Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Maktjensen

1,677 views

Published on

jalla

  • [slideshare id=794037&doc=maktjensen-1227792957285777-9&w=425]
       Reply 
    Are you sure you want to  Yes  No
    Your message goes here

Maktjensen

  1. 1. Sammendrag av ”Hva er Makt” Fredrik Engelstad - Den som har makt tiltrekker seg ofte folk Hvordan forstår vi makt? - Makt er hersketeknikker, voldsanvendelse, hireakier, talemåter med flere. - Makt er evnen til å frembringe en endring i samfunnet i liten eller stor grad. - Som minimum oppfatter vi makt som evnen til å få noe til å skje i samfunnet, altså frembring sosial endring i liten eller stor målestokk. Teorier om makt: Foucalt: makt er overalt i samfunnet! - Webber mener at individene bruker makt for å frembringe egne interesser. - Men en maktutøvelse kan ikke utøves på lengre sikt uten at makten legitimeres. - Altså at maktutøvelsen blir akseptert av de som makten ”går ut over” eller den som utøver makten. - Eksempel: En kvinne som blir slått, kan ikke fortsette å bli slått hvis hun ikke aksepterer det. - Webbers definisjon av makt: ”makt er et eller flere menneskers sjanse til få gjennom sin vilje i det sosiale samkvem, selv om andre skulle gjøre motstand” - Bourdiu: Legger også Webbers legitimeringsteori til grunn i sine teorier: o Når en klasse utøver herredømme over en annen klasse, kan ikke denne utøves med tvang, den må bli akseptert. - En annen definisjon av makt har Beck: o ”Makt er når A får B til å gjøre noe hun ellers ikke ville ha gjort”. o Her kobles makt til relasjoner Kanaler av påvirkning - Å utøve makt krever evnen til å kommunisere.
  2. 2. - Det krever å gjøre seg forstått, overtale, begrunne valg. - Når en aktør prøver å få til å utøve makt: o Søker man etter å få fram ett mål. o Man benytter seg av kunnskap og overbevisning av hvordan verden er o Man får dette til ved hjelp av ressurser og innenfor mulighetene omgivelsene gir. o Eksempel: lege som skal få en pasient til å legge om kostholdet og gå ned i vekt:  Søker etter å få pasienten til å legge om vaner og gå ned i vekt..  Legger fram kunnskap om kosthold og behandlingsmetoder.  Foreskriver resepter og behandlings metoder. - Det er vanlig å definere makt i to ytterpunkter gjennom kommunikasjon eller rasjonelle valg. - Kommunikasjon: o Her går makten utpå å argumenter for valgene. Viktig i demokratiet. - Rasjonelle valg: o Her må aktørene forholde seg til hverandre og gjøre valg:  Eks: chicken teorien og fangensdilemma. - Her må aktørene gjøre valg på utgangspunkt i andres valg og handlinger. Gjensidighet og utveksling - Makt blir sett på som ett produkt av gjensidighet og utveksling. - Altså gi og ta. - Det er også en teori om maktsirkler. Eksempel: der politikerne blir valgt av folket, for så å ha makt over folket. - Disse sirklene trenger ikke være symmetriske altså at makten er ujevnt fordelt. - David Franks spør hvorfor kvinner som blir mishandlet holder ved forholdet, og mener at dette skyldes: a, noen mennesker har en sterk hang til å mene at de selv aldri gjør feil, andre har tilbøyelighet til å føle skyld. B, mennesker skiller seg også fra hverandre i sin evne til å forsvare seg mot ytre press. Tilbøyeligheten til å se etter feil hos seg selv kan kombineres med en svak evne til forsvar mot ytre press.
  3. 3. Indirekte relasjoner, organisering og forventninger - Makt utøves ikke bare i direkte former av for eksempel: lover og påbud, men også av indirekte form eksempel: vil kommunen ha ned farten i ett boligfelt, trenger man ikke sette ett forbud, men kan sette ned dumper. Makt i relasjoner - Makt i små forhold handler ofte om å gi og ta. Man gir noe av seg selv til en annen for å mota noe i retur. - Man å ofte ofre noe for å få noe. - Dette kan misbrukes - Makt og ressurser: - Hemmeligheter kan brukes for maktposisjoner. Den som vet noe den andre ikke gjør kan utnytte denne situasjonen. - Penger er ofte avgjørende for maktposisjoner i familier og ellers i samfunnet. Eks kvinnenes kamp om lønn og arbeid, er med på å like stille makten mellom kvinner og menn. - Angrep på andres selvfølelse: - Ved å redusere andres selvfølelse kommer man i maktposisjoner. - Individer som kommer i forhold der de blir undertrykte og ikke ser en løsning, vil ofte godta og forsvare det maktutøveren gjør. - Makt i estetikk og språk: o Hvordan man snakker til hverandre er med på å bestemme maktfordelingen. Eks: ikke gå på plenen, vær tilstede i kjernetiden osv. o Også store Biler hus etc kan være med på å gi makt. o Den som er pen og rik får i utgangspunktet mer respekt og dermed makt enn en som er fattig og stygg.. - Bourdiou: - Trekker inn uttrykket symbolskvold:
  4. 4. o Det er når en gruppe tvinges til å godta ett bilde av seg selv som ikke stemmer med dems egen. o Eks: kvinner underlegenhet. Pierre Bourdieu (1930-2002) Makt ved aksept av underlegenhet – den sterkeste form for makt er når man får den underlegne til å akseptere det. Kapitalformene – hvis man har mye penger, så har man også et sosialt nettverk som bygger opp under dette. Symbolsk vold – vold som ligger i at det ikke er fysisk, men det er en maktbruk som blir. Sosiale rom – underliggende av sosiale forskjeller. Hvilken plassering du har i det sosiale rommet, det samsvarer med hvilke utviklingsmuligheter du har. Ulike grupper er plassert i forhold til hverandre. Habitus – automatisert kunnskap, noe som er tillært. Eks mentale strukturer, bourdieu mener det er kroppslige gjorte disposisjoner. Det er dype strukturer som ikke man kan se. Livsstilen man har. Eks 2 bønder på ball, de føler kroppen annerledes og føler seg ikke vel. Doxa – et ord som finner igjen i ortodokse som igjen betyr de rettroende. De som forsvarer doxa, den kunnskapen vi tar for gitt. Dette har igjen sterk sammenheng med makt. Mange er opptatt av å formidle hva som doxa, altså hva som er rett. Felt - et område som er uavhengig av rom og tid. Han studerte mange samfunnsområder som felt, eks religion, idrett og politikk. Symbolsk makt/ symbolsk vold: maktbruk til å vise hva som er rett. Makt til å definere doxa. Makt sett ovenifra - Rolle og Makt i strukturmodell: o Karl Marx:  Har en teori som deler samfunnet i to: • Arbeidere og kapitalister o Arbeidere er de som ikke eier noe, bare sin egen arbeidskraft. og som MÅ jobbe hos kapitalistene, for å ha noe å leve for.
  5. 5. o Kapitalistene er de som eier fabrikker og kapital.  Kapitalististene kan bestemme lønnen til arbeiderne, fordi hvis arbeiderne setter seg imot, sager de over greinen de sitter på. MEN: lønnen kunne ikke bli for lav slik at arbeiderne ikke kunne leve av den, da ville det igjen få konsekvenser for kapitalistene.  Han mente at det var arbeiderne som skapte verdiene, mens kapitalistene som dro ut utbytte. Videre: det er arbeideren som frembringer produktet, mens det er kapitalistene som eier det. Han forestilte seg at det var bare arbeidskraften som frembringer verdier. Maskiner og annet kapitalutstyr, det er bare døde gjenstander. Når kapitalistene investerer i maskeringere tømmer de samtidig kilden til sin egen profitt. Makt sett nedenifra - Makt sett nedenifra er maktløshet og avmakt. - Avmakt er det motsatte av å ha makt, eks: noen kvinner blir slått i hjemmene, arbeidere i bedrifter osv. - Makt er en forutsetning for fornuftige organisering, uten kunnskap blir makten blind. Hvorfor får vi flere rettigheter: Protestbevegelser nedenfra som makter å presse gjennom sine krav og økte og rettigheter Stemmerettene Det komplekse samfunnet og kravene til maktfordeling som det stiller. (De mektige har sett det i sin interesse å dele ut smuler i form av rettigheter for å unngå opprør) Emile Durkheim : Mekanikorganisk solidaritet. Sosial tetthet Ritualer
  6. 6. Sosial integrasjon Det er ikke ideer som skaper sosial strukturer, men strukturer som skaper ideer. Durkheims fire samfunnstyper: Anomiske = strukturløst. Fatalistisk= ekstrem struktur. Egoistisk = for svak integrasjon. Altruistisk = for sterk integrasjon. Ved å se på graden av integrasjon og graden av struktur, kan man avlese et samfunns helsetilstand. Iflg Durkheim. Mennesker trenger grensesetning, struktur og soialisering. Det er latent i vestlige samfunn for anomiske, egoistisk, grunnet invidualismen, der fellesskapet og tilknytningen til samhold og samfunn er svekket. Den egoistiske og anomiske går bedre med den katolske enn protestantiske grupperland. Forskjellen er stor i tolkningen av bibelen, der hos protestantene er tolkning individuelt og hos katolske er tolkningen gjort av mellommenn. Selvmordsteorier • Durkheim: Selvmordsrater knyttet til sammfunnstype? Ulike religiøse grupper? Graden av sosial tetthet. Sammendrag av ”Hva er sosiologi” av Pål Repstad - Et viktig tema for sosiologien er hvordan mennesker påvirker samfunnsordninger samarbeid eller i konflikt med hverandre. - Sosiologer studerer samfunnsliv. - Sosiologi = samspillet mellom mennesker og samfunnsordninger. En mer faglig uttrykksform er å omtale den gjensidige påvirkningen mellom aktører og strukturer. - Sosiologer har stilt spørsmål om hvor stabil personlighet vi mennesker har, sammen med å se systematisk på sammenhenger mellom det som skjer på mikro nivå. - Hvordan jobber sosiologene? o Observasjon
  7. 7. o Spørreundersøkelser o Analyse av disse Sosiolog sett neden ifra: Strukturfokus • Strukturer • Maktkilder • Roller • Nettverk • Kamper - Kritikk av funskjonalismen: o Funksjonalismen er at årsaken til et fenomen eksisterer, fenomenets funksjon i samfunnet. o Altså at ting er til for en funksjon. o Eksempel Durheims religions teori: religion er til for å bringe folk sammen. o Durkheim mener at kriminalitetens funksjon er å påminne mennesker om sin motstand mot kriminelle handlinger. o En sosiolog vil sikte til og gruble over samfunnsfenomenenes tilsiktede og utilsiktede virkninger. - Strukturfunskjon: o Vi fødes inn i ett samfunn som allerede er der. Klasseteorier: - Marxistisk sosiologi: o Karl Marx mente at kapitalisme skapte ego mennesker og mennesker som vil ha mer. o Marx mente at de økonomiske og materielle godene var de viktigste drivkreftene i ett samfunn. o Marx mente at folks måter å jobbe på påvirket samfunnsforholdene:  Han brukte begrepene:
  8. 8. • Produtivkrefter: o Som er arbeidskraft og arbeidsredskapene mennesker utvikler. • Produksjonsforhold: o Er organisatoriske kreftene, som omgir og preger produksjonen. Eks: fabrikker, redskaper. o Vanlig vis er det harmoni mellom disse, men ettersom mennesker produserer nye produktivkrefter blir forholdet skjevt. o Det blir en skjevhet mellom gamle produksjonsforhold og nye produkdsjonskrefter. o Dette gjør at menneskene skaper nye produksjonsforhold som passer bedre med produskjonskrefter. o Dette fører til at det blir en klassekamp mellom klassene i ett samfunn. o Marx regner med to ulike klasser i samfunnet:  Arbeiderklassen og overklassen.  Spenningen mellom disse vil forandre samfunnet. Denne kampen blir regnet som en samfunnsmotor. - Max Webber: o Mener at økonomisk posisjon ikke betyr alt. o Webber forklarer samfunnsutviklingen ut ifra aktørenes fortolkninger og handlinger. o Han sammenligner samfunnet med en jernbane;  I det lange løp går historien i fastsatte spor, men når det er sosial uro og intellektuelle søkninger, kan det gå inn på ett sidespor( altså endringer)  Spor endringen kan også skje hvis det er en karismatisk leder som får folkets tiltro. - Webber har også klasseteori: men han mener at klassene i ett samfunn er mer åpne. - Webber mener at klassen blir dannet ut ifra felles interesser. Eksempel de som har samme økonomisk interesser er en klasse. - Han mener at den økonomiske klasse situasjonen ikke alene er med på endre samfunnet - De som er best stilt er de som har mulighet for monopol. - Webbers fire handlingstyper:
  9. 9. o Formålsrasjonell handling: (teknisk rasjonell)  Basert på tanker rundt: Mål middel tankegang. Hva som er best for å nå ett mål. o Verdirasjonell handling:  Når individet handler ut fra sterke og bevisste verdimessige moralske idealer. o Affektuell handling:  Der individet drives av følelser. Begjær og hevn er slike handlinger. o Tradisjonell handling:  Basert på vane. Skjer automatisk. Ofte i forbindelse med rolle. Det vil si at man handler ifølge med en rolle. Eks: at en lærer handler ut ifra hva som er forventet av ”rollen lærer.” Individet styres av vane og skikk. - Disse må basere på tolke og forstå, samt å forklare. Ingen handling er basert bare på en av disse, men ofte i flere av disse båsene. - - - Emile Durkheim (1858 – 1917) o Mekanikorganisk solidaritet. o Sosial tetthet o Ritualer o Sosial integrasjon o Det er ikke ideer som skaper sosial strukturer, men strukturer som skaper ideer. Durkheims fire samfunnstyper: - Anomiske = strukturløst. - Fatalistisk= ekstrem struktur. - Egoistisk = for svak integrasjon. - Altruistisk = for sterk integrasjon.
  10. 10. - Ved å se på graden av integrasjon og graden av struktur, kan man avlese et samfunns helsetilstand. Iflg Durkheim. - Mennesker trenger grensesetning, struktur og soialisering. Det er latent i vestlige samfunn for anomiske, egoistisk, grunnet invidualismen, der fellesskapet og tilknytningen til samhold og samfunn er svekket. - Den egoistiske og anomiske går bedre med den katolske enn protestantiske grupperland. Forskjellen er stor i tolkningen av bibelen, der hos protestantene er tolkning individuelt og hos katolske er tolkningen gjort av mellommenn. Selvmordsteorier • Durkheim: Selvmordsrater knyttet til sammfunnstype? Ulike religiøse grupper? Graden av sosial tetthet. - George Herbert Mead (1934): Han la vekt på hvordan ”selvet” dannet ved at en lærer seg å se på seg selv med andre øyne. Gjennom dialog med andre, og gjennom å leve seg inn i andres situasjon, lærer en også å se seg selv utenfra og finner dermed materiale til å bygge en selvforståelse. o Selvet o Jeg-Meg  Vi speiler oss selv i andre.  o Fokus på samspill (relasjoner og interaksjon):  Vi blir sosiale med andre. o Stor flerfaglig innflytelser o Mikroorientert - Andre klasseteorier: o Enkelte sosiologer mener at inndelingen av klasser ikke bare kommer av inndelingen i arbeidslivet, men av private og sosiale interesser. o Bourdie deler inn klasseteorien i økonomisk kapital, sosialkapital og kulturell kapital.
  11. 11.  Økonomiskkapital: • Alt som ha med økonomisk makt og midler.  Sosialkapital: • Alt som ha med nettverk og kontakter.  Kulturellkapital: • Alt som har med sosialisering å gjøre. • Han skiller mellom tre ulike kulturelle kapitaler: o Utdanning. o Kulturarven o Være kultivert. o Disse kapitalene er med på å skape klassekamper. o Mellom lag i samme klasse også. Eksempel: toppklassen. Der ledere i akademikerklassen kan ha mer kulturell kapital enn ledere i det privarte. o Han mener at klassene er stabile gjennom generasjoner. - Sosial mobilitet: o Menes at man er mobile i forhold til klasseinndeling gjennom generasjoner eller et livsløp. o Dette kan gå oppover og nedover. o Vanlig at det i gode økonomiske tider går opptover utover, folk får bedre jobber og dermed endrer klasse. o Utdanning har mye å si for sosialmobilitet. Ofte er folk med bedre utdanning får fastere jobber, fol k utdanning skyves oftere ut av arbeidslivet og ut i uførhet. o Utdanningsinflasjon:  Jo flere som utdanner seg til ett yrke jo lavere status får det.  Jo flere som tar høyre utdanning, jo større motsetninger blir det. - Klasseanalyser: o Kartlegger motsetninger
  12. 12. - Lagdelingsanalyse: o Sammenligner grupper - Kjønn, klasser og sosiale lag: o Tidligere har det vært vanlig å ha kvinnene i lavere klasser enn menn. Kvinner var hjemme med barn og unge. o Dagens tendens viser at kvinner i større grad er i samme klasse som mannen hun lever med. o Kvinner er ute i arbeidslivet og befinner seg i samme klasse som mennene. Sosiologig sett nedenifra: - Sosiologi sett nedenifra er hvordan det er fastsatte rammer og strukturer i samfunnet som preger hvordan mennesker lever i samfunnet. - En kritikk av denne teorien er at den ikke legger vekt på at mennesker har drifter og behov. Aktørfokus • Rettigheter • Motmakt • Avmakt • Relasjoner Motmakt: Opprør; demonstrasjoner, husokkupasjon, sivil ulydighet (f,eks Alta, Bellona) Teorien om rasjonelle valg: - Teorien legger vekt på at aktørene i samfunnet gjør valg ut ifra gitte forutsetninger. - Man pleier å skille mellom to ulike perspektiver av teorien: o Maksimere utbytte:  Her ønsker aktøren å maksimere utbytte hele tiden, gjøre det beste. o Satirisere:  Her velger aktøren alternativer son han finner godt nok i forhold til minstekrav. Holder på dette til det byr på problemer. - Eksempler på forutsetninger for rasjonelle valg: økonomi, tradisjoner. Teorier om rasjonelle valg
  13. 13. - Vil si at enhver handler slik at det er til mest mulig nytte for seg selv. - Spillteori: Den som handler i form av seg selv handler individuelltrasjonellt. Eks straffe rabbat. - Chicken: to biler kjører mot hverandre.. Teorier om rasjonelle valg: Enhver handler slik at det er til mest mulig for nytte for seg selv Spillteori, f.eks ”fangens dilemma” og ”chicken” Vennskap/kjærlighet: egennytte Makt James Coleman: Alle sosiale fenomener kan forklares ut fra individuelle rasjonalistiske premisser Solidaritetsteori: nødvendig med tvang/kontroll for solidaritet. Uformell regulering best! Williard Waller: Rangering på sex- og ekteskapsmarkedet Vurderes (bevisst og ubevisst) når man skal date noen Partner på tilnærmet eget nivå: størst sjanse for å lykkes Peter Blau (1918-2002) Sosialt bytte: gjensidighetsprinsippet f. eks gaver Skjevhet i bytteforholdet gir makt: den som har mest makt i et forhold, er den som er minst interessert. Maktbalanse i kjærlighetsforhold/vennskap (også Blau) Hvor stor del av personligheten? Hvor interessert? Gjensidighet?
  14. 14. Sosiologi i samfunnet - Et samfunn er et stabilt system av sosiale relasjoner. Chicken teori Er det bare teoretikerne som er viktige? Repetere durkheim kort Strukturfokus Hva er funksjonalismen? Er eksamen slik at du kan få en av teoretikerne? Vil det være slik at man skal skrive ca 2 sider om en person?

×