Årstalen 2009

482 views

Published on

FNHs styreleder, Idar Kreutzers årstale på FNHs årskonferanse 31.03.2009

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
482
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
80
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Årstalen 2009

  1. 1. Årstalen 2009 Ved styreleder Idar Kreutzer Årskonferansen 31. mars 2009
  2. 2. Finanskrisen <ul><li>Det er historiske dimensjoner over krisen vi nå opplever </li></ul><ul><li>Tre kategorier av årsaker: </li></ul><ul><li>Makroøkonomiske ubalanser, lave renter, aktivabobler </li></ul>
  3. 3. Økende globale ubalanser Sum av driftsbalanseoverskudd og –underskudd Milliarder dollar, IMF
  4. 4. De største over- og underskuddsland Anslag 2008, milliarder dollar, IMF
  5. 5. Finanskrisens årsaker <ul><li>Det er historiske dimensjoner over krisen vi nå opplever </li></ul><ul><li>Tre kategorier av årsaker: </li></ul><ul><li>Makroøkonomiske ubalanser, lave renter, aktivabobler </li></ul><ul><li>Jakt på kortsiktig lønnsomhet, stor finansiell kreativitet. Markedets tillit ble satt over styr </li></ul><ul><li>Tilsyns- og reguleringssvikt. Forsterket svingningene i markedet </li></ul><ul><li>Dersom krisen håndteres riktig kan verdensøkonomien og finansmarkedene komme styrket ut i den andre enden </li></ul>
  6. 6. Virkningene for norsk økonomi <ul><li>Norge blant de land som blir minst berørt </li></ul>
  7. 7. Sysselsetting i bygg og anlegg (1000 personer)
  8. 8. Virkningene for norsk økonomi <ul><li>Norge blant de land som blir minst berørt </li></ul><ul><li>Budsjettstimulansen blant de sterkeste i OECD </li></ul><ul><li>Betydelig stimulans gjennom pengepolitikken </li></ul><ul><li>Lave renter kan på sikt utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet </li></ul><ul><li>Lånetakerne bør legge til grunn at rentene normalt vil ligge høyere enn dagens nivå. </li></ul><ul><li>Bankene må også ta dette med ved kredittvurderingen </li></ul>
  9. 9. Situasjonen for finansbedriftene <ul><li>Virkningene av finanskrisen mer begrenset i Norge enn ellers i Europa </li></ul><ul><li>Norske finansbedrifter har gjennomgående god soliditet </li></ul><ul><li>Bytteordningen et målrettet og godt dimensjonert tiltak </li></ul><ul><li>Bankene betaler markedsmessige kostnader for likviditeten </li></ul><ul><li>I kredittpakken er formålet ikke å støtte bankene, men å bidra til normal utlånsvirksomhet </li></ul><ul><li>Vilkårene knyttet til lønn og bonus ikke vil skape problemer for utnyttelsen av pakken </li></ul>
  10. 10. Situasjonen for finansbedriftene – forts. <ul><li>Statens finansfond – tilbud bare til sunne og solide banker </li></ul><ul><li>Bankene må på forretningsmessig rasjonelt grunnlag velge å benytte tilbudet </li></ul><ul><li>Statens obligasjonsfond - godt mottatt i finansnæringen </li></ul><ul><li>Et bedre fungerende obligasjonsmarked i Norge ville ha dempet virkningene av finanskrisen for norske låntakere </li></ul><ul><li>Statens obligasjonsfond kan være en stimulans til en videre utvikling av det norske obligasjonsmarkedet. </li></ul>
  11. 11. Lærdommer fra finanskrisen <ul><li>Behov for endringer innenfor tre områder: </li></ul><ul><li>Tiltak for å styrke internasjonal finansiell stabilitet </li></ul><ul><li>Tiltak for å styrke og utvide tilsynet med finansinstitusjoner og finansmarkeder </li></ul><ul><li>Forbedring av regelverk og rammevilkår for finansbedriftene – herunder motvirke regler som forsterker konjuntursvingningene </li></ul><ul><li>Norges syn må komme klart til uttrykk </li></ul><ul><li>Tilpasningen til nye regler må skje lojalt og raskt </li></ul>
  12. 12. Behovet for reformer i Norge <ul><li>Positivt at regjeringen vil nedsette en finanskommisjon </li></ul><ul><li>Behov for strukturelle reformer: </li></ul><ul><li>Utvikle et dypere og mer likvid obligasjonsmarked </li></ul><ul><li>Utvikle et kronebasert interbankmarked i Norge </li></ul>
  13. 13. Norges nettofordringer på utlandet Fordelt på sektorer, millioner kroner, kilde SSB Kredittinstitusjoner
  14. 14. Behovet for reformer i Norge <ul><li>Positivt at regjeringen vil nedsette en finanskommisjon </li></ul><ul><li>Behov for strukturelle reformer: </li></ul><ul><li>Utvikle et dypere og mer likvid obligasjonsmarked </li></ul><ul><li>Utvikle et kronebasert interbankmarked i Norge </li></ul><ul><li>Staten bør plassere mer av sin sparing i Norge – for eksempel ved å fondere Statens pensjonskasse </li></ul><ul><li>Staten bør holde sin daglige likviditet i norske banker </li></ul>
  15. 15. Behovet for reformer i Norge – forts. <ul><li>Også behov for å se på enkelte særnorske reguleringer </li></ul><ul><li>Reguleringen av livsforsikring peker seg ut – kan bidra motsyklisk </li></ul><ul><li>Regelverket for oppbygging av bufferkapital og hvordan den anvendes </li></ul><ul><li>Regelverket for den årlige rentegarantien, som gjør kapitalforvaltningen medsyklisk </li></ul><ul><li>Regelverket for forsikringsselskapenes kapitalforvaltning </li></ul><ul><li>- Et langvarig lavrentescenario kan bli krevende i forhold til rentegarantiene som er avgitt </li></ul><ul><li>- Behov for større andel investeringer i fast eiendom og infrastruktur for å sikre tilstrekkelig høy avkastning på pensjonsmidlene </li></ul>
  16. 16. Finansiell rådgivning <ul><li>Mye oppmerksomhet om strukturerte spareprodukter </li></ul><ul><li>Saker vil trolig avgjøres i retten </li></ul><ul><li>Produktene har i seg selv mange gode egenskaper, men lånefinansieringen har vært et problem </li></ul><ul><li>Finansiell rådgivning er blitt mer krevende enn tidligere </li></ul><ul><li>Finansnæringen har opprettet en autorisasjonsordning </li></ul><ul><li>Mer enn 5 000 personer vil i løpet av dette og neste år få autorisasjon som finansielle rådgivere i privatmarkedet </li></ul>
  17. 17. Veien ut av krisen <ul><li>Kolossale midler satt inn over hele verden </li></ul><ul><li>Behovet for reformer av økonomien er ikke blitt mindre </li></ul><ul><li>Et makroøkonomisk problem at velferdstiltakene er blitt for kostbare </li></ul>
  18. 18. Utgifter til ulike velferdsordninger (1990 – 2009, millioner kr.)
  19. 19. Veien ut av krisen <ul><li>Kolossale midler satt inn over hele verden </li></ul><ul><li>Behovet for reformer av økonomien er ikke blitt mindre </li></ul><ul><li>Et makroøkonomisk problem at velferdstiltakene er blitt for kostbare </li></ul><ul><li>Målet med reformene bør være å oppnå en best mulig utnyttelse av arbeidskraften, som er vår viktigste ressurs. </li></ul>
  20. 21. Veien ut av krisen – forts. <ul><li>Finansbedriftenes rolle, samfunnsansvar og omdømme </li></ul><ul><li>Finanskrisen har økt behovet for å arbeide målrettet med disse tema, for å gjenskape den tillit som er gått tapt </li></ul><ul><li>I Norge har vi de beste forutsetninger for å lykkes med å finne gode løsninger </li></ul><ul><li>Finanskrisen har demonstrert det gode og tillitsfulle samarbeidet finansnæringen har med myndighetene på våre områder. </li></ul><ul><li>Takk for oppmerksomheten </li></ul>

×