2. Matrikkelen og GIS, 1
• Behov for levende data fra
Matrikkelen
• GAB og DEK har forsvunnet –
fra distribuerte data til
sentral database. Kart og
register i ett.
• Hvorfor utvikler vi system for
lokal kopi?
GAB
3. Hvorfor GMA
• Data skal forefinnes for storskalabruk når DU
har behov for å bruke dem
• Du skal ikke være avhengig av omfattende
datastreaming for å tilrettelegge for analyser
over store områder
• Du skal fritt kunne velge kartografisk
framstilling og sammenstilling av tabeller og
egenskaper
4. GMA tilbyr:
• Lagring i geodatabase – matrikkeldata i GIS-bruksformat
• Adresse, bygning, eiendomsgeometri i geoobjektklasser –
ferdige til analyser, søk/zoom, kartframstilling
• ArcGIS-plattformens generelle fordeler:
• Skalerbarhet – nøkkelen til å kunne laste ned og anvende
data for hele Norge
• Ytelse
• Innsyns API kan gi deg ENKELTOBJEKTER, GMA gir deg ALT
5. GMA virkemåte:
• Windows-service laster ned Matrikkel Endringslogg
• Tråd pr. (Kommune, Datakategori)
• XML lagres i råform i databasen (frivillig)
• XML konverteres til databasenær representasjon
• ”Databasenær XML” lastes til ESRI Geodatabase
• Oracle
• SQL Server/- Express
• Filbasert geodatabase
6. Kopi av Matrikkelen?
• I stor grad samme struktur, men her er noen
forskjeller og brukerorienterte egenskaper:
• Kommunale tilleggsdata begrenset til data på bygg som vi anser viktige
• Kodeverdier og –forklaringer sammenføyes
• Kvalitetsegenskaper overføres til teiggrenser (der de mangler)
• Klientfunksjonalitet: Søkeverktøy
• Klientfunksjonalitet: Synkroniseringsstatistikk
• Views – også featureviews
• Relasjonsklasser – ArcGIS Infoverktøy brukes til innsyn i sammenhengene i
Matrikkelen
7. Mulige tillegg:
• ”Minimatrikkel” – geoobjektklasser avledet fra GMA views –
kan f eks bli generert hver natt
• Fordeler:
• Kan tilpasses helt spesifikke arbeidsprosesser
• Data er raskere i bruk enn views, som kan ta lang tid å prosessere for
landsdekkende data
• Historikktabell – konfigurerbar ”tilleggsendringslogg” for
eksternt system. Brukseksempler:
• Synkronisering av CRM-system mot Matrikkelen
• Synkronisering av egne adresseregistre
8. Hvor er kartgeometrien?
• Dannes som geodatabase geoobjektklasser:
• Teig
• Teiggrense
• Teigrensepunkt
• Anleggsprojeksjonsflate
• Anleggsprojeksjonsgrense
• Anleggsprojeksjonsgrensepunkt
• Adresse
• Bygg
• Ingen spesialiteter i forhold til andre geoobjektklasser –
Matrikkeldata må være helt vanlige GIS-bruksdata!
9. GMA og analyser
• ”Klassiske” inngrepsanalyser – berørt av trase
• Nettverks-/kjøretidsanalyser – oppdaterte adresser som utgangspunkt
• Utnyttelsesanalyser – antall bruksenheter, beboere pr. enhet
• Bruksintensitet vs. arealplan-formålsområde
• Oppdatering av andre datasett
• Ulogiske markslag
• Har adresser, mangler infrastruktur
• Jordskifte
• Overlagring mot areal-/verdsettingsdata
• Arealplan
• Byggeaktivitet i LNF(R)
• Overlagring eiendomsteiger/arealplanformål
• Ad hoc-analyser og temakart