6. gang 27/ 9  Nettverk og kultur.
Plan for dagen 27/9 <ul><li>Teori presentasjon KULTUR : </li></ul><ul><li>Heidi; Hofstede </li></ul><ul><li>Magnus: Gestel...
Uke 40 ingen forelesning fordi…
Innlevering 6/10 kl 12.00  på It’s learning – skal også leveres på studiesenteret som del av mappen  (individuelt teorinot...
Neste gang – uke 41 -11/10 <ul><li>CONPART  - eksempel på en Born Global v/ Tom Ove Grønlund </li></ul><ul><li>Medstudente...
Medstudentevaluering <ul><ul><ul><li>6/10 leverer du notatet på Its learning OG sender det til 2 andre (egen liste) </li><...
Deretter… <ul><li>Uke 42: 1) Tirsdag: Innovasjon Norge </li></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>2) Torsdag; Internasjonal konfera...
Vurderingskriterier for teorinotat
Hvem vurderer hvem…
[email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_add...
Kunnskap og kultur… <ul><li>http://www.youtube.com/watch?v=C0jDJ-wsMYI </li></ul>
Kulturelle dimensjoner
Forskning kulturelle dimensjoner <ul><li>Tre forskere har utmerket seg i studien av kulturelle dimensjoner: Gesteland  ( d...
Hofstede (1983) <ul><li>Forskningsprosjekt  - 116 000 respondenter (folk med jobb) i 50 land ble spurt en rekke arbeidsrel...
<ul><li>Han fant at 50% av variansen kan forklares av 4 dimensjoner </li></ul><ul><li>Disse dimensjonene er relatert til f...
Hofstedes 4 dimensjoner – sier noe om tendenser <ul><li>Maktavstand </li></ul><ul><li>Maskulinitet – Femininitet  </li></u...
Maktavstand - PD <ul><li>Maktavstand er et samfunns måte å håndtere maktforhold, og etableres av verdier blant over- og un...
 
Maktavstand - tankemønstre <ul><li>Høy: </li></ul><ul><ul><li>Ulikheter er forventet og akseptert </li></ul></ul><ul><ul><...
Norge deler 6. og 7. plassen i lav maktavstand med Sverige. Dette betyr at delegering av makt er vanlig, og ansatte på lav...
Oppgave: <ul><li>Dere skal starte et datterselskap i India, og skal lede 15 ansatte i denne organisasjonen. Det er et ønsk...
Maskulinitet - femininitet <ul><li>Denne dimensjonen handler om at verdigrunnlaget i samfunnet er basert på verdier tradis...
Tankemønstre <ul><li>Maskulinitet </li></ul><ul><ul><li>Dominerende verdier i samfunnet er suksess, utvikling og materiell...
Norge skårer 8 (mot Japan 95) på maskulinitet, og er det 2. mest feminine landet i undersøkelsen etter Sverige
Usikkerhetsunnvikelse <ul><li>Hvor vidt usikkerhet oppleves som stressende eller som en akseptert del av livet. </li></ul>...
Usikkerhetsunnvikelse - tankemønstre <ul><li>Sterk </li></ul><ul><ul><li>Usikkerhet i livet oppleves som en kontinuerlig t...
Norge skårer 50 på usikkerhetsunnvikelse, mot Singapore (8) og Hellas (112). Norge er således et samfunn med middels usikk...
Individualisme - kollektivisme <ul><li>Hvorvidt personer ser på seg selv som aktivt handlende eller ser seg som avhengige ...
Tankemønstre <ul><li>Individualisme </li></ul><ul><ul><li>Jeg-bevissthet </li></ul></ul><ul><ul><li>Grunnlaget for identit...
Norge  PD = maktavstand IDV = Individualisme MAS = maskulinitet UAI = usikkerhetsunnvikelse
Oppsummert… <ul><li>Norge skårer middels lavt på maktavstand, og det er vanlig med relativt flat struktur i norske selskap...
Implikasjoner for organisasjoner/entreprenører <ul><li>Organisasjoner har 2 hovedutfordringer: </li></ul><ul><li>- fordeli...
GESTELAND…
Gestelands 4 dimensjoner <ul><li>The Great Divide </li></ul><ul><li>Grad av formalitet </li></ul><ul><li>Oppfattelse av ti...
The Great Divide <ul><li>1. dimensjon: Avtale eller Relasjon først?  </li></ul><ul><ul><li>Kommunikasjon på tvers av the G...
Grad av formalitet <ul><li>2. dimensjon:  </li></ul><ul><ul><li>Uformell/egalitær vs. Formell/hierarkisk  </li></ul></ul>
Oppfattelse av tid <ul><li>3. dimensjon: </li></ul><ul><ul><li>Monochronic/rigid vs. Polychronic/flytende </li></ul></ul>
Kroppsspråk <ul><li>4. dimensjon: Nonverbal kommunikasjon </li></ul><ul><ul><li>Expressive vs. Reserved </li></ul></ul>
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

6gang nettverk kultur

897 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
897
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Referanse Gesteland: Cross-Cultural Business Behavior. Negotioating, Selling, Sourcing and Management Across Cultures. 4 th edition. 2009. Copenhagen. Tar for seg adferd og har fokus på å drive forretningsvirksomhet med aktører fra andre land. Boken er bygget opp rundt 4 dimensjoner og søker å forklare ulike forretningskulturer (en og en) iht. hvordan de er posisjonert i dimensjonene. Både Hofstede og Trompenaars fokuserer på ledelse i andre kulturer og forståelse av motivasjon etc. Deres dimensjoner er til en viss grad overlappende, og kun Hofstede vil presenteres her, men også Trompenaars anbefales for videre lesning. Referanse Hofstede: Hofstede, Geert. 1983. National Cultures in Four Dimensions – A Research-based Theory of Cultural Differences among Nations. Nederland
  • studien sier ikke noe om andre sosiale grupperinger, arbeidsledige, studenter, svært velstående, svært fattige osv.
  • Brukte 40 land -
  • NB! Long-term orientation har blit tillagt modellen seinere. National Cultures in Four Dimensions – A Research-based Theory of Cultural Differences among Nations av Hofstede (1983) bygger på et forskninsprosjekt hvor 116 000 respondenter i 50 land og 3 regioner ble spurt om arbeidsrelaterte verdimønster på to ulike tidspunkt (1968 og 1972). Han fant at 50% av variansen i lands gjennomsnitt kan forklares av 4 dimensjoner; maktavstand, maskulinitet, usikkerhetsunnvikelse og individualisme. Disse dimensjonene er relatert til fundamentale utfordringer i samfunn hvor ulike samfunn har funnet ulike løsninger. Dimensjonene anvendes for å forklare 1. ulike måter å strukturere organisasjoner, 2. ulik motivasjon for mennesker i organisasjoner, og 3. ulike spørsmål/stridspunkt mennesker og organisasjoner møter i samfunnet. Fokuset i studien er fundamentale ulikheter i hvordan mennesker i ulike land oppfatter og tolker deres verden. Det er viktig å påpeke at det er gradsforskjell over disse dimensjonene mellom ulike samfunn, ikke enten eller. Det er også viktig å påpeke at skårene ikke sier noe om individene i samfunnet, men er en grov generalisering av tendenser i samfunnet. Studien er basert på spørreskjema hvor respondentene jobber i datterselskap av ett selskap. De har relativ like arbeidsoppgaver, og relativ lik demografi. Utvalget er således smalt mht. typer mennesker (arbeiderklassen), og studien sier ikke noe om andre sosiale grupperinger, arbeidsledige, studenter, svært velstående, svært fattige osv.
  • Målt ut ifra 3 spørsmål i databasen. Maktavstand = Power Distance = PD Arabiske land, Malaysia, Panama, India, Vest Afrika og i noen grad Frankrike er noen områder med høy PD. Danmark, Norge, Sverige, Stor Britannia, Tyskland, New Zealand og Østerrike er noen land med lav PD.
  • K ilde: Forelesningsfoiler Internationall Communication in English, utdrag fra artikkelen. Norge skårer 31 (mot Malaysia 104), og deler 6. og 7. plassen i lav manktavstand med Sverige. Dette betyr at delegering av makt er vanlig, og ansatte på lavere nivå kan for eksempel få forhandlingsmakt i situasjoner hvor vedkommende har nødvendig kompetanse. En flat struktur etterstrebes i mange norske bedrifter, og dette kan relateres til at Norge aldri har hatt noen adel, og har hatt en flat struktur i samfunnet generelt etter frigjøringen i 1905. . Noen samfunn har tradisjonelt vært bygget opp hierarkisk, og dette er ofte en akseptert orden i samfunnet. I land med lav maktavstand, er personer med mye makt, og personer med mindre makt, gjensidig avhengige av hverandre. I land med høy maktavstand er ikke personer med mye makt avhengige av personer med mindre makt på samme måte, og dette kan være en latent kilde til konflikt dersom personer misbruker sin makt. (Grunnlag for eksempler i timen: side 60)
  • I studien fant de at kvinner generelt vektet de sistnevnte verdiene høyest, og menn generelt de første. I mer maskuline kulturer, er gapet mellom kvinner og menn sine verdier større, mens i de mer feminine kulturene, er gapet nærmere null. Maskulinitet i samfunnet er mål utifra spørsmål rundt begrepene nevnt ovenfor. Noen land med høy maskulinitet er: Japan (95), Sveits, USA, Irland, Italia, Stor Britannia, Tyskland, India og Arabiske land. Noen land med lav maskulinitet: Sverige, Norge, Nederland og Danmark
  • Norge skårer 8 (mot Japan 95) på maskulinitet, og er det 2. mest feminine landet i undersøkelsen etter Sverige. Dette betyr at samfunnet er mer orientert mot mennesker fremfor penger og ting, livskvalitet er generelt viktigere enn prestasjon og vekst, man arbeider for å leve og ikke omvendt etc. Et eksempel på hvordan norske verdier har skapt konflikt i internasjonale samarbeid, er amerikanske oljeselskapers medvirkning i Nordsjøen. For de amerikanske selskapene var det et sjokk at folk arbeidet for å leve, stilte store krav til fritid og kontakt med familie og generelt prioriterte privatliv fremfor arbeidsliv. Det at Norge skårer lavt på maskulinitet betyr at verdigrunnlaget for kvinner og menn er relativt likt. Dette kan være påvirket av at vi har stor andel kvinner i arbeidslivet, og at de således har adoptert mer maskuline verdier. Videre tar norske menn stort ansvar ift. barneoppdragelse, og har også fødselspermisjon, noe som gir sterkere tilknytning til familien, og således familieverdier.
  • Målt ut ifra 3 spørsmål i databasen Eksempler på land med høy usikkerhetsunnvikelse er Japan, Frankrike, Spania, Brasil, og arabiske land. Eksempler på land med lav usikkerhetsunnivkelse er Danmark, Sverige, Stor Britannia, India og USA.
  • Norge skårer 50 på usikkerhetsunnvikelse, mot Singapore (8) og Hellas (112). Norge er således et samfunn med middels usikkerhetsunnvikelse. Grad av usikkerhetsunnvikelse i et samfunn relateres til hvor vidt samfunnet oppfatter usikkerhet som positivt eller negativt. I noen samfunn er usikkerhet ansett som en del av livet og akseptert, og man tar hver dag som den kommer. Slike samfunn, med lav usikkerhetsunnvikelse, er mennesker generelt mindre konservative og mer risikovillige. Avvikende adferd er ikke truende, og det er større toleranse for ulikheter. I andre samfunn er usikkerhet ansett som en trussel som medfører bekymringer og stress. Slike samfunn, med høy usikkerhetsunnvikelse, er gjerne mer konservative, mer mistenkelige til unge mennesker og avvikende adferd, og det er større behov for skrevne lover og regler i organisasjoner.
  • Målt ut ifra 14 spørsmål innen ”verdier i form av ønsker” Lav IDV forekommer i land i Sør Amerika, Arabiske land, Brasil, Stor Britannia og land i Sør-Øst Asia. Høy IDV forekommer i USA, Danmark, Frankrike, Tyskland og Norge.
  • Norge skårer 69 mot Guatemala (6) og USA (91). Dette betyr at vi i Norge har relativt høy skår på individualisme. Individualisme handler om den generelle tendensen i samfunnet er å oppfatte at man selv styrer sitt eget liv og fremtid, eller om livet avhenger av omgivelsene og samfunnet. Individualisme handler således om grad av avhengighet til organisasjonen, i motsetning til PD som handler om grad av avhengighet til overordnede. PD og IDV er negativt korrelert (r = -0,67). Kombinasjonen lav PD og lav IDV forekommer ikke i studien, men høy PD og IDV forekommer i Frankrike, Belgia, Italia og marginalt i Spania og Sør Afrika.
  • PD = maktavstand IDV = Individualisme MAS = maskulinitet UAI = usikkerhetsunnvikelse Norge skårer middels lavt på maktavstand, og det er vanlig med relativt flat struktur i norske selskap. Norge skårer høyt på individualisme, og dette trekkes noen steder frem som et paradoks (individuell frihet, likevel sterk velferdsstat og kollektivitet gjennom staten, jf. Også janteloven..) Norge skårer svært lavt på maskulinitet, og er et av de mest feminine kulturene i undersøkelsen. Norge skårer middels på usikkerhetsunnvikelse.....
  • The Great Divide er det største skillet mellom ulike forretningskulturer, og ytterpunktene er avtalefokuserte (DF) kulturer og relasjonsfokuserte (RF) kulturer. I DF-kulturer (Nord Europa, Nord Amerika, Australia og New Zealand) er aktører oppgaveorienterte, og går gjerne rett inn i forhandlinger. Relasjoner er også viktig i disse kulturene, men i DF-kulturer utvikler man gjerne relasjoner gjennom forretningssamarbeid og avtaler. I DF-kulturer er det vanlig å ta direkte kontakt med fremmede aktører for å innlede forhandlinger. Kontrakten er viktig i DF, og pålitelighet er ofte synonymt med å levere i henhold til avtale og kontrakt. I noen kulturer, særlig USA, er det vanlig å medbringe advokater i forhandlinger fordi den skriftlige kontrakten er svært viktig. Kommunikasjon DF: Foretrekker direkte og tydelig språk for å unngå misforståelser. Kan forstås uten å forstå sammenheng, eksplisitt mening. I RF-kulturer (Arabiske land samt de fleste land i Asia/Stillehavet, Latin Amerika og Afrika) er aktører menneskeorienterte. Det er viktig å bygge en relasjon først, for så å begynne diskutere avtale. Å bygge relasjon kan være tidkrevende, men i disse kulturene er det viktig å bli kjent før man forhandler. I RF-kulturer er tillit og relasjoner svært viktig, og man bør søke å bli introdusert av noen aktøren har tillit til, altså bruke nettverk, for å innlede forhandlinger. Relasjoner kan også bli veldig personlige, og ansikt til ansikt-møter er viktig for å vedlikeholde relasjoner. I mange RF-kulturer bygger pålitelighet og tillit på evne til å samarbeide, og omforhandlinger kan forventes dersom forutsetningene for kontrakten endres. RF-kulturer avhenger i større grad av relasjonens styrke, fremfor kontrakten, for å unngå og å løse problemer. Kommunikasjon RF: Foretrekker indirekte og vagt språk for å opprettholde harmoni, bygge nære relasjoner og unngå å fornærme. Hva som sies må sees i sammenheng med situasjon, hvem som sier det og hvordan det sies for å forstås. I noen land er det også uhøflig å si nei, og f.eks. «kanskje» eller «det kan bli vanskelig» brukes for å unngå «nei».
  • 2. Formelle kulturer (de fleste land i Øst og Syd Europa, Russland, Frankrike, Tyskland, Belgia, Sør Amerika, Midtøsten og Asia) tenderer til å organiseres i hierarki som reflekterer store forskjeller i status og makt. Formalitet handler om status, hierarki, makt og respekt. Problemer i forhandlinger kan oppstå dersom aktører fra uformelle kulturer ikke viser høvelig respekt og ærbødighet. Faktorer som avgjør status er: alder, kjønn, stilling i organisasjon, familie, utdanningsnivå og kunnskap om «high culture» (som kunst, litteratur, historie og filosofi). Uformelle kulturer (som Skandinavia, USA, Canada, Nederland, Australia og New Zealand) verdsetter egalitære holdninger, likhet og små forskjeller i status og makt. Uformelle aktører kan oppleve mer formelle aktører som hovne, avvisende og arrogante. Problemer kan oppstå når en person har fullmakt til å gjøre forhandlinger, men ikke nødvendig status. Manglende status kan føre til motvilje til å forhandle blant formelle aktører.
  • 3. I rigide kulturer (Skandinavia, germanske Europa, Nord Amerika og Japan) er aktører besatt av klokka, agendaer ufravikelige, møter sjelden avbrutt og punktlighet kritisk. Forsinkelser signaliserer manglende disiplin. Norge trekkes av Gesteland frem som den mest tidsrigide kulturen sosialt sett (Tyskland og Sveits har lavest toleranse for forsinkelser i forretningsverdenen), og det presiseres at man bør være sikker på å møte dead-lines ved avtaleinngåelse med nordmenn. I flytende kulturer (den Arabiske verden, Afrika, Latin Amerika og sør/sør-øst Asia) vektlegges tid og klokka liten betydning. Punktlighet, dead-lines og agendaer er fleksible og strekkbare, og mange møter kan finne sted på en gang gjennom hyppige avbrytelser. Individer verdsetter fleksibilitet til å kunne stille opp og hjelpe familie og venner mer enn punktlighet. Videre er det i mange slike kulturer uhøflig å avbryte et møte fordi man har et annet planlagt.
  • 4 . Expressive cultures (altså kulturer hvor kroppsspråk er en svært viktig del av kommunikasjonen, som Middelhavsområdet, Latin Europa og Latin Amerika) tenderer til å snakke med hele kroppen. Mye av meningen med hva som sies, ligger i kroppsspråket. I disse kulturene snakker man også gjerne med høyt volum og mange ansiktsuttrykk. Stillhet i en samtale kan oppfattes som svært ukomfortabelt, og å avbryte andre i en samtale forekommer uten at det oppfattes som uhøflig. Å ikke bruke kroppsspråk kan signalisere at man ikke er interessert eller ikke har noe viktig å si. Reserverte kulturer (som øst/sør-øst Asia, Skandinavia og germanske europeiske land) tenderer til å ikke bruke kroppsspråk i utpreget grad. I noen reserverte kulturer (som Japan) signaliserer bruk av kroppsspråk at man er umoden og uintelligent ettersom man ikke «klarer» uttrykke det man mener på en rolig og behersket måte. Utpreget bruk av kroppsspråk kan (f.eks. i Thailand) oppfattes som sinne og aggresjon. Stillhet og «tenkepauser» er vanlige i samtaler, og å avbryte kan oppfattes som svært uhøflig. I Japan, for eksempel, foretrekkes noen sekunders pause mellom hver person som snakker for at alle skal være forsikret om at den andre har snakket ferdig. Andre faktorer: Avstandsbehov: Det er forskjeller i menneskers behov for avstand til den en snakker med. I expressive cultures står man oftere nærmere hverandre enn det som føles komfortabelt i reserverte kulturer. Berøring: I expressive cultures tenderer mennesker til å ta mer på hverandre enn i reserverte kulturer. Øyekontakt: Det er ulikheter i bruk av øyekontakt. I Asia er indirekte øyekontakt vanlig, og direkte øyekontakt kan oppfattes som truende. I expressive cultures anvendes ofte intens øyekontakt i kommunikasjonen, og å se bort signaliserer at man ikke er interessert. Skandinavia er kjent for «gaze behaviour», altså perioder med noe intens stirring i ellers reservert nonverbal kommunikasjon. Det er også viktig å merke seg at håndtegn og vanlige gester kan ha helt andre betydninger i andre kulturer, og man skal være forsiktig med bruk av tegn i andre land.
  • 6gang nettverk kultur

    1. 1. 6. gang 27/ 9 Nettverk og kultur.
    2. 2. Plan for dagen 27/9 <ul><li>Teori presentasjon KULTUR : </li></ul><ul><li>Heidi; Hofstede </li></ul><ul><li>Magnus: Gesteland </li></ul><ul><li>2. Gruppe 6: Presenterer. Johansson & Vahlne (2003) og Freeman, S. Ron Edwards, and Bill Schroder (2006). </li></ul>
    3. 3. Uke 40 ingen forelesning fordi…
    4. 4. Innlevering 6/10 kl 12.00 på It’s learning – skal også leveres på studiesenteret som del av mappen (individuelt teorinotat+landprosjekt 24.11.2011, kl 12:00) <ul><li>Max 7 siders individuelt teorinotat rundt tema; Hvilke faktorer vil du vektlegge som viktige for entreprenører som vurderer forretningsmuligheter på tvers av landegrenser? Diskuter og begrunn dine svar. Velg ut en eller flere faktorer som har vært belyst i litteraturen i kurset. Definere din problemstilling innenfor rammen av hovedproblemstillingen gitt. </li></ul><ul><li>Bruk BI mal </li></ul>
    5. 5. Neste gang – uke 41 -11/10 <ul><li>CONPART - eksempel på en Born Global v/ Tom Ove Grønlund </li></ul><ul><li>Medstudentevaluering </li></ul><ul><ul><li>+ Forberedelse landprosjekt </li></ul></ul>
    6. 6. Medstudentevaluering <ul><ul><ul><li>6/10 leverer du notatet på Its learning OG sender det til 2 andre (egen liste) </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Se ark for kriterier under ’kriterier for medstudentevaluering’ på Its learning </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Liste over ’ hvem som vurderer hvem under ’ på it’s learning </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Legg inn din skriftlige vurdering på It’s learning innen 11/10 kl 12.00 </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Ta med notatet i klassen… </li></ul></ul></ul>
    7. 7. Deretter… <ul><li>Uke 42: 1) Tirsdag: Innovasjon Norge </li></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>2) Torsdag; Internasjonal konferanse </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><li>Uke 43: Landprosjekt presentasjon (4) </li></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>KINA </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Polen </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Danmark </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Brasil </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><li>Uke 44 (siste): Landprosjekt presentasjon </li></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>India </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Russland </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Litauen </li></ul></ul></ul></ul></ul>
    8. 8. Vurderingskriterier for teorinotat
    9. 9. Hvem vurderer hvem…
    10. 10. [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address] [email_address]
    11. 11. Kunnskap og kultur… <ul><li>http://www.youtube.com/watch?v=C0jDJ-wsMYI </li></ul>
    12. 12. Kulturelle dimensjoner
    13. 13. Forskning kulturelle dimensjoner <ul><li>Tre forskere har utmerket seg i studien av kulturelle dimensjoner: Gesteland ( drive forretningsvirksomhet med aktører fra andre land) , Hofstede og Trompenaars ( på ledelse i andre kulturer og forståelse av motivasjon etc) . </li></ul><ul><li>Til sammen fremmer disse 12 ulike dimensjoner som beskriver ulike kulturer. </li></ul><ul><li>Gesteland & Hofstede presenteres </li></ul>
    14. 14. Hofstede (1983) <ul><li>Forskningsprosjekt - 116 000 respondenter (folk med jobb) i 50 land ble spurt en rekke arbeidsrelaterte spørsmål som kunne kartlegge verdimønster - to ulike tidspunkt (150 spm) </li></ul><ul><li>Ønsket å se forskjeller i hvordan mennesker i ulike land ser og tolker verden – så spesielt på: </li></ul><ul><ul><ul><li>Oppfattelser av organisatoriske regime </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Oppfattelser av det organisatoriske klima </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Verdier i forhold til det ’ønskelige’ (reaksjoner på uttalelser) </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Verdier i forhold til det ønskede (lønn, samarbeid,sikkerhet) </li></ul></ul></ul>
    15. 15. <ul><li>Han fant at 50% av variansen kan forklares av 4 dimensjoner </li></ul><ul><li>Disse dimensjonene er relatert til fundamentale utfordringer i samfunn hvor ulike samfunn har funnet ulike løsninger. </li></ul><ul><li>Dimensjonene kan forklare: </li></ul><ul><ul><li>1. ulike måter å strukturere organisasjoner på </li></ul></ul><ul><ul><li>2. ulik motivasjon for mennesker i organisasjoner og </li></ul></ul><ul><ul><li>3. ulike spørsmål/tema mennesker og organisasjoner møter i samfunnet. </li></ul></ul>
    16. 16. Hofstedes 4 dimensjoner – sier noe om tendenser <ul><li>Maktavstand </li></ul><ul><li>Maskulinitet – Femininitet </li></ul><ul><li>Usikkerhetsunnvikelse </li></ul><ul><li>Individualisme – kollektivisme </li></ul>
    17. 17. Maktavstand - PD <ul><li>Maktavstand er et samfunns måte å håndtere maktforhold, og etableres av verdier blant over- og underordnede </li></ul><ul><li>1: Prosentandelen av underordnede som føler at sjefen tar avgjørelser på en autokratisk eller patriarkalsk (overbevisende/troverdig) måte </li></ul><ul><li>2: Underordnedes oppfattelse av at ansatte generelt (deres kollegaer) er redd for å være uenig med overordnede </li></ul><ul><li>3: Prosentandelen av underordnede som ikke foretrekker en sjef som rådgiver seg med de ansatte, men heller vil ha en sjef som tar egne beslutninger eller tar med seg flere underordnede til å være med å bestemme . </li></ul>
    18. 19. Maktavstand - tankemønstre <ul><li>Høy: </li></ul><ul><ul><li>Ulikheter er forventet og akseptert </li></ul></ul><ul><ul><li>De med mindre makt er avhengige av de med stor makt </li></ul></ul><ul><ul><li>Makt over rett: den som har makt har rett </li></ul></ul><ul><ul><li>Makt baseres på familie, venner, karisma og evne til å bruke makt </li></ul></ul><ul><ul><li>De med makt bør ha privilegier og forsøke se imponerende ut </li></ul></ul><ul><li>Lav: </li></ul><ul><ul><li>Likhet er idealet </li></ul></ul><ul><ul><li>Gjensidig avhengighet mellom mennesker med høy og lav makt </li></ul></ul><ul><ul><li>Bruk av makt bør være legitim og er gjenstand for diskusjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Alle skal ha like rettigheter </li></ul></ul><ul><ul><li>Makt er basert på formell posisjon, ekspertise og evne til å belønne </li></ul></ul>
    19. 20. Norge deler 6. og 7. plassen i lav maktavstand med Sverige. Dette betyr at delegering av makt er vanlig, og ansatte på lavere nivå kan for eksempel få forhandlingsmakt i situasjoner hvor vedkommende har nødvendig kompetanse. Det er ikke noe riktig og galt ift. høy og lav maktavstand, men det er ulike måter å organisere et samfunn på
    20. 21. Oppgave: <ul><li>Dere skal starte et datterselskap i India, og skal lede 15 ansatte i denne organisasjonen. Det er et ønske fra ledelsen om å beholde en flat struktur og «norsk forretningskultur». Hvilke problemer kan dere møte på, og hvordan håndterer dere de kulturelle forskjellene? </li></ul>
    21. 22. Maskulinitet - femininitet <ul><li>Denne dimensjonen handler om at verdigrunnlaget i samfunnet er basert på verdier tradisjonelt tillagt menn eller kvinner </li></ul>Maskulinitet angir den relative viktigheten av aspektene lønn, anerkjennelse, forfremmelse/utvikling og utfordring ved jobben i et land, og den relative uviktigheten av ledelsen, samarbeid, ønsket boområde og jobbsikkerhet.
    22. 23. Tankemønstre <ul><li>Maskulinitet </li></ul><ul><ul><li>Dominerende verdier i samfunnet er suksess, utvikling og materielle </li></ul></ul><ul><ul><li>Penger og materielle goder er viktig </li></ul></ul><ul><ul><li>Menn skal være selvsikre, ambisiøs og tøffe mens kvinner skal være følsomme og ta vare på relasjoner </li></ul></ul><ul><ul><li>Lever for å arbeide </li></ul></ul><ul><ul><li>Vektleggelse av rettferdighet, konkurranse og prestasjoner </li></ul></ul><ul><li>Femininitet </li></ul><ul><ul><li>Dominerende verdier i samfunnet er å ta vare på hverandre og beskyttelse/sikkerhet </li></ul></ul><ul><ul><li>Mennesker og varme relasjoner er viktig </li></ul></ul><ul><ul><li>Både kvinner og menn forventes å være følsomme og ta del i nære relasjoner </li></ul></ul><ul><ul><li>Arbeider for å leve </li></ul></ul><ul><ul><li>Vektlegger egalitet, solidaritet og kvalitative verdier i arbeidslivet </li></ul></ul>
    23. 24. Norge skårer 8 (mot Japan 95) på maskulinitet, og er det 2. mest feminine landet i undersøkelsen etter Sverige
    24. 25. Usikkerhetsunnvikelse <ul><li>Hvor vidt usikkerhet oppleves som stressende eller som en akseptert del av livet. </li></ul>Målt ved: 1: Hvor ofte føler du deg nervøs eller anspent på jobb? 2: Selskapets regler skal ikke brytes, selv når arbeidstakeren synes det er til selskapets beste interesse. 3: Hvor lenge tror du at du vil fortsette å jobbe i selskapet?
    25. 26. Usikkerhetsunnvikelse - tankemønstre <ul><li>Sterk </li></ul><ul><ul><li>Usikkerhet i livet oppleves som en kontinuerlig trussel </li></ul></ul><ul><ul><li>Høy grad av stress: følelse av uro og bekymring </li></ul></ul><ul><ul><li>Aksept av kjent risiko, frykt for uklarhet og ukjent risiko </li></ul></ul><ul><ul><li>Det som er annerledes er farlig </li></ul></ul><ul><ul><li>Undertrykkelse av avvikende ideer og adferd, motstand mot innovasjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Riskoavers </li></ul></ul><ul><li>Svak </li></ul><ul><ul><li>Usikkerhet er en del av livet hver dag og aksepteres som det kommer </li></ul></ul><ul><ul><li>Lav grad av stress: følelse av velvære </li></ul></ul><ul><ul><li>Komfortabel med ukjent risiko og uklarhet </li></ul></ul><ul><ul><li>Det som er annerledes er interessant </li></ul></ul><ul><ul><li>Toleranse for innovative ideer og avvikende adferd </li></ul></ul><ul><ul><li>«Risikopervers» </li></ul></ul>Hva vil implikasjonene av høy – lav usikkerhetsunnvikelse være i forhold til entreprenørskap?
    26. 27. Norge skårer 50 på usikkerhetsunnvikelse, mot Singapore (8) og Hellas (112). Norge er således et samfunn med middels usikkerhetsunnvikelse.
    27. 28. Individualisme - kollektivisme <ul><li>Hvorvidt personer ser på seg selv som aktivt handlende eller ser seg som avhengige av systemet/miljøet rundt </li></ul>
    28. 29. Tankemønstre <ul><li>Individualisme </li></ul><ul><ul><li>Jeg-bevissthet </li></ul></ul><ul><ul><li>Grunnlaget for identitet er individet </li></ul></ul><ul><ul><li>Tro på individuelle avgjørelser </li></ul></ul><ul><ul><li>Gesellschaft, samfunnsbasert sosial orden </li></ul></ul><ul><li>Kollektivisme </li></ul><ul><ul><li>Vi-bevissthet </li></ul></ul><ul><ul><li>Grunnlaget for identitet er det sosiale systemet </li></ul></ul><ul><ul><li>Tro på kollektive avgjørelser </li></ul></ul><ul><ul><li>Gemeinschaft, fellesskapbasert sosial orden </li></ul></ul>Norge skårer høyt på individualisme
    29. 30. Norge PD = maktavstand IDV = Individualisme MAS = maskulinitet UAI = usikkerhetsunnvikelse
    30. 31. Oppsummert… <ul><li>Norge skårer middels lavt på maktavstand, og det er vanlig med relativt flat struktur i norske selskap. </li></ul><ul><li>Norge skårer høyt på individualisme, og dette trekkes noen steder frem som et paradoks (individuell frihet, likevel sterk velferdsstat og kollektivitet gjennom staten, jf. Også janteloven..) </li></ul><ul><li>Norge skårer svært lavt på maskulinitet, og er et av de mest feminine kulturene i undersøkelsen. </li></ul><ul><li>Norge skårer middels på usikkerhetsunnvikelse..... </li></ul>
    31. 32. Implikasjoner for organisasjoner/entreprenører <ul><li>Organisasjoner har 2 hovedutfordringer: </li></ul><ul><li>- fordeling av makt </li></ul><ul><li>- kontrollere usikkerhet </li></ul><ul><li>ikke rart at dimensjonene har direkte betydning for organisasjoner i ulike land </li></ul><ul><li>Men, finnes organisasjoner med ulike trekk i like land… </li></ul>
    32. 33. GESTELAND…
    33. 34. Gestelands 4 dimensjoner <ul><li>The Great Divide </li></ul><ul><li>Grad av formalitet </li></ul><ul><li>Oppfattelse av tid </li></ul><ul><li>Nonverbal kommunikasjon </li></ul>
    34. 35. The Great Divide <ul><li>1. dimensjon: Avtale eller Relasjon først? </li></ul><ul><ul><li>Kommunikasjon på tvers av the Great Divide: Low context (direkte og fullstendig) vs. High context (indirekte og avhengig av sammenheng) </li></ul></ul>
    35. 36. Grad av formalitet <ul><li>2. dimensjon: </li></ul><ul><ul><li>Uformell/egalitær vs. Formell/hierarkisk </li></ul></ul>
    36. 37. Oppfattelse av tid <ul><li>3. dimensjon: </li></ul><ul><ul><li>Monochronic/rigid vs. Polychronic/flytende </li></ul></ul>
    37. 38. Kroppsspråk <ul><li>4. dimensjon: Nonverbal kommunikasjon </li></ul><ul><ul><li>Expressive vs. Reserved </li></ul></ul>

    ×