Successfully reported this slideshow.

Hva er fri programvare

1,086 views

Published on

Kort innføring i hva fri programvare er for noe, rettet mot bibliotekarer.

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Hva er fri programvare

  1. 1. Hva er fri programvare? Magnus Enger
  2. 2. Oversikt 1. Hva er fri programvare? 2. Hvordan (og hvorfor) fungerer fri programvare?
  3. 3. Hva er fri programvare? Det er ihvertfall ikke noe nytt - i begynnelsen var all programvare fri Men fri programvare slik vi kjenner den i dag er utenkelig uten Internett og Verdensveven Det er heller ikke noe sært eller marginalt Apache kjører på 60-70% av alle verdens vevtjenere Internett er stort sett tuftet på fri programvare Store firma som Google og Amazon (og mange, mange flere) kjører på fri programvare IBM satte for noen år siden av USD 1 milliard til å satse på fri programvare
  4. 4. Hva er fri programvare? En utviklingsmetode En økonomisk "modell" Juss (basert på copyright) Det motsatte av "proprietær" eller "lukket" programvare "Community", dugnad og spleiselag
  5. 5. "Free software" - to betydninger av free "Free as in beer" "Free as in speech", "free as in freedom" Begrepet "open source" oppstod som et forsøk på å avklare disse forskjellene Det samme gjorde "Free as in kittens"... På norsk har vi et greit skille mellom "gratis" og "fri" Fri programvare er fri, men den er ikke nødvendigvis gratis
  6. 6. Hva er kildekode? sub AddBiblio { my $record = shift; my $frameworkcode = shift; my $options = @_ ? shift : undef; my $defer_marc_save = 0; if (defined $options and exists $options->{'defer_marc_save'} and $options->{'defer_marc_save'}) { $defer_marc_save = 1; } my ($biblionumber,$biblioitemnumber,$error); my $dbh = C4::Context->dbh; # transform the data into koha-table style data my $olddata = TransformMarcToKoha( $dbh, $record, $frameworkcode ); ($biblionumber,$error) = _koha_add_biblio( $dbh, $olddata, $frameworkcode ); $olddata->{'biblionumber'} = $biblionumber; ($biblioitemnumber,$error) = _koha_add_biblioitem( $dbh, $olddata ); _koha_marc_update_bib_ids($record, $frameworkcode, $biblionumber, $biblioitemnumber); # update MARC subfield that stores biblioitems.cn_sort _koha_marc_update_biblioitem_cn_sort($record, $olddata, $frameworkcode); # now add the record ModBiblioMarc( $record, $biblionumber, $frameworkcode ) unless $defer_marc_save; logaction("CATALOGUING", "ADD", $biblionumber, "biblio") if C4::Context->preference("CataloguingLog"); return ( $biblionumber, $biblioitemnumber ); }
  7. 7. Hva er kildekode? To typer programvare: 1. Kildekode -> "kompilering" -> kjørbar fil (".exe") 2. Kjørbar kildekode (skript) Fri programvare krever at brukeren skal ha tilgang til kildekoden! Dette i motsetning til "freeware" og "shareware"...
  8. 8. Fri programvare - fire friheter Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre Frihet 3: Friheten til å forbedre programmet og gi det ut med sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte (Fra The Free Software Definition, oversettelse fra Wikipedia.)
  9. 9. Åpen kildekode - 10 punkter 1. Free Redistribution 6. No Discrimination Against Fields of Endeavor 2. Source Code 7. Distribution of License 3. Derived Works 8. License Must Not Be 4. Integrity of The Author's Specific to a Product Source Code 9. License Must Not Restrict 5. No Discrimination Against Other Software Persons or Groups 10. License Must Be Technology-Neutral (The Open Source Definition)
  10. 10. "Open Source Initiative" anerkjenner... Academic Free License 3.0 (AFL 3.0) - Affero GNU Public License - Adaptive Public License - Apache License, 2.0 - Apple Public Source License - Artistic license 2.0 - Attribution Assurance Licenses - New and Simplified BSD licenses - Boost Software License (BSL1.0) - Computer Associates Trusted Open Source License 1.1 - Common Development and Distribution License - Common Public Attribution License 1.0 (CPAL) - CUA Office Public License Version 1.0 - EU DataGrid Software License - Eclipse Public License - Educational Community License, Version 2.0 - Eiffel Forum License V2.0 - Entessa Public License - European Union Public License (link to every language's version on their site) - Fair License - Frameworx License - GNU General Public License (GPL) - GNU General Public License version 3.0 (GPLv3) - GNU Library or "Lesser" General Public License (LGPL) - GNU Library or "Lesser" General Public License version 3.0 (LGPLv3) - Historical Permission Notice and Disclaimer - IBM Public License - IPA Font License - ISC License - Lucent Public License Version 1.02 - MirOS Licence - Microsoft Public License (Ms-PL) - Microsoft Reciprocal License (Ms-RL) - MIT license - Motosoto License - Mozilla Public License 1.1 (MPL) - Multics License - NASA Open Source Agreement 1.3 - NTP License - Naumen Public License - Nethack General Public License - Nokia Open Source License - Non-Profit Open Software License 3.0 (Non-Profit OSL 3.0) - OCLC Research Public License 2.0 - Open Font License 1.1 (OFL 1.1) - Open Group Test Suite License - Open Software License 3.0 (OSL 3.0) - PHP License - Python license (CNRI Python License) - Python Software Foundation License - Qt Public License (QPL) - RealNetworks Public Source License V1.0 - Reciprocal Public License 1.5 (RPL1.5) - Ricoh Source Code Public License - Simple Public License 2.0 - Sleepycat License - Sun Public License - Sybase Open Watcom Public License 1.0 - University of Illinois/NCSA Open Source License - Vovida Software License v. 1.0 - W3C License - wxWindows Library License - X.Net License - Zope Public License - zlib/libpng license (OSI: Licences by Name)
  11. 11. To hovedtyper lisenser Lisensene er basert på copyright - opphavspersonen benytter seg av sin rett til å gi andre visse rettigheter, på visse vilkår GPL-typen Krever at endringer som skal distribueres må distribueres under samme lisens som den originale koden Omtales ofte som en "viral" (virus-aktig) lisens - hvis GPL-kode blandes med ikke-GPL-kode må resultatet gjøres tilgjengelig under GPL BSD-typen Legger veldig få føringer på distribusjon av endringer - endringer kan distribueres uten at det gis tilgang til kildekoden
  12. 12. Hvordan (og hvorfor) fungerer fri programvare?
  13. 13. Hvordan kan programvare være gratis? Noe arbeid utføres gratis Fordi det er gøy Fordi det gir status Fordi det øker sjansene for å få en jobb Men det meste arbeidet utføres mot betaling av "leverandører" (firma, freelance konsulenter) som lever av å selge tjenester utvikling installasjon, migrasjon vedlikehold "hosting" opplæring av "brukere" (feks bibliotek) som har den nødvendige kompetansen selv
  14. 14. Hvordan kan programvare være gratis? Leverandørene tar seg betalt en gang for å utvikle en "feature" Deretter blir den tilgjengelig for alle Motto "Scratch your own itch"
  15. 15. Fri programvare og leverandørene Fri programvare bryter ned 1-til-1-forholdet mellom programvare og leverandør Én programvare kan ha flere leverandører Man kan bytte leverandør uten å bytte programvare Leverandørene må konkurrere på tjeneste-kvalitet Oppe-tid, brukerstøtte, opplæring osv Man trenger ikke nødvendigvis et løpende forhold til en leverandør Kan betale noen for å installere ...og leie inn andre til å gjøre ting ved behov oppgradering utvikling feilretting
  16. 16. Fallgruver (Særlig ved "hostede" løsninger, SaaS) Man må være sikker på at man har tilgang til den faktiske kildekoden og til data, til en hver tid ...ellers mister man friheten til å velge leverandør "Basert på fri programvare" er ikke nok - kildekoden og alle tilpasninger må være tilgjengelig
  17. 17. Hva med kvalitetskontroll? ...når "alle kan bidra"... Systemer for kvalitetskontroll "Release manager" som bestemmer hva som skal med i den offisielle versjonen Gjerne noen som bedriver QA - Quality Assurance Motto "Release early, release often" "Given enough eyeballs, all bugs are shallow"
  18. 18. Hva med sikkerhet? Joda, slemmingene har full tilgang til kildekoden, de også, og kan lete etter svakheter de kan utnytte Men det kan "the good guys" også Koker kanskje ned til om man mener at mennesket er grunnleggende godt eller grunnleggende ondt? "Security through obscurity" er ikke en god ide
  19. 19. Suksessfaktorer At mange nok bidrar med noe Tid til utvikling Penger til utvikling Testing og feilrapportering Skriving av dokumentasjon Å svare på henvendelser på postlister eller i diksusjonsfora
  20. 20. Fri v.s. lukket programvare Konkurranse på "features" - er programmet egnet til oppgaven det er tiltenkt? Men fri programvare kan ha noen fordeler ut over programmets konkrete egenskaper Ingen leverandørbinding Sikret tilgang til programmet "til evig tid" Åpenhet om feil og utvikling Mulighet for å påvirke utviking av programmet
  21. 21. Hvorfor fri programvare for bibliotek? "By working together on open source ILSs such as Evergreen and Koha, digital repository systems, discovery interfaces, and so on, librarians can not only carry on their discussions of best practices in the library journals, mailing lists, and blogs, but embody the fruits of their collaboration in tools that they’ve directly participated in designing." Galen Charlton, Release Manager for Koha 3.2 http://blog.esilibrary.com/2009/08/20/welcome-galen-charlton-new-equinox-vp-for-data-services/
  22. 22. Fri programvare og det offentlige "Satsingen på fri programvare fortsetter i 2010. Deling av programvare kommer organisasjoner, virksomheter og innbyggere til gode. Mer bruk av fri programvare i offentlig sektor kan redusere leverandørbindinger som kan være usunne for konkurransen i programvaremarkedet. Fri programvare kan også skape grunnlag for økt kompetanseutvikling og innovasjon i samfunnet." http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2010/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Fri-programvare/
  23. 23. http://www.friprog.no/anskaffelser/
  24. 24. Bruk av fri programvare i det offentlige 2009 © Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/iktbruks/
  25. 25. Modellbibliotek med fri programvare? Statbudsjettet m.m. åpner for en ordning med "modellbibliotek" Kunne man hatt et modellbibliotek for bruk av fri programvare Fritt biblioteksystem Linux på ansatt- og publikumsmaskiner OpenOffice Firefox osv...
  26. 26. Takk for oppmerksomheten! magnus@enger.priv.no libriotech.no/kontakt

×