. Jeg vil også tekke frem Connectivism (Siemens, 2004), som en relevant retning innen det sosiokulturelle perspektivet. Siemens vektlegger all den informasjon, raske meningsytringer, og endringer vi tar stilling i vår digitale hverdag. Hvordan vil kommunikasjon og tilgjengelighet påvirke vår læring? Sitatet under 5
  6. 6. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen beskriver læring og nettverk i forhold til Connectivism, og gir godt grunnlag for videre refleksjon omkring kompleksitet i stadig nye muligheter og økende informasjonsmengde. Connectivism is the integration of principles explored by chaos, network, and complexity and selforganization theories. Learning is a process that occurs within nebulous environments of shifting core elements – not entirely under the control of the individual. Learning (defined as actionable knowledge) can reside outside of ourselves (within an organization or a database), is focused on connecting specialized information sets, and the connections that enable us to learn more are more important than our current state of knowing. (Siemens s.4, 2004) 2.3 Læringsstrategier, e-læring og læringsdesign Læring er sentralt i et PLN, og avgrenset til mitt “digitale” PLN, vil jeg presentere teori og forsking knyttet til læring gjennom digitale ressurser. Duncan Howell (2010) har forsket på læreres opplevelse av læremetoder på nettet, e-læring, sammenlignet med læring i et fysisk rom. Resultatet viste at flertallet av lærerne i utvalget trivdes best med læremetoder og konferanser face to face. Men bruk av digitale læringsnettverk og online kurs ble oppfattet som meningsfullt i forhold til en profesjonell læringsutvikling. Resultatene understreker den sosiokulturelle dimensjonen i læreryrket. Salmon (2002) beskriver hvor viktig aktivitet er i forhold til læring i digitale omgivelser og har flere forslag på strategier og oppskrifter for å gjøre deltakerne mer aktive i digitale klasserom. Hun kaller det e-tivities. Dette er med på å bygge under et kunnskapssyn der aktivitet er viktig for læring. På Web 2.0 er vi ikke bare mottakere av lærestoff. Vi deltar, konstruerer og bearbeider kunnskap i tråd med de sosiokulturelle læringsteoriene. Selwyn(2008) deler læringskonseptene i Web 2.0 inn i fire emner: Samarbeid/samhandling, Publisering, Digital lesing, Forespørsel/søk. Og spør seg hvordan dette har påvirket måten å organisere alt datamateriale og vår egen læringsprosess. Det finnes mange ulike verktøy til å organisere vår kunnskap på, og i kartleggingen vil jeg beskrive verktøy jeg bruker til organisering for læring i mitt PLN. 3 Mitt Personlige Lærings Nettverk 3.1 Mine noder, teknologier og kategorisering etter bruksmønster Jeg bruker stadig mer tid på digitale verktøy, ressurser og tjenester, og gjennom denne oppgaven har de sosiale mediene fått større plass i min hverdag. I mitt PLN har jeg tatt utgangspunkt i egen anvendelse av teknologi sett i forhold til læring. Dermed har jeg valgt å identifisere nettverket utfra bruksmønster, inspirert av Selwyn (2008) sin måte å dele inn læringskonseptene i Web 2.0, som nevnt i teorikapittelet. Her er det viktig å nevne at flere av mine teknologier, som enkelte produksjonsverktøy, ikke knyttes direkte til 6
  7. 7. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen teknologien til Web 2.0, men har relevans i forhold til min læring. Til mitt utvalg har jeg også blitt inspirert av en YouTube film om Personal learning network for educators (Via,2010),og norsklæreren Harboe (2008), som har en bruksorientert tilnærming til læring og PLN. Følgende kategorier/begreper har jeg valgt for å systematisere bruken av ressurser i mitt PLN:      Informasjon og inspirasjon Organisering og analyse Kommunikasjon og samarbeid Produksjon og verktøy Publisering og deling På figur 2 har jeg illustrert mitt PLN. Personen (meg) spiller en viktig rolle i illustrasjonen og et PLN. PC og sirkelen rundt er fylt med skjermklipp fra mine teknologier i bruk, sammen med en bakgrunn som består av ikoner fra de ulike programmer og verktøy som er mest sentralt i mitt PLN. De fem “tankeboblene” illustrerer mine kategorier for bruk, og de er forankret med linjer (tau/nett) til “meg”. Jeg har valgt rekkefølge og størrelse i forhold til viktigheten kategoriene har for min læring, og hvor aktivt de er brukt. Figur 2. Visualisering av PLN. Illustrasjon laget i MS Word og Adobe Photoshop. 3.1.1 Inspirasjon og informasjon Internett og web 1.0 ble raskt en viktig teknologi til søk etter informasjon og inspirasjon. Nettaviser, læremidler, hjemmesider, lovdata, stortingsmeldinger og artikler oppsøkes aktivt. I denne kategorien er 7
  8. 8. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen “søk” et viktig stikkord, og som verktøy bruker jeg ofte Google. Søketeknologi har bidratt til mer effektiv tidsbruk i forhold til leting gjennom ulike bøker, gamle arbeidspermer, kontakt med informanter på skolen eller telefon. I tillegg til internett, søker jeg gjennom mine egne filer, og skolens felles mapper (server) etter oppgaver og dokumenter. Som lærer søker jeg etter teoristøtte og inspirasjon til oppgaver med elevene. Når jeg velger informasjon til nytte og læring, kan jeg støtte meg til begrepene fra Otnes, relevans og repertoar. En utfordring er den uendelige mengden informasjon som er tilgjengelig, og tiden det tar å sortere ut det som er relevant. Her utvikler teknologien seg raskt med gode verktøy for spesifisering og mer effektive søk. En annen utfordring er informasjon vi mottar uten å ønske det. Mail, sosiale medier og enkelte nettsider sprer informasjon og spørreundersøkelser som stjeler av min tid og oppmerksomhet, som Siemens (2004, s.4) så fint beskriver “(…) not entirely under the control of the individual”. Det er utviklet teknologier som automatisk husker og lagrer mine søk og interesseområder, slik at reklame tilpasses min bruker på blant annet Facebook. Er dette ønskelig eller på grensen til overvåking? Figuren illustrerer teknologier og verktøy jeg bruker i mine søk etter informasjon og inspirasjon. Figur 3. Visualisering av teknologier brukt til informasjons og inspirasjonssøk. 3.1.2 Organisering og refleksjon Når jeg henter informasjon og inspirasjon fra internett eller i lagrede filer, er det med bakgrunn i et oppdrag, med tanke på videre bruk, eller til avklaring og svar på spørsmål. Den enorme 8
  9. 9. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen informasjonsmengden kan bli veldig uoversiktlig. Dermed oppstår et behov for å organisere og strukturere. Her har digital teknologi gitt oss mange gode verktøy, både lokalt på egen maskin, og ressurser på nett som “skytjenester”. Tidligere kopierte jeg nettadresser inn i Word-dokumenter, og lagret filen i mappesystemet til Windows. Bokmerker eller Favoritter har forenklet denne organiseringen av nettressurser. Gjennom utprøving til mitt PLN har jeg opprettet et personlig mappesystem i Delicious. Her lagrer jeg linker og oppretter mapper etter ulike tema. Linkene merkes med Tags/merkelapper for enkelt søk. Skjer det noe spennende på Twitter velger jeg og “retweete - RT” til min personlige samling av Tweets. Jeg liker å bruke mappesystemer når jeg organiserer fagstoff. I min Outlookmail har jeg mapper, i Skydrive har jeg mapper for delte dokumenter og på harddisk har jeg mapper for “alt mulig”. Men etter jeg ble introdusert for OneNote har mye av min organisering blitt flyttet dit. Det gjelder særlig fagstoff til masterstudiet. Skjermdumper settes rett inn med automatisk adresselink, og måten jeg kan samle filer, bilder og utklipp under ulike inndelinger og sider har blitt flittig brukt. I tillegg til tekst, fungerer OneNote også med lyd- og filmteknologi. En annen måte å organisere kunnskap og informasjon på er gjennom bruk av tankekart (Jonassen, 1998). Gjennom tankekart kan vi reflektere og designe for læring. Dette ønsker jeg å videreutvikle i mitt PLN, og prøve ut i klasserommet sammen med elevene. Figur 4. Visualisering av mine teknologier for organisering og refleksjon 3.1.3 Kommunikasjon og samarbeid En økende del av mitt personlige læringsnettverk handler om digital kommunikasjon og samarbeid. Etter opprettelsen av min første e-post konto på nittitallet, er det utvekslet mye informasjon og kunnskap 9
  10. 10. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen gjennom digitale teknologier. E-post er den teknologien jeg bruker mest til formelle henvendelser og direkte faglig informasjonsutveksling. Det er litt artig å tenke på at jeg hadde e-post før jeg fikk min første mobiltelefon. Gjennom mobil og SMS fikk vi et verktøy som gav rom for raske meldinger og beskjeder. Mobiltelefon er også en viktig teknologi i mitt PLN. Jeg er i startfasen med å lære meg opp i Android systemet, der telefonen overtar mye av de samme funksjonene som skjer på PC, bare på en mindre skjerm. Gjennom Its learning og Skoleportalen i Vest-Agder foregår samarbeid og kommunikasjon som gjelder min egen arbeidsplass. Its Learning er et Learning Management System - LMS, på linje med Fronter som vi bruker i masterstudiet. I Fronter har også vi tilgang til Liveroom (Adobe Connect), hvor vi har forelesninger og kommunikasjon via lyd, bilde og chat. Jeg har litt erfaring med Moodle, som LMS i et internasjonaliseringsprosjekt, Comenius. LMS plattformene er redskaper som brukes til kommunikasjon og samarbeid i en avgrenset(invitert) gruppe. Sosiale medier (SoMe) er et begrep som brukes om flere av teknologiene i Web.2.0. De er brukerstyrte, laget for kommunikasjon og formidling. I forhold til min lærerprofesjon har sosiale medier blitt lite brukt, men gjennom studiet på HSH har vi opprettet en lukket studentgruppe på Facebook. Her skjer mye kunnskapsdeling, både i forhold til oppgaver, og andre aktuelle tips. Jeg har også blitt en “Twitterbruker”, som følger personer og organisasjoner innen temaet IKT og læring. På Twitter publiseres/”twitres” ofte gode tips og lenker til artikler, lysbilder og blogger med aktuelt fagstoff. Figur 5. Visualisering av mine teknologier i forhold til kommunikasjon og samarbeid 10
  11. 11. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen 3.1.4 Produksjon og verktøy I beskrivelsen av mitt PLN var jeg usikker på om det var relevant med kategori om produksjon og verktøy. Men mye av min læring foregår gjennom å produsere oppgavetekster og bearbeide informasjon. Jeg bruker flere ulike verktøy regelmessig, blant annet Word og OneNote til tekstproduksjon. Gjennom nettforelesningene har vi prøvd tankekart og samskriving som verktøy for å bearbeide kunnskap. Og når jeg bidrar på nettet gjennom Twitter, blogg, wiki bruker jeg produksjonsverktøy for skriving og utarbeidelse av bilder og illustrasjoner. I forbindelse med erfaringsutveksling og arbeid på LMS, produserer jeg tester og bearbeider dokumenter. Læringsressurser og informasjonskanaler vi bruker i skolen, som NDLA, har verktøy for samskriving og blogging. Min læring gjennom produksjon og utprøving av verktøy har gjort meg nysgjerrig på nye teknologier, og jeg har økt mitt repertoar gradvis de siste årene. Figur 6. Illustrasjon av teknologier for produksjon og verktøy 3.1.5 Publisering og deling Når jeg jobber med wiki, blogg eller “twitrer”, er tanken bak den “sosiale” teknologien at det skal leses, tagges og kommenteres av andre. Jeg har valgt å bruke både begrepene publisering og deling i denne kategorien. Min mening med begrepene er at publisering skjer offentlig for alle, ofte et produkt jeg har utformet selv eller sammen med andre. Deling kan forstås ved å dele andres produkter og meninger, eller 11
  12. 12. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen mitt eget. Jeg bruker begrepet deling når jeg avgrenser mottakere, for eksempel ved å sende e-post. Når jeg publiserer åpent for alle, eller deler dokumenter med kolleger på mail, kan jeg få direkte tilbakemeldinger om det som er produsert og delt. Det hender jeg deler videre på Facebook eller Twitter, dersom det er emner jeg er spesielt interessert i. Slik publisering og deling er toveis. Jeg inspireres av andres bidrag og bidrar selv med mine refleksjoner og illustrasjoner. Jeg valgte å lage et eget bruksområde for publisering og deling. Det kunne også vært et undertema til kategorien om kommunikasjon og samarbeid, eller som en form for produksjon. Det handler om teknologier for formidling gjennom tekst, lyd og bilder. Figur 7. Illustrasjon om PLN, publisering og deling 3.2 Mitt viktigste PLN verktøy – E-post (MS Outlook) Min e-post er det viktigste verktøyet i mitt personlige læringsnettverk. Det er både en node i seg selv gjennom alle verktøyfunksjonene den har, samtidig legger teknologien i verktøyet til rette for koblinger mellom andre noder og verktøy i mitt PLN. E-posten brukes først og fremst til kommunikasjon mellom menneskelige ressurser og formidling av filer. Men for meg er også MS Outlook et viktig 12
  13. 13. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen organiseringsverktøy med mappesystemer, kobling til OneNote og kalenderfunksjon. Nå prøver jeg ut abonnering på RSS-feeds gjennom min e-post, men opplever at det kommer mengder av meldinger som krever mye sorteringsarbeid. E-posten sjekkes flere ganger daglig, selv om den er mindre brukt etter innføring av LMS og sosiale medier. Ved henvendelser om intervju, utveksling av oppgavetekster til eleveksamen, veiledninger fra lærere i studiet, og til utvalgte samarbeidspartnere er det e-post jeg bruker. Det er en kjent teknologi som brukes av de fleste, og i min lærerprofesjon og studiesituasjon brukes den til formelle henvendelser. Kommunikasjon gjennom e-post kan lagres til skriftlig dokumentasjon, noe som er en fordel fremfor henvendelser som kun skjer på telefon. Ofte kombinerer jeg telefonsamtale med e-post dersom jeg skal foreta formelle forespørsler, eller ønsker en rask avklaring. Bruk av e-post opplever jeg forholdsvis trygt og sikkert, men blir stadig påminnet om virusfare og sikkerhetsregler i forhold til elevinformasjon. Manuelt arkiv og post er fortsatt foretrukket i forhold til sensitive opplysninger ved min skole. Her håper jeg utviklingen snart går videre, slik at e-post kan betraktes som sikker nok. Utviklingen av digitale meldingsfunksjoner på sosiale medier og SMS har gjort meg mer utålmodig ved bruk av e-post, hvor svarene oftere lar vente på seg. De nye mobilteknologiene har imidlertid gjort internett og e-post mer tilgjengelig for oss, og dette er noe jeg vil lære mer om. Samtidig kan tilgjengeligheten føre til mindre skille mellom arbeid og fritid, på godt og vondt. 4 Refleksjoner Gjennom mitt PLN bruker jeg mange ulike artefakter slik Dysthe (2001) beskriver verktøyene og virkemidlene vi har for kunnskapsoverføring. Det digitale læringsnettverket forutsetter først og fremst at vi har artefakter i form av blant annet PC eller mobil. Hvordan kan de ulike teknologiene bidra til personlig læring og kunnskapsbygging? Læringen skjer gjennom mediering av kunnskap fra ulike kilder gjennom bruk av artefakter. I mitt PLN er det læring gjennom min bruk av noder og teknologier som har fokus. Hvilke kunnskapskilder har jeg i mitt PLN, og hvordan bruker jeg ressursene til egen læring? 4.1 PLN fra innerst til ytterst Når jeg reflekterer over mitt PLN fra innerst til ytterst tar jeg utgangspunkt i de ressurser som er personlige og avgrensede sett i forhold til de som er åpne og tilgjengelig for alle. Jeg har valgt en enkel mal fra Word som jeg synes gir en god illustrasjon på rekkefølgen fra innerst til ytterst. Fargene er bevisst valgt for å symbolisere nærhet og fjernhet, med varme farger i min innerste kjerne, til det kalde, og mer perifere ytterst i nettverket. 13
  14. 14. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Ytterst: Publisert informasjon/inspirasjon Nettressurser (Udir, NDLA..) Tilgjengelig for alle Åpent nettverk: Deling og publisering Sosiale medier, åpne grupper Bekjente og ukjente Avgrenset nettverk: Dialog og deling E-post, LMS og FB-grupper Kolleger og ressurspersoner Innerst: Produksjon og organisering Personlige filer og mapper Meg selv Figur 8. Illustrasjon av mitt PLN fra innerst til ytterst. Laget i Word. Figuren beskriver bruksområder og ressurser som til de ulike nivå, og hva eller hvem som tilhører kretsene i mitt profesjonelle PLN. Kjernen består av meg og mine “lukkede” ressurser. Men den neste kretsen i nettverket har kanskje størst betydning for min læring, gjennom deling og veiledningen med mine nærmeste ressurspersoner som ledere, medstudenter og kolleger. Dialogen er hyppig, direkte og relevant for mitt daglige arbeid. Og gjennom masterstudiet vil faglærerne som veileder meg underveis, tilhøre denne nærmeste utviklingskretsen. Det er naturlig å trekke paralleller til støttestillasbegrepet fra sosiokulturelle læringsteorier (Dysthe, 2001). Nettverket fungerer som et støttestillas, samtidig som det hjelper meg i problemløsning og utvikling innenfor det Vygotsky kaller den proximale utviklingssonen, sonen for den nærmeste utvikling. Der læring og utvikling skjer gjennom støtte og veiledning slik at jeg beveger meg fra sonen for det jeg klarer selv, videre til det jeg kan klare sammen med, eller ved hjelp av andre. Lenger ut i nettverket er offentlige informasjonskilder, kommunikasjonsressurser eller kommersielle aktører. Noen ganger er det en problemstilling jeg ønsker svar på, mens andre ganger “snubler” jeg over inspirerende ideer, tips og fagstoff som gjør at jeg utvikler ny kunnskap. Med web 2.0 og “kommentarteknologi”, oppleves avstanden til slike aktører mindre, når Udir følger meg på Twitter. Men aktørene er 14
  15. 15. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen likevel mindre personifisert, og dermed mer fjerne for meg, i forhold til mennesker jeg har hilst på, hatt øyekontakt og dialog med. Dette kan ses i sammenheng med informasjon, kommunikasjon, og tilgjengelighet i tråd med Siemens (2004) tanker om Connectivism. Verden oppleves litt mindre? 4.2 PLN og læring profesjonelt og privat Etter refleksjoner omkring nærhet til teknologier og innhold i mitt PLN, vil jeg nå reflektere grundigere på læringseffekt sett i lys av min lærerprofesjon og mine private formål. I forhold til læring vil jeg trekke frem den datastøttede samarbeidslæringen som skjer på nettverket. Det digitale samarbeidet fremmer læring i tråd med tankene bak CSCL, og Vygotskys tanker om artefakter og mediering av kunnskap. Mitt PLN består av mange teknologier til samarbeid og kommunikasjon for å fremme læring, og det er i tråd med beskrivelsene til Horgen (2012) som vektlegger blant annet sosiale medier som læringsressurs. Gjennom diskusjonsforum på Fronter og studentgruppen på Facebook har vi samarbeidet og støttet hverandre til en dypere forståelse av fagstoffet i tråd med de pedagogiske teoriene. Selv om mine teknologier og bruk er kartlagt utfra mitt profesjonelle læringsbehov som lærer, klasseleder og student, foregår mye læring også gjennom min private bruk av digitale ressurser. Min kommunikasjon på Facebook startet med private formål, uten spesielle tanker om profesjonell læringsutvikling. Samtidig var det kontakten med tidligere studievenner som gjorde meg interessert i Facebook i utgangspunktet. Fra dem får jeg små drypp av faglig innhold jevnlig. Og min viktigste teknologi, e-posten brukes ofte til private gjøremål i forhold til venner, familie, og diverse fritidsaktiviteter. Teknologier som skiller seg ut og fungerer i fremste rekke til profesjonelt bruk, er Its Learning og Fronter (LMS). Som tidligere nevnt er disse teknologiene utviklet fra et organisasjonsbehov, og den begrensede tilgangen har skapt noen negative reaksjoner i følge Dalsgaard (2010). Privat har jeg faktisk brukt Its learning til backup av bilder og filer, men i dag bruker jeg OneNote og Skydrive. LMS blir utilgjengelig når jeg avslutter studiet eller skulle skiftet arbeidsgiver, så jeg forstår kritikken omkring dette. Når jeg reflekterer over mitt private og profesjonelle bruk av digitale nettverk, opplever jeg at det er lite som skiller disse to rollene i det daglige. Det har sammenheng i mitt yrkesvalg og mine personlige interesser innenfor design og IKT. Det gjør meg mer motivert for læring i mine fagområder, og som lærer kjenner jeg gleden av formidling og refleksjon. Denne vekselvirkningen og overlappingen mellom det private og det profesjonelle er også medvirkende til min personalisering og tilpassing av nettverk slik Dalsgaard beskriver (2010). Vi har de siste årene vært vitne til diskusjoner om hvorvidt elever og lærere bør være venner på Facebook. Som lærer på et lite sted, med erfaring fra flere skoleslag, også kulturskole med et fritidspreget tilbud, opplever jeg at min lærerrolle følger meg i privatlivet. På fotballkamper med mine døtre, og ellers rundt i nærmiljøet møter jeg stadig elever. Derfor ble det unaturlig for meg å takke nei når elever vil være “venner” på Facebook. Jeg har ikke behov for å utbrodere privatlivet mitt, eller provosere åpenlyst på 15
  16. 16. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen profilen, og opplever ikke noe ukomfortabelt i forhold til slike “vennskap”. Samtidig har jeg stor forståelse for andre synspunkter i denne saken. Det er ikke interessant å bli oppdatert på elevenes kjærester og festing, men det kan jeg velge å overse. På den annen side lærer jeg litt om ungdommenes interesser som kan være nyttig i skolen, når jeg skal motivere elevene for læring. Disse kommunikasjonsnettverkene, og måten vi opptrer på sosiale medier, understreker igjen hvordan de sosiokulturelle teoriene blir et naturlig teorivalg i forhold til læringen som foregår. Vi lærer av hverandre, og av hverandres erfaringer. Som lærer er jeg bevisst mitt ansvar som “rollemodell” for mine elever. Det kan ha læringseffekt for både elevene og meg selv. Noen opplever at det er lettere å skrive ukritisk når ikke vi ser mottakerne inn i øynene. Selv opplever jeg at digital skriving er komplisert og skummelt når alt lagres og kan oppspores som Richardson (2008) beskriver det:” Footprints in the digitale age”. Ofte forkaster jeg oppdateringer og e-poster slettes eller skrives om flere ganger før deling. I vårt sosiokulturelle skolesamfunn er elevene vant til å forholde seg til sine medelever og lærerne på skolen. De har et læringsnettverk på samme måte som vi har med våre kolleger. Men med PC som daglig arbeidsredskap, har også mye av elevenes nettverk flyttet over på den digitale arena. Å lage et PLN vil bevisstgjøre elevene på hva, eller hvor, eller med hvem, de kan finne kunnskap og utvikle sin læring, slik Dalsgaard (2010) beskriver. I følge Salmon (2002) er aktivitet viktig i det digitale klasserom, og gjennom mine år som lærer opplever jeg at aktivitet er viktig for all læring. Elevene tar kontakt, og søker faglig støtte hos hverandre når de arbeider med oppgaver, så sosiale nettverk har de fleste etablert. Det gjelder bare å samle trådene og bli mer bevisst på å lagre nettadresser og sette ressursene i system. De fleste elevene finner kilder og ideer så raskt at de ofte glemmer å ta vare på referansene. Her ser jeg potensialet med OneNote og registrering av nettadresser. Det viser et behov for opplæring i kildebruk, og også kildekritikk. I læringsprosessen viser det seg at faglige grunnkunnskaper er nødvendig for å gjennomføre god kildekritikk. Bruk av tankekart kan jeg godt tenke meg å bruke sammen med elevene. Blogging og Facebook har elevene stort sett mer erfaring på enn jeg har, så gjenstår det å se hvor interessert de er til å utviske sine grenser mellom det private ungdomslivet, og kunnskapsbyggingen som skjer under opplæringen. Neste skoleår vil jeg nok prøve å bevisstgjøre elevene på sine digitale ressurser og la dem bygge sine egne PLN. Samtidig er det viktig å ta til seg Duncan Howells (2010) forskningsresultat om læring face to face, og ikke glemme betydningen av det fysiske nettverket mellom lærere og medelever i samme klasserom. 4.3 PLN, digital kompetanse og læringsutvikling Mange av ressursene i mitt PLN har flere bruksområder, og tilhører flere kategorier som vist på figurene i kapittel 3. Gjennom kartleggingen ble jeg bevisst på hvor mange ressurser og verktøy jeg faktisk bruker, og 16
  17. 17. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen kom frem til et bredere repertoar enn jeg hadde forventet. I forhold til Novak (2011) sin definisjon av et PLN, vil jeg si at utvalget viser et nettverk med mange muligheter for aktiv læring. Som bruker er jeg i aktivitet, og personlig liker jeg læringsprosesser der jeg selv aktiviseres i tråd med beskrivelsene til Salmon (2002). Og brukerperspektivet fikk stor rolle i min utvelgelse. Identifiseringen av mitt PLN har fått meg til å reflektere over hvilke teknologier og verktøy jeg bruker mest, og dette ble særlig synlig ved hjelp av figurene. Samtidig gir ikke figurene et entydig svar, siden ulike oppdrag gjennom yrket og studiene påvirker bruken av ressurser etter behov. Og tiden jeg bruker på de ulike ressursene gjenspeiles ikke. Vurderingen av e-post som mitt viktigste PLN verktøy kom umiddelbart når jeg leste oppgaveteksten, og ble ytterligere forsterket når jeg kategoriserte og reflekterte utfra bruksmønster. Mye av min arbeidstid brukes til tekstbehandlingsprogrammet Word, der jeg produserer og bearbeider mye kunnskap. Slike produksjonsverktøy nevnes sjelden i kilder jeg har lest om PLN, men mye av min læring foregår nettopp gjennom dette arbeidet. I slike tilfeller er det ikke samarbeid mellom flere mennesker, men mellom meg og programmet/artefaktet. I produksjonskategorien er det mye kunnskapskonstruksjon i likhet med tanken til Krumsvik(2007). Mitt PLN består av teknologier som legger til rette for samarbeid mellom mennesker, og teknologier for personlig arbeid med kunnskapskonstruksjon. I arbeidet med web 2.0 viser det seg at vi trenger noen nye, eller andre kompetanser. Vi må ha et repertoar. Kompetanser som vurderingsevne, sortering, refleksjon, utvikling, endringskompetanse trekkes frem som 21.century skills. LK06 har digitale ferdigheter som en av 5 grunnleggende ferdigheter for all læring i skolen. Disse digitale ferdighetene beskrives i de fleste læreplaner for fag som bruk av verktøy. Men nylig har Utdanningsdirektoratet utarbeidet et rammeverk for disse ferdighetene der den mer komplekse digitale kompetansen får støtte (Rammeverk, Udir 2012). Krumsvik (2007) har laget en modell for digital kompetanse, se bildet. I forhold til mitt PLN har jeg reflektert over hvilke teknologier og bruksmønster som støtter min utvikling av digital kompetanse i forhold til modellen. Digital kompetanse Basal IKTferdighet Pedagogiskdidaktisk IKTskjønn Læringsstrategiar/ metakognisjon Figur 9. Krumsvik, R.J. (Red.).(2007). Illustrasjon om digital kompetanse 17 Digital danning
  18. 18. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Krumsvik(2007) har valgt fire emner som grunnlag for digital kompetanse: Basal IKT-kompetanse handler om bruk, og kunnskap om verktøy og programmer for å kunne utføre grunnleggende digitalt arbeid. Dette ligger til grunn i hele mitt PLN gjennom min bruk av e-post og mappefunksjoner, samt en del av de vanligste programmene og ressursene for produksjon og kommunikasjon. I det nye rammeverket fra Udir (2012), nevnes også bruk av sosiale medier som digital ferdighet, og her har HSH gruppen på Facebook bidratt til min utvikling på dette området. Teknologien utvikler seg stadig og det er viktig å øve seg i nye verktøy og programmer. Jeg ønsker å utvikle min kompetanse innen mobilteknologien Android, som de fleste elevene og mine egne barn, allerede har brukt en stund. For å utvikle mitt pedagogisk-didaktisk IKT skjønn, knyttes mitt PLN til læreplaner, fakta og teorier om læring og hvordan jeg bruker dette i mitt arbeid i klasserommet. I tillegg er det viktig å ha et repertoar av fagspesifikk digital kompetanse for å løfte læringen hos eleven, som digitale tegneprogrammer. Udirs hjemmesider og Del og Bruk er nettressurser jeg bruker flittig under didaktisk planlegging. Læringseffekt og kunnskapsbygging skjer ved innhenting av informasjon og inspirasjon, min praksis i klasserommet og mine egne erfaringer som student. Utviklingen av min didaktiske digitale kompetanse foregår i størst grad gjennom digital bruk i klasserommet og refleksjoner sammen med elever og kolleger. Læringsstrategier og metakognisjon handler om hvordan jeg bruker mitt PLN til å skaffe, absorbere og benytte kunnskapen som er tilgjengelig. Her skjer min utvikling ved å organisere fagstoff og lenker i mapper og skjema. Jeg bearbeider og reflekterer gjennom notater i OneNote og bruker kunnskapen jeg oppnår gjennom utarbeidelse av planer, oppgaver og tekster til elevene, eller til mine egne besvarelser i studiet. For å videreutvikle min kompetanse har det vært nyttig med tips til verktøy gjennom forelesningene på HSH, blant annet bruk av tankekart. Digital danning er nok det kompetansefeltet jeg har hatt størst behov for utvikling. Gjennom forelesninger og litteratur i masterstudiet har jeg blitt fått ny og dypere kunnskap. Informasjon om regler og rettigheter har fått sine faste bokmerker, og plass i min OneNote. Samtidig handler dette mye om mine etiske refleksjonsevner i forhold til hva jeg deler, publiserer, og gjenbruker i mitt digitale produksjonsarbeid. Krumsvik (2007) kaller det moralsk våkenhet. Når jeg skal forsøke å videreformidle slik danningskompetanse til elevene, fungerer regelverk og retningslinjer som støttestillas i mitt PLN. Gjennom videreformidling og bevisstgjøring skjer det en stadig utvikling av min læring og kompetanse på dette området. Mitt digitale PLN bidrar til utvikling av min digitale kompetanse innen alle fire områder, og også her ser jeg at flere ressurser og verktøy griper over flere kategorier. Derfor kan vi se på digital kompetanse som et 18
  19. 19. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen helhetlig begrep med mange tråder som skal flettes sammen, på lik linje med at PLN består av mange noder som sammen danner et nettverk. Utover digitale kompetanse trenger jeg faglige grunnkunnskaper til å avgjøre hva som er relevant innhold for meg som lærer. Jeg må velge ut hva jeg har bruk for i min skolehverdag, hva jeg trenger å utvikle, og hvilke teknologier som overlapper hverandre. Spesielt ser jeg et behov for å begrense verktøy for meldinger og beskjeder, eller ønsker et enda bedre samarbeid mellom disse teknologiene. Greplin er et eksempel på ressurser som bidrar med å forenkle oversikten. Innen denne sjangeren har jeg mye å lære. I forhold til min fremtidige masteroppgave trenger jeg å utvikle mine søkekunnskaper og trene mer på OneNote. YouTube har mange gode instruksjonsfilmer hvor jeg kan hente støtte til ny kunnskap. Jeg har også blitt mer bevisst på de menneskelige ressursene i mitt PLN, og ser muligheter for økt samarbeid. Disse tanker om videreutvikling kan vi se i lys av Selwyn (2008) sine tanker om kunnskap som prosess og kunnskap som produkt. Utviklingen av mitt PLN er en prosess som aldri tar slutt. Gjennom nye fag, nye problemstillinger, ny teknologi og nye ressurspersoner vil behovene endre seg og dermed vil innhold og verktøy suppleres eller skiftes ut. 5 Avslutning Identifisering og organisering av mitt PLN utviklet seg til å bli en stor oppgave, med mange fristelser og valg å ta underveis. Oppgaven har gitt meg ekstra motivasjon til å prøve ut nye, nyttige funksjoner og verktøy, som Twitter, Delicious og tenkeverktøy. Det har vært interessant å se hvordan sosiale medier har blitt en viktig del av mitt PLN, og at jeg nå er mer positivt innstilt til å bruke slike ressurser til profesjonelle formål. Jeg har utfordret min “publiseringsangst” gjennom å publisere små tekster på Twitter og test av blogg. At Udir følger meg på Twitter har vist at utviklingen på nettet fører etater og brukere tettere sammen. Utvalget til mitt PLN, bærer preg av læring mediert gjennom teknologier for samarbeid og kommunikasjon med andre mennesker, i tråd med det sosiokulturelle perspektivet. Teknologiene utvikler seg raskt, og det finnes utrolig mange muligheter. Noen snakker om web 3.0. Mange teknologier og programmer har utviklet seg med flere funksjoner som tidligere har vært avgrenset til noen få verktøy. På Facebook kan du nå lage egne dokumenter, i mange ressurser finnes kalenderfunksjoner, og meldinger kan sendes fra de fleste sosiale medier. Mobiltelefon har blitt en egen liten PC. Dermed har skillene mellom teknologiene blitt mindre, programmene “snakker” bedre sammen, og dette forenkler brukervennligheten ytterligere. I norsk skole er det stadig diskusjon om lukkede Facebook grupper og diverse “skytjenester” kan overta for læringsplattformene (LMS). Fremdeles finnes begrensinger til sikkerhet, skepsis til markedskrefter og behov for opplæring som trenger mer avklaring. 19
  20. 20. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Til mitt PLN vil jeg kontinuerlig videreutvikle mitt repertoar, kanskje velge bort noen av teknologiene som ikke brukes så ofte. Jeg ser for meg at lyd vil få større plass i mitt nettverk, både som mottaker og produsent. I nærmeste fremtid skal jeg utvikle mine kunnskaper på bruk av mobil i forhold til nettressurser, først og fremst e-post. Da vil tilgjengeligheten bli enda bedre, og jeg kan ha nettverket med meg overalt. Samtidig er det viktig å velge bort, vi må velge ut hva som er relevant for å skape rom til refleksjon. Som lærer har jeg fått mer kunnskap om sosiale medier, verktøy for samhandling og samarbeid og økt forståelse for web 2.0. Og gjennom denne kunnskapsutviklingen ser jeg muligheter for videre bruk av PLN i undervisning og læringssamarbeid med elevene. Mitt PLN vil alltid være underveis og uferdig, akkurat slik Siemens (2004) beskriver kunnskap som prosess: Instead of seeing knowledge as only a product like a book, a course, or formula, I suggest that it is more of a process; we should understand knowledge as a river, not as a reservoir. 20
  21. 21. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Referanseliste: Dalsgaard, C. Personlige læringsmiljøer: Universitetsuddannelse på internettet. Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift nr.11, 2011 s.8-14. Hentet fra http://dun-net.dk/media/105360/8-13_dut-11_web-8.pdf [lest 15.februar 2012] Duncan-Howell, J. (2010). Teachers making connections. Online communities as source of professional learning. British Journal of educational technology 41(2), 324-340. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48035649&site=ehost-live [lest 15.januar 2012] Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Harboe, L. (2008). Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget. Hauge, T. E., Lund, A. og Vestøl, J. M. (2007). Undervisning i endring. IKT, aktivitet og design. Oslo: Abstrakt forlag. Horgen, S. A. (2010). Hvordan bygge et PLN. Presentasjon hentet fra: http://www.slideshare.net/svendah/hvordan-bygge-et-pln [lest 25.januar 2012] Horgen, S. A. Blogg. Hentet fra: http://gjemmesiden.blogspot.com/2010/08/hvordan-bygge-et-pln.html Jonassen, D. H., Carr, C. & Yeuh, H-P. (1998). Computers as mindtools for engaging learners in critical thinking. Hentet fra: http://www.ecls.ncl.ac.uk/webprimary/elearning/ict_tools%5EComputers%20as%20Mindtools%5Earticle% 20by%20Jonassen.pdf [lest 19.januar 2012] Koschmann, T. (1996) Paradigm Shifts and Instructional Technology: An introduction. Southern Illinois University. Hentet fra: http://dwebct.lanet.lv/doc/koschmanns_paradigm.pdf [lest 15.januar 2012] Krumsvik, R. J. (red.) (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget Novak, B. (2011). Education services Australia. Artikkel hentet fra: http://www2.curriculum.edu.au/scis/connections/issue_80/articles/if_you_dont_have_a_pln.html [lest 25.januar 2012] Richardson, W. (2008). Footprints in the Digital Age. Artikkel hentet fra: http://www.ascd.org/publications/educational-leadership/nov08/vol66/num03/Footprints-in-the-DigitalAge.aspx [lest 25.januar 2012] 21
  22. 22. MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen Salmon, G. (2002). E-tivities: The key to active online learning. London: Kogan Page. Selwyn, N. (red.) (2008). Education 2.0? Designing the web for teaching and learning. ESRC Teaching and Learning Research Programme commentary. Hentet fra: http://www.tlrp.org/pub/documents/TELcomm.pdf Selwyn, N. (2011). Educating and technology: Key issues and debates. London: Continuum. Siemens, G. (2004). Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. Hentet fra: http://www.elearnspace.org/Articles/connectivism.htm Utdanningsdirektoratet.(2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra: http://www.udir.no/grep [lest 18.januar 2012] Utdanningsdirektoratet.(2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no [lest 28.februar 2012] Via, W.(2010). Personal learning network for educators. Publisert 10.juni 2010. Hentet fra: http://www.youtube.com/watch?v=q6WVEFE-oZA [lest 28.januar 2012] Vygotsky, L. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.: Harvard University Press 22
  23. 23. Mally Johnsen M1 MAS-DIG02 Utprøving av illustrasjoner: Vedlegg 1
  24. 24. Mally Johnsen M1 MAS-DIG02 Vedlegg 2 Planleggingskjema for oversikt og ideer til PLN oppgaven Kartlegg eget personlige læringsnett (PLN) - og reflekter over innhold og bruk av dette. Identifisere mitt personlige læringsnett for profesjonell utvikling. Et nett består av noder. Hvordan påvirker/utvikler teknologien disse. Mitt PLN skal dokumenteres, visualiseres og reflekteres over. I utvikling og vedlikehold av et PLN kan mange ulike verktøy nyttast (Facebook, Twitter, e-post, LMS, blogg, RSS, LinkedIn, Google +, etc.). Du skal identifisera ditt PLN (min. 3 teknologiar). Dette skal visualiserast grafisk og dokumenterast tekstleg. definera dine nivå/krinsar i nettet, t.d. frå inst til ytst (jfr. Google +) identifisera/spesifisera ditt viktigaste PLNverktøy reflektera over ditt eige PLN -korleis vurderer du bruken din? -korleis vurderer du potensialet med teknologi og PLN ? -privat vs. profesjonelt nett? plassera teksten din inn i den konteksten som innhaldet i MAS-DIG02 utgjer gjera greie for kva teoretisk perspektiv som høver i ei slik kunnskapsutvikling? Egne kommentarer e-post, LMS (Its learning)(Fronter), Twitter, Facebook. Produksjonsverktøy Word, OneNote Lage modell Word, Photoshop, Bubbl.us.. e-post, LMS (Its learning)(Fronter), Twitter, Facebook. Læringsressurser. Udir.. Modell i Word/Photoshop? Sirkler? Eller noe som utvider seg.. kan bygges utover, open form. Treoppbrukt?? En vei med gul stripe?? e-post. Formelt ved henvendelser, utveksling av eksamensoppgaver, kontakt med IKT senteret. Veiledning HSH. Behov for å sette i system. Finne en plattform for å samle alt. Delicius, Greplin Stort potensialt, Litt oppslukende og uendelig, må lære å ta avgjørelser og organisere tiden godt, Sosialt privat bruker på Facebook og sosiale grupper om klassejubileum. Det profesjonelle og sosiale sklir meir inn i hverandre. Elevråd. Enkelt og effektivt, fleire funksjoner med filopplastning, private meldinger osv. Emnet skal gi kunnskap og innsikt i ulike kategoriar digitale verktøy til bruk i læringsarbeid, og den læringsteori som ligg til grunn for ei slik kategorisering. Her vil det vera naturleg å studera utviklingslinjer gjennom dei siste ti-åra, både teknologisk, læringsteoretisk og utdanningspolitisk. Delta synkront i min. 4 nettmøte 24.1: Web 2.0 - PLN 7.2: Tenkjeverktøy 14.2: Meg og mitt PLN 1 21.2: Dei gode døma 13.3: Nettstad for læring 10.4: Å vera nettstudent 19.4: Digitale læringsdesign 26.4: Clickers - Krumsvik Web 2.0 og PLN (personleg læringsnettverk) digitale læringsdesign digitale læringsressursar e-læring verktøy, instruksjon, e-læringsmiljø, Sosiokulturelle perspektivet, Connectivism, (tcpak)..CSCL .. Konstruktivisme og kognotivisme bør nevnes..
  25. 25. Mally Johnsen M1 MAS-DIG02 Vedlegg 2 spesifisera kva eller kven i ditt nett/krins som utviklar dei ulike momenta i din «digitale kompetanse» (jfr. figur) - er det noko mønster? Digital kompetanse Basal IKTferdighet Pedagogiskdidaktisk IKT-skjønn Læringsstrategiar/ metakognisjon Digital kompetanse: Basal IKT-ferdighet: Sosiale medier, google, enkel bruk av programvare.. Pedagogisk-didaktisk: Samarbeid og utveksling via mail, lms og inspirasjon frå ndla..Udir..Del og bruk.. Digital danning Krumsvik, R. J. (Red.). (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 71. Arbeidet skal dokumentera at du har kunnskap om utvikling av IKT-system for læring har inngåande kunnskap om praktiske døme på bruk av digitale verktøy og læringsressursar kan på sjølvstendig vis velja, organisera og tilpassa eit personleg læringsmiljø kan bruka fagleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillingar Læringsstrategier: OneNote, Twitter-reprodusere og egne betraktninger..tolke..produsere/tabeller.. programvareinstruksjoner. Organisering og omformuleringer. Tankekart. Digital danning. Har utviklet seg med mengden og synligheten. Etikk. Personalisering..Publisering under fullt namn. IKT senteret og NDLA, Fronter HSH, Fylkeskommunsens strategi. Størst utvikling her for meg.. Hva og hvordan Med utgangspunkt i egen læring trenger jeg orden og struktur der jeg kategoriserer tema og innhold. OneNote Delicious, instruksjonsvideoer. Egne notater og refleksjoner, samarbeid og diskusjoner. Tilbakemeldinger Digitale verktøy som OneNote, SketchUp, wikiverktøy og . Læringsressurs NDLA, de ulike programmenes instruksjonsfilmer, finne mer herMitt pln. Kva vil eg fokusere på videre. Må velje ut noen. Kan ikkje være for stort..Facebook og twitter, blogg??, LMS, e-post, OneNote/skydrive, Delicious?? Finne forskings og utviklingsarbeid. Salmon, Mayer ?, Jonassen, Duncan-Howell. Læring og IKT. kan bruka relevante digitale verktøy for undervisning/læring Ndla, OneNote, LMS-tester osv, SketchUp, Ikea, meldinger feedback. PC, mobil.. kan oppdatera sin eigen praksis basert på forskingsbaserte faglege innspel Kva lærer vi av. Lyd, tekst og bilde. Samarbeid.. instruksjonsfilmer. Orden og struktur?? Klasseledelse –rogalandsrapporten? Mayer, Duncan Howell.. TIDSTYV, avgrense fagstoff, ta val, bli trygg i bruken, personvern og opphavsrett, effektivitet, vekselsbruk, realitetsopplevelser.. Innovasjon? For egen del – mobil og struktur og ressurser for organisering. god praksis, PLN i klasserommet, bruke, utvikling av kunnskap gjennom sosiale medier.. kan kritisk reflektera over problemstillingar knytt til samspelet mellom læring, fag og IKT kan utveksla synspunkt og erfaringar digitalt med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til innovasjon og utvikling av kunnskap og god praksis VISE – FORSTÅ – BRUKE – ANALYSERE – REFLEKTERE - VURDERE

×