Landformene i Norge H2011

14,859 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
14,859
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
670
Actions
Shares
0
Downloads
67
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • De Eldste landformene
  • HVA ER DEN KALEDONISKE FJELLKJEDEFOLDINGEN? I devonperioden inntraff den virkelig store revolusjon i Norges geologiske historie. Grønnland og Norge ble igjen forent til ett kontingent. Havbunnen ble presset sammen og skjøvet opp til svære fjellkjeder. Denne fjellkjeden kan følges over til Skottland hvor den har fått sitt navn ”Den kaledonske fjellkjeden”. Caledonia er et gammelt navn på Skottland. Perioden devon har fått navnet sitt fra avsetninsbergartene i Devonshire (Enlgand) Den kaledonske fjellkjeden: Fjellkjede som ble dannet da Laurentia (Nord-Amerika) og Baltica (Vest-Europa) kolliderte sent i oldtiden. Grunnfjellet består av bergarter fra urtiden, mest metamorfe og eruptive bergarter. Det skyldes platekollisjoner gjennom den lange urtiden. De største områdene med grunnfjell finner vi i Finnmark og i Sør-Norge. De kambrosiluriske bergartene ble avsatt i oldtiden da havet dekket det aller meste av den norske landoverflaten. Dette er derfor sedimentære bergarter, men mye er erodert bort etter oldtiden. Den kaledonske fjellkjedefoldningen fant sted på slutten av oldtiden, i silur/devon, da jordskorpeplaten Laurentia og Baltica kolliderte. Senere er denne fjellkjeden slitt ned, og de to platene har gått fra hverandre igjen. Men berggrunnen i store deler av den vestlige delen av landet er likevel preget av denne fjellkjedefoldningen (metamorfe bergarter, skyvedekker og foldede bergarter). Men det er bare røttene av fjellkjeden som er tilbake. Oslofeltet er en graben : En del av jordskorpa sank inn mellom nord-sør-gående sprekker i perm. Innsynkningen, som kunne ha ført til en oppsprekning av kontinentet, førte til en sterk vulkansk aktivitet. Oslofeltet er derfor sterkt preget av vulkanske bergarter. Avsetninger gjennom hele jordas mellom- og nytid har bygget opp kontinentalsokkelen . Sokkelen er derfor bygd opp av sedimentære bergarter, leirskifre, sandsteiner og kalksteiner. Og i noen av dem er det dannet olje og gass.
  • Vidda er et grunnfjellsplatå i 300-500 meters høyde.
  • Brønnøy
  • .
  • Reint vann har liten evne til å erodere (slipe/grave) på fast fjell. Det er løsmassene som vannet fører med seg som graver på bunnen av et elveløp. Desto større vannets hastighet er, desto grovere materiale kan bli transportert, og jo større vannføring (mengden vann som passerer et bestemt pkt. pr.sekund) er, desto mer materiale kan elva føre med seg.
  • Tydelige striper i en bestemt retning på bart fjell/svaberg. Disse er laget av isbreer under siste istid ved at stein og lignende som satt fast under isen ”skrapte opp” fjellet når isen beveget seg. Ved å se på skuringsstripenes retning kan vi bestemme i hvilken retning isen har beveget seg. Enkelte steder kan en finne skuringsstriper som krysser hverandre. De er dannet ved at breisen har endret bevegelsesretning, og at den siste isskuringen ikke har slipt bort alle de eldre sporene. Det er lettest å se skuringsstripene i lavt lys (tidlig/sen på dagen), eller når berget er vått. På noen bergarter kan det være vanskelig å skille skuringsstripene og striper som skyldes mønster/lagdeling i bergarten.
  • Før istiden setter inn, preges området av mange små og avrundete former og elveeroderte V-daler
  • Sidedaler som munner ut (ender) høyt oppe i dalsida i hoveddalen, kalles hengende daler. Den største og tykkeste brestrømmen i hoveddalen har gravd seg dypere ned enn breene i sidedalene. Ved munningen (enden) av en hengende dal har som regel elva , etter at breen smeltet bort, skåret ut et bratt gjel, ofte kalt tilpasningsgjel.
  • Små breer som ligger i forsenkninger i fjellsiden, ofte på skyggesiden, der sola ikke kommer til og smelter snøen. Ofte ligger breen i le for vinden slik at snøen samler seg akkurat der. Breen som ligger foran Snøhetta er en botnbre. På godværsdager kan du se den når du kjører E6 over Hjerkinn på Dovrefjell. Se vårt bilde! Det alpine landskapet (høye, spisse, taggete fjell) som en finner spesielt på Mørekysten og i Lyngen-området i Troms er laget ved at botnbreer har gravd seg inn i fjellmassiv fra flere sider samtidig.
  • Enkelte iseroderte daler, særlig dype daler på vestlandet og i Nord-Norge, ender i en steil fjellvegg som kalles for dal-ende. Der ei elv styrter utfor en slik dal-ende, er elva gjerne i ferd med å grave ut et gjel (tilpasningsgjel). Kjente eksempler på dette er
  • Her kan vi tydelig se at noen vann og elver er mørkeblå (øverste del av bildet) og noen er grønne. Grønnfargen skyldes tilsig av brevann som inneholder små leirpartikler med en oppbygging som gjør at det grønne lyset reflekteres. Det er altså lett å se hvor det er brevann og ikke.
  • Knauser og berg som isbreen glir over får ofte en karakteristisk form. Den delen som vender mot isens bevegelsesretning, støtsida, får en glatt og avrundet form med skuringsstriper(se pkt. over). Lesida blir bratt og uregelmessig. Smeltepunktet for is varierer med trykkforholdene, jo større trykk, jo lavere smeltepunkt (dvs. jo større trykk desto kaldere må det være for at isen skal fryse). På støtsiden av en slik knaus vil istrykket bli høyt, slik at noe av isen i bunnen vil smelte og isen ”glir” over. På lesida er trykket atskillig lavere, og der vil vannet igjen fryse til is. Dersom det da er sprekker i berget, vil vannet trenge ned i sprekkene og fryse til is. Etter hvert vil det sprenges løs stein og blokker (issprenging). Dette materialet transporteres videre med isen. Denne formen for breerosjon kalles plukking.
  • Salangen ”Skulptur” Fremover mai 2008 Fotograf Knut Solnes Den mange tonn store steinen ser ut som om den er plassert opp på en søkkel, finnes i Sagvassbotn, og den har vekket interesse hos mange som har fartet forbi. Forklaring: Den underste steinen er en kalkstein. Kalksteiner slites lett, og har sannsynligvis vært mye større tidligere, men har blitt erodert av vann og vind. Blokka på toppen er fraktert dit av isen under siste istid som var på sitt maksimale for 22.000 år siden og gikk mot slutten fpr ca. 11.000 år siden. Denne blokka er satt igjen oppå den opprinnelig mye større kalksteinen da isen smeltet. Blokka er av et hardere materiale, sannsynligvis granitt eller gneis, altså mer motstandsdyktig mot erosjon. Dette forteller Grete Henriksen i NGU.
  • Den er i Sagvassbotn i fjellet, Tønsheia - Drygfjellet
  • Landformene i Norge H2011

    1. 1. Kapittel 3 Ytre krefter og landformer Dette kapitlet dekker følgende av læreplanens kompetansemål: Fiona Jane Ellingsen Sidene 54 - 91 <ul><li>Under ”Landskap og klima”: </li></ul><ul><li>forklare hvordan indre og ytre krefter former landskap, og kjenne igjen typiske landformer i Norge </li></ul><ul><li>drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hva for virkninger de har på samfunn som blir rammet </li></ul><ul><li>Under ”Geografiske kilder og verktøy”: </li></ul><ul><li>lese og bruke kart i ulik målestokk og gjøre enkel kartanalyse </li></ul>
    2. 2. Hva påvirker jordoverflata? <ul><li>Bergrunnen blir bygget opp av indre krefter </li></ul><ul><li>Landformene blir slitt </li></ul><ul><li>ned av ytre krefter </li></ul>SVARTISEN
    3. 3. Bergartssyklusen <ul><li>Bergartsmateriale resirkuleres over millioner av år. Eksempelvis: - Smelte fra jordens indre stiger opp, størkner og danner størkningsbergarter. - Størkningsbergarter brytes ned på overflaten og partiklene fraktes nedover til havet der de danner avsetningsbergarter . - Avsetningsbergarter synker ned, varmes opp og presses sammen (metamorfose) til omdanningsbargarter . - Omdanningsbergarter smelter og prosessen gjentar seg. </li></ul>http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/prosesser/kretslop/index.html
    4. 4. Hydrologisk syklus <ul><li>Vannets kretsløp er vesentlig for både geologiske og biologiske prosesser. Den kontinuerlige overføringen av vann fra hav til land holder elver og breer i bevegelse og holder grunnvannstanden vedlike. </li></ul>http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/prosesser/kretslop/hydrologisk.html
    5. 5. Vannets kretsløp <ul><li>Solvarme, sammen med jordens rotasjon og tyngdekraft, setter luft og vann i bevegelse. Vann overføres som vanndamp med vind fra havet, faller som nedbør over landområder, og føres tilbake til havet i elver, breer og som grunnvann. </li></ul><ul><li>Av den totale vannmengden på� jorden finnes omlag 97% i sjøen, 2% i breer og 0,7% som grunnvann. </li></ul>
    6. 6. Forvitring og erosjon <ul><li>forvitring , år fast stoff smuldrer opp under påvirkning av temperaturforandringer eller løses opp i vann. Sammen med erosjonen utformer forvitringen landskapet: Bergartene smuldrer og blir oppløst, og de eroderende kreftene sørger for å transportere det bort. Forvitring kommer av tysk ”verwittern”. </li></ul><ul><li>erosjon , edslitning av landflaten ved naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor materiale på jordoverflaten løsnes, oppløses, og forflyttes fra et sted til et annet med rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Erosjon kommer av latin erosio, avgnaging. </li></ul>
    7. 7. Den kaledoniske fjellkjedefoldingen?
    8. 8. Mekanisk forvitring: Frostforvitring
    9. 10. Mekanisk forvitring: Solspregning <ul><li>istykkerbrytning av bergoverflater som skyldes raske temperaturforandringer. Mekanismen trekkes i dag i tvil, og eksperimenter har imidlertid vist at stein ikke bryter i stykker ved rask opphetning og avkjøling. Og dersom mekanismen hadde vært reell, burde man vente at Månens overflate viser store masser av solsprengt stein, noe man ikke finner. </li></ul>
    10. 11. Mekanisk forvitring: Trykkavlastning <ul><li>Bergarter dannet under trykk i jordens indre ”spretter” løs ved overflaten og spalter av. Avspalting er vanlig i lagdelte bergarter og i massiv granitt der oppsprekking (eksfoliasjon) skjer parallelt med overflaten </li></ul>
    11. 12. Side 55
    12. 14. Kjemisk forvitring
    13. 15. Kalkstein i berggrunnen
    14. 16. C0 2 oppløse i vann og danne huler Kalksteinsgrotte i Saltdal, Nordland
    15. 17. Gamle og unge land-former Sidene 58 - 63
    16. 18. Landform <ul><li>Formen er avhengig av: </li></ul><ul><ul><li>Hvilke krefter som har virket </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvilket materiale kreftene har virket på </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvor lang prosessen har tatt </li></ul></ul>
    17. 19. Gamle landformer <ul><li>gamle (paleiske) landformer , er jevn til småkupert landoverflateflate utformet i Norge og tilstøtende landområder tidlig i tertiærtiden og tidligere under et klima som var varmere enn det vi har i dag. Paleisk kommer av gresk ”palaios” som betyr gammel. </li></ul><ul><ul><li>Elveerosjon (tertiæretiden) </li></ul></ul><ul><ul><li>Breerosjon (kvartærtiden) </li></ul></ul>
    18. 20. Geologiske tid <ul><li>Den geologiske kalenderen strekker seg over ufattelig mange år. Man regner med at jorden ble dannet for 4.600 millioner siden. De eldste kjente bergartene i Norge er 3.200 millioner år gamle, og de eldste fossilene er nesten 1.000 millioner år gamle. Her er en måte å illustrere denne lange tidsperioden. </li></ul>
    19. 21. <ul><li>For å forstå den geologiske kalenderen kan vi sammenligne jordens ulike historiske perioder med en spille film som varer 2 timer: </li></ul>
    20. 22. Geologiske tid <ul><li>Jordens urtid som strekker seg fra 4,600 millioner år siden og fram til 570 millioner år, vil være i hele 1 timer og 46 minutter. Jordens oldtid varer bare 14 minutter. Jordens nyere tid som representerer 65 millioner år, vil bare i 1 minutt i den 2 timers lange spillefilm. Mennesket som antas å være bare 10.000 år gammel vil bare være i filmen i 1/100 sekund. Det er så kort tid at man ikke kunne se det på filmen. </li></ul>
    21. 23. De viktigste landformtypene og utbredelsen av dem in Norge
    22. 24. Kontinentenes plassering på Jorden i trias
    23. 25. Kontinentenes plassering på Jorden i jura
    24. 26. Finnmarskvidda med innsjøen lesjávri
    25. 27. Typisk sjærgårdlandskap ved Lyngør, Aust- Agder
    26. 28. Strandflata – møtet mellom landet og storhavet i vest Fjellet Torghatten er et eksempel Hvilket kommune ligger Torghatten?
    27. 29. Unge landformer Sidene 62 - 64
    28. 30. Hva er det som skjer?
    29. 31. Utviklingen av landformene i Norge Animasjon: http://folk.uib.no/nglhe/profil_19jan2005/profil_400.swf
    30. 32. Landformer dannet av elver Sidene 64 -71
    31. 33. Elveerosjon
    32. 34. Sautso-canyonen i Altaelva, Finnmark
    33. 35. Avsetningsformer Elvevifte
    34. 36. Avsetningsformer Meander, elveslette og kroksjø
    35. 37. Avsetningsformer Delta
    36. 38. Landskapsformer dannet i eller av is http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9174 Et kaldt fenomen
    37. 39. Du vil få belyst… <ul><li>Istider og isbreer </li></ul><ul><ul><li>Isbreer </li></ul></ul><ul><ul><li>U-daler </li></ul></ul><ul><li>Landformer dannet av isbreer </li></ul><ul><ul><li>Alpint </li></ul></ul><ul><ul><li>Fjordkyst </li></ul></ul><ul><ul><li>Fjordlandskap </li></ul></ul><ul><li>Breerosjon </li></ul>
    38. 40. <ul><li>Istider Det har vært flere perioder Siste 800mill år med 6 istidsperioder i løpet av jordas historie – Den siste istidsperioden: 2-3mill år siden </li></ul><ul><li>Hver istidsperiode består av flere istider </li></ul><ul><ul><li>I kvartær har det til nå vært 50 istider (klimasvinginger) </li></ul></ul><ul><ul><li>Atskilt av mellomistider . </li></ul></ul><ul><ul><li>Ofte helt isfritt! </li></ul></ul><ul><li>. </li></ul>
    39. 41. Den siste istiden: begynte for 120 000 år siden og sluttet for ca. 10 000 år siden
    40. 42. Utbredelsen av is under siste istid http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/img.php?img_id=1009
    41. 44. Isbreer <ul><li>En bre er is og snø i bevegelse </li></ul><ul><li>Dannes når det faller mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren </li></ul>
    42. 45. Isbreen <ul><li>På den høyeste delen av isbreen vil det meste av snøen oversomre: næringsområdet </li></ul><ul><li>Nederst på breen smelter tiner snøen som falt forrige vinter og også en del av isen i breen: avsmeltingsområdet </li></ul><ul><li>Lufttemperatur og nedbørsmengde påvirker breens størrelse </li></ul>
    43. 46. Hvor gamle er de norske isbreene? Vokste frem i bronsealderen for 3000 – 4000 år siden, de er altså IKKE rester etter siste istid!
    44. 47. Dette er et bilde av det 6 største breene i Norge <ul><li>Areal av aller breene: </li></ul><ul><li>Jostedalsbreen 427km2 </li></ul><ul><li>Vestre Svartisen 221km2 </li></ul><ul><li>Søndre Folgefonna 168km2 </li></ul><ul><li>Østre Svartisen 148km2 </li></ul><ul><li>Blåmannsisen 87km2 </li></ul><ul><li>Hardangerjøkulen 72km2 </li></ul>Det er tilsammen 1627 breer i Norge, 714 i Sør-Norge og 919 i Nord-Norge. Arealet til alle disse breene er tilsammen 2609km2 (Narvik-Tromsø)
    45. 48. Nigardsbreen
    46. 49. Nigardsbreen ansett som «ren». Lyser blått 1851 I dag Morenelinjer
    47. 50. I 1748 var breen helt framme med elvemøtet. Yttergrensen vises ved tydelige vegetasjonsskiller. Nigardsvatnet ble dannet i 1930. TILBAKETREKNING
    48. 51. Hva er navn på isbreen i Narvik kommune ?
    49. 52. Kart over Skjomenfjorden
    50. 53. Stein er uten tvil hardere enn is. Likevel greier isen å erodere i stein. Hvordan kan det skje? <ul><li>Reint vann har liten evne til å erodere (slipe/grave) på fast fjell. Det er løsmassene som isen fører med seg som graver. </li></ul><ul><li>Først blir fjellgrunnen forstforvitret og løsmaterialet fryses fast til undersiden av isbreen, og etterpå gnis mot fjellgrunnen og sakte, men sikkert blir fjellet erodert. </li></ul>
    51. 54. Isen former landskapet <ul><li>Isen graver seg ned i terrenget når den beveger seg </li></ul><ul><ul><li>Under breen svinger temp. rundt 0 °C: frostforvitring </li></ul></ul><ul><ul><li>På undersiden av breen fryser stein, grus og sand fast: plukking </li></ul></ul><ul><ul><li>Dette løsmaterialet sliper berggrunnen og danner skuringsstriper </li></ul></ul>
    52. 55. Skuringsstriper http://www.hibo.no/uimg/IMG_4148.JPG Ved å se på skuringsstripenes retning kan vi bestemme i hvilken retning isen har beveget seg.
    53. 56. Enkelte steder kan en finne skuringsstriper som krysser hverandre. De er dannet ved at breisen har endret bevegelsesretning, og at den siste isskuringen ikke har slipt bort alle de eldre sporene. Det finnes tre helleristningsfeltene i Narvik: Brennholtet, Herjangen og Forselv. Figurene daterer seg fra yngre steinalder og er 5-6000 år gamle.
    54. 57. Alpint landskap
    55. 58. Før istiden setter inn, preges området av mange små og avrundete former og elveeroderte V-daler http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm
    56. 59. Etter at isdekket har vært i aksjon over flere tusen år, kan en begynne å se at det har utviklet seg nye, breeroderte former. http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm
    57. 60. Når isen er borte trer et helt ”nytt” landskap tilsyne med et system breeroderte trauformede daler (U-daler, hengende daler) og alpine former (spisse taggete fjell) http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm
    58. 61. Skjomentinen ser imponerende ut fra nord. Dette bildet er tatt fra Håvik i mai’05. 1575 moh.
    59. 62. Isbreer danner U-daler Fjorder er druknede U-daler Til venstre på bildet ser vi en typisk u-dal, mens vi kan se en V-dal til høyre. Elva i den trange bunnen av V-dalen er karakteristisk
    60. 63. Hva er årsaka/ene til at isen grave ut U-daler mens elvene lager V-daler? <ul><li>Grunnen til at isbreer lager u-daler, mens elver v-daler er fordi når isbreene bevegde seg, eroderte de i hele sin bredde, mens elver eroderer bare der vannet renner. </li></ul>
    61. 64. Hva er en hengedal? <ul><li>Hengedal er når et landskap er blitt iserodert der sidedaler munner ut i hoveddaler, men ikke i samme høyde. Høydeforskjellen kommer av at i hoveddalen har isbreen tykkest og erosjonen gått raskere i motsetning til hengedalen. </li></ul>Hengedal
    62. 65. Hva er en Botnbre? <ul><li>Små breer som ligger i forsenkninger i fjellsiden, ofte på skyggesiden, der sola ikke kommer til og smelter snøen. </li></ul>Botnbre
    63. 66. Alpint landskap blir dannet av botnbreer Det alpine landskapet er eldre enn siste istid
    64. 67. Ved kysten kan fjelltoppene ha stått opp gjennom isen og dermed ikke blitt påvirket I innlandet var kanskje breen fastfrosset slik at den ikke slipte ned fjellformene Andenes
    65. 68. Dal-ende <ul><li>Enkelte iseroderte daler, særlig dype daler på vestlandet og i Nord-Norge, ender i en steil fjellvegg som kalles for dal-ende. Der ei elv styrter utfor en slik dal-ende, er elva gjerne i ferd med å grave ut et gjel (tilpasningsgjel). Kjente eksempler på dette er Søsterbekk </li></ul>
    66. 69. Efjord i Ballangen kommune <ul><li>Ytterst ved munningen har fjordene en terskel eller en forhøyning på bunnen </li></ul><ul><ul><li>Terskelen er endemorenen </li></ul></ul>
    67. 70. <ul><li>http://www.eurobate.com/dm/kart2.php </li></ul>Fjordlandskap
    68. 71. Fjordlandskap <ul><li>Sognefjorden i Sogn og Fjordane er både </li></ul><ul><ul><li>Norges lengste: 204 km </li></ul></ul><ul><ul><li>Norges dypeste fjord: 1308 m dyp </li></ul></ul>http://www.coder.com/daniel/fjords.html Sognefjorden
    69. 72. 3. Breerosjon
    70. 73. Morener <ul><li>Isen tar med seg løsmateriale </li></ul><ul><li>Dette løsmateriale kaller vi morenemateriale </li></ul><ul><li>Når isen smelter, ligger morenematerialet igjen: det danner morener </li></ul><ul><ul><li>Endemorene </li></ul></ul><ul><ul><li>Sidemorene </li></ul></ul><ul><ul><li>Midtmorene </li></ul></ul><ul><ul><li>Bunnmorene </li></ul></ul>
    71. 75. Fronten av Longyearbreen. <ul><li>http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Morener/Svalbmoren.html </li></ul>
    72. 76. Bunnmorene <ul><li>http://krossbuguiden.com/images/breport16.jpg </li></ul>
    73. 77. Breelver <ul><li>Under isen kan det være elver – breelver </li></ul><ul><li>Breelvene kan bli demmet opp. Når isdemningen bryter, kommer mye vann på en gang. Dette kan føre til fare hvis man er nær breelven utenfor breen </li></ul><ul><li>Breelver ser ofte hvite ut, og sjøer som får vann fra breer er ofte grønlige i fargen </li></ul><ul><li>Elva tar med seg mye materiale. Fin leire blir svevende i vannmassene. Dette påvirker lysbrytningen og dermed fargen på vannet i elva og vannet i innsjøen </li></ul>
    74. 78. Besseggen http://www.besseggen.net/bilder/Besseggen%20med%20vandrer.jpg Bessvatn til høyre, Gjende til venstre
    75. 79. Isbevegelse http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm Landskapsformene viser hvilken retning isen har gått.
    76. 80. Dalenes lengdeprofil <ul><li>Ser man på lengdesnittet (langsetter dalene) er det en del uregelmessigheter med trauformede fordypninger og fjellterskler imellom. </li></ul><ul><li>Denne vekslingen mellom vide og trange partier i U-daler, og mellom terskler og trauformige fordypninger i dalbunnen, kan både skyldes veksling i bergrunnens hardhet og ha sammenheng med at breen som har ”hult ut” dalen har hatt ulik hastighet og tykkelse. </li></ul>
    77. 81. Sprekker i en bre <ul><li>Sprekker: isen beveger seg ikke i jevn fart. Dette gjør at isen blir strukket, og sprekker kan oppstå </li></ul><ul><li>I brefall – der underlaget er brattere enn i områdene rundt – dannes ofte sprekker </li></ul><ul><li>Hvis det ligger sne over en sprekk kalles det en snebro </li></ul><ul><li>I en bratt brefront kan store isblokker rase ut. Dette kalles av isen kalver </li></ul>
    78. 82. Isskillet <ul><li>Det høyeste punktet av en innlandsis </li></ul><ul><li>Brestrømmen følger breoverflatens helning ut fra iskillet </li></ul><ul><li>Erosjonen blir sterkests der helningen og dalretningen faller sammen </li></ul>
    79. 83. Isen presset landet ned <ul><li>Under siste istid ble land presset ned av isens tyngde </li></ul><ul><li>Isen var tykkest over Østersjøen og her ble landet presses lengst ned </li></ul><ul><li>Når isen trakk seg tilbake kom havet innover områder som i dag er tørt land </li></ul><ul><li>Landet begynte langsomt å heve seg når det ikke lengre var trykket ned av isens tyngde </li></ul><ul><li>Det øverste nivået der det har vært hav kalles den marine grense </li></ul>
    80. 84. <ul><li>Isen trakk seg tilbake når klimaet ble varmere </li></ul><ul><li>I kalde perioder rykket isen frem igjen </li></ul><ul><li>Når isen rykket frem skjøv den løsmaterialer fremfor seg </li></ul><ul><li>Denne endemorenen finnes rundt hele kysten vår og kalles raet </li></ul><ul><li>Raet ble dannet i havet. Landet lå lavere enn i dag pga at det var presset ned av ismassene og ikke hadde hatt tid til å heve seg </li></ul>Animasjon Landheving http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9176
    81. 85. Raet utenfor Drammen http://home.no.net/eegela/roar/morener.htm
    82. 86. Innlandisen smelter bort Ravinelandskap Gardemoen
    83. 87. Salangen ”Skulptur” Fremover mai 2008 Fotograf Knut Solnes
    84. 88. Drygfjellet

    ×