Arne Hyttnes: Finansnæringen, problemskaper eller problemløser?

471 views

Published on

Innlegg av adm. direktør i FNO, Arne Hyttnes på NAVs konferanse "Penger til besvær" 31.10.2011.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
471
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
6
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Arne Hyttnes: Finansnæringen, problemskaper eller problemløser?

  1. 1. FINANSNÆRINGEN – PROBLEMSKAPER ELLER PROBLEMLØSER Innlegg av Arne Hyttnes, adm. direktør i FNO “Penger til besvær” 31.10.2011
  2. 2. FNO  Representerer 180 finansforetak med oppunder 50 000 ansatte  Forretnings- og sparebanker, livs- og skadeforsikringsselskaper, finansieringsselskaper, verdipapirforetak m.v.  FNOs overordnede mål: Sikre medlemmene gode rammevilkår slik at de kan drive lønnsomt og ivareta sitt samfunnsansvar.
  3. 3. Problemskaper eller problemløser – kommer an på øyet som ser…
  4. 4. Dessuten viktig å finne riktig balanse i forhold til ”frihet under ansvar” ?
  5. 5. Det er et gryende opprør mot finansnæringen i mange land..
  6. 6. Vårt enkle budskap  Vi støtter opp om det internasjonale reformarbeidet  Norske finansinstitusjoner er godt rustet til å møte nye krav  Viktig at norske finansinstitusjoner ikke pålegges ekstra byrder utover det som følger av det internasjonale reformarbeidet – level playing field!  Debatten er for viktig til lettvint omgang med fakta
  7. 7. Disposisjon – mye jeg kunne (og burde) snakke om Sentrale problemstillinger Innenfor:  Dagligbank  Lån/Om å stifte gjeld  Sparing/kapitalforvaltning  Pensjon  Livsforsikring  Skadeforsikring
  8. 8. ..dagligbank og betalingsformidling  ”Bort med kontantene” (svart arbeid, ran, praktisk)  Nettbank, mobilbank og nye betjeningskonsepter – sikkerhet..  ..kriminelles angrep på infrastruktur og betalingsløsninger – spesielt på kort..  ..identitetstyveri!  Kontobehov vs hvitvaskingslov og antiterror  Rasker og billigere betalingstjenester på tvers av landegrensene  BankAxeptkortet for særskilte brukere  ..for å nevne noe Her bruker finansnæringen – og FNO – store ressurser
  9. 9. Sparing  Regelmessig sparing  BSU  Lån er ikke sparing Ved mer avansert sparing er stikkordet kompetanse  Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere:  8 000 innmeldte kandidater  5 300 er autoriserte  Kunden kan selv sjekke om rådgiveren er autorisert
  10. 10. Ny pensjonshverdag – stort informasjonsbehov Kunden har fått et større informasjonsbehov i den nye pensjonshverdagen. Den enkelte skal ta flere nye og krevende ”valg”. For eksempel:  Hva lønner seg for meg?  Når bør jeg ta ut pensjon?  Hvordan kan jeg kombinere pensjon og arbeid? Skal jeg ta ut gradert pensjon?  Har jeg behov for tilleggssparing utover folketrygd, tjenestepensjon og AFP?  Hvordan skal midlene i innskuddspensjon/individuell pensjonsparing plasseres? (investeringsvalg?)  Her gjelder det å begynne i tide.
  11. 11. Norsk Pensjon! 29.01.2015 © Norsk Pensjon Side 13
  12. 12. For lett å skaffe seg gjeld?  Boliglån  Rammelån med sikkerhet i bolig  Forbrukslån  Kredittkort  Kjøp nå betal om x mnd  Mobiltelefonen  Internett  Energiregninger  ETC…
  13. 13. Bankenes utlån = husholdningenes lån = mye boliglån! Med andre ord: Boliglån utgjør 84 prosent av alle lån til Kari og Ola
  14. 14. -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 1991M01 1991M08 1992M03 1992M10 1993M05 1993M12 1994M07 1995M02 1995M09 1996M04 1996M11 1997M06 1998M01 1998M08 1999M03 1999M10 2000M05 2000M12 2001M07 2002M02 2002M09 2003M04 2003M11 2004M06 2005M01 2005M08 2006M03 2006M10 2007M05 2007M12 2008M07 2009M02 2009M09 2010M04 2010M11 2011M06 Ikke-finansielle foretak Husholdninger • Kredittveksten i husholdningene er ikke spesielt høy i et 10-15 årsperspektiv. Til tross for svært lave renter de siste to årene, har ikke kredittveksten ”tatt av” • Våre undersøkelser, sist nå Forventningsbarometeret, viser at folk flest har stor tro på egen økonomi, men planlegger på ingen måte noen kjøpefest – nøkterne og fornuftige husholdninger • Bankene legger inn en potensiell renteøkning på 3-5 prosent når de vurderer hva folk tåler av lån Optimisme, men ikke naiv optimisme blant husholdningene; de tar ikke av! Vekst i K2
  15. 15. Men: Gjeldsbelastningen bør ikke stige mye mer Kilde: SSB og Norges Bank
  16. 16. Det er høy temperatur i boligmarkedet!
  17. 17. 0 50 100 150 200 250 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05 mai.05 sep.05 jan.06 mai.06 sep.06 jan.07 mai.07 sep.07 jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 Rogaland utenom S&S Nord-Norge utenom Tromsø Agder utenom Krist.sand Hordaland utenom Bergen SNITT Trøndelag utenom Trondheim Oppland utenom Lillehm. Møre- og Romsdal Buskerud utenom Dram. Hedmark utenom Hamar Øvre Romerike Vestf. utm Tøb, Sfj & Lav Østf. utm Moss, Frstad, Sborg Boligprisutviklingen siste 10 år utenom byene Grafen er basert på nominelle pristall fra eiendomsmeglernes boligprisstatistikk • Boligprisene i gjennomsnitt har nesten doblet seg på ti år (+ 91 %), men det er store geografiske forskjeller • Storbyene, med unntak av Stavanger (mye høyere) og Tromsø (lavere) har steget mer enn snittet • For områdene utenfor byene er bildet svært forskjellig – og i mange områder vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet Men bildet er i høyeste grad nyansert
  18. 18. Enig i diagnosen og risikoen – uenig i virkemiddelbruken  Finanstilsynets bekymring er ikke primært låntakernes evne til å gjøre opp for seg.  Bekymringen er knyttet til hvordan de vil tilpasse seg dersom boligprisene faller, og effekten på norsk økonomi av dette. For eksempel ved å kutte ned på forbruket, noe som vil gi negative ringvirkninger i økonomien.  Dette resonnementet er blant annet basert på erfaringene fra boligprisfallet og bankkrisen tidlig på 90-tallet: Tap på boliglån var begrenset. Folk prioriterte renter og avdrag på sine boliglån og reduserte annet forbruk.  Bankene fikk i stedet tap på lån til kjøpesentre og forretningsbygg.
  19. 19. Bankenes bidrag  Solid kredittvurdering - betjeningsevne i nåtid og fremtid (dagens rente + 4-6 % poeng)  Sier nei,og tilbyr mindre en omsøkt  Frarådingsplikt  Gunstige førstehjemslån  Gode renter på BSU  Mange virkemidler dersom problemer (avdragsutsettelse, forlenget nedbetaling mv)  Tøff konkurranse gir generelt gunstige boliglånsrenter  Tilbyr fastrente. (p.t. svært gunstig pris)
  20. 20. Men det kommer kritikk
  21. 21. Usikrede lån (forbrukslån, kortlån) utgjør en liten andel i Norge…  Pr 2Q 2011: 46, 3 milliarder  Ca 2 % av husholdningenes lån  Annualiserte tap 1,7 %  Brutto mislighold 5,5 %  Mislighold (30 dager): 9,2 %  Gjennomgående høy rente  Ikke så mange unge, kun 7,4 % av lånene til personer under 30 år, men  Selskapene avslår 40-90 % av søknadene Kilde: Finanstilsynet, bla sitat fra undersøkelse 2010
  22. 22. Det gjøres mye for å unngå at slike lån skaper økonomiske problemer  EU: CCD (Consumer Credit Directive), svært detaljert og strengt regelverk  Norske lover: FAL, markedsføringsloven, angrerettsloven, opplysningsplikt, forklaringsplikt  Långivers (strenge) kredittvurdering og interne retningslinjer  Opplæring av samarbeidspartnere (butikker) Gjeldsregister? Avvises ikke, men må vurderes nøye fordi:  Omfattende og kostbart prosjekt (kost – nytte?)  Må være 100 % oppdatert til enhver tid og være av tilstrekkelig god kvalitet  Personverhensyn
  23. 23. Dessuten – rammelån erstatter usikrede forbrukslån (for mange)  Ca hver fjerde boliglånskrone er rammelån  Erstatter i mange tilfeller forbrukslån  Kassakreditt til bankens beste rente  Maks belåning = 75 prosent, gjennomsnittlig opptrekk = 60-65 prosent  MEN: Passer ikke for alle…
  24. 24. Men; selv om problemet i makro er begrenset, er det stort for den som får det  Skyldes ikke primært tilgang til kreditten, men større endringer i livssituasjonen:  Arbeidsledighet  Samlivsbrudd  Sykdom/ulykker  Långiver har mange virkemidler som kan tas i bruk – det handler om å komme i inngrep med kunden tidlig nok!  Forebygge: Långiver må gjøre mer av det de er gode på; grundig kredittvurdering, oppfølging og opplæring av samarbeidspartnere, oppfølging av kunder osv.  Spre kunnskap – ikke minst blant de unge.
  25. 25. Kunnskap er nøkkelen – men hvem tar ansvaret? • Foreldre • Skolen? • Finansnæringen • Media. • ..Luksusfellen!
  26. 26. Hvorfor kompetanse i personlig økonomi?  Dette er basiskunnskap for å kunne leve et godt liv  Nødvendig å ha bevissthet om eget forbruk  God økonomi handler bare delvis om inntekt - viktig kunnskap for alle!  Samfunnet blir stadig mer komplisert og mange valg får økonomiske konsekvenser  Individuelle valg stiller krav til kunnskap
  27. 27. Hvordan jobber FNO med skolesatsing?  Motivere egne medlemmer til å samarbeide med skolen:  En årlig skolekonferanse for finansbedriftene  Undervisnings-/informasjonsmateriell  Personlig økonomi bør inn i læreplanene i grunnutdanningen  Primært: en obligatorisk modul i et basisfag  Sekundært: et nytt valgfag i ungdomsskolen  Samarbeid med andre:  Ungt Entreprenørskap  Undervisningsprogrammet Økonomi og karrierevalg  Fagmedarbeidere i FNO underviser en dag i skolen  Aktiv deltakelse på NM for ungdomsbedrifter: juryarbeid og foredrag  Husbanken, NAV:  Samarbeid om å videreutvikle regnemodellen Veien til egen bolig i undervisningssammenheng.
  28. 28. Materiell utarbeidet av FNO  Hvordan komme i gang med skolesatsingen?  Personlig økonomi for videregående skole  Økonomitips for foreldre  Tips for lærere
  29. 29. Som tidligere nevnt;
  30. 30. Vern om det mest verdifulle du har  Vår mest verdifulle eiendel er ikke boligen – men humankapitalen (verdien av vår fremtidige arbeidsinntekt)  Vi fullforsikrer bolig og bil, men hva med humankapitalen?
  31. 31. Riktig forsikring ekstra viktig i trange tider (..og bør absolutt ikke droppes!)
  32. 32. Naturskadeforsikring i Norge Har du brannforsikret huset ditt er du automatisk dekket mot naturskade
  33. 33. Oppsummert: Råd til husholdningene  Finn balansen: Bruk gode privatøkonomiske tider til å bringe god orden i balanseregnskapet, dvs en lånegrad ned mot 60 prosent av boligens verdi  Bygg egenkapital: Unge mennesker bør starte tidlig med å bygge egenkapital. Jo tidligere sparestart, jo større drahjelp fra rentesrenteeffekten  Lås inn rentekostnader: Hvis stram privatøkonomi, benytt deg av de rekordlave fastrentene. Velg gjerne en 50/50-modell fast/flytende. Dette gir større forutsigbarhet, og samtidig grei fleksibilitet  Tenk inntektssikring: Sjekk at du har en god uføredekning, enten via jobb og/eller privat  Sjekk at du er riktig forsikret: Via jobb, fagforening, privat  Ha en reserve: Minst 1-2 ganger månedsinntekt, enten via oppsparte midler eller via trekkmuligheter på rammelånet  Unngå betalingsanmerkninger! Ta kontakt med en gang du får, eller skjønner at du vil få, betalingsproblemer
  34. 34. Oppsummering forøvrig  Vi mener norsk finansnæring løser sitt samfunnsoppdrag på en god måte  Feil bruk av næringens produkter og feil fra finansbedriftene medfører problemer og risiko  En regulering som har blitt stadig strengere, stadig kvalitetsforbedring i næringen og mer kunnskap om personlig økonomi hos den enkelt bør minimalisere dette.
  35. 35. Takk for oppmerksomheten! arne.hyttnes@fno.no

×