Rentekommentar 10. mai 2012 figurer og bakgrunn

669 views

Published on

Published in: Economy & Finance
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
669
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
98
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Internasjonale børser: Pen oppgang siden årskiftet. Noe avtagenede siden mars, med litt oppgang de siste dagene. Det store bildet er omrent uendret siden forrige møte. Fremdeles oppgang siden høsten 2011, da uroen på det internasjonale aksjemarkedet var stor. Volatiliteten i S&P 500 (et mål på graden av nervøsitet og uro blant investorene i aksjemarkedet) har tiltatt noe siden forrige møte, men er fremdeles på et lavt nivå sammenlignet med i høst.
  • Non-farm Payrolls (Amerikanske jobbtall utenom jordbruket) regnes for å være kanskje det viktigste makrotallet i verdensøkonmien, og følges med stor spenning av aktørene i finansmarkedet. Ledigheten er nå på 8,1%, ned fra 8,2%, etter 115 000 nye jobber i april. Arbeidsmarkedet i USA har vært preget av gode nyheter i fjor, og i januar var ledigheten på sitt laveste siden den første finanskrisen. Siden da har det gått tregere, men februar- og mars-tallene ble nylig revidert opp med 53 000. Samtidig kom April-tallene ut noe dårligere enn forventet, selvom ISM-tallene for sysselsetting ga indikasjoner på lavere ledighetstall i forrige uke. Alt i alt er usikkerheten rundt arbeidsmarkedet økt, spesielt med tanke på at fallet i ledigheten i hovedsak skyldes at arbeidsstyrken reduseres. Selv om en ny runde med kvantitative lettelser ikke er overhengende sannsynlig, har nok muligheten økt mtp. svakere tegn fra arbeidsmarkedet gjennom våren.
  • Etter stadige revisjoner nedover de siste 6 månedene har vekstanslagene for EZ til en viss grad stabilisert seg, riktignok fremdeles med negativt fortegn. Arbeidsledigheten er svært høy. ECB holdt renten uendret på sitt møte 3.mai, på bakgrunn av prisvekst og økt usikkerhet rundt bank og kredittmarkeder samt statsgjeldssituasjonen. Veksten synes som sagt å være stabilisert, men på et lavt nivå og tynges av usikkerheten rundt statsgjeld og bankbalanser. Draghi er klar på at sentralbanken har brukt de virkemidler de har hatt når det har vært riktig, men at det nå er opp til politikerne og føre en ansvarlig politikk gjennom å redusere budsjettundertskuddene og å få på plass nødvendige økonomiske reformer for å sikre bærekraftig vekst i fremtiden. Dette er ingen quick-fix og offentlige kutt er ikke stimulerende i dagens situasjon, men helt nødvendig på lengre sikt.
  • Valget på mandag viste at oppslutningen rundt regjeringspartiene Pasok, sosialistene, og konservative New Democracy, falt betydelig, fra 77% ved forrige valg til bare 32% nå, tilsvarende 150 av 300 seter i parlamentet. Samtidig øker oppslutningen blant ekstreme partier, både til høyre og venstre. Det venstreradikale Syriza fikk nesten 17% av stemmene og Nynazistene nesten 7%. Partiene med mest fremgang er mot den nåværende økonomiske politikken og valgresultatet kommer på et uheldig tidspunkt, da Hellas etter planen må vedta ytterligere innstrammingsplaner for 2013 og 2014 i løpet av Juni, for å få tilgang til ytterligere hjelp fra troikaen IMF, ECB og EU. Sosialisten Hollande sier at finanspakten bør utvides. Ikke bare er budsjettdisiplin viktig, men også tiltak som fremmer vekst slik at arbeidsledigheten og andre sosiale forhold bedres. Hollande vil reforhandle finanspakten slik den er nå. I likhet med Sarkozy er Hollande uenig med Tyskland når det gjelder ECB. Hollande og Sarkozy mener ECB bør ta mer hensyn til produksjon og ikke bare prisvekst slik den tyske tradisjonen tilsier. I tillegg mister Monti oppslutning i Italia. Ikke så overraskende mtp. de grepene som har blitt tatt, men som er nødvendige. Sarkozy og regjeringspartiene i Hellas føyer seg inn i rekken av statsledere som har fått merke krisen gjennom valgresultatene.
  • Ledigheten i EZ steg gjennom store deler av 2011 og stiger ytterligere i 2012. Ved utgangen av mars var ledigheten på hele 10,9 %. Det er imidelertid store forskjeller landene seg i mellom. Tyskland, Finland: I overkant av 7% Spania: Ca. 25%, Over 50% for personer under 25 år (den tapte generasjonen). Det er liten tvil om at det er stor politisk sprengkraft i høy og økende arbeidsledighet. Statsledere har blitt skiftet ut i Europa i etterkant av finanskrisen, og oppslutningen til politiske protestpartier har økt markant.
  • Flere greske opposisjonspolitikere som nå har fått økt oppslutning, har uttalt at det på ingen måte er noen selvfølge for landet å fortsette eurosamarbeidet for en hver pris. Flere mener at helgens valgresultat øker sannsynligheten for gresk exit. Neste korsvei blir hvorvidt man får vedtatt ytterligere innstrammingsplaner for å få tilgang til neste transje med krisehjelp fra troikaen. Så langt har det vært fokus på kutt og innstramminger for å få tilgang på krisehjelp. En slik hestekur gir store sosiale utfordringer, og i kombinasjon med en lite fleksibel pengepolitikk gjennom eurosamarbeidet bidrar ikke kuttene til veskt, og det kan tenkes at grekernes strikk kan bli tøyd for langt. Dersom befolkningen ikke ønsker en fortsettelse av euroen har man få muligheter. Devaluering vil kunne gi opphav til en eksport-drevet innhentning, men det er en bred lavkonjunktur i store deler av verdensøkonomien og Hellas har heller ingen store naturressurser og råvarer for eksport. På den andre siden hevder mange at de politiske signalene og økonomiske konsekvensene av en gresk exit er svært negative, og overstiger de positive effektene.
  • Spanske og Italienske statsrenter har steget februar. LTRO I og II bidro blant annet til nedgangen rundt årskiftet, men begge er opp siden mars. For Spanias del viser det seg å være vanskeligere enn først anntat å kutte i offentlige utgifter og målet om å redusere underskuddet i % av BNP nås trolig ikke. Videre er det usikkerhet rundt spanske bankers balanser, som potensielt inneholder store latente tap i forbindelse med boliglån. Krisehjelp til bankene kan vise seg å være mer enn hva Spania kan hanskes med. Hellas: Valget har økt usikkerheten rundt hvorvidt Hellas vil kunne klare å vedta ytterligere innstyramminger, som forutsettes for neste transje med krisestøtte fra troikaen (EU, IMF og ECB) Nivåer over 7% anses som ikke bærekraftig over tid. Hellas, Irland og Portugal holdt ut hhv. 15, 18 og 55 dager med renter over 7% før de måtte be om hjelp.
  • Credit Default Swaps (CDS) : Kredittderivat hvor selger er forpliktet til å betale ut oppgjør ved en eventuell ”credit event” ( mislighold, konkurs, restrukturering av gjeld etc .). For denne forsikringen innbetaler kjøper periodiske beløp fratrukket risikofri rente. Eks: Basispunkt 100 innebærer en kostnad på $100 000 ved å forsikre $10 mill. i gjeld i x antall år. Spania: Har steget siden mars, men er noe ned de siste dagene. Fremdeles på nivåer som rundt årsskiftet Italia: Har steget siden mars, men er noe ned de siste dagene.
  • IMF: Bankene i eurosonen: Strengere kapitalkrav Vanskeligere å få funding Latente tap I tillegg til å styrke egenkapitalen må det kuttes på eiendelssiden i balansen: 3 scenarioer Referansescenario: $ 2.6 billioner/7% reduksjon i eiendeler Konsensus: Referanse- og svakscenario synes å være mest sannsynlig Denne øvelsen kan være nødvendig og god på sikt, men en simultan nedbygging av bankbalanser vil gi innstramminger i kreditt til realøkonomien i en tid der veksten er på svært lave nivåer.
  • Sysselsettingen vokser raskere enn befolkningsveksten og andelen sysselsatte økte fra forrige periode.
  • Mulig forklaring: Husholdninger med boligformue har opplevd en betydelig formuesøkning, og vil ta ut noe av dette i konsum. Lave renter og priseffekt på gjeld gjennom økte boligpriser(lavere rente på lån med pant i boligen som oppleves som sikrere av banken) kan også forklare dette, samt god tro på egen lønnsvekst og norsk økonomi de neste årene. Kan signalisere tiltakende konsumprisvekst i tiden som kommer, og tallene er sterkere enn Norges Bank la til grunn i PPR 1/12.
  • Norske industriledere melder om fallende ordretilgang i eksportmarkedet, men høy innenlandsk etterspørsel veier opp for denne nedgangen. Mye tyder på en tilsvarende utvikling i 2. kvartal 2012. Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2012 viser stabil vekst i industriproduksjonen. Samtidig fortsatte sysselsettingen å stige. Positiv utvikling i hjemmemarkedet forklarer denne oppgangen. Motsatt tendens registreres i eksportmarkedet. Her var det ytterligere nedgang i ordretilgang og markedspriser. Fallet i etterspørselen skapte store utfordringer for enkelte næringer innen tradisjonell eksportrettet industri. Venter ytterligere bedring i hjemmemarkedet Generell bedømmelse av utsiktene på kort sikt (2. kvartal 2012) er positiv, og flere industriledere overveier å justere opp vedtatte investeringsplaner. Forventninger om bedrede forhold i hjemmemarkedet underbygger disse resultatene. Sammensatt konjunkturindikator for industrien steg fra 6 til 9 (sesongjustert nettotall) i 1. kvartal 2012. Svak utvikling i eksportmarkedet Produsenter av innsatsvarer (trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, metallindustri med flere) melder om moderat vekst i produksjonsvolumet og stabil utvikling i sysselsettingen. Imidlertid registreres det store bransjevise forskjeller. Innenlandsk ordretilgang fortsatte å stige, mens eksportmarkedet var preget av ordresvikt og prisfall. Den svake utviklingen i markedsforholdene var svært krevende for eksportrettede næringer som papir- og papirvareindustri, metallindustri samt produksjon av kjemiske råvarer. Generell bedømmelse av utsiktene på kort sikt (2. kvartal 2012) er positiv, men optimismen var dalende, og vurderingen går mot nøytral. Økt innenlandsk etterspørsel Produsenter av investeringsvarer (maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon med flere) melder om større produksjonsvolum og flere sysselsatte. Høyere innenlandsk ordretilgang, delvis som en følge av en sterk oppgang i olje- og gassinvesteringene, forklarer denne utviklingen. Imidlertid bidro mangel på kvalifisert arbeidskraft til å bremse veksten i leverandørindustrien. Generell bedømmelse av utsiktene på kort sikt (2. kvartal 2012) er positiv, og stadig flere industriledere overveier å justere opp vedtatte investeringsplaner.
  • Purchasing Managers Index (PMI): Sentiment blant innkjøpsjefer i ca 300 industribedrifter. En samlet verdi over 50 indikerer positivt sentiment, mens samlet verdi under 50 indikerer et mer negativt sentiment. Nye april-tall indikerer et fallende, men fremdeles positivt, sentiment. Tallene kom ut lavere enn forventet.
  • Stabil utvikling i eksportmarkedet, mens falllet er størst i hjemmemarkedet. Fremdeles relativt høye nivåer.
  • Todelingen i norsk økonomi har nå blitt enda tydeligere, med sterk vekst innenfor de delene som leverer til petroleumssektoren med de ringvirkninger det gir, og svak utvikling for deler av eksportnæringene. Kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte at veksten i produksjonen hadde tiltatt noe de siste 3 månedene. Alle næringene meldte om vekst, men det var store variasjoner mellom de ulike næringene. Kontaktene ventet samlet sett litt lavere produksjonsvekst de neste 6 månedene, men vekstutsiktene ble oppjustert fra forrige runde. Etter ringerunden i April viser det seg at veksten er noe sterkere enn anntatt i januar. Som i de to foregående rundene, steg aktiviteten mest i oljeleverandørnæringen og i bygg og anlegg. Veksten i hjemmemarkedsindustrien og eksportindustrien var lavest, og svakere enn i forrige runde. Det var store forskjeller i markedsutsiktene. Oljeleverandørnæringen ventet fortsatt sterk vekst fremover, mens eksportindustrien ventet at veksten skulle avta ytterligere. Oljeleverandørnæringen rapporterer at de venter en produksjonsvekst på nesten 8 prosent (annualisert) det neste halvåret. Produksjonsutsiktene i bygg og anlegg er også sterke, her ventes tilsvarende vekst på 4 prosent. I industrien og varehandelen er vekstutsiktene vesentlig svakere. Prisene på en rekke av våre konjunkturfølsomme eksportvarer har falt i de seiste kvartalene, mens oljeprisen har holdt seg oppe. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer er for tiden nær null og kan falle ytterligere framover hvis ikke de negative tendensene i internasjonal økonomi blir dempet. Ringerunden i April indikerer noe større vekst i produksjonen enn tidligere antatt. Samlet sett var markedsutsiktene noe forbedret siden januar. Sysselsettingsveksten har vært omtrent som anslått i januar
  • Prisveksten har tilltatt noe siden sist, men er fremdeles lav i forhold til målet på 2,5% over tid. Faktisk vekst for mars er noe over det banken la til grunn i sine anslag ved PPR 1/12 i mars.
  • Den importveide valutakursen var svært lav i tiden før mars-møtet, nede i 85,5, og var mye av årsaken til rentekuttet. Kronen har svekket seg siden da, og er på nivået 87,1 i mai, som tilsier en noe sterkere krone enn i Norges Banks anslag for året er på 87,25. En sterk krone fører til lavere importert inflasjon.
  • Boligprisene steg med 0,9% (sesongjustert) fra mars til april, og opp 8,5% fra april 2011. Befolkningsveksten er høy. For eksempel økte befolkningen i Oslo og Akershus med 25 000 i fjor. Om lag 4000 nye boliger ble ferdigstilt. Totalt ble det ferdigstilt 20 000 nye boliger i løpet av 2011, langt lavere enn anntall nte husholdninger. Realdisponibel inntekt økte i 2011 med rundt 4%. Salget av nye boliger har gått tregt og demper aktiviteten i nybygging. Sentralbankens nedjustering av rentebanen i mars og signaler om lave renter i en tid fremover bidrar også.
  • De siste årene har gjeldsveksten vært høyere enn inntektsveksten og husholdningenes gjeldsbelastning har dermed økt. Dette henger trolig sammen med økte boligpriser. Selv om boligprisene i perioder har falt så omsettes kun en liten del av samlet boligmasse hvert år og det vil i mange år være boliger som omsettes til en høyere pris enn sist. Derfor har økte boligpriser en effekt på gjeldsveksten i flere perioder fremover. I dag er husholdningenes utestående gjeld om lag dobbelt så stor som disponibel inntekt. Gjeldsbelastningen er høyere i dag enn den var i årene rundt bankkrisen. Likevel var rentene den gang svært høye. 3 måneders pengemarkedsrente lå da mellom 10%-15%, og lånerenten var i perioder i overkant av 16%, noe som er langt høyere enn selv stressrenten til Finanstilsynet på 6,7%. Det fremgår av figuren at selv om renten i 2008 var opp mot 6,7%, og gjeldsbelastningen da var opp mot dagens nivå, holdt rentebelastningen seg på et lavere nivå enn i årene rundt bankkrisen. Utlånstapene i personmarkedet var i årene rundt bankkrisen på et høyt nivå i forhold til tapene i de siste årene, selv om husholdningenes rente- og gjeldsbelastning i perioder har vært høy. Riktignok kan økt rentebelastning føre til innstramninger hos husholdningene som igjen kan gi ringvirkninger ut i økonomien, som igjen kan føre til tap i næringsmarkedet dersom omslaget kommer brått.
  • Prisveksten i boligmarkedet vil trolig prege kredittindikatoren i lang tid fremover, grunnet den lave omsetningsandelen av boligmassen. Når det er sagt: Bankene indikerte tilstramninger i utlånspraksis til husholdningene i Norges Banks utlånsundersøkelse for 1.kvartal i 2012. Noen banker oppgir risikostyring av porteføljen og kapitalkrav som grunn, og et flertall opplyser at Finanstilsynets tilstramning ångående retningslinjer for nye boliglån er en årsak. Hvordan det vil påvirke boligmarkedet er ennå uklart. Potensielle boligkjøpere som har finansieringsbevis (varighet på 6mnd) fra tidligere (før Finanstilsynet kom med sine retningslinjer) kan fremdeles være i markedet. NB: K2 for mars kommer 14.mai
  • Inflasjonsmålet nås: Renten settes slik at inflasjonen stabiliseres og holdes på målet når avvik oppstår. Fleksibel inflasjonsmålstyring: Banken tar også hensyn til å stabilisere produksjonsgapet. Det er en avveiing mellom å stabilisere inflasjons og produksjon/kapasitetsutnyttelse Robusthet: Renten settes slik at faren for finansielle ubalanser dempes. Ubalanser bygges opp i høykonjunkturer, og kan reduseres ved å oppfylle kriterium 2), samt å endre renten gradvis og å begrense store avvik fra en ”normal rente”. Det er altså en avveiing mellom de ulike hensynene. Norges Bank ser nok ikke bort fra faren for bobledannelser, slik noen kritikere hevdet. Snarere gjorde hensynet til finansielle stabilitet at renten ikke ble satt ytterligere ned slik en ren inflasjonsmålsreaksjon ville tilsi. Flere økonomer (de som spådde uendret eller økt rente) kritiserte bankens beslutning ved forrige møte. Kritikerne hevder at kuttet økte faren for finansiell ustabilitet og bobledannelser i økonomien. Norges Bank presiserte i PPR 1/12 at hensynet til finansiell stabilitet fanges opp av bankens tapsfunksjon.
  • Forward Rate Agreements (FRA-renter): Fremtidsrenter med ulik løpetid og forfallsdato, for eksempel 3m, 6m og 12m, som handles og noteres i markedet. 3m FRA 1 er den renten som begynner å løpe ved førstkommende IMM dato (tredje onsdag i Mars, Juni, September og Desember). I mai er for eksempel 3m FRA 1 kontrakten som løper fra juni 2012 til september 2012. Mao er denne renten et mål på markedets forventning til 3 måneders rente ved IMM-datoen i juni. Det noteres til en hver tid 8 stk 3m-kontrakter i markedet. Slik har vi forventninger for om lag to år frem i tid. Markedet forventer rentehevinger utover høsten 2012 og gjennom 2013. Ingen tydelige signaler om endringer i Mai.
  • Pengemarkedsrentene steg gjennom store deler av 2011 som følge av økt uro internasjonalt. Normalt ligger differansen mellom NIBOR 3m og styringsrenten på 20/30 basispunkter. Den siste tiden har dette vært rundt 80 punkter. Norges Bank la til grunn en utvikling mot mer normale påslag i PPR 1/12, men påslagene er fremdeles på nivået i mars.
  • Styringsrentene forventes å være lave ute i lang tid fremover. Vekstutsiktene er noe stabilisert, men lave, og gjeldssituasjonen og budsjettkutt i Europa gjør at ECB foreløpig sier at de vil følge nøye med på inflasjonen, men renten holdes foreløpig uendret. Heller ikke i USA har FED signalisert økning, og med nylig blandede makro-tall synes en heving å være relativt usannsynlig på kort sikt.
  • Rentekommentar 10. mai 2012 figurer og bakgrunn

    1. 1. RENTEKOMMENTAR 10. MAIFigurer og bakgrunnOslo, 10.05.12
    2. 2. Norges Banks beslutning Renten holdes uendret på 1,5%10.05.12 2
    3. 3. Retning på renten Høyere rente  Lavere rente  Gode konsumtall i april  Svakere utsikter for  God vekst i store deler av eksportnæringen enn for norsk økonomi resten av industrien  Høy boligpris- og  Lave renter ute kredittvekst10.05.12 3
    4. 4. Internasjonale børser Internasjonale børsindekser Volatilitet i S&P 500 United States, CBOE, Volatility Index (VIX), Close, USD 50 110 110 105 105 45 100 100 40 95 95 35 90 90 P e rc e n t 85In d e x 85 30 80 80 25 75 75 20 70 70 65 65 15 60 60 10 mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai 11 12 11 12 Europa, STOXX 600 Index Source: Reuters EcoWin USA, S&P500 Fremvoksende økonomier, MSCI Norge OBX Index Source: Reuters EcoWin 10.05.12 4
    5. 5. USA: Noe oppbremsing iarbeidsmarkedet 115 000 nye jobber (non-farm) i april mot konsensus 160 000 Ledigheten nå på 8,1% Februar- og Mars-tallene ble riktignok revidert opp med om lag 53 000 Arbeidsmarkedet har vært preget av gode nyheter gjennom høsten, men noe svakere i vår10.05.12 5
    6. 6. Europa Svake vekstutsikter  BNP vekst på 1,5% y/y i eurosonen 2011  Consensus Forecast April:  2012: -0,4%  2013: 0,9% Høy arbeidsledighet Stor offentlig gjeld Nedbygging av bankenes balanser10.05.12 6
    7. 7. Hellas i politisk kaos, Hollande vant iFrankrike De regjerende partiene i Hellas, PASOK og New Democracy, gjorde det dårligere enn ventet, og får tilsynelatende kun 31% samlet oppslutning (149/300 seter i nasjonalforsamlingen) Eksretreme partier, både til høyre og venstre, fikk økt oppslutning Usikkerhet rundt regjeringsdannelse Må sees i sammenheng med Hellas’ økonomiske situasjon Sosialisten Hollande blir ny president i Frankrike Vil reforhandle finanspakten i sin nåværende form Ønsker økt fokus på vekst, ikke bare sparing Økende sosial misnøye og uro samt høy arbeidsledighet danner bakteppet for begge valg10.05.12 7
    8. 8. Arbeidsledighet i Europa, et økende problem 11 10 USA 9 Euroområdet 8Percent Storbritannia 7 6 5 4 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Source: Reuters EcoWin 10.05.12 8
    9. 9. Veien videre: EurosamarbeidetHar valgresultatet økt sannsynligheten for en gresk exit? Flere økonomer, akademikere og markedsaktører mener det kun er snakk om få år før Hellas går ut av eurosamarbeidet Landet trenger enorme kostnadskutt, omfattende strukturreformer og andre veksttiltak for å bedre konkurransesituasjonen Innstrammingene gir store sosiale utfordringer gjennom kutt i pensjoner, minstelønninger etc. samtidig som ledigheten øker Utviklingen i euroen avhenger av situasjonen i andre land i en annen økonomisk situasjon Enkelte hevder at fra et sosialt ståsted kan exit og devaluering koste mindre for den greske befolkningen enn dagens linje Fra EUs og resten av verdens ståsted er imidlertid ringvirkningene og signalene fra et slikt scenario svært ubehagelige10.05.12 9
    10. 10. Utvalgte statsrenter i Europa Government Benchmarks, Bid, 10 Year, Yield, Close, EUR 8 7 Spania 6 5 Percent Italia 4 Frankrike 3 Tyskland 2 1 mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai 09 10 11 12 Spain Italy France Germany Source: Reuters EcoWin10.05.12 10
    11. 11. Credit Default Swaps CDS, Close, USD 600 500 400Basis point 300 200 100 0 mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai 09 10 11 12 Spain, 10 Year Italy, 10 Year Germany, Bund, 10 Year Norway, 10 Year Source: Reuters EcoWin 10.05.12 11
    12. 12. En forespeilet nedgiring i eurosonenIMF’s Global Financial Stability Report10.05.12 12
    13. 13. Norsk økonomi Det er store kontraster mellom Norge og europeiske land Mens eurolandene preges av rekordhøy ledighet, mulig resesjon i enkelte land og høy statsgjeld har vi:  Lav og synkende ledighet  God lønnsvekst  Høy innenlandsk etterspørsel og aktivitet i deler av industrien  Uroen er imidlertid ikke over ute, og smitter over på norsk økonomi gjennom flere kanaler10.05.12 13
    14. 14. Norge: Friske jobbtall for februar Arbeidskraftundersøkelsen for Februar:  23 000 nye sysselsatte i gjennomsnitt i Januar-Mars  Ledigheten falt fra 3,3% til 3,2%  Norges Banks prognose fra PPR 1/12 er på 3,25% for 2012 Kilde: SSB10.05.12 14
    15. 15. Norge: Sterke detaljhandelstall i mars Tall for detaljomsetningen viser en månedsvekst på 2,1% i mars Norway, Retail Sales, Total, Linked and Rebased, SA 132,5 2,5 Detaljomsetning - 130,0 vekst m/m 2,0 127,5 1,5 125,0 1,0 122,5 0,5 Percent Index 120,0 0,0 117,5 -0,5 115,0 -1,0 112,5 Detaljomsetning - -1,5 Index 2005=100 110,0 -2,0 107,5 -2,5 apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan 07 08 09 10 11 12 Chg P/P NACE Rev.2 G47, Constant Prices, Index, 2005=100 Source: Reuters EcoWin10.05.12 15
    16. 16. Norge: Ytterligere bedring hjemmeStabil vekst i industriproduksjoneni Q1… …men bildet er fremdeles todelt  Økt innenlandsk etterspørsel og ordreinngang til industrien  Flere industribedrifter vurderer og oppjustere investeringsplanene  Svak utvikling for eksportrettede næringer  Fallende etterspørsel og markedspriser  Særlig innen papirvare-, metall- og kjemisk industri som leverer til utlandet  Utsikter Q2:  Innenlandsk: Positiv  Eksportrettet: Positiv til nøytral Kilde: SSB10.05.12 16
    17. 17. Norge: Fallende ordretilgang fra utlandet ogsynkende priser på eksportmarkedetOrdretilgang eksportindustri Markedspriser Kilde: SSB10.05.12 17
    18. 18. Norge: Svakere PMI-tall for April Norway, Business Surveys, PMI, Manufacturing Sector, SA 62,5 60,0 57,5 PMI Industri - Total 55,0 52,5Net balance PMI Industri - 50,0 Sysselsetting 47,5 45,0 42,5 40,0 37,5 mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar 09 10 11 12 Total Employment Source: Reuters EcoWin 10.05.12 18
    19. 19. Norge: PMI – Ordretilgang Norway, Business Surveys, PMI, Manufacturing Sector 65 PMI Industri - Nye ordre 60 PMI Industri - Nye ordre hjemme 55 50Net balance 45 PMI Industri - Nye ordre eksport 40 35 30 mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar 09 10 11 12 New orders, domestic market New orders, export market New orders, total, SA Source: Reuters EcoWin 10.05.12 19
    20. 20. Norge: Norges Banks regionalenettverk10.05.12 20
    21. 21. Norge: KPI svakere enn ventet i april KPIXE:1,3% y/y i mars Norges Banks anslag PPR 1/12: KPIXE:1,2% y/y i mars KPI-JAE: Ned fra 1,5% y/y i mars til 0,7% y/y i april, mot konsensus 1% Norges Bank anslo 0,8% y/y for april i PPR 1/12 Norway, Consumer Prices, By Commodity, Special Indexes, Chg Y/Y 3,5 3,0 Inflasjonsmål (2,5%) 2,5 Percent 2,0 1,5 1,0 0,5 apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb 09 10 11 12 CPIXE, All items CPI-ATE, All items Source: Reuters EcoWin10.05.12 21
    22. 22. Norge: Rentedifferanse og kronekurs Rentedifferansen og NOK/EUR  Importveid valutakurs Norway, Import-Weighted Krone Exchange Rate Index - 44 Countries, NOK 7,25 2,25 98 Norway, Local Indices, Import-Weighted Krone Exchange Rate Index - 44 Countries, NOK 87,56 97 7,50 2,00 96 NOK/EUR - Stigende kurve tilsier 95 7,75 styrket krone 1,75 Importveid valutakurs (I-44) 94 8,00 93 1,50 92E U R /N O K PIn d eexn t 8,25 e rc 91 1,25 Rentedifferanse 3m (NIBOR 8,50 -EURIBOR) 90 1,00 89 8,75 88 0,75 87 9,00 86 9,25 0,50 85 mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai 09 10 11 12 apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr 3mnd NIBOR- 3mnd EURIBOR 09 10 11 12 Norway, Spot Rates, EUR/NOK, Close Source: Reuters EcoWin Source: Reuters EcoWin10.05.12 22
    23. 23. Norge: Kraftig prisvekst på boliger iapril Boligprisene steg med 0,9% (sesongjustert) fra mars til april, og opp 8,5% fra april 2011 Mulige forklaringsfaktorer:  Sterk vekst i befolkningen og inntekter  Lav nybygging  Lave renter Norway, House Prices, Average price per square meter, all dwellings, NOK 30000 29000 28000 27000 Sesongjustert 26000 25000 NOK 24000 23000 22000 21000 Faktisk 20000 19000 18000 jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan 05 06 07 08 09 10 11 12 SA Source: Reuters EcoWin10.05.12 23
    24. 24. Norge: Høy, men stabil gjeldsbelastning i husholdningene Høy gjeldsbelastning, men lave renter har holdt rentebelastningen nede de siste årene Kilde: Norges Bank/Finanstilsynet 10.05.12 24
    25. 25. Norge: Fortsatt vekst i bruttogjeld Husholdningenes kredittvekst tok seg opp fra januar til februar, fra 12 månederesvekst på 7,2% til 7,3%. Norges Banks utlånsundersøkelse indikerer imidlertid en strammere kredittpraksis overfor husholdningene i Q1 2012. Praksisen forventes å være uendret gjennom Q2 Kredittindikatoren K2 - Vekst 12mnd 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 Husholdninger Percent 10,0 K2 7,5 5,0 2,5 Ikke-finansielle foretak 0,0 -2,5 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Source: Reuters EcoWin10.05.12 25
    26. 26. Norges Bank om ubalanser:"Norges Bank sikter mot inflasjonpå 2,5% ”over tid” Inflasjonsmålet er ikke alt Rentebanen bør oppfylle 3 kriterier:2) Inflasjonsmålet nås3) Inflasjonsmålstyringen er fleksibel4) Pengepolitikken er robust10.05.12 26
    27. 27. Norge: FRA-renter 3m FRA-renter Endring Mars-Mai  Indikerer forventninger om økte  Rentekuttet i mars og nedjustert renter utover 2012-2013 rentebane påvirket 2,70 Norway, FRAs, Close, NOK fremtidsrentene September 13 2,65 2,60 Juni 13 2,55 Mars 13 2,50P e rc e n t 2,45 2,40 Desember 12 2,35 September 12 2,30 2,25 Juni 12 2,20 19 21 23 27 29 2 4 6 10 12 16 18 20 24 26 30 2 4 8 mar-12 apr-12 mai-12 3 month 1-Pos 3 month 2-Pos 3 month 3-Pos 3 month 4-Pos 3 month 5-Pos 3 month 6-Pos Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin/FNO 10.05.12 27
    28. 28. Norge: Påslag i pengemarkedet 3m NIBOR falt med om lag 20 punkter etter forrige møte og har holdt seg stabilt rundt 2,3% siden 8 8 Policy Rates, Sight Deposit Rate Interbank Rates, NIBOR, 3 Month, Fixing Interbank Rates, NIBOR, 6 Month, Fixing 7 7 6 6 5 5 Percent 4 4 3 3 2 2 1 1 jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr 07 08 09 10 11 12 Source: Reuters EcoWin10.05.12 28
    29. 29. Sentralbankene har ikke mye å gå på Styringsrentene i mange land er svært lave, noe som begrenser Norges Banks muligheter 6 6 5 5 Storbritannia 4 4 Percent 3 Sverige 3 USA Norge 2 2 euro 1 1 0 0 jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr 06 07 08 09 10 11 12 Source: Reuters EcoWin10.05.12 29

    ×