Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
Virksomhetsplan
2013-2018
-en eventyrlig reise-
Når du er liten,
er du fylt av en sang.
Du lever en drøm som du
hadde en gang. Du vandrer
bestandig med åpne sanser.
Der t...
Innledning
1.	 Lov om barnehager									 6
	 § 1: Formål
2.	 Barnehagens formålsparagraf						 6
						
3.	 Barnehagens v...
Innledning
Jeg er en flittig leser. Og når jeg leser Guttorm Fløystad siste bok «verdi-
er i verditapets tid», er verdier ...
de neste fem årene ta i bruk ytterlige flere verktøy som blant annet «være sammen» prosjektet og
NLP for å underbygge aner...
1.	 Lov om barnehager
§ 1, formål, første ledd:
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas beho...
7
Når sjelen får næring,
blir personen vakker.
Når personen er vakker,
blir det harmoni i hjemmet.
Når det er harmoni i hj...
3.1.	 Eierform
Soria Moria Holding A/S, eies i sin helhet av Linda og Bjørn Inge Øygarden. Soria Moria Barnehage
1 AS, Eyd...
3.4	 Åpningstider/feriestengt
Barnehagene på Longum, Hisøy, Arendal og Eydehavn har utvidet åpningstid, dvs. fra kl 06.30 ...
3.5	 Retningslinjer når barn blir hentet for sent
Dersom barn ikke blir hentet i barnehagen innen stengetid:
	 - To av per...
11
3.7	 Oppsigelser
Gjensidig oppsigelse frist er 2 måneder. Det vil si fra den første pr måned. Hvis plassen sies opp
mid...
12
Barndommen er en livs-
fase med egenverdi i likhet
med alle andre faser i men-
neskets livsløp.
Ett av barndommens sær-...
3.10	BarnehagenEs oppholdsareal
Barnehagen på Hisøy er til sammen godkjent med 470 m2 oppholdsareal fordelt på 2 hus. Dett...
3.11	 Virksomhetsplanen
Virksomhetsplanen utarbeides for fem år av gangen, og skal være styrende for driften. Virksom-
het...
3.15	Taushetsplikt/opplysningsplikt
Barnehagen skal i henhold til Barnehagelovens §22 og §23 følge bestemmelsene om taushe...
16
Barn i barnehagen har
rett til å gi uttrykk for
sitt syn på barnehagens
daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mu-
li...
17
4.	 Generelle opplysninger
Fellestrekk for alle barnehagene:
Vi samarbeider tett når det gjelder kompetanseutvikling, e...
Navnet Soria Moria valgte vi for å hylle fantasien og bringe eventyret inn i hverdagen. Det
finnes et Soria Moria i oss al...
Vandre:
Vi er underveis, i bevegelse, og velger å være i utvikling.
Fylle opp sekken: Kultur og historie former oss, og vi...
7.	 Barnehagens
	 satsingsområder:
Barnehagen har 4 hoved-
satsningsområder:
7.1	 ”I valgte estetiske
	 omgivelser danner ...
7.1	 ”I valgte estetiske omgivelser danner vi hele
	 mennesker.”
«I valgte estetiske omgivelser «: rammeplanen sier også a...
kropp og helse. Vi har valgt å ha fokus på et sunt og allsidig kosthold, der hovedingrediensene er
frukt, grønnsaker, grov...
Vi vil ha voksne som involverer seg, viser interesse, deltakelse og hengivenhet, empati og innlev-
else. Vi trenger voksne...
Betydningen av læring i vårt satsingsområde 1:
Vi støtter oss til følgende definisjonen om læring: «Læring er både en indi...
7.2	 Arbeid med estetiske fag
I Soria Moria har vi alltid fokus på naturen og livet utendørs. Rammeplanen sier at rike erf...
7.3	 Miljø, stell av dyr og hage
Når barna arbeider med miljø, stell av dyr og hage ønsker vi i tråd med Rammeplanen at ba...
7.4	 Utvikle et personlig forhold til, og kunnskap om 		
	 naturen
Barna fra 3 – 6 år er på tur i nærmiljøet to - fire gan...
28
8.	 Rammeplanens fagområder knyttet opp mot
	 barnas utvikling og progresjon
Fagområdene Alder: 0-2 åringene
Kommunikas...
29
Fagområdene Alder: 2-3 åringene
Kommunikasjon, Språk og
Tekst
Voksnes observasjon og respons på barnets non-verbale og ...
Fagområdene Alder: 3-4 åringene
Kommunikasjon, Språk og
Tekst
Dialogen er fremtredende. Fortellerglede. Videreutvikle sin ...
Fagområdene Alder: 3-4 åringene
Nærmiljø og Samfunn Utforske nærmiljøet i nær tilknytning til barnehagen.
Aktiviteter: Tur...
Barns Progresjon ut fra alder
Fagområdene Alder: 5-6 åringene
Kommunikasjon, Språk og
Tekst
Snakke i fortid, nåtid og frem...
Fagområdene Alder: 5-6 åringene
Etikk, Religion og Filosofi Lære om rett og galt i forhold til kristne og humanistiske ver...
9. Barnas rettigheter
I Soria Moria legger vi vekt på at barna har visse rettigheter. Disse rettighetene legger begren-
sn...
Å få ro i garderobesituasjonen slik at de lærer å bli selvhjulpne i påkledningen.
Dette krever at vi ikke er for mange bar...
10. 	 Andre satsingsområder
Foreldresamarbeid
Barnehagens formålsparagraf slår fast at barnehagen skal drives i nær forstå...
Samarbeid med andre instanser
Vi forholder oss til Arendal kommunes Kvalitetsdokument for barnehager (se Arendal Kommunes
...
11.	 Personalsamarbeid og personalutvikling
Personalsamarbeid
I Soria Moria vil alltid personalsamarbeid være et satsingso...
Personalutvikling:
Vi har følgende mål:
Vi skal ha nok personal med kompetanse innenfor våre fire satsningsområder, og hel...
Vi vil være en innovativ
bedrift med høy stan-
dard.
Vi vil være en barnehage
som skiller seg ut.
Vi skal ha et særegent
u...
12. 	 Organisasjonsutvikling
De ytre målene vil påvirke organisasjonens indre liv. En del av organisasjonens indre liv er ...
13.	 Evalueringer
Evaluering er et ledd i kvalitetssikringsprosessen.
Dokumentasjon av drift og hverdag, Vi vil dokumenter...
Mauren
Liten?
Jeg?
Langt i fra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst....
44
Barna er ikke barna dine.
De er sønner og døtre til
livet som lengter etter
seg selv.
De kommer gjennom deg,
men ikke f...
Personal som vil kunne forekomme i barnehagen:
Spesialpedagog, førskolelærere, vaktmester, buss sjåfør, rengjøringspersone...
15. Anbefalt faglitteratur for foreldre og personale:
Tittel: Kilde / Forfatter:
Rammeplan for barnehagens innhold og opp-...
47
Soria Moria Barnehage, 1 A/S (Eydehavn)
Besøksadresse: Garta, 4810 Eydehavn
Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal
Mail: ...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Virksomhetsplanen_2014

2,905 views

Published on

SoriaMoria Barnehager - En eventyrlig reise
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, og åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.»

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Virksomhetsplanen_2014

  1. 1. Virksomhetsplan 2013-2018 -en eventyrlig reise-
  2. 2. Når du er liten, er du fylt av en sang. Du lever en drøm som du hadde en gang. Du vandrer bestandig med åpne sanser. Der troll og hekser og alver danser. Hver dag er en reise i undringens tegn. Du leker i livet på ustøe bein. Bare barn kan se, eventyr og magi. De voksne er blinde og løper fort forbi. Når du blir voksen er det noe som skjer. Du glemmer å se det du egentlig ser. Modige prinser og vakre feer, blir fri fantasi og sprøe ideer. En spennende reise i eventyrland, blir plutselig noe som ikke går an. Bare barn kan se, Eventyr og magi. De voksne er blinde og løper fort forbi. Terje Formoe
  3. 3. Innledning 1. Lov om barnehager 6 § 1: Formål 2. Barnehagens formålsparagraf 6 3. Barnehagens vedtekter 6 3.1 Eierform 8 3.2 Formål 8 3.3 Bemanning 8 3.4 Åpningstider/feriestengt 9 3.5 Retningslinjer når barn blir hentet for sent 10 3.6 Opptak 10 3.7 Oppsigelser 11 3.8 Foreldrebetaling 11 3.9 Barnehagens styringsverktøy 11 3.10 Barnehagens oppholdsareal 13 3.11 Virksomhetsplanen 14 3.12 Årsplan 14 3.13 Helse og helsetilsyn 14 3.14 Internkontroll 14 3.15 Taushetsplikt/opplysningsplikt 15 3.16 Friluftsliv og naturopplevelser 15 3.17 Forsikring 15 3.18 Dugnad 15 3.19 Vedtektenes varighet 15 3.20 Bekreftelse 15 4. Generelle opplysninger 17 5. Bakgrunn for visjon 17 6. Vår visjon 18 7. Barnehagens satsningsområder 20 7.1 “i valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker” 21 7.2 Arbeid med estetiske fag 25 7.3 Miljø, stell av dyr og hage 26 7.4 Utvikle et personlig forhold til / kunnskap om naturen 27 8. Rammeplanens fagområder knyttet opp mot barnas utvikling og progress 28 9. Barnas rettigheter 34 10. Andre satsingsområder 36 11. Personalsamarbeid og personalutvikling 38 12. Organisasjonsutvikling 41 13. Evalueringer 42 14. Organisasjonskart 45 15. Anbefalt litteraturliste 46
  4. 4. Innledning Jeg er en flittig leser. Og når jeg leser Guttorm Fløystad siste bok «verdi- er i verditapets tid», er verdier et tema som ligger mitt hjerte nær og som jeg daglig reflekterer over i mitt virke. VERDIER. Hvordan kan vi best arbeide for å utvikle og bevare gode verdier til barns beste og samfunnets beste, nå og i fremtiden? «Verdier er normer og retningslinjer for atferd og handlinger mennesker imellom. Verdier kommer først og fremst til utrykk som normer for mellommenneskelig adferd. De fem viktigste verdier er: Respekt, likeverd, tilgivelse, rett- ferdighet og ydmykhet. Som det fremgår er alle verdiene relasjonsverdier.» Guttorm Fløystad. Samtidig vet vi at det finnes fem universelle kjerneverdier vi alle trenger å ha i bunn og som binder sammen mennesker over hele verden: Trygghet, glede, kjærlighet, frihet og fred. Dette er noe vi alle ønsker å ha i våre liv. Våre verdier, våre overbevisninger og holdninger skapes blant annet i oppveksten. Vi som arbeider i barnehagene har derfor et stort ansvar, stor mulighet og anledning til å være med å overføre viktige verdier og holdninger til barn og unge. Finnes det en felles handlingsregel? En felles gylden regel. «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.» Den gjelder i alle de store religioner og i humanismen og i human-etikken. Jeg mener også helt klart at det er i relasjoner verdier og holdninger overføres best, slik Guttorm Fløystad skisserer i sin bok. Det vil si at de mennesker vi omgir oss med, må praktisere alle de viktige verdiene og holdningene i relasjonene for at det skal skape forpliktelse. Å overføre viktige verdier og holdninger til barna krever da svært bevisste voksne. Det kan være krevende og alltid skulle være bevisst i en hektisk hverdag, fordi verdier og holdninger praktiseres og utøves ofte ubevisst. Det fritar oss derimot ikke fra ansvar og forpliktelse. Går en til den nye ram- meplanen står det: « (…) Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet., verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.» Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn, våre verdier og vårt samspill med barn skal være i Soria Moria også de neste 5 årene. Om dette skal lykkes er det mine evner til å knytte til meg ledere og andre tverrfaglig fagpersoner som er dyktigere enn meg selv og som jobber direkte i relasjon med barn, foreldre og personell, avgjørende for om vi lykkes med verdiforpliktelse over tid. Vi har i mange år jobbet med anerkjennende kommunikasjon og vil
  5. 5. de neste fem årene ta i bruk ytterlige flere verktøy som blant annet «være sammen» prosjektet og NLP for å underbygge anerkjennende kommunikasjon i arbeidet med barn og personell. Jeg er trygg på mine verdier og jeg har valgt holdning til livet, jeg er stolt av og glad i våre ansatte, og kan stå for det produktet vi hver dag ønsker å levere.Jeg mener også vi har lykkes relativt godt med dette til nå. Samtidig er dette en kontinuerlig pågående prosess. Det krever fokus på ledelse, kompetansehev- ing, bevisstgjøring, anerkjennende kommunikasjon, refleksjon, selvledelse og tilstedeværelse hos den enkelte, samt at vi tar i bruk alle de ressursene som hver enkelt innehar. For meg er Soria Moria en eventyrlig mulighet for stadig å vokse, følelsesmessig, sosialt, åndelig, fysisk, intellektuelt og økonomisk. Det er det som driver meg.- samtidig som jeg bidrar for andre på en positiv måte. Veien til suksess er alltid under arbeid. Den er en fremtidsrettet kurs- ikke et mål i seg selv som skal nåes. Virksomhetsplanen 2013-2018 vil geleide dere gjennom min og Soria Morias visjon, identitet, verdi- er, holdninger og troer. Dere vil få en brei innsikt i hva vi vil ta i bruk av verktøy og pedagogikk for å gi deres barn det vi mener er et særdeles godt helhetlig barnehagetilbud i utvikling, og som favner bredt fra danning, omsorg, lek og læring. Gjennom våre ressurser, evner og strategier vil Soria Mo- ria de neste fem årene skape et miljø som er til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig. Helt til slutt vil jeg sitere Henry Ford. « Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. » La oss sammen arbeide til beste for ditt og andres barn. Våre barn. Omsorg, utvikling og danning av barn er helt klart et samfunnsanliggende og noe vi alle må ta på største alvor. Jeg ønsker dere velkommen til Soria Moria barnehagene våre, og håper dere får fem eventyrlige år. Linda OygardenDaglig leder/eier
  6. 6. 1. Lov om barnehager § 1, formål, første ledd: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunn- leggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, og åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» 2. Barnehagens formålsparagraf Barnehagen drives etter Lov om barnehager og har samme formålsparagraf som offentlige barne- hager. Vi vektlegger anerkjennende kommunikasjon, estetiske fag, miljø, stell av dyr og hage, fri- luftsliv og naturopplevelser. Nærmere definert i punkt 16. 3. Barnehagens vedtekter 3.1 Eierform 3.2 Formål 3.3 Bemanning 3.4 Åpningstider/feriestengt 3.5 Retningslinjer når barn blir hentet for sent 3.6 Opptak 3.7 Oppsigelser 3.8 Foreldrebetaling 3.9 Barnehagens styringsverk 3.10 Barnehagens oppholdsareal 3.11 Virksomhetsplan 3.12 Årsplan 3.13 Helse og helsetilsyn 3.14 Intern kontroll 3.15 Taushetsplikt/opplysningsplikt 3.16 Friluftsliv og naturopplevelser 3.17 Forsikring 3.18 Dugnad 3.19 Vedtektenes varighet 3.20 Bekreftelse 6
  7. 7. 7 Når sjelen får næring, blir personen vakker. Når personen er vakker, blir det harmoni i hjemmet. Når det er harmoni i hjemmet, blir det orden i landet. Når det er orden i landet - blir det fred i verden Kinesisk Ordtak
  8. 8. 3.1. Eierform Soria Moria Holding A/S, eies i sin helhet av Linda og Bjørn Inge Øygarden. Soria Moria Barnehage 1 AS, Eydehavn, Soria Moria Barnehage Hisøy A/S, Soria Moria Barnehage Arendal A/S, Soria Moria Barnehage Arendal A/S avd. Longum eies i sin helhet av Soria Moria Holding A/S. Linda Øygarden er daglig leder og står økonomisk og administrativt ansvarlig for driften av alle barneha- gene. Soria Moria Barnehage 1 A/S, Eydehavn ble godkjent av Arendal kommune 190398. Småbarn- savdelingen ligger 700 meter fra hovedhuset på Gartha og ble godkjent 060207. Soria Moria Barnehage Hisøy A/S, Sandvigveien 104, ble godkjent av Arendal kommune 300606, Sak nr. A10 – 06/3251. Soria Moria Barnehage Hisøy A/S, Sandvigveien 120, ble godkjent av Aren- dal kommune 291012. De to husene på Hisøy ligger ved siden av hverandre. Soria Moria Barnehage Arendal A/S ble godkjent av Arendal kommune 120807 . Soria Moria Barnehage Arendal A/S avd. Longum ble godkjent av Arendal kommune 010408. 3.2 Formål Barnehagen drives etter Lov om barnehager og har samme formålsparagraf som offentlige barnehager. Vi vektlegger anerkjennende kommunikasjon, estetikk, miljø, stell av dyr og hage, friluftsliv og naturopplevelser. Nærmere definert i punkt 16. 3.3 Bemanning Linda og Bjørn Inge Øygarden er aktive eiere, d.v.s. at de inngår som en del av bemanningen. Det er ansatt økonomisjef og HR – leder for alle selskapene. Hver barnehage har en styrer, samt en styrers stedfortreder på hvert sted. Øvrige personell er pedagogiske ledere, fagar- beidere og assistenter. Annet personal kan også være renholdere og vedlikeholds medarbeidere sykepleiere, vernepleiere, gartner, agronomer, spesialpedagoger, kokker, barnevernspedagoger, ergoterapeuter sosionomer og hjelpepleiere. Antall personell er i henhold til Lov om barnehager. Vikarer og annet personell som lærlinger, studenter og praksisplass deltakere vil også kunne bli aktuelt. 8
  9. 9. 3.4 Åpningstider/feriestengt Barnehagene på Longum, Hisøy, Arendal og Eydehavn har utvidet åpningstid, dvs. fra kl 06.30 til kl 17.00 i ukens fem første dager. Ferieavviklingen foregår slik at foreldrene setter opp ønske om ferie i minst tre uker sammenhen- gende i løpet av barnehageåret (1.august-31.juli). Hele juli mnd. er stengt, men man kan kjøpe enkeltdager ved behov. Foreldrene må da henvende seg skriftlig til styrer innen fristen som er 1.april hvert år. Det må da komme tydelig frem hvilke dager en ønsker å benytte. Dagspris for enkeltdager er 250 kr pr. dag (vil indeksreguleres hvert år). For foreldre som har innvil- get inntektsgradert foreldrebetaling er det 150 kr. pr. dag.(vil indeksreguleres hvert år) Det innvilges søskenmoderasjon på 30%. I juli mnd. er det barnehagen på Longum som er åpen. Åpningstid i juli mnd. er 07.00-16.30. Skal barnet ditt benytte seg av plassen i romjulen og/eller mellomdagene i påsken må dere gi styrer skriftlig tilbakemelding innen fristen. For jul er fristen 1.desember. For påske er fristen 1. mars. Skjema vil foreligge i årsplan. Slik ønsker vi å få en hensiktsmessig bruk av bemanningen. Barneha- gen vil stenge klokka 12.00 onsdag før skjærtorsdag. Barnehagen har ikke åpent for barna julaften og nyttårsaften. Ordningen kan forandres - eventuelt omgjøres til mer stengt om ikke dette fungerer tilfredsstillende for foreldre, barn eller barnehage personell. Det er fem planleggingsdager per år, regnet fra 1. august. Av disse blir 4 fastsatt i årsplanen, 1 fast- settes underveis. Brudd på åpningstider, for eksempel for sen henting, blir behandlet som brudd på disse vedtektene og får følger heretter. 9 Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen, kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring.
  10. 10. 3.5 Retningslinjer når barn blir hentet for sent Dersom barn ikke blir hentet i barnehagen innen stengetid: - To av personalet blir igjen - Kontakt foreldrene, eventuelt kontaktpersoner - Kontakt Nett buss angående forsinkelser - Kontakt politiet angående eventuelle ulykker Etter en time: - Kontakt barnevernvakten - Avtal med dem hva som skal gjøres videre - Dersom barnet tas med hjem av personalet, må det være godkjent av barnevernet. (Da har barnevernet det formelle ansvar) - Oppgi adressen hvor barnet befinner seg til barnevernvakten. - Heng lapp på døren til barnehagen, med telefonnummer til barnevernvakten. - Disse følger opp videre. Personalet skal ha overtid for hver påbegynt halvtime. Denne overtiden vil bli belastet foreldrene med kr. 350.- Foreldre som gjentatte ganger kommer for sent, vil bli innkalt til samtale med styrer. 3.6 Opptak Eier foretar opptak med veiledning av styrer, dette i henhold til Lov om barnehager. Fulltidsplasser blir tildelt ut i fra følgende kriterier: I forhold til lovens § 9 er det prioritert opptak for funksjonshemmede barn så sant disse etter sakkyndig vurdering har størst nytte av opphold i denne barnehagen. Barnevernsbarn har også prioritet. Etter dette som følger: Opptakskrets: Eydehavn/Saltrød, Moltemyr/Nesheim, Hisøy, deretter Arendal kommune. For Soria Moria Arendal vil hele Arendal kommune være prioritert område. Opptakskriterier: - Oppbyggingen av barnegruppen, alder og kjønn. - Ansattes barn - Søsken - Barn som allerede har plass i organisasjonen som helhet Arendal kommune har fortløpende opptak. Nye barn må levere inn søknad digitalt via Arendal Kommune. Hovedopptaket for barn som øn- sker å begynne 1.august er satt til 1.mars Barnehagen følger kommunens frister og retningslinjer. Det tildeles plasser fortløpende ellers i året om barnegruppa ikke er full. Opptaket gjelder fram til barnet begynner på skolen. 10
  11. 11. 11 3.7 Oppsigelser Gjensidig oppsigelse frist er 2 måneder. Det vil si fra den første pr måned. Hvis plassen sies opp midt i barnehageåret, må foreldrene betale for oppsigelsesmåneden og påfølgende driftsmåned. Hvis barnet slutter i barnehagen 30. juni, må barnehagen ha oppsigelsen innen utgangen av mai, ellers må det betales foreldrebetaling for august. Søknader om plass, avtaler og oppsigelser av plass skal foreligge skriftlig og med bindene under- skrifter. Dersom oppsigelser fra barn eller personalet gjør fortsatt drift umulig, gjelder den samme oppsi- gelsestiden fra eier til foreldre. Det samme er tilfellet hvis barnehagen stenges/opphører. 3.8 Foreldrebetaling Det må betales forskuddsvis den 01. per måned, 11 måneder per år full pris. Juli måned er betalingsfri med mindre enkeltdager kjøpes. Foresatte plikter å betale enten med e-faktura eller kidnummer. Regninger blir tilsendt. Om mat: prisen er 330.- pr. måned (indeksreguleres årlig). Tilbudet om mat tas opp med foreldrene på foreldremøte med hensyn til påfølgende barnehageår. jfr. forskrift om foreldrebetaling. Søskenmoderasjon etter forskrift om foreldrebetaling.30% på barn nr. 2 og 50% for barn nr. 3 og flere. Priser: Barnehagen overholder max. takst på fulle plasser. Eier fastsetter satsen innenfor de ram- mer som er gitt av staten. 3.9 Barnehagens styringsverk Barnehagen følger bestemmelsene i ”Lov om barnehager”. Det skal velges en representant fra foreldrene med varamann, og representanten skal velges for et år av gangen. Eier, tillitsvalgt for de ansatte og styrer er faste representanter. Samarbeidsutvalgets oppgaver: Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for partene i barnehagesamfunnet. Utvalget skal særlig være med på å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide med å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i saker som er viktige for barnehagens innhold, drift, budsjett, arealutnyttelse og lignende, og de fastsetter bl.a. barnehagens årsplan. Foreldrerådet består av alle foreldre som har barn i barnehagen. Rådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser, samt bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. De har rett til å uttale seg i alle saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen, til årsplan m.v.
  12. 12. 12 Barndommen er en livs- fase med egenverdi i likhet med alle andre faser i men- neskets livsløp. Ett av barndommens sær- preg er samspill, lek der initiativ, fantasi og en- gasjement vil kunne finne sted. Barn undrer seg og still- er spørsmål, søker opplev- elser og gjør erfaringer på egne læringsarenaer. I nære samspill med omgiv- elsene er de aktive på alle områder. Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarn- salderen former barnas holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres moti- vasjon for læring senere i livet. Rammeplanen 2006
  13. 13. 3.10 BarnehagenEs oppholdsareal Barnehagen på Hisøy er til sammen godkjent med 470 m2 oppholdsareal fordelt på 2 hus. Dette tilsvarer 125 plasser. Antall barn justeres etter alder, dvs. jo flere barn under tre år, desto færre barn totalt. Uteområdet er på 9 mål innegjerdet i 5 områder med noe opparbeidet hage, men ellers hoved- sakelig naturtomt. Det er parkeringsplass mellom de to husene til barnehagen. Barnehagen på Eydehavn er godkjent med 170m2 oppholdsareal. Dette tilsvarer 42,5 plasser. Antall barn justeres etter alderen, dvs. jo flere barn under tre år, desto færre barn totalt. Uteområdet er inngjerdet, ca 3,5 mål delvis opparbeidet hage, hovedsakelig naturtomt. Parkering- splass rett ved barnehagen. Småbarnsavdelingen på Eydehavn på Gartha har et oppholdsareal på 61,2m2, og tilsvarer 18 plasser over 3 år og eventuelt reduksjon etter barnas alder. Uteområdet er på 1 ½ mål innegjerdet naturtomt/opparbeidet hage. Det er gode parkerings- muligheter. Barnehagen i Arendal er godkjent med et areal på 202,5 m2. Dette tilsvarer 54 plasser. Antall barn justeres etter alderen. Barnehagen har egen bakgård, og bruker offentlig friareal samt en offentlig lekeplass ytterst på Tyholmen. Flere turområder benyttes daglig. Arendal har barnehage- buss med alle fasiliteter og båt som gir alle muligheter for turer til lands og til vanns. Barnehagen har ikke egne parkeringsplasser, og alle må benytte seg av offentlig parkering. Barnehagen på Longum er godkjent med et areal på 199,6 m2. Dette tilsvarer 53 plasser. Antall barn justeres etter alder. Uteområde er på ca.3,5 mål innegjerdet i 2 områder med noe opparbeidet hage, men ellers hovedsakelig naturtomt. Det er parkeringsmuligheter ved barnehagen. Toaletter, bad/vaskerom og personalfasiliteter er ikke regnet som oppholdsareal for barn. 13
  14. 14. 3.11 Virksomhetsplanen Virksomhetsplanen utarbeides for fem år av gangen, og skal være styrende for driften. Virksom- hetsplanen skal være tilpasset lokale forhold og utarbeides på grunnlag av «lov om barnehagen» og «Rammeplan for barnehager». Foreldrerådet får virksomhetsplan til orientering. Virksomhet- splanen gis til foreldre, ansatte og kommunens barnehage- og skolekontor. 3.12 Årsplan Årsplanen for den pedagogiske siden av driften utarbeides for et år av gangen, og fastsettes av samarbeidsutvalget. Årsplanen skal utarbeides på grunnlag av virksomhetsplanen. Årsplanen gis foreldre, ansatte og kommunenes barnehage- og skolekontor i august hvert år. 3.13 Helse og helsetilsyn Barnehagen er under tilsyn av distriktets helsesøster og er godkjent av kommunelegen i Arendal. Tuberkulosekontroll skal foreligge for alle ansatte etter opphold i risikosoner i lengre enn 3 måned- er. Syke barn skal ikke i barnehagen av hensyn til smitte og av hensyn til barnets egne behov. Barne- hagene avgjør om et barn er friskt nok til å oppholde seg i barnehagen. Se retningslinjer ved barns sykdom (eget skriv) Før et barn begynner i barnehagen skal det legges frem erklæring om barnets helse, iht. barne- hageloven §25. Medisinering av barn under opphold i barnehagen er foresattes ansvar. Styrer kan inngå egen avtale med foresatte om medisinering av barn som er kronisk syke. Det skal da fore- ligge uttalelse fra lege. 3.14 Internkontroll Vi henviser til egen mappe, tilgjengelig for foreldre og personell. 14
  15. 15. 3.15 Taushetsplikt/opplysningsplikt Barnehagen skal i henhold til Barnehagelovens §22 og §23 følge bestemmelsene om taushetsplikt og opplysningsplikt til sosial og barnevern. Styreren i barnehagen er den ansvarlige i slike forhold. Alle ansatte som arbeider med barna skriver under på disse skjemaene som finnes i internkontroll- mappen. Alle andre voksne personer som oppholder seg så mye sammen med barna at de får et tillitsforhold til dem, må også skrive under på dette. Politiattest skal leveres ved alle ansettelser. 3.16 Pedagogisk Plattform og Barnehagens Satsningsområde Anerkjennende kommunikasjon er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid. Aktive voksne med re- spekt og kunnskap om barn, natur, dyr og miljø, ser vi på som viktig. Videre vektlegger vi estetisk tilnærming i vårt pedagogiske arbeid. Ved å gi barna et personlig forhold og kjennskap til naturen, tror vi at de siden vil ønske å verne om den. Vi vil at naturen skal være en pedagogisk ressurs med mulighet for å være ute alle barne- hagedager, hvor vær, årstider, temperatur og nedbør påvirker utemiljøet. 3.17 Forsikring Barna er forsikret i barnehagens oppholdstid, og på direkte vei til/fra barnehage. På turer og aktiv- iteter i barnehagens regi gjelder også forsikringen, så sant barna er forskriftsmessig sikret. 3.18 Dugnad Det vil ved behov bli kalt inn til dugnad. Dugnaden blir evnt. arrangert av barnehagen på våren eller høsten. Arbeidet planlegges og organiseres av personalet/eier, vi ser ikke dette som en plikt, men som en sosial faktor. 3.19 Vedtektenes varighet Vedtektene er fastsatt av eier og legges fram for samarbeidsutvalget og foreldrerådet, jfr. lovens §15. Vedtektenes varighet gjelder til de revideres som følge av eierforhold, politiske vedtak eller interne endringer. Kopi av gjeldende vedtekter sendes kommunen og fylkesmannen – og til barnas foreldre i forbin- delse med opptak. Eier kan innkalle til ekstraordinære møter med samarbeidsutvalget hvis en- dringer må skje raskt og ikke kan vente til neste fastsatte møte. Kommunen skal påse at vedtek- tene er innenfor lovens rammer. 3.20 Bekreftelse Det skal, når man tar imot tilbud om plass, skrives under på at man har lest og godtatt vedtektene. Se eget skriv for dette. Vedtektene er sist revidert 21.03.2013 15
  16. 16. 16 Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mu- lighet til aktiv deltake- lse i planlegging og vur- dering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen 2006
  17. 17. 17 4. Generelle opplysninger Fellestrekk for alle barnehagene: Vi samarbeider tett når det gjelder kompetanseutvikling, erfaringsutveksling, ressursfordeling og bruk av det fysiske miljøet i hver barnehage. Slik har både barn og voksne nytte og glede av alle ressursene den enkelte barnehage innehar. Hver barnehage fremstår med sitt spesielle særpreg. De bærer preg av at den estetiske dimens- jonen er nøye gjennomtenkt. Alle barnehagene våre har matservering. Vi serverer frokost der nybakt brød som regel er en hovedingrediens. Til lunsj serverer vi varm mat 2 – 4 ganger i uka. På ettermiddagen får barna servert frukt og knekkebrød. Vi vektlegger utstrakt bruk av naturen som et pedagogisk virkemiddel i alle barnehagene. Barnegruppene i barnehagene deles etter alder, modning og vennerelasjoner. Når barna er 1-2 år kalles de tusser, 2 - 3åringene kalles småtroll, 3- 4 åringene kalles troll og 5 - 6 åringene er vetter. Disse navnene assosierer til barnehagens navn; Soria Moria eventyrslottet. Dyrehold er fremtredende i alle barnehagene våre. 5. Bakgrunn for visjon Soria Moria har vært i god utvikling de siste årene. Eventyret om Soria Moria barnehage, grunn- leggernes verdier og intensjoner har vært viktig i utviklingen av de nye Soria Moria barnehagene. Det å ha et utgangspunkt, et styringsdokument og en felles referanseramme har vært avgjørende for oss i nyetableringene. I visjonen vår ser vi barnet og barnets barndom som en spesielt viktig livsfase. Rammeplanen understreker også dette når den sier at: «Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i alle menneskers livsløp. Ett av barndommens særpreg er samspill, lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn undrer seg og stiller spørsmål, søker opplevelser og gjør erfaringer på egne læring- sarenaer. I nære samspill med omgivelsene er de aktive på alle områder. Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barnas holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet.» (Rammeplan for barnehager s. 12)
  18. 18. Navnet Soria Moria valgte vi for å hylle fantasien og bringe eventyret inn i hverdagen. Det finnes et Soria Moria i oss alle, en visjon og en drøm, et lekende barn som våger å la fan- tasien løpe fritt. Det er vårt fristed. ”Det var en gang to jenter som drev hver sin lille familiebarnehage. Men så en dag de var sammen, kom de på den store ideen: La oss sammen bygge et Soria Moria slott!!” Slik begynte eventyret om Soria Moria barnehage, og så sto alt klart: eventyret og drøm- men var blitt virkelighet. Anneli og Linda klaret det mange trodde var umulig. Prosjektet sier svært mye om disse to som personer: De er optimistiske, energiske, idealis- tiske, sterke, tålmodige, veltalende, overbevisende, engasjerende, pågående og standhaft- ige. Vi takker alle som har vært med på å bidra til dette, og en spesiell takk til våre to største inspirasjonskilder: Espen Askeladden og kjerringa mot strømmen. Ved å dele opp teksten ovenfor, kommer grunnleggernes/eiernes verdier og visjoner fram, og de verdier som ligger i bunnen av det de står for. ”Soria Moria – en eventyrlig reise” Vi har vandret som Askeladden, fylt opp sekken vår, og står nå foran slottsporten. Den store og avgjørende prøven gjenstår. Vi håper du lar deg smitte av vår eventyrlyst, og blir med oss på nye eventyr. 6. Vår visjon 18
  19. 19. Vandre: Vi er underveis, i bevegelse, og velger å være i utvikling. Fylle opp sekken: Kultur og historie former oss, og vi har med oss en sosial arv. Vi preger og lar oss prege av mellommenneskelige relasjoner. Vi ønsker at de mellommenneskelige relasjo- nene skal preges av medmenneskelighet, nestekjærlighet, likeverd, respekt, toleranse, anerkjen- nelse, kjærlighet, ærlighet, mottakelighet, følsomhet ,humor og livsglede. Slottsporten: Helt ”symbolsk” legger vi dette i utformingen av inngangspartiet og atmos- færen i bygget. Barnehagen skal gi tilhørighet og være et godt sted å være for barn, foreldre og ansatte. Avgjørende prøve: Hver dag kan være en ny mulighet eller en utfordring. Vil vi klare å gi barna noe av ”den gode barndom” ved å jobbe etter de fire satsingsområdene? Vi ønsker å ha med oss de fire satsingsområdene i arbeidet med hvert enkelt barn og i personalsamarbeidet. ”Veien er målet”. Vi vil lykkes med det vi gjør, i stort og i smått, ved å prøve igjen, og igjen. Sats- ingsområdene våre er ikke slike som er oppnådd en gang for alle. Smitte av eventyrlyst: I dette ligger det inspirasjon, motivasjon, livsmot, livsglede og humor. Denne gangen og på nye eventyr: Heri ligger pågangsmot, fleksibilitet og standhaf- tighet. Evne til å lære av feil og motgang, og til å ikke gi opp. Hylle fantasien og våge å la fantasien løpe fritt: Vi mener fantasi er en grunnleggende verdi i seg selv. Miljøet i barnehagen skal være preget av undrende voksne og barn. Vi vil være lyttende voksne som våger å la oss rive med av barnas nysgjerrighet, lek og entusiasme. Bringe eventyret inn i hverdagen: Vår felles plattform i historien gir oss til- hørighet. Den norske kulturen knyttet til friluftsliv, dyre - og hagestell og miljøvern vil vi bringe inn i hverdagen. Vi ønsker å bearbeide og formidle gjennom kunst, kultur og kreativitet. Det finnes et moria i oss Alle: Vår tro er sterk. Vi mener vi har noe viktig å formidle, og at vi skal gjøre nettopp det. Våre drømmer har blitt virkelighet. Vi ønsker å gi andre mulighet og lyst til å bli kjent med disse. Vi vil finne og fremme det beste i hver enkelt, pleie det ulike i oss og gi det likeverd. Miljøet i barnehagen skal være preget av en anerkjennende holdning. En holdning som gir store og små trygghet slik at vi våger å slippe oss løs, være oss selv, og få lov til å vise det vi er gode til. Lekende barn: I langsomt nærvær med barn (og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lekende, aktive voksne som tør å ta barnets perspektiv og delta i barnets lek, er avgjørende for barns utvikling og læring. Fristen: Barnehagen vår skal være en god plass å være. Den skal gi oss energi, og samtidig være en plass å slappe av når man trenger ro. Det skal være ”som å komme hjem” atmosfære. Det å bli tatt imot av noen som ser deg, bryr seg, hører, og møter en, gir en ballast til å mestre morgendagens samfunn. Vi vil være en læringsarena hvor en dyrker livsmot og livsglede, og der hver enkelt har ansvar for fellesskapet. Et fristed der det stilles krav til medmenneskene og sam- spillet. 19
  20. 20. 7. Barnehagens satsingsområder: Barnehagen har 4 hoved- satsningsområder: 7.1 ”I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker” 7.2 Arbeid med estetiske fag 7.3 Miljø, stell av dyr og hage 7.4 Utvikle et personlig forhold til, kunnskap om naturen I hvert satsningsområde kommer rammeplanens 7 fagområder frem. 20
  21. 21. 7.1 ”I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker.” «I valgte estetiske omgivelser «: rammeplanen sier også at barnehagen skal sørge for en es- tetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold. (Vea Vecchi, «blå blomster, bitre blader», 2012) «Den estetiske dimensjonen er en omsorgsfull og oppmerksom holdning til det man gjør, et ønske om mening – den er undring og nysgjerrighet. Den er det motsatte av likegyldighet og skjødesløshet, konformisme og mangel på deltakelse og følelser.» «Danner vi hele mennesker»: vi knytter begrepet «hele mennesker» også opp i mot dannelses- begrepet i rammeplanen. Vår tolkning av dannelse er at dannelse er en individuell reise, en pros- ess, som fører til personlig utvikling. Dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av et større demokratisk fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talent står i tjeneste for et større felles gode. Dette første satsningsområdet definerer arbeidsmåtene våre, og viser vår pedagogiske plattform. Her ligger føringene på hvordan barn og voksne i et gjensidig samspill skaper barnehagehverda- gen sammen. Når vi skaper innholdet vårt i samspillet med barna, har vi en holdning om å være i en anerkjennende kommunikasjon. I dette støtter vi oss til Schibbyes teori om anerkjennende kommunikasjon: «Anerkjennelse er et sentralt begrep i dialektisk relasjonsteori. Det betegner en likeverdig relasjon der man bestreber seg på å forstå den andres perspektiv. Man bekrefter den andres oppfatning av virkeligheten som gyldig og har en åpenhet for de sider ved den andres forståelse som er særlig avvikende fra ens egen. Anerkjennelse blir slik en holdning og et ideal man streber etter å oppnå, for slik å gi kraft og frihet til de andre».(Jensen og Ulleberg, 2011) Selvfølelse og selvtillit er begreper som har betydning for dannelsesprosessen. Guro Øies- tad skriver i sin bok «selvfølelsen»: selvfølelse dreier seg om å ta tak i egne følelser, å kjenne sine egne reaksjoner og i tillegg å handle ut i fra dem, til beste for seg selv eller andre(….)God selvfølelse er å kjenne seg verdig sammen med andre, slik at vi tør å ta plass. Med gode følelser og vonde følelser.(…) Selvfølelse blir definert som den kontakten du har med deg selv, mens selvtillit dreier seg om hva du er flink til, tillit til at du kan. Vi ønsker å støtte barna i å få en sunn og god balanse mellom det å utvikle god selvfølelse, og god selvtillit. Ved å møte barna med respekt og likeverd vil barna selv utvikle evnen til å vise respekt, ta hen- syn, vise toleranse og løse konflikter på en god måte. Vi velger å dele barna inn små i grupper for å gi barna den nærhet de trenger og for å være i støttende relasjoner. Grunnlaget for gruppe- delingen er barnas alder, modning og vennerelasjoner. Barna har medvirkning på dette ut fra alder og modningsnivå. Hvem de vil dra på tur med kan være en situasjon hvor barna medvirker i sin hverdag. I strukturerte aktiviteter kan barnas modenhet være en forutsetning for gruppedelingen. Rammeplanen sier at det skal være tilrettelagt for barns medvirkning i dagliglivet. Barneintervju og barneevalueringer skal ivareta noe av dette. I tillegg har vi arenaer som garderobesituasjon, målti- der og individuelle behov som barnet gir uttrykk for og som den voksne må fange opp ved å være i et lyttende samspill med barna. Vi har tro på at omgivelsene barnet oppholder seg i er av stor betydning for barnets estetiske utvikling. Vi tror alle mennesker har en dragning mot «det skjønne» som en del av det å være menneske. Derfor er det et bevisst valg hvordan ute- og innemiljøet er utformet. Vi ønsker at alle sansene til barna skal tas i bruk i løpet av dagen i barnehagen. Atmosfæren i barnehagen skal derfor preges av kjente og gode lukter som hjemmebakt brød, gode lyder som sang/musikk og lat- ter. Visuelle inntrykk som kunst og barnas egne uttrykk i en respektfull presentasjon på veggene. Rammene rundt måltidene i barnehagene skal preges av ro og være en situasjon hvor dialogen har gode muligheter mellom barna og den voksne og barna. Hva vi spiser er ikke tilfeldig og vi ser det som viktig å gi barna gode holdninger, vaner og kunns- kap knyttet til kost og ernæring. Slik ønsker vi å bidra til at barna får et balansert forhold til egen 21
  22. 22. kropp og helse. Vi har valgt å ha fokus på et sunt og allsidig kosthold, der hovedingrediensene er frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, rent kjøtt og ren fisk. Følgende produkter er økologiske i vår meny: melk, enkelte grønnsaker og frukt, mel, havregryn og egg. Vår egen signaturmatmeny gjelder for alle barnehagene, og denne ivaretar allsidig kosthold for barna i hverdagen. I menyen vår kan det også gjerne dukke opp ingredienser fra vår egen kjøkkenhage. Hvordan bordet er dekket er heller ikke tilfeldig. Det skaper en harmonisk stemning med levende lys på bordet og at maten serveres på en innbydende måte. Den gode samtalen rundt bordet er en viktig del av det daglige samspillet mellom voksne og barn. Ved å se det enkelte barn skal den voksne kunne bidra til at barnet får brukt og utviklet et rikt språk. Måltidsituasjonen skal på denne måten være en et godt møtested for både voksne og barn i barnehagen. Lekens betydning i vårt satsingsområde 1: Dersom du spør barn om hvorfor de leker, svarer de ofte; «det bare er sånn…» Barn leker fordi det er det barn gjør, fordi det er gøy. Dette er en av lekens egenverdier (Margareta Ohman). Dette understreker hvor viktig det er å planlegge inn nok tid til den frie leken i barnehagen. Oppmerk- somme voksne som er bevisst på lekens betydning er avgjørende for barnas dannelsesprosess, fysiske og psykiske helse og velvære. Det krever at de voksne er aktive i samspillet med barna, og er bevisst sin kommunikasjon. Det å møte barnet på en respektfull måte, ta barnet på alvor ved å ta barnets perspektiv skal være en grunnleggende holdning hos personalet i barnehagen vår. Betydning av omsorg i vårt satsingsområde 1: Vi ser det som særdeles viktig at de voksne i barnehagen evner å være nær barna, gi dem følelsen av å høre til, vise glede og humor, være nær, ha samhørighet, kjærlighet og tilknytning. I dette arbeidet støtter vi oss til trygghetssirkelen av Bert Powell. 22 «mennesket leker bare når det i ordets rette forstand er menneske, og det er bare helt og fullt menneske når det leker» Friderich Schiller, 1795. Trygghetssirkelen Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Tar i mot meg når jeg søker deg Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Støtter min utforsking Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Alltid: vær større, sterkere, kloker og god Så sant det er mulig: følge mitt barns behov Når det er nødvendig: ta ledelsen TRYGG BASE SIKKER HAVN Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin & Powell, 1999
  23. 23. Vi vil ha voksne som involverer seg, viser interesse, deltakelse og hengivenhet, empati og innlev- else. Vi trenger voksne med engasjement som omfatter en følelse av forpliktelse – et ønske om å være hos barnet, være «den trygge basen og sikre havnen», og åpne verdenen for barnet, vekke nysgjerrighet - å ville barnet vel uten selv å få noe igjen. Debatten om ettåringen i barnehagen har pågått lenge og vil mest sannsynlig fortsette de neste årene. I Soria Moria følger vi spent debatten, og vi har tatt noen beslutninger basert på forskning, debatter og egne erfaringer for hva vi mener er det beste tilbudet for ettåringene i våre barnehag- er. Vi mener blant annet at følgende må ligge til grunn for en god hverdag for våre ettåringer: Grunnleggende behov: de minste barna har en rekke grunnleggende behov som skal dekkes i løpet av dagen. Behovene kan variere fra et barn til et annet, og fra en dag til en annen. Dette tar vi spesielt hensyn til når det gjelder ettåringen. Små grupper: gir barna oversikt, ro, trygghet, mindre stress og flere muligheter til å leke og utvikle seg på barnets egne premisser. Kompetanse og kvalitet: særlig trenger vi engasjerte voksne som har kompetanse og som evner å lese barnas emosjonelt ladede intensjoner, og besvarer disse umiddelbart. Tett foreldresamarbeid: vi ser det som helt avgjørende at vi har en særskilt god og åpen kommu- nikasjon med foreldrene til de minste barna. De minste barna har ikke verbalt språk og da vi skal bli kjent med barnets behov, er det f.eks. avgjørende at vi gjensidig oppdaterer hverandre. Gode, stabile relasjoner, tilknytning: de minste trenger kjente, trygge, ansvarlige, tilgjengelige, stabile omsorgspersoner over tid, som evner å gi dem oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg. Vi har valgt og også ha fokus på ekstra tidlig og helhetlig innsats, hvor vi tar i bruk Bravo leken, som har fokus på språk, fysisk aktivitet, kosthold og nære relasjoner for barn fra 0-3 år. For mer informasjon, se www.bravoleken.no 23
  24. 24. Betydningen av læring i vårt satsingsområde 1: Vi støtter oss til følgende definisjonen om læring: «Læring er både en individuell, personlig kunns- kapsutvikling, og en sosial, kollektiv prosess der deltakerne lærer av og med hverandre som en del av et større sosialt og kulturelt fellesskap» (Nasjonalt kompetansesenter for læring og mes- tring) Vi ser på det som viktig og grunnleggende at læringsperspektivet i barnehagen er prosessrettet og en del av en livslang læring. I barnehagen skal barna lære seg grunnleggende ferdigheter som gjør dem trygge på seg selv, hverandre og fellesskapet. Gjennom sansebaserte opplevelser og ak- tiviteter gir vi barna inntrykk. Ved å bekrefte barnas uttrykk og hjelpe dem til å sette ord på inntrykk og opplevelser hjelper vi barna videre i deres individuelle læringsprosess. Vi ønsker ikke å trekke et konkret skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi mener i tråd med ramme- planen at begge har en pedagogisk hensikt. Rammeplanen vektlegger barns medvirkning og knytter dette sammen med barnehagen som læringsarena. Vi ser at for å imøtekomme dette må de voksne ta barnas innspill med under plan- legging i både strukturerte og ustrukturerte aktiviteter. Sånn vil barnas egne interesser danne grunnlaget for deres læringsprosess. Når vi jobber med prosjektarbeidene våre synligjør vi spesielt denne måten å jobbe på. Å bygge, støtte og hjelpe barna i deres vennerelasjoner er viktig. Det å ha en venn har stor be- tydning, og skaper trygghet for videre læring og utvikling. Å utvikle evnen til samspill med andre over tid er noe vi arbeider med kontinuerlig. De voksne har et særskilt ansvar for å være støttende i relasjonene og være gode rollemodeller. Sosial kompetanse er et spesielt viktig område i barne- hagen, og vi vektlegger dette kontinuerlig. Vi har blant annet valgt å støtte oss til prosjektet «være sammen», som personalet vil kurses i. Dette skal brukes aktivt sammen med barna gjennom hele barnehageåret. Personalet må gjøre seg godt kjent med teorien og kunne sette det ut i livet. Forel- drene vil også motta informasjon om prosjektet, der hensikten bl.a. er å oppnå et bedre kvalitativt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen. Slik vil vi oppnå å arbeide rundt barna på en helhetlig måte. (for mer info: www.væresammen.no) På veien til å bli hele mennesker mener vi at tradisjoner og kulturarv er viktige elementer i barns danning av identitet og tilhørighet. Til dette trenger barna røtter og vinger for å takle morgenda- gens samfunn, sier Guttorm Fløystad. I barnehagen har vi våre faste tradisjoner som vi er blitt glad i. På høsten har vi den store Høsttakkefesten. Da preges dagene i barnehagen av at barna er med i prosessen hvor de ser noen av næringskjedene. Vi plukker bær, frukt og grønnsaker som blir til deilig syltetøy, eplekaker og vår velsmakende høsttakkemeny. Når kveldene begynner å bli lange så vet vi at det nærmer seg den årlige lyktefesten. Forberedelsene til denne festen er at vi blir kjent med sagnet om St. Martin, lager våre egne lykter og baker sol og månekaker som serveres foreldrene. Dette er to arrangementer som foreldrene deltar på. Nissefesten i desem- ber foregår på dagtid og barna og personalet koser seg sammen med nissegrøt og nissebesøk. Jul og påske er de to kristne høytidene vi markerer og formidler innholdet ved hjelp av drama og figurteater. Rundt fastelavenstid har vi «fest på slottet» der eventyret om Soria Moria slott danner grunnlaget for inspirasjon. Barnehageåret avsluttes med sommerfest for foreldre, barn og perso- nale. Likestilling i barnehagen er et viktig område for personalet i arbeidet med barna. Vi vil ha et per- sonal som er åpne for at jenter og gutter ikke er kategoriserte kjønn med spesifikke egenskaper og interesser. Slik vil barna få så rike muligheter som mulig. Når vi møter barna likestilt vil vi «gi barna hundre muligheter i stedet for to» (Kristina Henkel og Marie Tomicic) . «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder» Rammeplanen s. 26 24
  25. 25. 7.2 Arbeid med estetiske fag I Soria Moria har vi alltid fokus på naturen og livet utendørs. Rammeplanen sier at rike erfar- inger med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon.” (Ram.pl. s.36) Det blir da naturlig at vi bruker sansene våre når vi er ute. Dette resulterer i skapende virksomhet med natur- materialer vi finner i naturen. Dette kan være uttrykk som forsvinner med vær og vind, eller det kan være mer faste installasjoner. Vi dokumenterer mye med foto. Vi ser det som vår oppgave å tilrettelegge for allsidige inntrykk. I personalet er det bred kom- petanse innen de estetiske fagene. Personalet bruker sin kompetanse ved å bl.a. gå i rolle for - og med barna, lage magiske samlingsstunder og bruke barnas lek som innfallsvinkel og inspi- rasjon i arbeidet med estetiske fag. Ved å gi barna allsidige estetiske inntrykk ser vi at de utvikler sin evne til selv å utrykke seg på ulike måter. Uttrykkene til barna ser vi for eksempel komme frem i deres lek og i formingsaktiviteter ute og inne. I tillegg ser vi verdien av å hente inntrykk utenfra ved å gå på konserter, utstillinger og annet. Barnas uttrykk presenteres i en felles utstilling under «Soria Moria dagene» hver vår/sommer. 25
  26. 26. 7.3 Miljø, stell av dyr og hage Når barna arbeider med miljø, stell av dyr og hage ønsker vi i tråd med Rammeplanen at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjær- lighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.(Ram.pl. s.38) I en barnehage hvor vi har et nært forhold til naturen er det naturlig at barna også lærer å verne om, og ta vare på den. Prosjektet ”Grønt Flagg” er et virkemiddel for at barna skal kunne være med å lære om og bidra til en bærekraftig utvikling. Prosjektet er et samarbeid med Nettverk for miljølære som administreres av Læringssenteret under Undervisnings- og forskningsdeparte- mentet. Hvert år evaluerer vi, og ny handlingsplan utarbeides for det videre arbeidet i Grønt flagg prosjektet. Barnehagen er miljøfyrtårnsertifisert, og dette gjenspeiles i barnehagens drift og i arbeidet med barna. I hver barnehage har vi vår egen 100 – meterskog, som ligger i nærmiljøet. 100 – meter skogen er et område vi ønsker at barna skal bli glad i, få en tilhørighet til, samt et ønske om å ta vare på. Her blir vi kjent, her forsker vi og eksperimenterer gjennom hele året. Barna skal også få innsikt i hva som finnes i nærmiljøet av ulike kulturbygg, institusjoner, ulike kulturlandskap og historie knyttet til de ulike nærmiljøene rundt barnehagene. Barnehagen er opptatt av det estetiske miljøet både ute og inne. Barna deltar derfor i hagestell hvor de får kunnskap om forskjellige planter og vekster, og hvordan vedlikeholde og ivareta hagen vår. ”Hagens leveregler” forteller oss hvilke muligheter vi har i bruken av uteområdene våre. Dyrestellet er også en del av vår hverdag. Vi har som mål at barna her skal få kjennskap til næringskjeder og også lære om hva som kreves i samspill med dyr. Vi tror her at barn kan utvikle evnen til å ta ansvar og å vise medfølelse. Når barna er sammen med dyra vil de bli bevisst sitt eget nonverbale og verbale språk. Det vil også være nødvendig å lese dyrenes kroppsspråk, og å inntone egen adferd. Dette vil ha stor overføringsverdi i andre kontekster senere i livet. Samværet barna har med dyra skal være en kilde til glede, undring og filosofi. Eksistensi- elle spørsmål rundt livet dukker ofte opp i arbeidet med dyra. Her kommer barna nært inn på livssykluser som liv og død. Ifølge professor i etologi Bjarne O. Braastad finnes et utall eksempler på hvordan dyr kan fremme menneskets fysiske og psykiske helse på en god måte samt i barns psykologiske utvikling. 26
  27. 27. 7.4 Utvikle et personlig forhold til, og kunnskap om naturen Barna fra 3 – 6 år er på tur i nærmiljøet to - fire ganger i uka. Vi er opptatt av at turene skal ha et innhold, og at turen er det å være underveis. Turene skal gi rom for undring og samtaler om natu- rens fenomener. De voksne skal møte barnas nysgjerrighet på en slik måte at dette skaper grunn- lag for lysten til videre mestring og læring. Turene er en eventyrlig reise hvor vi går som Askeladden og uttrykket ”jeg fant, jeg fant” får rot i virkeligheten. Vi samler, sorterer og systematiserer det vi finner. Ut fra materialene skapes kunst i natur. Barna oppdager naturlige mønstre i naturen og skaper selv sine egne. Vi oppdager spor og vi setter spor. «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årtider og i all slags vær» (Rammeplanen s. 38) Det å være ute i all slags vær gir barna grunnleggende ferdigheter om hen- siktsmessig bekledning ut fra vær og vindforhold året rundt. Barna vil få erfaringer i å takle fysiske og psykiske utfordringer knyttet til friluftsliv. På denne måten vil de være rustet til å bevege seg ute i naturen uavhengig av årstid og værforhold. Ved å bevege seg fritt ute i naturen lærer barna også kroppen sin å kjenne. Vi skal ha en god veksling mellom aktivitet og hvile som gir barna gode mu- ligheter til å opparbeide seg grunnleggende motoriske ferdigheter, samt forståelse av betydningen av å utvikle en sunn kropp. I alle våre satsingsområder vil alle fagområdene i rammeplanen være 27 Brennmaneten Havet er fullt av tusen herligheter, Like fra nise og hval til mort og sild. Allting er nyttig, unntagen brennmaneter. Hva i all verden kan vi bruke dem til? Hummer og ål og krabbe spser vi gjerne. Perler og rav og koraller kan vi pynte oss med. Men, brennmanetens hissige røde lanterne varsler at folk bør la den være i fred. Giftig og sleip og til ingen nytte er den, Men full av gåter er livets store spill. For finnes det kanskje noenting i verden som brennmaneter kan bruke mennesker til? Torbjorn Egner
  28. 28. 28 8. Rammeplanens fagområder knyttet opp mot barnas utvikling og progresjon Fagområdene Alder: 0-2 åringene Kommunikasjon, Språk og Tekst Voksnes observasjon og respons på barnets non-verbale/verbale språk. Benevning, bruk av konkreter. Lyder og rytmer i språket. Gjenta og bekrefte barnets språk. Dialog i dagligdagse rutinesituasjoner. Aktiviteter: Bildebøker, eventyr, sang, rim og regler, “sanglig samspill”. Turtaking. Samlingsstund. Bravo leken. Kropp, Bevegelse og Helse Rulle, krabbe, gå, sitte. Hvile og måltid. God plass til store bevegelser. Bli kjent med egen kropp. Grovmotorikk. Aktiviteter: Nærhet og støtte for stimulering av grunnleggende beveg- elser. Samspill. Utforskning av det fysiske rom. Utfordringer utendørs. En gryende innføring av håndvask før måltid. Kunst, Kultur og Kreativitet Dans og rytmiske bevegelser. Sanse og bli kjent med ulike materialer. Stimulere alle sansene ved ulike inntrykk. Aktiviteter: Sang, musikk og drama, toving, baking, maling, tegning. Kunst i natur. Natur, Miljø og Teknikk Oppleve glede og utfordringer ved å være ute i all slags vær. Nærhet og samspill med dyr. Aktiviteter: Aktive voksne i leik og samspill med barna. Turer rundt på barnehageområdet. Stell og kos med dyra. Dyrelyder. Etikk, Religion og Filosofi Fokus på små barns etikk, og veiledning i normer for godt samspill. En begynnende utvikling av toleranse og interesse for den andre. Aktiviteter: Sanger, og tilrettelagt formidling av høytidene. Nærmiljø og Samfunn Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. Aktiviteter: Gjøre seg kjent både ute og inne. Antall, Rom og Form Form, antall, farger og systematisering. Aktiviteter: Putteboks. konstruksjonsleik, puslespill, telle. Sosial Kompetanse Samspill, parallell – lek, turtaking, tilknytning, ansiktsuttrykk, trygg base, gjentakelser, herming. Aktivitet: sette ord på følelser, kjenne igjen og sette ord på følelser hos andre, handlinger stemninger.
  29. 29. 29 Fagområdene Alder: 2-3 åringene Kommunikasjon, Språk og Tekst Voksnes observasjon og respons på barnets non-verbale og verbale språk. Benevning og gjentakelser. Lyder og rytmer i språket. Aktiviteter: Knytte ord til bilder og konkreter Bildebøker, snakkepak- ka, sang, sangkort, rim og regler. Turtaking. Samlingsstund. Lære sangtekster. Barneskrift/lekeskrift. Bravo leken. Kropp, Bevegelse og Helse Rulle, gå, hoppe, klatre, krype, åle, løpe, danse. Hvile og måltid Gry- ende bordmanerer. God plass til store bevegelser. Bli kjent med egen kropp. Aktiviteter: Nærhet og støtte for stimulering av bevegelse, hinder- løype på ulike plan. Samspill. Utforskning av det fysiske rom. Mat og helse. Utfordringer utendørs. Barna skal vaske hendene når de har vært på do og før måltidene. Kunst, Kultur og Kreativitet Sanse og bli kjent med ulike materialer og bli kjent med ulike teknik- ker. Stimulere alle sansene ved ulike inntrykk. Begynne å gå i rolle. Aktiviteter: Sang, dramatisere for – og med barna, musikk, bli kjent med primærfargene, dans. Toving, maling, tegning, klippe og lime, kunst i natur, baking, modellering, plastelina. Natur, Miljø og Teknikk Oppleve glede og utfordringer ved å være ute i all slags vær. Nærhet og samspill med dyr. Begynne å ta ansvar for og sette navn på dyreartene. Aktiviteter: Aktive voksne i leik og samspill med barna. Kortere turer ut av barnehageområdet. Stell, foring og kos med dyra. Etikk, Religion og Filosofi Lære om rett og galt ut fra verdier og normer. «Den gyldne regel» Undring og nysgjerrighet. En gryende forståelse av at det finnes ulike høytider. Aktiviteter: Sanger, fortellinger og tilrettelagt formidling av høytidene. Nærmiljø og Samfunn Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. Aktiviteter: Gjøre seg kjent både ute og inne. Faste turdager. Antall, Rom og Form Form, farge, antall, mengder, og systematisering. Aktiviteter: Konstruksjonsleik, puslespill, matlaging, perling, innføring av geometriske former. Sosial Kompetanse Trygg base, leke sammen med, egne behov, vennerelasjoner, selvhevdelse, en gryende empati, sette ord på egne og andres følels- er. Aktiviteter: Være sammen prosjektet, bli kjent med løven, bruke speil i aktiviteter for å bli kjent med seg selv og egne uttrykk, fokus på hvem vi er.
  30. 30. Fagområdene Alder: 3-4 åringene Kommunikasjon, Språk og Tekst Dialogen er fremtredende. Fortellerglede. Videreutvikle sin be- grepsforståelse og lære samlebegrep og preposisjoner. Gi uttrykk for ønsker og behov. Aktiviteter: Språkgruppe. Spill. Samlingsstund. Snakkepak- ka. Eventyr og myter. Sang/Sangkort, rim og regler. Kims lek. Lekeskriving/barneskrift. Leik med lyder og lydsymboler. Kropp, Bevegelse og Helse Bevisstgjøring i å sette grenser for egen kropp. Løpe, åle, krype, hoppe, hinke, gå på ski, ake, klatre i trær, og løpe. Gå i trapper. Bruke alle plan. Finmotorikk. Forståelse for påkledning etter vær- forhold. Aktiviteter: Smøre selv og begynne å mestre spiseredskapene, matlaging, kost og ernæring, hvile og måltid. Begynne å mestre av – på kledning. Barna vasker hendene når de har vært på do og før måltidene. Kunst, Kultur og Kreativitet Lære forskjellige teknikker og uttrykksformer. Stimulere gjennom varierte inntrykk. En begynnende bevissthet rundt egne uttrykk. Primær og sekundærfarger. Begynnende mestring av tegne – skriveredskaper, mestring av ulike teknikker. Aktiviteter: Dans, musikk, sang, drama og forming. Kunst i na- tur. Rollelek, stasjonslek, dukketeater, teater/dramaforestillinger, rytmeinstrumenter – følge puls/rytme. Sangleiker. Natur, Miljø og Teknikk Tilrettelegging for glede og humor i aktiviteter i utendørs. Grunn- leggende kunnskaper om naturen. Bli glad i naturen. Bruk av digitale kamera. Begynnende kjennskap til IKT. Kunnskap om bærekraftig utvikling. Aktiviteter: Faste turer ut i skogen og på sjøen. Formidling av kunnskap om naturen. Ansvar for og kos og stell av dyra. Kom- postering. Kildesortering. Eksperimenter i 100 – meter skogen. Lage fuglemat. Fysikk forsøk. Prosjektarbeid: Grønt flagg. Etikk, Religion og Filosofi Lære om rett og galt i forhold til kristne og humanistiske verdier (etisk veiledning). Utvikle toleranse for hverandres bakgrunn og høytider. Nestekjærlighet, «den gylne regel». Prososiale ferdighet- er. Formidling og markering av høytidene. Aktiviteter: Høytlesing og tilgang på kristen litteratur. Formidling av egen og andre religioner som er i barnehagegruppen. Ro til undring og filosofi og muligheter for å stille undrende spørsmål. 30
  31. 31. Fagområdene Alder: 3-4 åringene Nærmiljø og Samfunn Utforske nærmiljøet i nær tilknytning til barnehagen. Aktiviteter: Turer ut av barnehagen og ut av barnehagens om- råde. Bibliotek, museer, gårdsbesøk. Besøke de andre Soria Moria barnehagene og bruke bussen og båten. Antall, Rom og Form Knytte tall til symboler, begynne å knytte tallsymbol til mengde(tallrekka). Systematisere og sortere. Danne mønster. Møte forskjellige geometriske former. Aktiviteter: pusling, perling, kunst i natur, kjøkkentjeneste, kon- struksjonsleik, ulike spill, veie, måling, butikkleik. Sosial Kompetanse Trygg base. Leke sammen med, egne – og andres behov, mer faste vennerelasjoner, innrette seg etter fellesskapet, desentre- ring, selvhevdelse, løsningsfokusert, evnen til empati, sette ord på egne og andres følelser. Begynne å se konsekvenser av egne valg. Aktiviteter: Være sammen prosjektet, bruke løven aktivt, kunne løveloven, bruke speil i aktiviteter for å bli kjent med – og glad i seg selv og egne uttrykk, fokus på hvem vi er. 31
  32. 32. Barns Progresjon ut fra alder Fagområdene Alder: 5-6 åringene Kommunikasjon, Språk og Tekst Snakke i fortid, nåtid og fremtid. Lydene er på plass. Variert språk. Kan fortelle en historie med en viss sammenheng. Rime på egen- hånd. Bidra til aktiv fremdrift i dialogen. Metaspråklig kompetanse. Leike med lydsymboler, kan gjenkjenne lydene og knytte dem til lydsymbolene. Lekeskrift. Aktiviteter: Samlingsstunden. Snakkepakka. Språkspill, stå frem i en gruppe, sang, rim og regler. Ulik litteratur. Lage egne fortel- linger. Skolegruppa. Fabulering, vitser og gåter. Kropp, Bevegelse og Helse Klatre, gå bakover, hoppe m/samla bein, hinke. Finmotorisk: gripegrep, pinsettgrep. Valgt side. Ta vare på personlig hygiene. Utholdenhet og mestring av ulendt terreng. Balanse mellom hvile og aktivitet. Sette grenser for egen kropp, utvikle forståelse og re- spekt for egen og andres kropp og respektere at vi er forskjellige. Kunnskap om menneskekroppen. Aktiviteter: Tilrettelagt fysisk miljø for allsidig grovmotorisk ut- vikling. Mestre påkledning. Orden på egne ting. Barna skal selv vise initiativ til å vaske hendene før måltidet, når de har vært på do og de må kunne mestre hygienen rundt toalettsituasjonen. Kunst, Kultur og Kreativitet Videreutvikle teknikker og ferdigheter med forskjellige farger, former og materialer. Utforske egen kreativitet og gi arbeidet et personlig uttrykk. Aktiviteter: Kunst i natur, møte kunst og kunstnere, ulike håndt- verksaktiviteter, maling, leire og andre formingsaktiviteter, fig- urteater, drama og teater, fremføre drama/teater for andre, musik- kaktiviteter, dans, maling, tegning, fargelegging, klippe og lime, spikke. Natur, Miljø og Teknikk Grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen. Kunnskap og erfaringer om dyr og vekster. Teknikk i lek og hverdagsliv. Kunnskap om bærekraftig utvikling. Aktiviteter: Turer i skog og til sjøs. Insektsamling, Terrarium, Ans- var for dyrestellet. Prosjektarbeid: Grønt flagg. Bruk av digitalt ka- mera. Foto brukes i pedagogisk dokumentasjon. For at barna skal få ferdigheter innen IKT skal barna jevnlig være med i prosessen fra motiv til ferdig dokumentasjon. Vi skal tilrettelegge for både jentene og guttenes nysgjerrighet for å ta i bruk digitale verktøy. Fysikkforsøk. Artsbestemmelse. 32
  33. 33. Fagområdene Alder: 5-6 åringene Etikk, Religion og Filosofi Lære om rett og galt i forhold til kristne og humanistiske verdier (etisk veiledning). Utvikle toleranse for hverandres bakgrunn. «Den gyldne regel» Formidling og markering av høytidene. Aktiviteter: Høytlesing og tilgang på kristen litteratur. Formidling av egen og andre religioner som er i barnegruppen. Ro til undring og tenking og muligheter for å stille undrende spørsmål. Kirkebe- søk. Nærmiljø og Samfunn Barnas medvirkning bør fokuseres på slik at de får innsikt i og erfaring med deltakelse et demokratisk samfunn. Kjenne til FN`s barnekonvensjon. Bli kjent med offentlige transportmidler, bli kjent med ulike yrkesgrupper, trafikkopplæring og utvide sitt nærmiljø. Aktiviteter: Byturer, bibliotekbesøk, skolebesøk, overnatting på Gurebo Gård, besøke ulike kulturelle severdigheter i nærmiljøet. Bli kjent med lokal historie. Antall, Rom og Form Tilegne seg gode matematiske begreper. Kjennskap til tallrekka. Se forskjell på tallsymboler og bokstavsymboler. Gjøre seg kjent med ulike geometriske former. Aktiviteter: leke med former, antall, volum, mengder, lengder ute og inne, Mattemeisen, systematisere, klassifisere. Bruke historier, fortellinger og eventyr innen temaet. Sosial Kompetanse Egen identitet. Trygg base. Kunne motta og utføre en beskjed. Inkludere andre i lek og andre aktiviteter. Setter ord på verdier og andres behov, faste vennerelasjoner, innrette seg etter felless- kapet og selv bidra til å lage regler. Desentrering, selvhevdelse, løsningsfokusert, evnen til empati, sette ord på egne og andres følelser. Begynne å se konsekvenser av egne valg. Aktiviteter: Være sammen prosjektet, bruke løven aktivt, kunne løveloven, fokus på hvem vi er. Samlingsstund brukes som aktivt fora i å arbeide med selvfølelsen, si noe pent om hverandre, om seg selv og å kunne motta kompliment fra andre. 33
  34. 34. 9. Barnas rettigheter I Soria Moria legger vi vekt på at barna har visse rettigheter. Disse rettighetene legger begren- sninger på andres frihet. Vi liker å fokusere på hva barna har rett til i Soria Moria, så vi skriver først rettighetene, så begrensningene de naturlig gir. Til slutt vil vi vise til andre rutiner vi har. Å få plass til å leke, og ro rundt seg til å leke uten at noen ødelegger for dem. Konsekvenser: hvis barna skal få plass til å leke, er det viktig at det ikke er for mange barn på et sted. Vi deler derfor barna i så små grupper som mulig. Vi forsøker å ta hensyn til vennskap, til hvem som leker akkurat den dagen, enkeltbarns behov, modning og utvikling når vi deler barna i grupper. Når barna skal ha plass og ro fordrer dette at man tar hensyn til hverandre. Derfor er det ikke lov til å løpe eller rope inne i alle rom. Barna må respektere de andres lek og ikke ødelegge for hverandre. Å få lov til å velge hvem de skal leke sammen med. Konsekvenser: lek er veldig viktig for barna, og bestemmer en voksen andre barn inn i leken, ser vi at den ofte går i oppløsning. Når noen barn har problemer med å komme inn i leken er det viktig at vi voksne er aktivt tilstede og støtter barnet. Vi forsøker å finne løsninger for å få barnet med i lek, ut fra hva som er grunnen til at barnet ikke får delta. Vi bruker lekegrupper for å bedre barnas forståelse av lekeregler, for å gi dem kompetanse i å leke og for å bygge relasjoner. Noen ganger ser vi at barna stenger andre barn ute for å øke sin egen status, av sjalusi eller av maktkamp. Da går vi inn som den autoritative voksne som regulerer, støtter og veileder. Da kan det være at de må leke med det utestengte barnet, for da ligger det andre grunner bak utestengningen enn øns- ket om å ivareta leken. Å spise maten sin i rolige og koselige omgivelser. Konsekvenser: For å gi en tydelig markering på starten av måltidet synger vi en sang. Dette styrk- er også fellesskapsfølelsen i gruppa. Når vi skal spise fellesmåltider, må alle sitte ved bordet. Be- grunnelsen for dette er både fellesskapsfølelsen og at man skal lære bordskikk. Vi tvinger ingen til å spise, men de må sitte en stund ved bordet. Vi ser at de fleste barna blir smittet av de andre og begynner å spise når de har sittet en liten stund. Det samme gjelder om vi serverer mat de sier de ikke liker. Det å sitte sammen med andre barn som fornøyd legger i seg, motiverer ofte til å smake – om ikke første gangen, så kanskje neste. Vi har en voksen som beveger seg, og som sørger for at vi får det vi trenger til måltidet. De andre voksne sitter sammen med barna da vi ser at dette gir rom for samtale med barna og mer ro rundt bordet. Barna skal spørre før de går fra bordet. De eldste barna rydder ofte etter maten. Ha noen barn behov for det, legger vi til rette for at de kan spise litt utenom måltidene. Å bli møtt med godt humør og et ”hei” når de kommer i barnehagen om morgenen. Å bli sagt ”hadet” til på ettermiddagen. Vi voksne må være oppmerksomme på at vi her fungerer som rollemodeller for barna og at det derfor er viktig at vi også møter hverandre med godt humør om morgenen og sier hadet når vi går om ettermiddagen Å bli forberedt på at de trenger ny bleie og så langt det er mulig få lov til å bestemme hvem som skal skifte på dem. Her er det viktig å forstå at for mange barn, særlig de større barna, er det en intim situasjon å skifte bleie. Det er viktig at barna blir forberedt ved at vi setter ord på hva som skal skje, og at barna eventuelt får lov til å avslutte det de holder på med. Stellesituasjonen er en god læringssitu- asjon for de minste barna. Vi tilstreber å ta oss god tid og opprette dialog med barnet. 34 Alle barn i Soria Moria barnehage har rett til:
  35. 35. Å få ro i garderobesituasjonen slik at de lærer å bli selvhjulpne i påkledningen. Dette krever at vi ikke er for mange barn i garderoben på en gang. Påkledningssituasjonen er en flott læringsarena for barna. Vi voksne skal være tilstede for barna og støtte dem når de trenger det samtidig som vi hjelper dem til å strekke seg litt lenger når vi ser at de er klar for det. Å få lov til å fordype seg i strukturerte aktiviteter. Barna skal ikke tvinges til å være med i strukturerte aktiviteter. Men de barna som ønsker å delta må få lov til å fordype seg og få sette sitt personlige preg på det de lager/holder på med. Dersom denne rettigheten skal ivaretas er det viktig at vi planlegger aktivitetene slik at det er få barn om gangen som jobber, og at de voksne er engasjerte, støtter, forklarer og hjelper barnet ved behov. Å ikke bli mobbet. Å ikke bli slått. Konsekvenser: Vi jobber aktivt for å forhindre at mobbing og proaktiv aggresjon finner sted i barne- hagen. Målet er et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler seg over tid. En barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot diskriminering og mobbing. I dette arbeidet støtter vi oss blant annet til «være sammen» prosjektet. Det er forbudt å slå. Og vi sier tydelig NEI når det trenges – men det er ikke nok. Jobben ligger i å øke det enkelte barns EQ (Emosjonell intelligens). Vi jobber mye med EQ – Å ha kontakt med sine følelser Å kunne håndtere sine følelser Å motivere oss selv Å oppfatte følelser hos andre Å skape og å bevare relasjoner Det vil si at vi øver oss på å gjenkjenne følelsene vi har og på å håndtere dem på en akseptabel måte. Vi sier ja til følelsen, men ikke nødvendigvis til handlingen som følelsen utløser. Vi sier ja til sinnet, men ikke til slaget. Det er viktig å vise at man aksepterer hele barnet. Vi jobber med å tydeliggjøre de andres følelser for barnet – ”Når du gjør sånn, blir Ole lei seg”. Ingen liker et barn som ikke tar hensyn. Vi jobber og med at barna skal få selvfølelse nok til å hevde seg selv og sine behov. Dette er viktige elementer i begrepet sosial kompetanse, og som vi også jobber aktivt med når vi bruker «være sammen prosjektet». Å le! Å få være den de er! Konsekvenser: fleksible og kunnskapsrike voksne som ser barnets særegenhet og som kan møte barnet ut fra deres ståsted. I tillegg til Soria Morias rettigheter ligger også FN`s barnekonvensjon for barns rettigheter som grunnlag for vår pedagogiske virksomhet. Andre rutiner: Barna kan være med på å forhandle om hva de skal ha på seg, men det er vi voksne som til syv- ende og sist bestemmer. På tur skal barna følge turinstruks og være bak turlederen/første voksne, og foran den siste voksne. Rutinene i Soria Moria er ikke satt for alltid, de er dynamiske og vil forandre seg over tid. Vi legger vekt på å ha et bevisst forhold til de rutinene vi har. Barnet møter store krav om tilpasning i barnehagen. Derfor ønsker vi at barna skal kunne medvirke der det er rom for det, og vi forsøker å tenke over om det er rom for det før vi sier nei. Vi vil at barna skal ha mulighet til å påvirke sin hverdag, men og at de skal være trygge på at det er vi voksne som sit- ter med makten. Det er et altfor stort ansvar å legge på et barns skuldre at de skal bestemme, de trenger klare og tydelige voksne som tar ansvar og bryr seg nok til å si ”nei”. De trenger voksne som har respekt for dem, lytter til dem og er villige til å sette seg inn i barnas behov og ønsker. Dette mener vi å oppnå ved å praktisere anerkjennende kommunikasjon. 35
  36. 36. 10. Andre satsingsområder Foreldresamarbeid Barnehagens formålsparagraf slår fast at barnehagen skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven av 2006 §1). Vi vil at foreldrene skal ha innflytelse på plan- leggingen og vurderingen av barnehagens aktiviteter. For å legge til rette for godt foreldresamar- beid, har vi gode rutiner som ivaretar foreldrenes medvirkning i arbeidet vårt og stimulerer til et godt forhold mellom barnehage og hjem. Et av våre viktigste redskap i foreldresamarbeidet, er den daglige samtalen med foreldrene. I tillegg støtter vi oss til brukerundersøkelser. Den kan gi oss et godt grunnlag for samarbeidet både med hver enkelt, og med foreldrene som gruppe. Foreldremøte En til to ganger i året innkaller vi til foreldremøter. Dette er fellesmøter for alle foreldrene på hver barnehage. Foreldresamtaler Dette er foreldrenes samtaler omkring eget barn. Vi ser på disse samtalene som en viktig utvek- sling av opplysninger om barnets trivsel, utvikling og behov. Barnehagen ser barna i andre sam- menhenger enn foreldrene, og omvendt. Vi kan dermed bidra med viktige opplysninger til hveran- dre for å utfylle bildet, og dermed legge forholdene enda bedre til rette for det enkelte barns trivsel og utvikling. Det vil bli tilrettelagt for disse samtalene på morgen/ettermiddag. Levering og henting Den viktigste arbeidsformen i foreldresamarbeidet vil være den daglige kontakten mellom perso- nalet og foreldre. Når barnet blir levert og hentet, vil samtalen om barnet være av stor betydning. God informasjon om alt som vedrører barnet er et viktig mål for disse stundene. Barnet skal derfor leveres til en av personalet og det er lurt å sette av litt tid dersom en ønsker å få eller å gi infor- masjon i disse møtene. Generelt om samarbeidet Vi vektlegger sterkt foreldresamarbeid både i vår planlegging og i vårt daglige virke. Det er foreldrene som har det overordnede ansvaret for sitt barn, og vårt oppdragermandat har vi fått overdradd av dem. Vi vil møte foreldrene på en hyggelig og positiv måte. For å kunne gi barna et best mulig tilbud, er det av stor betydning at samarbeidet med hjemmet fungerer. Vi vil derfor være en barnehage hvor foreldrene føler seg velkommen og ønsket, og føler seg frie til å snakke med oss om det de måtte ha på hjertet. Vi kan og stå til rådighet med vår fagkunnskap om ønskelig, f.eks. gjennom foreldreveiledning og temakvelder. Forventninger til foreldrene Vi forventer at foreldrene deltar i utviklingen av et godt barnehagemiljø ved å møte opp til forel- dremøter, konferanser, deltar i brukerundersøkelsen og andre fellesarrangementer i barnehagens regi. Vi forventer at foreldrene tar seg tid til å lese skriv fra barnehagen og holde seg oppdatert og orientert. Vi ønsker at foreldrene skal ta direkte kontakt med personal/ledelse ved spørsmål eller bekymringer, og ha en grunnleggende positiv holdning til barnehagen. Vi ønsker gjerne at forel- drene bidrar med egen spisskompetanse ved behov. 36
  37. 37. Samarbeid med andre instanser Vi forholder oss til Arendal kommunes Kvalitetsdokument for barnehager (se Arendal Kommunes hjemmeside: www.arendal.kommune.no) . Aktuelle samarbeidspartnere: Skole – og barnehagekontoret PPT - pedagogisk psykologisk tjeneste Helsesøster Fysioterapeut Barneverntjenesten De ulike skolekretsene Oppvekst team 0 – 6 år UIA – Universitetet i Agder Sam Eyde videregående skole Flyktningkontoret Andre barnehager Fylkeskontoret ang. lærlingplasser PBL NAV Bedriftshelsetjenesten Arbeidslivssenteret 37
  38. 38. 11. Personalsamarbeid og personalutvikling Personalsamarbeid I Soria Moria vil alltid personalsamarbeid være et satsingsområde. Vi kartlegger klimaet i person- algruppa kontinuerlig, i medarbeidersamtaler og gjennom klimatester. Vi vil satse videre på den kunnskapen og kompetansen vi har, videreutvikle den, både i hver enkelt barnehage, på tvers av barnehagene våre og individuelt. Som IA-bedrift ønsker vi å ivareta og tilrettelegge, så langt det lar seg gjøre, og i samarbeid med den enkelte ansatte. I dette arbeidet er Bedriftshelsetjenesten også en aktiv samarbeidspartner. Personalets tillit og holdning til hverandre vil gjøre utslag på hele barnehagen. Vi tror på at både barn og foreldre vil høste godene av et godt personalsamarbeid. Følgende områder er viktige for oss: En felles plattform og referanseramme. Visjonen vår gir oss en felles bakgrunn. Alle ansatte skal kurses, opplæres og veiledes i «være sammen prosjektet» og NLP( Nevro Lingvistisk Program- mering, som vil bli brukt som et kommunikasjonsverktøy for personalet)slik at vi har en felles refer- anseramme å arbeide ut fra. I tillegg skal vi ha fokus på den enkeltes behov og interesseområde. Vi har utarbeidet en kompetanseplan hvor vi kart-legger hva vi sitter inne med av kompetanse, hva vi trenger i organisasjonen, og hva hver enkelt har behov for. Vi har et mål om å etablere et tver- rfaglig ressursteam, et lavterskeltilbud, som alle barn og foreldre i barnehagene kan dra nytte av. Ressursteamet vil også være et viktig ledd i arbeidet med tidlig innsats for barn i risikosonen. Med tidlig innsats mener vi å arbeide forebyggende for barn på et så tidlig tidspunkt som mulig for å ivareta enkeltbarns ulike behov. Vi vil utdanne styrerne innen NLP som et verktøy innen ledelse. Videreutdanning vil bli prioritert etter organisasjonens behov og etter hva samfunnsutviklingen krever innen sektoren. Kommunikasjon Vi øver oss på å benevne og stille bevisstgjørende spørsmål på en anerkjennende måte. Slik kan vi lære av hverandre, og forstå hverandre bedre. Det er lettere å godta hverandres forskjellige måter å handle på når vi får en begrunnelse. Det å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger skal være en del av kommunikasjonskulturen vår. Dette er verktøy som er fremtredende i NLP. Vi vil ha takhøyde for å stille spørsmål om ting vi ikke forstår. Vi søker en åpen og spørrende holdning som kan smitte over på barn og foreldre. Tillit Tillit er grunnleggende på et sted man arbeider så nær hverandre som i en barnehage. Det er viktig at vi er trygge på at de andre vil oss vel, da kan man våge å åpne seg - tilliten ligger altså til grunn for god kommunikasjon. Tillit er ikke bare noe som skaper trygghet, men det er også et ar- beidsredskap for oss. Vi vil legge forholda til rette ved å være fleksible og bevisste i vårt samspill. Vi kan likevel ikke utvikle følelsen hos den enkelte – hver enkelt må jobbe med seg selv. Mulighet for å være oss selv i et team Vi vektlegger at alle barnehagene er et team, og vi har felles ansvar for alt som foregår her. Vi hjelper og støtter hverandre på tvers av gruppene og barnehagene. Vi skal alltid tenke helhet. Et godt team vil ikke si et team der alle er like - et godt team er et team som nettopp rommer forskjel- lige mennesker og ulike måter å gjøre ting på. Det som er viktig er at de ulike menneskene i or- ganisasjonen og deres ressurser jobber for visjonen vår og i et godt lag. 38
  39. 39. Personalutvikling: Vi har følgende mål: Vi skal ha nok personal med kompetanse innenfor våre fire satsningsområder, og hele personal- gruppen skal kunne jobbe etter organisasjonens visjon og styringsdokumenter. Vi skal ha en personalgruppe bestående av ulike personligheter og som innehar ulik kompetanse. Målet er at vi til sammen har en personalgruppe som danner en helhet og utfyller hverandre. Barnehagens atmosfære er og skal være preget av glede og humor. Vi vil fortsette å være bevisst verdien av et slikt klima både for barn og voksne, og la glede og humor få tid og rom. Det skal være lov å være god, ha yrkesglede og stolthet. Vi skal ha en eierfølelse i forhold til barnehagen. Det skal være lov å gjøre feil, og å prøve igjen. Vi skal lære av våre feil og erfaringer, og det er ved å lære man blir enda bedre. Vi er og skal være en god barnehage som er til å være stolt av. Gjennom stolthet kommer yrkesglede og eierfølelse. Faglighet En barnehage er en pedagogisk og profesjonell institusjon med et samfunnsmandat, og en ram- meplan å forholde seg til. For oss er faglighet og omsorg to sider av samme sak. Det å være faglig vil si at vi alltid har et ønske om å bli bedre og sørge for en kontinuerlig utvikling av personalet. Organisasjonen ønsker å være bevisst samfunnsutviklingen, samtidig som vi ønsker å ivareta profil og egenart. Omsorg Hver enkelt skal ta ansvar for å være gode rollemodeller for barna og hverandre. Vi skal vise at vi tar vare på den enkelte i hverdagen, samtidig som vi tar vare på gruppen som helhet. Vi velger å fokusere på, og sette ord på positive verdier og handlinger. Det vi setter fokus på blir det mer av. Vi jobber kontinuerlig med å bygge bro mellom ulike kulturer, verdier og holdninger. Vi velger det beste fra flere metoder, og bruker elementene tilpasset situasjonen, aktørene og våre barnehager. Se ellers kapittelet om organisasjonsutvikling, der mange mål er flettet inn i personalutvikling. Ledelse og personal utvikles i samspill med hverandre. Vi har tro på hver enkelt. Vi vil være en tydelig, synlig og tilstedeværende ledelse som stiller høye krav både til oss selv og våre medarbeidere. 39
  40. 40. Vi vil være en innovativ bedrift med høy stan- dard. Vi vil være en barnehage som skiller seg ut. Vi skal ha et særegent ute- og innemiljø. Vi skal ha kvalitet i alle ledd. Vi vil være synlige og påvirke gjennom ulike fora. Vi har høye krav og for- ventninger til våre an- satte. Vi ønsker å være en attraktiv og trygg arbeidsplass. 40
  41. 41. 12. Organisasjonsutvikling De ytre målene vil påvirke organisasjonens indre liv. En del av organisasjonens indre liv er person- alutvikling, som beskrevet i forrige kapittel. Organisasjonens egenart og kultur implementeres ut i de ulike barnehagene. Hver barnehage har sitt særpreg og vi jobber mot å bli enda bedre på å ut- veksle erfaringer på tvers av barnehagene. Slik nyttiggjør vi oss personalressursene på best mu- lig måte. Personalet er ansatt i organisasjonen som helhet, og kan derfor i utgangspunktet jobbe i alle Soria Moria barnehagene våre. Hver enkelt ansatt har ansvar for å overføre kultur, verdier og egenart i barnehagen til nytt personale. Soria Moria barnehage har som mål i å være ledende innen den private sektoren i Arendal kom- mune slik at vi gir oss selv handlingsrom og påvirkningskraft. Innovasjonen skal ivareta kvalitet i alle ledd slik at verdiskapning finner sted. Utad i organisasjonen har vi følgende mål: Vi skal være en innovativ bedrift med høy standard, som følger de retningslinjer og lovverk som er gitt for arbeidslivet, juridisk, etisk og moralsk. Vi ønsker også å være en samfunnsengasjert bedrift med et mangfold av kunnskap. Vi vil være en barnehage som skiller seg ut. Vi skal ha et særegent utemiljø og innemiljø. Vi vil at bygningsmassen skal fremstå estetisk, velholdt og med et godt og rent inne klima. Vi ønsker å pri- oritere tid og penger på å ivareta det fysiske miljøet. Hagen og uteområdet skal hele tiden ivaretas og utbedres. Kvalitet Vi skal ha kvalitet i alle ledd, og ha en målrettet og systematisk kvalitetssikring. Vi skal ha et per- sonal som er opptatt av å ivareta og utvikle kvaliteten ut fra det som er nedfelt i våre styringsdoku- menter. Soria Moria som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståt- thet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på å reflektere over for å legge grunnlag for videre kvalitetsutvikling. (Rammeplanen) Profilert Vi vil være synlige og påvirke gjennom ulike fora. Synlig på internett, bruke hjemmesiden vår og internett aktivt. Holde egne Soria Moria dager i barnekulturuka og bidra aktivt til å opprettholde denne. Vi skal være gode på markedsføring, være faglig profilerte og bidra med avisinnlegg, blog- ginnlegg, foredrag og artikler i faglige tidsskrifter som fremmer profesjonsområdet vårt. Vi skal være en familiær støttespiller. En barnehage er en forebyggende institusjon og et supplement til hjemmet. «Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunn- lag for barnas utvikling, livslang læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn.» (Barne- hageloven§ 2 barnehagens innhold) Temakvelder som gagner personal og foreldre arrangeres for å skape en felles referanseramme for foreldre og personale. Vi ønsker å være en attraktiv og trygg arbeidsplass med sikker økonomi og ordnede arbeids- forhold. Profesjonell i alle ledd. I denne organisasjonen ønsker vi aktive medarbeidere der alle bidrar med de kan, og er villige til å utvikle seg og tilegne seg ny kunnskap. Vi har høye krav og forventninger til våre ansatte, og alle har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedriftskultur som er i vekst og som hele tiden jobber for vår felles visjon. Vi vil fortsette å være brukervennlige og fleksible til kundenes behov, så langt det lar seg gjøre i forhold til organisasjonens rammer og mål. 41
  42. 42. 13. Evalueringer Evaluering er et ledd i kvalitetssikringsprosessen. Dokumentasjon av drift og hverdag, Vi vil dokumentere gjennom: tekst, daglige hendelser, barneintervju, samtaler, planer for og observasjoner av individuelle barn, evalueringer, foto, barnas permer, forstørrelser, monteringer, utstillinger, internett, dialog med foreldrene hver dag, og med hverandre. Hovedmål Delmål 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 1. ”I valgte estetiske omgivelser dan- ner vi hele men- nesker” Dele barna i små grupper Tid og rom for hver enkelt barn Barns medvirkning Utøve anerkjennende kommunikasjon X X X X X X X X X X X X X X X Være sammen prosjektet. De minste barna Estetikk i det fysiske miljøet Likestilling Språk, tekst og kommunikasjon X X X X X X X X X X X X X X X Måltider, kost og ernæring Kropp og helse i harmoni Våre tradisjoner og kultur X X X X X X X X X 2. ”Arbeid med este- tiske fag” Natur og miljøkunst ”Inntrykk og uttrykk” X X X X X 3. ”Miljø, stell av dyr og hage” Grønt flagg Hagestell Dyrestell: samspill og nærkontakt med dyr X X X X X X X X X X 4. ”Utvikle et per- sonlig forhold til kunnskap om naturen” Innhold på turene Undring/filosofi, møte med barnas nysgjer- righet Utvikle kunnskap om naturen Antall, rom og form IKT X X X X X X X X X X X X X X 5. ”Annet” Psykososialt arbeidsmiljø/klimatest HMS Foreldresamarbeid Barna evaluerer Dokumentasjon Evalueres hvert år Brukerundersøkelser Spesielt barneuka 42
  43. 43. Mauren Liten? Jeg? Langt i fra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? 43
  44. 44. 44 Barna er ikke barna dine. De er sønner og døtre til livet som lengter etter seg selv. De kommer gjennom deg, men ikke fra deg. Selv om de er sammen med deg, tilhører de deg ikke. Du kan gi dem din kjær- lighet, men ikke alle tan- kene dine, for de har sine egne tanker. Du kan huse kroppene de- res, men ikke sjelen deres, for sjelen tilhører morgendagens hus. Du kan strebe etter å bli lik dem, men ikke få dem til å ligne deg. Livet går ikke bakover, og dveler ikke ved gårsdagen. Du er buen som barna sky- tes ut fra som levende piler. For så høyt som Gud elsker pilene, like høyt elsker han buen. Ukjent
  45. 45. Personal som vil kunne forekomme i barnehagen: Spesialpedagog, førskolelærere, vaktmester, buss sjåfør, rengjøringspersonell, elever, studenter, vikarer og annet personell. Alle ansatte er ansatt i organisasjonen som helhet, og kan derfor rullere og jobbe i de ulike barnehagene etter behov og ressursbruk. Alle har et ansvar for å kommunisere og ta ans- var i alle ledd. Vi ser hele personalet som likeverdige, dog ikke like og med ulike roller. Alle er like viktige og betydningsfulle for organisasjonen på hver sin måte, og alle har et medansvar for barn, foreldre, kolleger og organisasjonen som helhet. I Soria Moria har vi hierarkisk ledelse/ ansvarsfordeling. I følgende rekkefølge: Daglig leder, økonomisjef, HR-leder, styrer, pedagogisk leder, fagarbeidere og assistenter. Soria Moria Holding AS Daglig leder: Linda Dagestad Øygarden Soria Moria Barnehage Arendal AS Soria Moria Barnehage Hisøy AS, avd. Sandvigvn. 120 Soria Moria Barnehage Arendal AS, avd. Longum Soria Moria Barnehage Hisøy AS Soria Moria Barnehage 1 AS Eydehavn 14. Organisasjon: 45
  46. 46. 15. Anbefalt faglitteratur for foreldre og personale: Tittel: Kilde / Forfatter: Rammeplan for barnehagens innhold og opp- gaver Kunnskapsdepartement, 2006 Skal vi snakke om det? Thomas Gordon Være sammen Foreldreeske. Du og barnet ditt. Eyvind Skeie Sosial arv Lene Lind Solstråleboken Trond Haukedal Mellom ordene Per Jensen og Inger Ulleberg Ubegrenset kraft Antony Robbins Verdier i verditapets tid Guttorm Fløistad Å bli seg selv Marianne Brodin og Ingrid Hylander Gi barna 100 muligheter i stedet for 2! Kristina Henkel og Marie Tomicic NLP i praksis Gillian Godtfredsen og Melinda Merunada Jeg sa ikke kom inn! Eli Rygg Smil! Vi skal spise Jesper Juul Ditt kompetente barn Jesper Juul Her er jeg. Hvem er du? Jesper Juul Små barns etikk Eva Johansson Den lille, store forskeren Gophnik, Meltoff og Kuhl Fordi jeg fortjener det Kristin Oudmeyer Levende Spor Jan Erik Sørenstuen Lek for livet Gunilla Knutsdotter Olufsson Selvfølelsen Guro Øiestad Gubben og katten bøkene Sven Nordquist Kråka Knas Magnhild M. Tveit m.fl Kjeft mindre E. Sigsgaard 46
  47. 47. 47
  48. 48. Soria Moria Barnehage, 1 A/S (Eydehavn) Besøksadresse: Garta, 4810 Eydehavn Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Mail: linda@soriamoriabarnehage.no Mail styrer: anne@soriamoriabarnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr: 979 72 8298 Soria Moria Barnehage, Hisøy A/S Besøksadresse: Sandvigveien 104, 4816 Kolbjørnsvik Besøksadresse: Sandvigveien 120, 4816 Kolbjørnsvik Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Mail: linda@soriamoriabarnehage.no Mail styrer: connie@soriamoriabarnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr: 988 82 8130 Soria Moria Barnehage, Arendal A/S Besøksadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Mail: linda@soriamoriabarnehage.no Mail styrer: elin@soriamoriabarnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr: 990 92 2659 Soria Moria Barnehage, Arendal A/S Avd. Longum Besøksadresse: Longum Park, 4849 Arendal Postadresse: Rådhusgt. 6, 4836 Arendal Mail: linda@soriamoriabarnehage.no Mail styrer: eliann@soriamoriabarnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Økonomisjef Ingalill Andersen Tlf: 46 50 41 40 Mail: ingalill@soriamoriabarnehage.no HR-leder Margerit Berg Tlf: 99 10 83 03 Mail: margerit@soriamoriabarnehage.no Daglig Leder Linda Dagestad Øygarden tlf: 95 17 40 10 Mail: linda@soriamoriabarnehage.no www. soriamoriabarnehage.no Følg oss på Facebook!

×