Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI
        PROGRAMVARE?

         Foredrag GoOpen 19. april
              Arild Haraldsen
  ...
Disposisjon

Bokprosjekt – gevinstrealisering av IKT
   Kommer til høsten
Ett av kapitelene er fokus på valg av fri progra...
Bokprosjekt
 Gevinstrealisering ved bruk av IKT
I regi av Universitetet i Agder
Flere bidragsytere fra offentlig sektor
Bl...
Problemer rundt metodikk (1)
Den mest sentrale ”metodikk”/veileder er fra SSØ
(Statens Senter for Økonomisk Styring)
  Liv...
Problemer rundt metodikk (2)
Hvem som spør etter ”gevinstrealiseringen”
styrer i vesentlig grad bruk av metodikk
”Metodikk...
Gevinstrealisering ved hjelp av fri
            programvare
Hypotese:
  Fri programvare vil tjene både bedriftene og
  kon...
Likhet mellom fri programvare og
          tradisjonell IT?
Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid
fraværende
Gevin...
Hvordan tenker
  to kommuner om gevinstrealisering?
Kongsberg-regionen
   Valg av kurs- og læringsportal i 2005
   Ingen s...
”Funn” fra de to utvalgte kommunene
 Hovedtenkningen
    Strategi – bygge på teknologinøytral plattform
    Ingen hyllevar...
Noen tentative konklusjoner

Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger
vekt på bedriftsøkonomiske bespar...
Utfordring for FriProg-miljøet
Unngå politisk ideologisering
Fokuser overfor politiske myndigheter på disse tiltak
   Unng...
GoOpen 2010: Arild Haraldsen
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

GoOpen 2010: Arild Haraldsen

534 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

GoOpen 2010: Arild Haraldsen

  1. 1. LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? Foredrag GoOpen 19. april Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella Faggruppe FriProg Gruppeleder Geir Isene
  2. 2. Disposisjon Bokprosjekt – gevinstrealisering av IKT Kommer til høsten Ett av kapitelene er fokus på valg av fri programvare i denne konteksten 2 eksempler Noen tentative konklusjoner Flere eksempler ønskes for en sammenlignende studie Ta kontakt med arild.haraldsen@norstella.no
  3. 3. Bokprosjekt Gevinstrealisering ved bruk av IKT I regi av Universitetet i Agder Flere bidragsytere fra offentlig sektor Blir fagbok på Master-studiet Bakgrunn: Stor faglig og politisk interesse for temaet Varierende forståelse for tematikken Praktiske erfaringer lite tilgjengelig Metodikken er mangelfull
  4. 4. Problemer rundt metodikk (1) Den mest sentrale ”metodikk”/veileder er fra SSØ (Statens Senter for Økonomisk Styring) Livssyklusorientert Bedriftsøkonomiske begreper Brukes for å begrunne en investering, eller å styre en investering underveis (governance), eller å måle gevinstoppnåelse i etterkant Hva er er ”gevinst”? Avkastning på investering? Oppnådd målbar endring? Bedre tjenester/service? Oppnådd strategi? Oppnådd endring?
  5. 5. Problemer rundt metodikk (2) Hvem som spør etter ”gevinstrealiseringen” styrer i vesentlig grad bruk av metodikk ”Metodikkene” er en variasjon mellom ”veiledere” og akademiske metoder Begge disse elementene gjør det vanskelig å sammenligne praktiske erfaringer
  6. 6. Gevinstrealisering ved hjelp av fri programvare Hypotese: Fri programvare vil tjene både bedriftene og konkurransen. Bedriftene vil spare kostnader ved at programvaren er gratis, samtidig som konkurransen og innovasjonstakten i bransjen vil øke. Hva er ”gevinstrealisering” i denne kontekst? Billigere med fri programvare enn proprietær programvare? – ROI-tankegang Vektlegger en andre elementer enn de bedriftsøkonomiske, og i så fall hvilke? - Innovasjonsperspektiv Er det ideologiske argumenter – ønske om å endre markedsvilkårene – bryte ned monopoler – som er avgjørende? Konkurranseperspektivet
  7. 7. Likhet mellom fri programvare og tradisjonell IT? Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid fraværende Gevinstberegning brukes til å forsvare en investering, ikke til å etterprøve den, eller å se investeringen i et livssyklusperspektiv Gevinstrealiseringen ligger uansett hos brukerne og i etterkant Det er derfor i utgangspunktet ingen forskjell i praksis mellom å vurdere fri programvare vs. tradisjonell IT når det gjelder gevinstrealisering
  8. 8. Hvordan tenker to kommuner om gevinstrealisering? Kongsberg-regionen Valg av kurs- og læringsportal i 2005 Ingen systematisk metodikk, men kun investeringsbegrunnelse Senere har en laget en mer systematisk metodikk, men dette har ingen sammenheng med anskaffelsen i 2005 Resultat ble at fri programvare ble bedriftsøkonomisk billigst, dvs. initielle kostnader lavest/lik Vekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. gjenbruksverdi for andre kommuner Ingen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet Møre og Romsdal Valg av frontsystemer Ingen metodikk, annet enn initiell begrunnelse for investeringen Resultat fri programvare sto seg i den bedriftsøkonomiske analysen Vekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. som grunnlag for kompetanseutvikling i det private næringsliv Ingen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet
  9. 9. ”Funn” fra de to utvalgte kommunene Hovedtenkningen Strategi – bygge på teknologinøytral plattform Ingen hyllevare var god nok, fokus på ”utviklingsprosjekt” Løsningen skulle ha betydelig gjenbruksverdi – delingsfilosofi Utviklingen skulle skje av leverandøren eller eksterne miljøer, ikke av kommunen selv Primære ønske: Det vi betaler i lisenskostnader hvert år på proprietær IT var de villig til å betale i utviklings-/konsulentbistand fra leverandøren over flere år Utfordring til leverandøren: Ikke passiv inntekt fra brukslisens Men aktiv inntekt fra å vise og utvikle hvilke muligheter som ligger i ”løsningen” Hypotese: Dette oppfattes som en trussel – og ikke utfordring - fra leverandørens side fordi det bryter med leverandørens forretnings-/inntekstmodell og krav til kompetanse hos leverandøren.
  10. 10. Noen tentative konklusjoner Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske besparinger Men dette forutsetter en dreining i driftskostnader fra lisenskostnader til utviklingskostnader Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell Det som kundene vektlegger som ”nettverks- eller ”spredningseffekter” oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm Dette gir mulighetsrom for andre typer bedrifter som lever av utvikling/tilpassing av fri programvare (eZ, Freecode, etc) Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen ikke er det minst viktige elementet.
  11. 11. Utfordring for FriProg-miljøet Unngå politisk ideologisering Fokuser overfor politiske myndigheter på disse tiltak Unngå å ”straffe” fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU. Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare. Støtte fri programvare i såkalt ”pre-competitive” forskning og standardisering Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare. Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø. Unngå livslang ”lock-in” i utdanningssystemet ved å lære studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare. Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene.

×