Successfully reported this slideshow.

Arne hyttnes valutaseminaret 2011

1,050 views

Published on

Published in: Economy & Finance, Business
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Arne hyttnes valutaseminaret 2011

  1. 1. FinanskriseutvalgetsutredningFinansnæringenssynspunkter<br />Arne Hyttnes, adm. direktør<br />Samfunnsøkonomenesvalutaseminar 2011<br />
  2. 2. Verden og finanskrisen<br />Mange land opplevde den sterkeste nedgangen i økonomien i moderne tid<br />Dårlig politikk<br />Mangelfulle reguleringer<br />Svakt tilsyn<br />Dårlig bankdrift<br />Skattebetalerne fikk regningen<br />
  3. 3. Norge og finanskrisen<br />Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen<br />God politikk<br />Velfungerende reguleringer<br />Et godt og helhetlig tilsyn<br />Gunstig næringsstruktur<br />God drift i en solid finansnæring<br />Utvalget: ”Flaks, forsiktighet og dyktighet”<br />
  4. 4. Norge og finanskrisen<br />Ingen soliditetskrise i norsk finansnæring..<br />… men sårbarhet overfor internasjonal uro førte til akutte likviditetsutfordringer <br />FNO støtter det internasjonale reformarbeidet for en skjerpet regulering av bankene (Basel/EU m.fl), men totaleffekten må vurderes nøye<br />
  5. 5. Har skattebetalerne tatt regningen?<br />Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen<br />De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen<br />Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen<br />I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler<br />
  6. 6. Avhengighet av utlandet skaper ustabilitet<br />Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*)<br />De store spareoverskuddene plasseres i utlandet<br />Lite obligasjonsmarked i Norge<br />Ufonderte pensjonsforpliktelser<br />Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank<br />Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig<br />*Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner<br />
  7. 7. Banknæringen i Norge er ikke stor<br />Kilde: European Banking Federation – European Banking Statistics 2009<br />
  8. 8. Høy produktivitet i finansnæringen<br />Bruttoprodukt per årsverk. Faste 2000- kroner. 1990-2009.<br />Kilde: SSB<br />
  9. 9. … har kommet kundene til gode<br />Kilde: Norges Bank. Gjennomsnitt av kvartalstall tom. 2008. Årstall for 2009/2010.<br />
  10. 10. Avlønning<br />Kilde: SSB og FNO sine beregninger.<br />
  11. 11. Sentrale forslag fra utvalget<br />Stabilitetsavgift<br />Finansiell aktivitetsskatt (merverdibeskatning)<br />Internasjonal regulatorisk reform – Basel III mm.<br />Sikringsfondet og bankkrisehåndtering<br />
  12. 12. Er finanssektoren underbeskattet?<br />Finansbedriftene er underlagt de samme inntektsskatteregler som alt annet næringsliv i Norge<br />Ansatte i finansbedriftene betaler skatt av lønn og bonuser som andre arbeidstakere <br />I motsetning til øvrig næringsliv betaler finansbedriftene inngående mva på sine innkjøp uten å kunne trekke denne fra i utgående mva (skjult mva)<br />07.02.2011<br />12<br />
  13. 13. Er finanssektoren underbeskattet? <br />Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene<br />Det tjener privatkundene på. Noe som kan gi for høy etterspørsel (utvalgets vurdering)<br />Men næringsdrivende taper. De er med å betale for den mva finansbedriftene har betalt, men får ikke fradrag for den. Det kan gi for lav etterspørsel!<br />Fasit mht. under- eller overbeskatning er ikke gitt. Også innen EU diskuteres disse spørsmålene<br />For næringslivskunder vil en aktivitetskatt på finansbedriftene, som ikke kan trekkes fra inngående mva, innbære nok en ekstra kostnad<br />07.02.2011<br />13<br />
  14. 14. Internasjonal regulatorisk reform<br />Basel III innebærer langt strengere minimumskrav til egenkapital og nye kvantitative krav til likviditet<br />Basel III vil være utfordrende å oppfylle for bankene og de makroøkonomiske effektene er usikre. Derfor har Baselkomiteen konkludert med at reguleringene må iverksettes over en lang periode<br />Banker som opererer i det norske markedet bør være underlagt like regler<br />Nylig fastsatte godtgjørelsesordninger bør få virke før de endres<br />07.02.2011<br />14<br />
  15. 15. Internasjonal regulatorisk reform<br />Baselkomiteen peker på at de nye likviditetskravene er særlig utfordrende i små land med egen valuta og vil vurdere løsninger før kravene iverksettes (i 2015 og 2018)<br />For Norge er det et problem at statspapirmarkedet er for lite. Øvrige norske verdipapirer, inklusive OMF, tilfredsstiller p.t. ikke kravene til ”høykvalitets likvider”<br />Sammen med usikkerhet om norske banker vil være i stand til å oppfylle den langsiktige likviditetsindikatoren, gir dette et klart behov for lang implementeringstid også i Norge<br />
  16. 16. Sikringsfondet og bankkrisehåndtering<br />Sikringsfondet <br />Både Finanskriseutvalget og FNO støtter finansministerens forslag om å opprettholde 2 mill.-grensen på innskuddsgaranti<br />Bankkrisehåndtering <br />Viktig med like europeiske regler. Et eventuelt bankavviklingsfond og størrelsen på dette må ses i sammenheng med omfanget av øvrige reguleringer av bankene<br />Erfaringene tilsier at en fortsatt bør beholde et privat sikringsfond, selv om bankavviklingsfondet slås sammen med banksikringsfondet<br />
  17. 17. Oppsummering<br />God penge- og finanspolitikk<br />Forbedre det norske penge- og kapitalmarkedets virkemåte<br />Streng men ikke særnorsk regulering<br />Viktig med konsekvensvurdering av samlet regulering<br />Legge til rette for en velfungerende finansnæring i Norge<br />

×