Bergrunnen H2014

4,355 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
4,355
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
9
Actions
Shares
0
Downloads
24
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Hva er det som gjør at jordoverflatens utseende forandre seg? (Sp 1 s 16)
  • Alle bergarter er bygd opp av ett eller flere mineraler.
    Bergartene kan deles inn i tre hovedgrupper: eruptive, sedimentære og metamorfe bergarter. Bergartenes kretsløp viser sammenhengen mellom de tre hovedgruppene.
    Eruptive bergarter er størknet steinsmelte, bergartene er vanligst langs plategrensene. Vi skiller mellom dagbergarter, gangbergarter og dypbergarter etter hvor de har størknet.
    Sedimentære bergarter er avsetningsbergarter. Det er løsmasser som har herdet til stein. Også kalkavsetninger på havbunnen kan danne sedimentære bergarter.
    Fossiler, forsteininger av døde planter, fisk eller dyr, forekommer bare i sedimentære bergarter.
    Metamorfe bergarter er eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme.
    .
  • Hva er det ved bergartene som viser hvilken hovedgruppe de tilhører?
    Bilde 3.2 Granitt – Inneholde mineralene kvarts, feltspat og glimmer.
    Bilde 3.5 a Basalt – dagbergart
    Bilde 3.5 b Larvkitt - dypbergart
  • Sedimentære bergarter
    Bilde 3.6 Konglomerat
    Bilde 3.8 a Sandstein
    Bilde 3.8 b Sandstein med tydelig lagdeling
    Bilde 3.15 Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke).
  • Vi kan skille mellom fem ulike geologiske områder i Norge: grunnfjellsområdene, kambrosilurområdene, den kaledonske fjellkjeden, Oslofeltet og kontinentalsokkelen
    Hvor i Norge finner vi store områder med grunnfjell? Finnmark, Sørlandet
  • I løpet av noen få millioner år for rundt 540 millioner år siden oppstod det et vell av nye organismer.
    Felles for dem var at de hadde et ytre mineralisert skall som gjorde det mulig for dem å bli oppbevart som fossiler.
    Dette var starten på utviklingen av alle viktige plante- og dyregrupper
  • HVA ER DEN KALEDONISKE FJELLKJEDEFOLDINGEN?
    I devonperioden inntraff den virkelig store revolusjon i Norges geologiske historie. Grønnland og Norge ble igjen forent til ett kontingent.
    Havbunnen ble presset sammen og skjøvet opp til svære fjellkjeder. Denne fjellkjeden kan følges over til Skottland hvor den har fått sitt navn ”Den kaledonske fjellkjeden”. Caledonia er et gammelt navn på Skottland.
    Perioden devon har fått navnet sitt fra avsetninsbergartene i Devonshire (Enlgand)
    Den kaledonske fjellkjeden: Fjellkjede som ble dannet da Laurentia (Nord-Amerika) og Baltica (Vest-Europa) kolliderte sent i oldtiden.Grunnfjellet består av bergarter fra urtiden, mest metamorfe og eruptive bergarter. Det skyldes platekollisjoner gjennom den lange urtiden. De største områdene med grunnfjell finner vi i Finnmark og i Sør-Norge.
    De kambrosiluriske bergartene ble avsatt i oldtiden da havet dekket det aller meste av den norske landoverflaten. Dette er derfor sedimentære bergarter, men mye er erodert bort etter oldtiden.
    Den kaledonske fjellkjedefoldningen fant sted på slutten av oldtiden, i silur/devon, da jordskorpeplaten Laurentia og Baltica kolliderte. Senere er denne fjellkjeden slitt ned, og de to platene har gått fra hverandre igjen. Men berggrunnen i store deler av den vestlige delen av landet er likevel preget av denne fjellkjedefoldningen (metamorfe bergarter, skyvedekker og foldede bergarter). Men det er bare røttene av fjellkjeden som er tilbake.
    Oslofeltet er en graben: En del av jordskorpa sank inn mellom nord-sør-gående sprekker i perm. Innsynkningen, som kunne ha ført til en oppsprekning av kontinentet, førte til en sterk vulkansk aktivitet. Oslofeltet er derfor sterkt preget av vulkanske bergarter.
    Avsetninger gjennom hele jordas mellom- og nytid har bygget opp kontinentalsokkelen. Sokkelen er derfor bygd opp av sedimentære bergarter, leirskifre, sandsteiner og kalksteiner. Og i noen av dem er det dannet olje og gass.
  • Utbredelsen av den kaledonske fjellkjeden (mørk brunn) før åpning av Atlanterhavet
  • Side 50
    Oslofeltet: En graben som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsa i nord.
    Oslofeltet ble dannet på slutten av oldtiden, i permperioden. Eruptive bergarter. Normarkitt – Nordmarka og Larvikitten i Larvik-distrikt.
  • Beautiful dragonfly from prehistoric times
  • Fossil av en trilobitt som levde for 450 millioner år siden. Trilobittene var krepsliknende ledd-dyr som kunne være fra noen med mer og opp til en halv meter lange.
  • Salangen ”Skulptur” Fremover mai 2008 Fotograf Knut SolnesDen mange tonn store steinen ser ut som om den er plassert opp på en søkkel, finnes i Sagvassbotn, og den har vekket interesse hos mange som har fartet forbi.
    Forklaring:
    Den underste steinen er en kalkstein. Kalksteiner slites lett, og har sannsynligvis vært mye større tidligere, men har blitt erodert av vann og vind. Blokka på toppen er fraktert dit av isen under siste istid som var på sitt maksimale for 22.000 år siden og gikk mot slutten fpr ca. 11.000 år siden. Denne blokka er satt igjen oppå den opprinnelig mye større kalksteinen da isen smeltet. Blokka er av et hardere materiale, sannsynligvis granitt eller gneis, altså mer motstandsdyktig mot erosjon. Dette forteller Grete Henriksen i NGU.
  • Den er i Sagvassbotn i fjellet, Tønsheia - Drygfjellet
  • Den er i Sagvassbotn i fjellet, Tønsheia - Drygfjellet
  • Hvert fylke har sin "fylkesstein", det vil si en bergart som er vanlig i fylket. Du finner fylkessteinene her. Les om den bergarten som er fylkesstein i ditt fylke. Sett opp en punktvis oversikt over det du finner frem til.
    Til venstre ser du en gråhvit marmor fra Furuflaten i Lyngen. Bildet til høyre viser en rødfarget marmor som det finnes mye av i Fauske-området. Marmor er en metamorf bergart som består for det meste av mineralet kalsitt - CaCO3 - d.v.s. bergarten inneholder mye kalsium, karbon og oksygen. Utgangspunktet for en slik bergart er ofte skall fra skjell og snegler som har blitt avsatt på havets bunn. Skall fra skjell og snegler inneholder veldig mye kalsium og karbon. Når skjellsand forsteines dannes kalkstein. Videre, når en kalkstein gjennomgår metamorfose dannes marmor.
    Her ser du hvordan marmor ser ut i mikroskop. Bergarten består nesten bare av mineralet kalsitt som her er lysebrunt. De små svarte kornene er magnetitt.
    Marmor fra Fauske brukes som bygningsstein verden over. Sjekk hjemmesidene til Koloritt Marmorbrudd AS, Fauske og Norwegian Rose AS, Fauske. Bildet over er fra inngangspartiet på Omni Hotel i Hong Kong. Eksklusivt og elegant.
  • Bergrunnen H2014

    1. 1. Kapittel 2 Berggrunnen Sidene 42 - 50 Fiona Jane Ellingsen 1
    2. 2. Følgende skal belyses nærmere: 1. Mineraler og Bergarter 2. Bergartens kretsløp a. Eruptive bergarter b. Sedimentære bergarter c. Metamorfe bergarter 3. Norges geologiske historie 2
    3. 3. Mineraler er grunnstoffer • Mineraler er grunnstoffer eller kjemiske forbindelser mellom grunnstoffer, for eksempel gull (Au), diamant (C), kalsiumkarbonat (CaCO3), silisium (SiO2). Bergartskretsløpet er en beskrivelse av at et atom eller et molekyl kan inngå i ulike bergarter i tidens løp, avhengig av nedbryting, oppbygging og omdanning av bergarter på jorda. 3
    4. 4. Alle bergarter er bygd opp av ett eller flere mineraler. Hvilke tre hovedgrupper deler vi bergartene inn i? 4
    5. 5. Vi har tre hovedtyper bergarter: SSttøørrkknniinnggssbbeerrggaarrtteerr er størknet steinsmelte (lava) AAvvsseettnniinnggssbbeerrggaarrtteerr er sedimentære bergarter OOmmddaannnneeddee bbeerrggaarrtteerr er eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme. Animasjon: http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90-9290-95E8-D2E7-= Film klipp: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221 Sider 42-44
    6. 6. Størkningsbergarter • Størkningsbergarter er dannet ved at magma avkjøles og størkner som dagbergarter (basalt, profyr), som gangbergarter (diabas) eller som dypbergarter (granitt, gabbro). 6
    7. 7. 7
    8. 8. Avsetningsbergarter • Avsetningsbergarter er dannet ved at leire, sand, grus eller kalkskall fra dyr blir avsatt i havet og blir herdet til fast berg (diagenese). Eksempler er leirskifer, sandstein og kalkstein. 8
    9. 9. 9
    10. 10. Omdannede bergarter • Omdannede bergarter dannes når en bergart blir utsatt for høyt trykk eller temperatur, for eksempel ved en fjelkjedefolding. Eksempler er marmor og gneis. 10
    11. 11. 11
    12. 12. Mineraler • Glimmer (kråkesølv) 12 • Kvarts SiO₂ • Feldspat aluminium, kalsium og kalium
    13. 13. Hvilken hovedgruppe av bergarter tilhører bergartene du ser her? 1 3 2  Eruptive bergarter Bilde 1. Granitt Bilde 2. Basalt Bilde 3. Larvikitt
    14. 14. Sedimentære bergarter 1 2 Bilde 1. Konglomerat Bilde 2. Sandstein med bølge 3 4 mønster Bilde 3. Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke). Bilde 4. Sandstein med tydelig lagdeling
    15. 15. Norge ligger langt inne på den eeuurraassiisskkee ppllaattaa.. Hvordan kan det da ha seg at det er så mange høye fjell her?
    16. 16. Kontinentene en gang var en del av et kjempekontinent. 16 Norge
    17. 17. Hvilke fem ulike geologiske områder kan vi deler Norge inn i? • Grunnfjellsområdene • Kambrosilurområdene • Den Kaledonske Fjellkjeden • Oslofeltet og • Kontinentalsokkelen Side 49
    18. 18. Geologiske tid • Den geologiske kalenderen strekker seg over ufattelig mange år. Man regner med at jorden ble dannet for 4.600 millioner siden. De eldste kjente bergartene i Norge er 3.200 millioner år gamle, og de eldste fossilene er nesten 1.000 millioner år gamle. Her er en måte å illustrere denne lange tidsperioden.
    19. 19. • For å forstå den geologiske kalenderen kan vi sammenligne jordens ulike historiske perioder med en spille film som varer 2 timer:
    20. 20. Geologiske tid • Jordens urtid som strekker seg fra 4,600 millioner år siden og fram til 570 millioner år, vil være i hele 1 timer og 46 minutter. Jordens oldtid varer bare 14 minutter. Jordens nyere tid som representerer 65 millioner år, vil bare i 1 minutt i den 2 timers lange spillefilm. Mennesket som antas å være bare 10.000 år gammel vil bare være i filmen i 1/100 sekund. Det er så kort tid at man ikke kunne se det på filmen.
    21. 21. Hva er den kaledoniske fjellkjedefoldingen?
    22. 22. Kontinentenes plassering på Jorden i trias
    23. 23. Kontinentenes plassering på Jorden i jura
    24. 24. Inngangen av Jordens oldtid 600 millioner år siden
    25. 25. Bergsarter i Oslo Hvilke bergarter er vanlig i Oslofeltet? Side 50
    26. 26. Film klipp • Fjelldannelse i Oslofeltet Sendt: 12. jan 1998 • De fleste bergartene i Norge er mellom 250 og 2800 millioner år gamle. Vi går 300 millioner år tilbake og viser hvordan Oslofeltet ble dannet i siste del av karbontiden. Animasjon: Grafisk skisse viser utviklingen av Oslofeltet, som er et spennende geologisk felt. • http://www.nrk.no/skole/klippdetalj? topic=nrk:klipp/267740 36
    27. 27. Nettressurser • Om jordskjelvet ved Sumatra, desember 2004, med animasjon: – http://www.forskning.no/Artikler/2005/januar/11 04956582.08 • Havets farligste bølger: – http://www.forskning.no/Artikler/2005/januar/11 05108581.5
    28. 28. Fossiler, forsteininger av døde planter, fisk eller dyr, forekommer bare i sedimentære bergarter
    29. 29. Fossil av en trilobitt
    30. 30. Metamorfe bergart: Gneis
    31. 31. Kalkspats, Storwartz gruve Røros Veiskjæring Nygårdsfjellet
    32. 32. Metamorfe bergarter Kalkstein  marmor Sandstein  kvartsitt Granitt  Gneiss Gabbro Amfibolitt
    33. 33. Salangen ”Skulptur” Fremover mai 2008 Fotograf Knut Solnes
    34. 34. Drygfjellet
    35. 35. Drygfjellet
    36. 36. http://www.ig.uit.no/geolearning/gulv/steingulv3.html
    37. 37. http://www.ig.uit.no/geolearning/gulv/steingulv3.html
    38. 38. http://www.ig.uit.no/geolearning/gulv/steingulv3.html
    39. 39. Fylkestein – Nordland Marmor fra Fauske http://www.nhm.uio.no/geomus/fylkesstein/main.html http://www.koloritt.no/ Inngangspartiet på Omni Hotel i Hong Kong
    40. 40. Nedtæring av Nygårdsfjellet: • For hvis for eksempel Nygårdsfjellet ble nedtært av forvitring og erosjon ca. 0,02mm hvert år, hvor mye lag av berggrunnen har du forsvunnet fra Nygårdsfjellet i løpet av 250 millioner år? 0,02*250000000=5000000. så «hvis» Nygårdsfjellet har blitt slipet ned 0,02mm hvert år i 250millioner år, så var altså Nygårdsfjellet 5000000mm høyere for 250millioner år siden, altså 5000meter.

    ×