SlideShare a Scribd company logo
1 of 31
03.07.2013 1
“Hvis vi alle bare kunne lære
å lytte, så ville alt det
andre falle på plass.
Lytting er nøkkelen til å
bli pasientsentrert”‘.
 (Ian McWhinney)
03.07.2013 2
03.07.2013 3
Jeg
Det
Du
Vi,
Dere
Oss,
Personer
Ting,
Gjenstander,
Objekter
Saksforhold
Dialogisk versus andre former for samtale/lytting:
Saklig, enveis
Informasjon
Korrekt, stemmer
Personlig,
forhold,
toveis, ekte,
redelig, bry
seg
Sokrates: majeutisk metode
‘Majeutisk lytting:’
 Sokrates' maieutiske metode.
 På græsk betyder maieutikos
jordemodergerning.
 Samtalepartneren er en slags
jordemoder for forløsningen af den
viden som pasienten i forvejen bærer
på.
 I dialogen Menon viser Sokrates,
hvordan selv en uvidende slavedreng
kan bringes til at indse matematiske
sandheder.
 Men ingen kan dybest set lære andre
noget eller kurere deres psykiske
plager
 Vi har alle en viden og klokskap i os,
og den gode behandler kan ved sin
omgang og samtale med oss bringe
denne frem.
03.07.2013 4
03.07.2013 5
Lytte-barrierer, hindringer,
hemmende holdninger til å lytte:
 Å være i forsvar når man lytter, defensiv lytting
 Selektiv, utvelgende lytting
 Distrahert lytting, er ikke med
 Overbokstavelig lytting
 Feilfinnende lytting, ‘jeg sa at’, har jeg ikke sagt at’
 Pseudolytting; at man egentlig bare snakker med seg
selv
03.07.2013 6
03.07.2013 7
03.07.2013 8
03.07.2013 9
03.07.2013 10
03.07.2013 11
Det tredje øret:
 «Psykologen må
lære seg hvordan
et sinn snakker
til et annet
utenfor ord
og i stillhet.
 Han må lære å
lytte ‘med
 det tredje øret.‘»
 [Reik, s.. 144]
03.07.2013 12
Vet vi hva det betyr å lytte?
 For det meste har vi alle medfødte evner til å puste, til å
se, høre, å gå, og å helbrede de støt og blåmerker vi får
underveis.
 Vi gjør alle disse tingene uten å måtte tenke på dem.
 Hva med å lytte? Er det som med hørselen, er det
medfødt?
 Lytting er avgjørende i våre relasjoner.
 I motsetning til det å høre tror jeg at lytting krever
utvikling som en muskel krever øvelse.
 Hørsel er medfødt, lytting ikke.
 Så hva betyr det å virkelig lytte? Bruker vi nok av vår tid
og oppmerksomhet til å lytte?
03.07.2013 13
“Vi forestiller oss at vi må vite
hvordan vi kan lette vår venns
smerte, eller at vi må ha de riktige
tingene å si. Men det en person
som lider trenger mest av alt er vårt
nærvær.”
 (Christine Longaker)
03.07.2013 14
Carl Rogers (1980)- om det å lytte i personsentrert
psykologisk behandling: ‘Oppmerksom lytting’
 Å lytte med oppmerksomhet betyr å
gi ens totale og udelte
oppmerksomhet til den
andre personen
 Dette forteller den andre at vi er
interessert og opptatt av han eller
henne.
 Lytting er et vanskelig og krevende
arbeid som man må bestemme seg
for og ha en holdning til…..
 Vi kan ikke lytte ordentlig med
mindre vi har dyp respekt og omsorg
for andre …
 Vi lytter ikke bare med våre
ører, men også med våre øyne, vårt
sinn, hjerte og forestillingsevne.
 Vi lytter til hva som skjer inne i oss
selv, samt hva som skjer i den
personen vi hører på.
 Vi lytter til
den andres ord, men vi lytter også
til budskap som er skjult i og bak
ordene.
 Vi lytter til stemmen, utseendet og
fremtomningen, kroppsspråket og
uttrykket til den andre …
 Vi forsøker bare å ta opp i oss alt
det som den som snakker
sier verbalt og nonverbalt uten å
legge til, trekke fra, eller forandre.
03.07.2013 15
«Du kan lære å bli en bedre
lytter, men det å lære det er
ikke som å lære en ferdighet som
legges til det vi allerede vet.
Det er mer å skrelle vekk ting som
forstyrrer lytting, det vi selv
er opptatt av, det vi frykter og av
hvordan vi kan svare på det
vi hører”
03.07.2013 16
03.07.2013 17
Snakking uten lytting: ‘Ord-diare, ……
03.07.2013 18
’Logorrhea‘ (eller ‘logorrhoea’)
 kommer fra det greske ordet
λογορροια (logorrhoia); fra λόγος (logos) som betyr
‘ord’, og ῥοία (rhoia), som betyr ‘strøm’.
 Logorrhea er en kommunikasjonsforstyrrelse
kjennetegnet ved en usammenhengende og
uopphørlig talestrøm, og blir av og til også
klassifisert som en psykisk lidelse.
 Logorrhea kan vise seg ved at personen snakker
eller mumler monotont og mer eller mindre uten
stans, enten til andre eller mer vanlig med seg
selv. Dette kan omfatte gjentagelse av
bestemte ord eller setninger uten sammenheng.
03.07.2013 19
Ordsalat eller ‘schizophasia’
 består i forvirret og ofte repeterende, språkatferd som
kan fremkomme som symptomatisk uttrykk ved
ulike psykiske lidelser.
 Det er vanligvis forbundet med maniske tilstander
og andre alvorlige psykotiske forstyrrelser
inkludert schizofreni.
03.07.2013 20
Taleflom -
 viser seg som en tendens til å snakke raskt og på en oppdrevet
måte. den som snakker synes å være under en slags talepress og
det er vanskelig å avbryte vedkommende.
 Han eller hun snakker fort eller for rotete til at man kan forstå
det som blir sagt. Språkatferden er gjerne uten sammenheng
med situasjonen, man snakker høyt og uten pauser.
 Taleflom er et kjennetegn på mani og observeres ofte i
maniske perioder hos pasienter med bipolar lidelse.
 Tempoet i taleatferden
indikerer en underliggende tankeforstyrrelse som kalles
‘tankeflukt’ der informasjonen går så raskt gjennom personens
hode at det er vanskelig å henge med i det de snakker om.
03.07.2013 21
 Lytting er aldri lett. Det innebærer å overvinne våre
vanlige tendenser til ‘veisperring’.
 Det krever en viss modenhet, en viss selv-overskriding,
en åpenhet for å forstå verdier og synsvinkler veldig
forskjellig fra vår egen.
 Når vi virkelig lytter, hender det noen ganger at våre
egne ideer og verdier endres.
 Å lytte godt vil si å være sårbar.
 Lytting er intenst krevende og man bør derfor ikke
sette i gang med å lytte uten å ta det på alvor
03.07.2013 22
Robert Bolton – ‘People Skills*:
Følgende holdninger og væremåter kan
hemme lytting:
 Vurdering og dømming
som kan omfatte:
• Kritisering
• Navnsetting eller bruk av
merkelapper
• Diagnostisering
• Evaluerende rosing
 Å komme med eller foreslå
løsninger – denne typen
“veisperring’ kan omfatte
slike ting som -
• å beordre eller styre
• å opptre truende
• å være moraliserende
• å komme med overdrevne og
lite passende spørsmål
• å komme med råd
 Å unngå den andres
bekymringerved å :
• avlede
• logisk argumentasjon
• berolige eller komme med
roende forsikringer
03.07.2013 23
Aktiv lytting og andre lytteteknikker og
ferdigheter i lytting
 Aktiv lytting er en spesifikk kommunikasjonsteknikk og tilnærming basert på Carl
Rogers arbeid i personsentrert behandling.
 Ved aktiv lytting gir man fri og udelt oppmerksomhet til den som snakker.
 Man lytter med full interesse omkring den som snakker og uten å komme med
avbrytelser.
 Aktiv lytting er en krevende tilnærming som krever stor disiplin av lytteren og intens
konsentrasjon rettet mot den som snakker og det som blir sagt.
03.07.2013 24
Kjennetegn ved ‘Aktiv lytting’
 Oppmerksomt kroppsspråk
• Holdning og gester som viser involvering og engasjement
• Hensiktsmessig kroppsbevegelse
• Hensiktsmessige ansiktsuttrykk
• Hensiktsmessig øyekontakt
• Ikke-distraherende miljø
 Følgeferdigheter:
(Gi den som snakker rom til å fortelle sin historie på sin måte)
• Interessert ‘døråpnere’
• Minimal verbale oppmuntringer
• Sjeldne, godt timete og gjennomtenkte spørsmål
• Oppmerksom stillhet eller taushet
 Reflekterings ferdigheter: Å gjenta følelser og/eller innholdet medforståelse og
aksept -
• Parafrase/omformulere (sjekk med jevne mellomrom at du har forstått)
• Reflektere tilbake følelser og innhold
• Oppsummer de viktigste temaene
03.07.2013 25
Terapeutisk lytting: genuin lyttende dialog
Lytting som relasjonell væremåte
med andre: Å lære å lytte til seg
selv
Martin Heidegger: utforsker
lyttingens unike rolle i
menneskets tilværelse
 Innadvendt, innover rettet
lytting
 Å kunne være med seg selv og
andre i meningsfyllt stillhet og
taushet
 En ‘grunnleggende
stemningsmessig væremåte’: man
stiller inn riktige bølgelengder
 En etisk væremåte – lytting er en
aktiv form for stille indre
kommunikasjon med den andre
03.07.2013 26
Hvilken rolle spiller det å lytte i
terapeutiske forhold og prosesser?
03.07.2013 27
Transformative lytting -
 Det handler om å være fullt ut tilstede I
samtalen med en partner.
 Det er en generøs handling. Du gir din
tilstedeværelse som gave til en annen.
 Du setter til side din egen fortelling,
oppfatninger, inntrykk og vurderinger.
Du gir rom for stillhet. Du avbryter
aldri.
 Di gir aldri råd, uten at du blir spurt
om det.
 Du lar samtalepartneren få anledning
til å høre seg selv, å utforske sine tanker
og meninger videre, å føle seg trygg og
sikker og ikke bli motsagt for så lenge
dette er riktig og nødvendig.
 Da og bare da er partneren I samtalen
beredt til å høre på deg.
03.07.2013 28
Transformativ lytting gjør samtalen
dypere.
Den verdsetter den som snakker.
Det gjør at forholdet vokser.
Den åpner opp for større forståelse
og kreativitet.
Terapeutisk lytting: Kan det å
lytte helbrede psykiske plager?
 Å snakke ut, å lette sitt hjerte, snakkekur, rense luften,
sette ord på ting, bekjennes synder, å bli hørt og tatt
alvorlig
 Hva er det som gjør at lytting kan virke helbredende?
 Hvordan ‘virker’ slik lytting på personen som har
psykiske plager?
 Hvordan, til hvem og når lytter man på en terapeutisk
måte? Grenser, tid og sted, faremomenter ved
lytting…..
03.07.2013 29
Når det ikke passer å bruke
‘lytting’:
 Tid og sted
 Ustabile personer og sinnstilstander: nesten-
psykotiske, maniske
 Blåmandag, anger – taushet er gull
 Å legge lokk på ting, dempe, skjerme,TTT
03.07.2013 30
Å lytte: for at den andre skal
lytte til seg selv
 Hvorfor lytte?
 Å lytte med det indre og det ytre øret
 Når vi blir lyttet til på en riktig måte lærer vi sakte men
sikkert å lytte til oss selv, å lytte til hva vi selv sier
 For å kunne tåle seg selv, være sammen med seg selv,
men en kunne snakke ‘sammen’ med seg selv; en må
lære å bruke sitt indre øre for å lytte ordentlig til seg
selv……
03.07.2013 31

More Related Content

Similar to Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)

Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerBorderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerYousif Mahmud Razvi
 
Kommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptx
Kommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptxKommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptx
Kommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptxDag T. Hanoa
 
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...Svein Øverland
 
LØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABLØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABAnne-Britt Markman
 
Veiledningsperspektiver
VeiledningsperspektiverVeiledningsperspektiver
VeiledningsperspektiverDag Sørmo
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010RVTS Vest
 
Pf ungdom foreldremøte_14aug2016
Pf ungdom foreldremøte_14aug2016Pf ungdom foreldremøte_14aug2016
Pf ungdom foreldremøte_14aug2016Solfrid Raknes
 
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingTraumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingSvein Øverland
 
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016Solfrid Raknes
 
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointAtle Kristensen
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverNina Sletteland
 
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleTraumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleRoger Wangberg
 
Hvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive teamHvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive teamKjell Ljøstad
 
Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016
Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016
Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016Solfrid Raknes
 

Similar to Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012) (20)

Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerBorderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
 
Master audioped
Master audiopedMaster audioped
Master audioped
 
LøFt
LøFtLøFt
LøFt
 
Kommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptx
Kommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptxKommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptx
Kommunikasjon_4_Gode_vaner_TTT.pptx
 
Master audioped
Master audiopedMaster audioped
Master audioped
 
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
 
LØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABLØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum AB
 
Veiledningsperspektiver
VeiledningsperspektiverVeiledningsperspektiver
Veiledningsperspektiver
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
 
Pf ungdom foreldremøte_14aug2016
Pf ungdom foreldremøte_14aug2016Pf ungdom foreldremøte_14aug2016
Pf ungdom foreldremøte_14aug2016
 
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingTraumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
 
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
 
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
 
LøFt i barnehagen.
LøFt  i barnehagen.LøFt  i barnehagen.
LøFt i barnehagen.
 
Veiledning
VeiledningVeiledning
Veiledning
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
 
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleTraumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
 
Hvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive teamHvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive team
 
Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016
Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016
Pfforeldremøte mellomtrinn14aug2016
 
Konflikthåndtering
KonflikthåndteringKonflikthåndtering
Konflikthåndtering
 

More from Einar Lunga

Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...
Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...
Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...Einar Lunga
 
Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)Einar Lunga
 
Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)
Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)
Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)Einar Lunga
 
Ludwig Wittgenstein i Skjolden
Ludwig Wittgenstein i Skjolden Ludwig Wittgenstein i Skjolden
Ludwig Wittgenstein i Skjolden Einar Lunga
 
Tanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologi
Tanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologiTanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologi
Tanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologiEinar Lunga
 
Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt
Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversiktSosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt
Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversiktEinar Lunga
 
Vrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføring
Vrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføringVrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføring
Vrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføringEinar Lunga
 
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Einar Lunga
 
Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenEinar Lunga
 

More from Einar Lunga (9)

Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...
Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...
Personlighet og personlighetsforstyrrelser: Variasjonsmodeller og førsteperso...
 
Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
 
Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)
Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)
Om sammenhengene mellom religiøsitet/åndelighet og mental helse (Foredrag 2013)
 
Ludwig Wittgenstein i Skjolden
Ludwig Wittgenstein i Skjolden Ludwig Wittgenstein i Skjolden
Ludwig Wittgenstein i Skjolden
 
Tanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologi
Tanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologiTanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologi
Tanker om variasjon, funksjonshemning og psykopatologi
 
Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt
Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversiktSosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt
Sosial dysfungering og Sosial spektrum forstyrrelser. En oversikt
 
Vrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføring
Vrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføringVrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføring
Vrangforestillinger og vrangforestillingsforstyrrelse: En kort innføring
 
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
 
Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggen
 

Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)

  • 2. “Hvis vi alle bare kunne lære å lytte, så ville alt det andre falle på plass. Lytting er nøkkelen til å bli pasientsentrert”‘.  (Ian McWhinney) 03.07.2013 2
  • 3. 03.07.2013 3 Jeg Det Du Vi, Dere Oss, Personer Ting, Gjenstander, Objekter Saksforhold Dialogisk versus andre former for samtale/lytting: Saklig, enveis Informasjon Korrekt, stemmer Personlig, forhold, toveis, ekte, redelig, bry seg
  • 4. Sokrates: majeutisk metode ‘Majeutisk lytting:’  Sokrates' maieutiske metode.  På græsk betyder maieutikos jordemodergerning.  Samtalepartneren er en slags jordemoder for forløsningen af den viden som pasienten i forvejen bærer på.  I dialogen Menon viser Sokrates, hvordan selv en uvidende slavedreng kan bringes til at indse matematiske sandheder.  Men ingen kan dybest set lære andre noget eller kurere deres psykiske plager  Vi har alle en viden og klokskap i os, og den gode behandler kan ved sin omgang og samtale med oss bringe denne frem. 03.07.2013 4
  • 6. Lytte-barrierer, hindringer, hemmende holdninger til å lytte:  Å være i forsvar når man lytter, defensiv lytting  Selektiv, utvelgende lytting  Distrahert lytting, er ikke med  Overbokstavelig lytting  Feilfinnende lytting, ‘jeg sa at’, har jeg ikke sagt at’  Pseudolytting; at man egentlig bare snakker med seg selv 03.07.2013 6
  • 12. Det tredje øret:  «Psykologen må lære seg hvordan et sinn snakker til et annet utenfor ord og i stillhet.  Han må lære å lytte ‘med  det tredje øret.‘»  [Reik, s.. 144] 03.07.2013 12
  • 13. Vet vi hva det betyr å lytte?  For det meste har vi alle medfødte evner til å puste, til å se, høre, å gå, og å helbrede de støt og blåmerker vi får underveis.  Vi gjør alle disse tingene uten å måtte tenke på dem.  Hva med å lytte? Er det som med hørselen, er det medfødt?  Lytting er avgjørende i våre relasjoner.  I motsetning til det å høre tror jeg at lytting krever utvikling som en muskel krever øvelse.  Hørsel er medfødt, lytting ikke.  Så hva betyr det å virkelig lytte? Bruker vi nok av vår tid og oppmerksomhet til å lytte? 03.07.2013 13
  • 14. “Vi forestiller oss at vi må vite hvordan vi kan lette vår venns smerte, eller at vi må ha de riktige tingene å si. Men det en person som lider trenger mest av alt er vårt nærvær.”  (Christine Longaker) 03.07.2013 14
  • 15. Carl Rogers (1980)- om det å lytte i personsentrert psykologisk behandling: ‘Oppmerksom lytting’  Å lytte med oppmerksomhet betyr å gi ens totale og udelte oppmerksomhet til den andre personen  Dette forteller den andre at vi er interessert og opptatt av han eller henne.  Lytting er et vanskelig og krevende arbeid som man må bestemme seg for og ha en holdning til…..  Vi kan ikke lytte ordentlig med mindre vi har dyp respekt og omsorg for andre …  Vi lytter ikke bare med våre ører, men også med våre øyne, vårt sinn, hjerte og forestillingsevne.  Vi lytter til hva som skjer inne i oss selv, samt hva som skjer i den personen vi hører på.  Vi lytter til den andres ord, men vi lytter også til budskap som er skjult i og bak ordene.  Vi lytter til stemmen, utseendet og fremtomningen, kroppsspråket og uttrykket til den andre …  Vi forsøker bare å ta opp i oss alt det som den som snakker sier verbalt og nonverbalt uten å legge til, trekke fra, eller forandre. 03.07.2013 15
  • 16. «Du kan lære å bli en bedre lytter, men det å lære det er ikke som å lære en ferdighet som legges til det vi allerede vet. Det er mer å skrelle vekk ting som forstyrrer lytting, det vi selv er opptatt av, det vi frykter og av hvordan vi kan svare på det vi hører” 03.07.2013 16
  • 17. 03.07.2013 17 Snakking uten lytting: ‘Ord-diare, ……
  • 19. ’Logorrhea‘ (eller ‘logorrhoea’)  kommer fra det greske ordet λογορροια (logorrhoia); fra λόγος (logos) som betyr ‘ord’, og ῥοία (rhoia), som betyr ‘strøm’.  Logorrhea er en kommunikasjonsforstyrrelse kjennetegnet ved en usammenhengende og uopphørlig talestrøm, og blir av og til også klassifisert som en psykisk lidelse.  Logorrhea kan vise seg ved at personen snakker eller mumler monotont og mer eller mindre uten stans, enten til andre eller mer vanlig med seg selv. Dette kan omfatte gjentagelse av bestemte ord eller setninger uten sammenheng. 03.07.2013 19
  • 20. Ordsalat eller ‘schizophasia’  består i forvirret og ofte repeterende, språkatferd som kan fremkomme som symptomatisk uttrykk ved ulike psykiske lidelser.  Det er vanligvis forbundet med maniske tilstander og andre alvorlige psykotiske forstyrrelser inkludert schizofreni. 03.07.2013 20
  • 21. Taleflom -  viser seg som en tendens til å snakke raskt og på en oppdrevet måte. den som snakker synes å være under en slags talepress og det er vanskelig å avbryte vedkommende.  Han eller hun snakker fort eller for rotete til at man kan forstå det som blir sagt. Språkatferden er gjerne uten sammenheng med situasjonen, man snakker høyt og uten pauser.  Taleflom er et kjennetegn på mani og observeres ofte i maniske perioder hos pasienter med bipolar lidelse.  Tempoet i taleatferden indikerer en underliggende tankeforstyrrelse som kalles ‘tankeflukt’ der informasjonen går så raskt gjennom personens hode at det er vanskelig å henge med i det de snakker om. 03.07.2013 21
  • 22.  Lytting er aldri lett. Det innebærer å overvinne våre vanlige tendenser til ‘veisperring’.  Det krever en viss modenhet, en viss selv-overskriding, en åpenhet for å forstå verdier og synsvinkler veldig forskjellig fra vår egen.  Når vi virkelig lytter, hender det noen ganger at våre egne ideer og verdier endres.  Å lytte godt vil si å være sårbar.  Lytting er intenst krevende og man bør derfor ikke sette i gang med å lytte uten å ta det på alvor 03.07.2013 22 Robert Bolton – ‘People Skills*:
  • 23. Følgende holdninger og væremåter kan hemme lytting:  Vurdering og dømming som kan omfatte: • Kritisering • Navnsetting eller bruk av merkelapper • Diagnostisering • Evaluerende rosing  Å komme med eller foreslå løsninger – denne typen “veisperring’ kan omfatte slike ting som - • å beordre eller styre • å opptre truende • å være moraliserende • å komme med overdrevne og lite passende spørsmål • å komme med råd  Å unngå den andres bekymringerved å : • avlede • logisk argumentasjon • berolige eller komme med roende forsikringer 03.07.2013 23
  • 24. Aktiv lytting og andre lytteteknikker og ferdigheter i lytting  Aktiv lytting er en spesifikk kommunikasjonsteknikk og tilnærming basert på Carl Rogers arbeid i personsentrert behandling.  Ved aktiv lytting gir man fri og udelt oppmerksomhet til den som snakker.  Man lytter med full interesse omkring den som snakker og uten å komme med avbrytelser.  Aktiv lytting er en krevende tilnærming som krever stor disiplin av lytteren og intens konsentrasjon rettet mot den som snakker og det som blir sagt. 03.07.2013 24
  • 25. Kjennetegn ved ‘Aktiv lytting’  Oppmerksomt kroppsspråk • Holdning og gester som viser involvering og engasjement • Hensiktsmessig kroppsbevegelse • Hensiktsmessige ansiktsuttrykk • Hensiktsmessig øyekontakt • Ikke-distraherende miljø  Følgeferdigheter: (Gi den som snakker rom til å fortelle sin historie på sin måte) • Interessert ‘døråpnere’ • Minimal verbale oppmuntringer • Sjeldne, godt timete og gjennomtenkte spørsmål • Oppmerksom stillhet eller taushet  Reflekterings ferdigheter: Å gjenta følelser og/eller innholdet medforståelse og aksept - • Parafrase/omformulere (sjekk med jevne mellomrom at du har forstått) • Reflektere tilbake følelser og innhold • Oppsummer de viktigste temaene 03.07.2013 25
  • 26. Terapeutisk lytting: genuin lyttende dialog Lytting som relasjonell væremåte med andre: Å lære å lytte til seg selv Martin Heidegger: utforsker lyttingens unike rolle i menneskets tilværelse  Innadvendt, innover rettet lytting  Å kunne være med seg selv og andre i meningsfyllt stillhet og taushet  En ‘grunnleggende stemningsmessig væremåte’: man stiller inn riktige bølgelengder  En etisk væremåte – lytting er en aktiv form for stille indre kommunikasjon med den andre 03.07.2013 26
  • 27. Hvilken rolle spiller det å lytte i terapeutiske forhold og prosesser? 03.07.2013 27
  • 28. Transformative lytting -  Det handler om å være fullt ut tilstede I samtalen med en partner.  Det er en generøs handling. Du gir din tilstedeværelse som gave til en annen.  Du setter til side din egen fortelling, oppfatninger, inntrykk og vurderinger. Du gir rom for stillhet. Du avbryter aldri.  Di gir aldri råd, uten at du blir spurt om det.  Du lar samtalepartneren få anledning til å høre seg selv, å utforske sine tanker og meninger videre, å føle seg trygg og sikker og ikke bli motsagt for så lenge dette er riktig og nødvendig.  Da og bare da er partneren I samtalen beredt til å høre på deg. 03.07.2013 28 Transformativ lytting gjør samtalen dypere. Den verdsetter den som snakker. Det gjør at forholdet vokser. Den åpner opp for større forståelse og kreativitet.
  • 29. Terapeutisk lytting: Kan det å lytte helbrede psykiske plager?  Å snakke ut, å lette sitt hjerte, snakkekur, rense luften, sette ord på ting, bekjennes synder, å bli hørt og tatt alvorlig  Hva er det som gjør at lytting kan virke helbredende?  Hvordan ‘virker’ slik lytting på personen som har psykiske plager?  Hvordan, til hvem og når lytter man på en terapeutisk måte? Grenser, tid og sted, faremomenter ved lytting….. 03.07.2013 29
  • 30. Når det ikke passer å bruke ‘lytting’:  Tid og sted  Ustabile personer og sinnstilstander: nesten- psykotiske, maniske  Blåmandag, anger – taushet er gull  Å legge lokk på ting, dempe, skjerme,TTT 03.07.2013 30
  • 31. Å lytte: for at den andre skal lytte til seg selv  Hvorfor lytte?  Å lytte med det indre og det ytre øret  Når vi blir lyttet til på en riktig måte lærer vi sakte men sikkert å lytte til oss selv, å lytte til hva vi selv sier  For å kunne tåle seg selv, være sammen med seg selv, men en kunne snakke ‘sammen’ med seg selv; en må lære å bruke sitt indre øre for å lytte ordentlig til seg selv…… 03.07.2013 31