Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Topplederkonferansen 2017

197 views

Published on

Alle presentasjoner fra Topplederkonferansen 2017

Published in: Government & Nonprofit
  • Login to see the comments

  • Be the first to like this

Topplederkonferansen 2017

  1. 1. Stian Slotterøy Johnsen Generalsekretær Frivillighet Norge
  2. 2. Effekt av organisasjon/bedrift samarbeid på villighet til å involvere seg i organisasjonens arbeid 3 Å samarbeide med bedrifter befolkningen er kritiske til påvirker folks ønske om å involvere seg i organisasjonens arbeid. De tre typene involvering under påvirker alle folks innsatsvilje. Derfor bør organisasjonene legge vekt på en bedrifts miljø- og samfunnsansvar og dens inntrykk i befolkningen (forrige slide) når de velger samarbeidspartnere. 27% 47% 21% 4% 1% 32% 46% 17% 4% 1% 26% 49% 20% 3% 1% gi donasjoner til organisasjonenvære frivillig for organisasjonen være medlem av organisasjonen Tenk deg at en organisasjon samarbeider med en bedrift du er kritisk til. Hvordan vil det påvirke din vilje til å… I stor grad negativt I stor grad positivt I stor grad negativt I stor grad positivt I stor grad negativt I stor grad positivt
  3. 3. Effekt av organisasjon/bedrift samarbeid på inntrykk av bedrift 4 En bedrift har store muligheter for å endre inntrykket sitt gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner hvis deres målgruppe har et positivt forhold til disse. 2% 7% 24% 50% 16% 19% 49% 23% 6% 2% positiv til og/eller enig med? negativ til og/eller sterkt uenig med? Vil det påvirke ditt kundeforhold til og/eller inntrykk av en bedrift om de samarbeider med en eller flere frivillige organisasjoner som du er… I stor grad negativt I stor grad positivt I stor grad negativt I stor grad positivt
  4. 4. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015 SAFER, SMARTER, GREENERDNV GL © 2014 Ungraded Frivillighet og næringsliv – sammen om å nå FNs bærekraftsmål Sven Mollekleiv, direktør for bærekraft i DNV GL og president i Norges Røde Kors 6
  5. 5. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015 En rivende utvikling de siste 25 årene 7
  6. 6. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015 Verden står overfor store utfordringer 8
  7. 7. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015
  8. 8. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015
  9. 9. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015
  10. 10. 13
  11. 11. DNV GL © 2016 14 June 2016 Vår inspirasjon 14
  12. 12. DNV GL © DRAFT 2015 – Et vendepunkt: Bærekraftsmål og ny klimaavtale i Paris 15
  13. 13. DNV GL © DRAFT FNs 17 bærekraftsmål 16
  14. 14. DNV GL © 2016 28 September 2016DNV GL © 2016 Future of Spaceship Earth 17 The Sustainable Development Goals Business Frontiers
  15. 15. DNV GL © DRAFT We have done a regionalised forecast and assessment g USA g OECD (excl. USA) g CHINA g BRISE (Brazil, Russia, India, South Africa and ten other emerging economies) g ROW (Rest of world) 18
  16. 16. DNV GL © DRAFT None of the SDGs will be met in all regions of the world ROW BRISE CHINA OECD USA 1. No poverty n n n n n 2. Zero hunger n n n n n 3. Good health and well-being n n n n n 4. Quality education n n n n n 5. Gender equality n n n n n 6. Clean water and sanitation n n n n n 7. Affordable and clean energy n n n n n 8. Decent work and economic growth n n n n n 9. Industry, innovation and infrastructure n n n n n 10. Reduced inequality n n n n n 11. Sustainable cities and communities n n n n n 12. Responsible consumption and production n n n n n 13. Climate action n n n n n 14. Life below water n n n n n 15. Life on land n n n n n 16. Peace, justice and strong institutions n n n n n 17. Partnerships for the goals Not enough data to assess n Goal likely to be reached n Goal not likely to be reached, but more than 50% of gap is likely closed n Goal not likely to be reached, and less than 50% of gap is likely closed 19
  17. 17. DNV GL © DRAFT There is progress on many of the SDGs 20
  18. 18. 22 App for forebygging av naturkatastrofer
  19. 19. 23
  20. 20. 24
  21. 21. Hogst AS Fra innsatt til ansatt
  22. 22. 26
  23. 23. Bedriftssamarbeid til nytte for menneskene, byen og partene Johannes Heggland, Kirkens Bymisjon
  24. 24. Kirkens Bymisjon • 1200 ansatte og 1650 frivillige (Oslo-området) • 40 virksomheter i (Oslo-området) • + virksomheter i over 20 byer og tettesteder • Stor bredde i innsatsområder innenfor helse- og sosialfeltet 19.01.2017
  25. 25. 19.01.2017 Samfunnsansvar/Ragnhild Østmo/Johannes Heggland Næringslivssamarbeid siste 10 år (Oslo): • økt fra 3 – 20 strategiske samarbeidspartnere • nesten 4-doblet inntekt fra næringslivet • står for 20 % av totale innsamlede midler
  26. 26. Nabosamarbeidet – en bedre by for alle • Tryggere og bedre nærmiljø • Engasjere medarbeidere • Kontakt og godt naboskap • Tydelige resultater 19.01.2017 Samfunnsansvar/Ragnhild Østmo/Johannes Heggland
  27. 27. 19.01.2017 Samfunnsansvar/Ragnhild Østmo/Johannes Heggland • Kan næringslivet bidra til Kirkens Bymisjons måloppnåelse? Menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg Vi vil bidra til myndiggjøring, sammenheng og påvirkning Avdekke nød, gi god hjelp, og påvirke årsaker • Bedriftenes motivasjon, forventninger og rammer Bedrifter som er bevisst hva de ønsker å få ut av samarbeidet, kan potensielt bli de beste samarbeidspartnerne
  28. 28. Strategisk forankring og forretningsnært
  29. 29. Jeg tror våre medarbeidere blir dyktigere i jobben sin ved å jobbe med denne type prosjekter. partner, Deloitte Kompetanse og bidrag - begge veier
  30. 30. Fritidsaktivitet og rollemodeller
  31. 31. Skape arenaer for bedriftsengasjement
  32. 32. Vårdugnaden endrer holdninger «Ingen er bare det du ser…!» Dette har gitt meg nye perspektiver som jeg tar med meg tilbake på jobb!
  33. 33. Hvordan fyller vi mulighetsrommet? • Økonomiske bidrag • Kompetanse og læring • Kjøpe oppdrag og produkter • Over 500 medarbeidere engasjert årlig • Skape arbeidsplasser • Myndiggjøring og mestring • Utfordre holdninger, nye perspektiver • Møtes på tvers, godt naboskap • Se resultater, utvikle byen Dette er vinn - vinn! Dere gjør det så enkelt å bidra! Samarbeidsarenaene gir en verdifull tilleggsdimensjon 19.01.2017
  34. 34. www.bymisjon.no/oslo www.facebook.no/bymisjon
  35. 35. Deltakelse i frivillig arbeid: Inntekt og utdannelse 39 Inntekt: Det er en tendens til at flere med høy husholdningsinntekt deltar i frivillig arbeid. Dette kan ha sammenheng med at husholdninger med flere personer ofte har både høyere husholdningsinntekt, og har flere familiemedlemmer som rekrutterer de voksne til å delta. Samtidig ser vi at en større andel av de med aller lavest inntekt (under 150 000) deltar i frivillig arbeid. Utdannelse: Det er flere blant de med høyere utdannelse som deltar i frivillig arbeid. I tillegg deltar de med kun grunnskoleutdanning i større grad enn andre grupper, hvilket kommer av at de fleste i denne gruppen er under 19. «Gjør frivillig arbeid ofte» er definert som at de gjør frivillig arbeid 5 timer i måneden eller oftere 65% 24% 60% 22% 62% 24% 66% 20% 67% 20% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte 71% 20% 60% 18% 58% 19% 67% 22% 71% 23% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte Under 150 000 150 000 – 300 000 300 000 – 500 000 500 000 – 800 000 Over 800 000 Grunnskole Videregående Fagutdanning Universitet inntil 4 år Universitet over 4 år Inntekt (husholdning) Utdannelse
  36. 36. Deltakelse i frivillig arbeid: Husholdningsstørrelse og alder 40 Husholdningsstørrelse: Andelen som gjør frivillig arbeid er lavere i hushold med få medlemmer. Dette kan ha sammenheng med at mye frivillig arbeid er i tilknytning til barn (fritidsaktiviteter, skole og barnehage). Alder: Andelen som gjør frivillig arbeid ofte (mer enn 5 timer i måneden) er størst blant de eldre. Det er stor variasjon i under 30 gruppen, der 61% blant 19-29 gjør frivillig arbeid, mens 90% av de under 19 gjør det. Imidlertid er det kun små forskjeller i andelene av disse gruppene som gjør frivillig arbeid ofte, hvilket indikerer at de under 19 stort sett gjør frivillig arbeid sporadisk. «Gjør frivillig arbeid ofte» er definert som at de gjør frivillig arbeid 5 timer i måneden eller oftere 61% 20% 63% 22% 66% 15% 75% 20% 79% 27% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte 90% 20% 65% 17% 65% 15% 65% 21% 66% 28% 69% 33% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte 15-18 19-29 30-44 45-59 60-74 75+ 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer eller flere Husholdningsstørrelse Alder
  37. 37. Hvilke grupper gjør mer / mindre frivillig arbeid? 41 Det er ikke veldig store forskjeller på hvem som gjør og ikke gjør frivillig arbeid med unntak av ungdom 15-18, men vi ser allikevel noen forskjeller verd å nevne: Foreldre Pensjonister Ungdom (15-18) Hushold med høyere inntekt Personer med høyere utdannelse Hushold med 1-2 beboere Arbeidsledige En mindre andel blant … gjør frivillig arbeid En større andel blant … gjør frivillig arbeid
  38. 38. Generalsekretær Lisbet Rugtvedt Topplederkonferansen 2017
  39. 39. Over 78 000 personer i Norge har en demenssykdom 60% er hjemmeboende Ønsker å delta i lokalsamfunnet Bli møtt med forståelse
  40. 40. Lokal arbeidsgruppe= lokale tiltak
  41. 41. Hans Os - Taxi Sandnes, Gloppen «Det var et nyttig kurs for oss som har mye med ekte mennesker å gjøre, de er gode kunder for oss, men det er svært viktig å vite hvordan vi skal oppføre oss overfor de som har disse utfordringene» Anne Dissen O’Reilly – Touch Frisør, Lillehammer «Kurset har gitt meg en større bevissthet rundt demens. Vi har faste kunder som har gått hos oss i mange år, og hvis jeg merker endringer hos disse er jeg tryggere på kommunikasjonen og kundebehandlingen..Jeg føler meg mer skolert både privat og profesjonelt som frisør»
  42. 42. Grethe Harder – Vitus Apotek, Løten «Det er jo ikke så mye som skal til ofte, det er bare det å bli med dem ut i apoteket og hjelpe dem og finne ting» Odin Aunøien og Berit Grytdal – Kiwi, Oppdal «Det er viktig å være bevisst på at personer kan ha problemer vi ikke kan se, tålmodighet bidrar til en god opplevelse både for oss og dem»
  43. 43. TAKK! demensvennlig@nasjonalforeningen.no
  44. 44. Being successful for someone else
  45. 45. NÆRINGSLIV FRIVILLIGHET www.prosperastiftelsen.no
  46. 46. 350 KONSULENTER Økonomi Prissetting Vekst Kommunikasjon Juss Budsjettering Regnskap Finansiering Drift Økonomiske modeller Kartlegging www.prosperastiftelsen.no Analyse Skaleringsstrategi Business Canvas Salgsstrategi Organisasjon Rekruttering Styrearbeid Ledelse Coaching Strategi Kommunikasjonsplaner PR Kampanjer Internkommunikasjon Analyser Vurderinger Etikk Vedtekter Skatt Etableringer Rettigheter Forretningsutvikling Branding Grafisk design
  47. 47. Kr 0,- www.prosperastiftelsen.no
  48. 48. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN PERIODER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap. Vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp: fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
  49. 49. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Evaluering av eksperimenter Målgruppeanalyse Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon. Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte, tjenester. Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap.
  50. 50. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN FASER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap og vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp: fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
  51. 51. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon. Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte/frivillige og tjenester. Kartlegge erfaringer Målgruppeanalyse Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap.
  52. 52. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN FASER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap og vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp. Fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt. Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
  53. 53. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte, tjenester. Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Kartlegge erfaringer Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap. Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon.
  54. 54. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN FASER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap og vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp: fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller i driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
  55. 55. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte, tjenester. Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap, likner første fase. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap. Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon.
  56. 56. Joakim Bakke-Nielsen forretningsadvokat Etablering av organisasjonsform og utvikling av vedtekter Registrering i Altinn og Frivillighetsregisteret Styremedlem Prospera etablerer pro bono team som lager plan for nasjonal skalering av Tonjes sykkelidé. Juridisk hjelp til etablering av organisasjon, budsjetter, logistikk og distribusjon. Søknad om støtte til Gjensidigestiftelsen. SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING Tonje Bjertnes > God Idé! Med elektriske rickshawsykler kan pårørende og pleiere få de gamle ut på tur - felles opplevelser og vind i håret! Kritisk suksessfaktor: Gjennombrudd! Godkjent søknad til Gjensidigestiftelsen og økonomisk støtte på 5 mill. Planen for nasjonal skalering realiseres. Blå rickshaw-sykler i alle fylker. Eleni Simeou, prosjektleder Planen for nasjonal skalering Vurdering av sykkelleveranser Logistikk og plan for distribusjon av sykler Gaurav Kumar Pathak, økonom Budsjettere for nasjonal skalering
  57. 57. Joakim Bakke-Nielsen forretningsadvokat Styremedlem Prospera bistår i å finne leverandører på nødvendig infrastuktur og setter sammen et pro bono-styre basert på kompetansebehov i organisasjonen. SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon. Plan for utrulling av sykler realiseres. Kritisk suksessfaktor: Et kompetent styre og infrastruktur etablert ved hjelp av pro bono-tjenester. Thomas Halvorsen, regnskapsfører Styremedlem Anita Lim rådgiver Styresekretær
  58. 58. Kirsti Elisabeth Wiik, prosjektleder Prospera etablerer pro bono-team som gjennomfører brukerundersøkelse. SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING I overgangen til modningsperioden er det behov for innsikt i de erfaringene brukerne har gjort seg. Reidun Vik, Innovasjon, innsikt, merkevarebygging Charlotte Lima, markedsanalyse og CRM Arnfinn Madsen, skalering og markedsanalyse Hege Marthe Cordt Hansen, Ledelse, brukererfaringer Elisabeth Andenæs Torp, QA-coach Kritisk suksessfaktor: Stabilitet og kvalitet i tjenestene. Brukerundersøkelse skal gi innsikt i hvordan organisasjonen leverer i dag og muligheter for forbedring.
  59. 59. BEHOV: Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Prosperas pro bono-team 1 skal utvikle strategi for økonomisk bærekraft. Prosperas pro bono-team 2 skal utvikle informasjonsmateriell rettet mot frivillige syklister (inkrementell forbedring).
  60. 60. Prosperas Pro-Bono flyt Sluttrapport ● overleveringsmøte der Team, Prosjekteier og Prospera møtes til gjennomgang og takk. Kartlegging ● research ● undersøkelser ● intervjuer Midtveis QA (Quality Assurance) ● QA-coach gjennomgår evalueringer med teamet og prosjekteier Utarbeidelse av leveranse ● strategi for vekst ● vedtekter ● kommunikasjonsplan ● stakeholderanalyse eller liknende Introduksjon ● mandat og prosjektbeskrivelse ferdigstilles ● kickoff
  61. 61. 1. Benytt pro bono jevnlig etter prioriterte behov i organisasjonen 2. Bruk tid på å definere organisasjonens behov - hvilke av disse kan dekkes pro bono? 3. Vær sikker på at du benytter riktig kompetanse for å løse behovene, få hjelp til å kvalitetssikre dette om nødvendig 4. Vær realistisk angående frister for leveranse 5. Respekter pro bono-giverens betingelser på tidsbruk 6. Vær forsiktig i bruk av pro bono når det er tilknyttet strenge tidsfrister eller avhengigheter opp mot andre leveranser 7. Behandle pro bono-konsulenter som om det er betalte konsulenter. Vær like nøye med briefer og oppfølging som om konsulentene var betalt 8. Takknemlighet er en svært verdifull valuta 9. Læring er en toveis erfaring 10. Arbeidets suksess er avhengig av at du er dedikert til pro bono-teamet og gir det som trengs av innsikt omkring din organisasjons virksomhet. Do´s
  62. 62. Takk for oss! Daglig leder Anne Aaby anne@prosperastiftelsen.no +47 913 23 959 Porteføljestyrer Anders Kunz anders@prosperastitelsen.no +47 465 44 484
  63. 63. Kombinasjoner av typer deltakelse i frivillige organisasjoner 72 Det er veldig vanlig blant nordmenn å engasjere seg på forskjellige måter i arbeidet til frivillige organisasjoner. Hele 42% av Norges befolkning oppgir å ha deltatt på alle typene aktiviteter i løpet av det siste året. Hvilke typer frivillige organisasjoner har du gjort frivillig arbeid for / vært medlem i / deltatt på aktivitet med / gitt penger til det siste året? Frivillig Medlem Med på aktivitet Gir penger 42% Gir ikke penger 9% Ikke med på aktivitet Gir penger 1% Gir ikke penger 1% Ikke medlem Med på aktivitet Gir penger 5% Gir ikke penger 2% Ikke med på aktivitet Gir penger 1% Gir ikke penger 1% 42%har gitt penger, deltatt på aktiviteter, vært medlem og vært frivillige det siste året
  64. 64. Typer arbeid gjennomført 73 Rydding og dugnad, arrangementsarbeid og styrearbeid er de vanligste formene for frivillig arbeid. Disse er også blant de vanligste i alle aldersgrupper. De under 18 er overrepresentert på deltakelse i varesalg/kafé/pølsebod/kiosk (antakelig i stor grad relatert til fritidsaktiviteter), mens eldre i større grad enn andre grupper deltar i styrearbeid. 29% 28% 22% 14% 14% 11% 10% 9% 9% 7% 6% 5% 6% Rydding/annen type dugnad Arrangementsarbeid Styrearbeid Basar/loddsalg/pengeinnsamling Administrasjon Varesalg/kafé/pølsebod/kiosk Matlaging Trener/instruktør/undervisning Ledelse Økonomi/kasserer Transport Sosial kontakt Annet, noter...
  65. 65. Et tanke eksperiment – hva om næringslivet bidrar til frivilligheten via overskudd? • Frivillighet er viktig for næringslivet • La oss tenke oss at næringslivet gir tilbake til frivilligheten av sitt overskudd. • Med et mål på 1 % av overskuddet fra aksjeselskap med avlagt regnskap i 2015 ville det bety over 7 milliarder kroner til frivillighet. • Norsk Tipping bidro med 4,5 milliarder kr i 2015 75
  66. 66. Fredrik Vaaheim Generalsekretær Kandu
  67. 67. Hei!
  68. 68. Samarbeid om IT-kompetanse på The Gathering.
  69. 69. Datafestival
  70. 70. Fiber til alle i Volda
  71. 71. Hva en får ut av å gjøre frivillig arbeid 92 Følelsen av å gjøre noe viktig og å få gode opplevelser oppgis som det viktigste en fikk ut av å gjøre frivillig arbeid. Dette er viktige indre motivasjonsfaktorer som kan fremmes både når frivillige organisasjoner rekrutterer frivillige, og underveis mens frivillig arbeid blir gjennomført. På denne måten kan organisasjonene både tiltrekke seg flere og øke hyppigheten / lojaliteten blant de som allerede er frivillige for dem. 40% 37% 18% 17% 16% 13% 5% 5% Jeg føler at jeg fikk gjort noe viktig Det ga gode opplevelser Jeg ble bedre kjent med lokalmiljøet Jeg fikk et bedre kontaktnettverk Jeg lærte noe nytt / ble utfordret Det var bra for min egen psykiske/fysiske helse Det ga god arbeidserfaring / ser bra ut på CV-en Ingen av disse
  72. 72. Hvorfor nordmenn slutter med frivillig arbeid 93 Totalt oppgir 21% at de sluttet på grunn av tidsbegrensninger eller mistet interesse, hvilket kan påvirkes av organisasjonen. Begge disse barrierene kan trolig begrenses gjennom tydeligere kommunikasjon av viktigheten av arbeidet de frivillige gjør slik at frivillig arbeid fortsetter å være en prioritet. 15% 14% 14% 8% 7% 3% 2% 10% Flyttet Har ikke lenger tid Barna sluttet Helseproblemer Mistet interessen Interne forhold i organisasjonen Byttet jobb Annet, noter... Kan påvirkes Kan i mindre grad påvirkes

×