Hver dråpe tellerVannsikkerhet og energi i et endret klima                                        1
Utgitt av Foreningen for Internasjonale Vannstudier og vann-og sanitærgruppen i Forum for Utvikling og miljø    (ForUM), f...
Innhold				1		 Klimaendringer og vann			                                                   8		 1.1 Konsekvenser for ferskv...
0°C                 +1°C                  +2°C                  +3°C                +4°C   +5°C        +6°C0°C            ...
InnledningKlimaendringer viser seg i stor grad gjennom endringer           vann. Løsningene og teknologien finnes. Det som...
1	 Klimaendringer og vann  Det er de fattigste menneskene som rammes først oghardest av klimaendringer og økt vannmangel. ...
Flere tørkeperioder gjør at kvinner i Kenya må gå lengre for å                                    hente vann, ofte mellom ...
Åtte år gamle Amreen                        Verdens isbreer smelter. Dette bildet er                                      ...
1.1.2 Nedsmelting av isdekke                                                         1.1.3 Stigende havnivåI løpet av dett...
En mann har fanget fisk i lagunen på Funafuti med harpunen sin. Fisk spises til frokost, lunsj og middag     på Tuvalu og ...
Sneglefeber                                                                                                 Sneglefeber, o...
Sternrapporten, The economics of climate change, skisserer disse mulige effektene av klimaendringene:  1°C			             ...
Bonden Kisilu Musya fra Kenya henter vann. Bildet er fra filmen Wind of Change. Foto: Julie Lunde Lillesætervanskelig å sa...
Chacaltaya isbreen i Bolivia smelter.                                                               Foto: Wikimedia, ukred...
På Tuvalu er lokalbefolkningen helt avhengige av regnvannshøsting for å  dekke ferskvannbehovet. Her fraktes en vanntank t...
2	 Vanntilgang og klimatilpasning  Klimatilpasning er tiltak som reduserer sårbarhet og            til lokalbefolkningen. ...
gi gode og kostnadseffektive løsninger for å bedre lokal­samfunnets motstandsdyktighet mot klimaendringer.For å tilpasse j...
Vannmettet jord                                               Bargidammen Overvanning av jorda kan føre til at grunnvannet...
Foto: Julie Lunde Lillesæter                                                                 Dryppvanning i Kenya. Bildet ...
I dag er det hovedsakelig noen få mindre land som              samfunn å tilpasse seg klimaendringer. De fleste små­Israel...
Komposttoaletter skaffer både god kompost som kan                                                               brukes ell...
3	 Energi – vannkraft og vannforsyning  I dag lever 1,5 milliarder mennesker uten tilgang påelektrisitet og 3 milliarder m...
Dette bildet viser elven oppstrøms for den nye                                                                    Bujagali...
Verdens største dam, Three Gorges i Ren Energi                                                                       Kina,...
3.2.1 Økologiske konsekvenser                                 3.2.2 Sosiale konsekvenserElveleier og innsjøer former lands...
Her må vi investere så mye.     Elven var gratis. Her må vi     jobbe hele tiden, forteller     Muziva Miria, en av de 11 ...
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima

1,022 views

Published on

Klimaendringer viser seg i stor grad gjennom endringer i vann: for mye vann, for lite vann, for raskt, for sakte. Del en (1) av denne rapporten vil ta for seg ulike aspekter ved vann i et varmere klima. Klimaendringer påvirker ikke likt overalt. Derfor vil første del også ta for seg hvordan klimaendringer vil påvirke ulike steder i verden. Del to (2) tar for seg ulike tilpasningsstrategier som kan implementeres for å forvalte knappe vannressurser på en god måte. Del tre (3) vil ta en nærmere titt på de sosiale og økologiske konsekvensene av store dammer og gi en oversikt over alternative fornybare energikilder. Del fire (4) ser på hvilken rolle vann har i FNs klimaforhandlinger og hvordan vi globalt kan sikre tilstrekkelig finansiering av klimatilpasning i vannsektoren. Til sist, i del fem (5) oppsummeres rapportens kapittel 1 til 4, og vi kommer med noen anbefalinger til norske myndigheter i forhold til vannforvaltning i sør, klimatilpasning og energiløsninger, samt Norges rolle i internasjonale fora som FNs klimaforhandlinger og nasjonal
klimapolitikk.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,022
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
8
Actions
Shares
0
Downloads
7
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima

  1. 1. Hver dråpe tellerVannsikkerhet og energi i et endret klima 1
  2. 2. Utgitt av Foreningen for Internasjonale Vannstudier og vann-og sanitærgruppen i Forum for Utvikling og miljø (ForUM), februar 2012 Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en frivillig organisasjon som arbeider for å kartlegge kon- sekvensene av vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør. FIVAS forsøker å hindre norsk deltagelse i prosjekter med store negative konsekvenser for mennesker og natur, og jobber for å fremme rettferdige og bærekraftige alternativer. ForUM er miljø-, utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie, som søker innflytelse gjennom koordinert påvirkningsarbeid. ForUMs visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne. Forfatter: Lan Marie Nguyen Berg Bidragsytere: Maren Olene Kloster, Kristin Lauvstad Tufte, Jonas Ådnøy Holmqvist og Anette Tjomsland Design: speedesign.no Utgitt med finansiell støtte fra Norad Forsidebildet: Julie Lunde Lillesæter Bildet er fra innspillingen av filmen Wind of Change, som handler om hvordan klimaendringene påvirker en kenyansk bonde og hans familie. Filmen er resultatet av et samarbeid mellom Spire og filmgruppa Sør i fokus, og er regissert av Julia Dahr.     Solidaritetshuset, Fredensborgveien 6, N-0177 Oslo • Tlf: 22 98 93 25 • E-post: fivas@fivas.org • www.fivas.org2
  3. 3. Innhold 1 Klimaendringer og vann 8 1.1 Konsekvenser for ferskvannsressurser 9 1.1.1 Mer flom og tørke 9 1.1.2 Nedsmelting av isdekke 11 1.1.3 Stigende havnivå 11 1.1.4 Vann og helse 13 1.2 Regionale konsekvenser 14 1.2.1 Afrika 14 1.2.2 Asia 14 1.2.3 Sør-Amerika 16 1.2.4. Små lavtliggende øystater 162 Vanntilgang og klimatilpasning 18 2.1 Vanningsjordbruk 19 2.2 Småskala alternativer for vanningsjordbruk og bedre vannforvaltning 20 2.2.1 Regnvannshøsting 21 2.2.2 Dryppvanning 21 2.2.3 Tilpassede planter og frøbanker 22 2.2.4 Vannsparing og vedlikehold 22 2.2.5 Komposttoaletter 233 Energi – vannkraft og vannforsyning 24 3.1 Vannkraft 24 3.2 Store dammer 26 3.2.1 Økologiske konsekvenser 27 3.2.2 Sosiale konsekvenser 27 3.3 Alternativer for energiforsyning 29 3.3.1 Vindkraft 29 3.3.2 Solenergi 29 3.3.3 Geotermisk energi 30 3.3.4 Bioenergi 30 3.3.5 Tidevannskraft og bølgekraft 324 Vann i klimaforhandlingene 33 4.1 Vann i klimakonvensjonen 35 4.1.1 COP16 – Cancun 35 4.1.2 COP17 – Durban 36 4.2 Finansiering av klimatilpasning 36 4.3 Norge i klimaforhandlingene 385 Oppsummering og anbefalinger 40 Kilder 42
  4. 4. 0°C +1°C +2°C +3°C +4°C +5°C +6°C0°C +1°C +2°C +3°C +4°C +5°C +6°C Forventede konsekvenser av klimaendringene. Illustrasjonen er basert på funn i Sternrapporten 2008. Designet av Hugo Ahlenius, Nordpil for UNEP/GRID Arendal, oversatt til norsk av FIVAS. http://maps.grida.no/go/graphic/projected-impacts-of-climate-change
  5. 5. InnledningKlimaendringer viser seg i stor grad gjennom endringer vann. Løsningene og teknologien finnes. Det som trengsi vann: for mye vann, for lite vann, for raskt, for sakte. er politisk vilje og institusjonell kapasitet for å virkelig­Mange steder i verden vil endringer i nedbørsmønstre gjøre mulighetene. Med et stadig mer uforutsigbart klimaføre til flere tørkeperioder, avløst av kraftige regnskyll. og ytterligere press på verdens vannressurser, er dette vik­Dette vil gjøre det vanskelig å drive effektivt jordbruk tigere enn noen sinne. Del tre (3) vil ta en nærmere titt påeller husdyrhold. Ikke minst vil det redusere tilgangen til de sosiale og økologiske konsekvensene av store dammerdrikkevann kritisk for millioner av mennesker. Mange og gi en oversikt over alternative fornybare energikilder.e­ ksperter mener at tilgangen til ferskvann vil bli denstørste utfordringen relatert til globale klimaendringer.1 For å begrense klimaendringene, finansiere klimatilpas­Del en (1) av denne rapporten vil ta for seg ulike aspekter ning og sikre både nok ferskvann og bærekraftig energived vann i et varmere klima. Klimaendringer påvirker til alle, er det avgjørende med globale avtaler. Del fire (4)ikke likt overalt. Derfor vil første del også ta for seg hvor­ ser på hvilken rolle vann har i FNs klimaforhandlinger ogdan klimaendringer vil påvirke ulike steder i verden. hvordan vi globalt kan sikre tilstrekkelig finansiering av klimatilpasning i vannsektoren.Opp mot 70 prosent av all klimatilpasning er vann­relatert.2 Det er per i dag nok vann til å forsyne tilstrek­ Til sist, i del fem (5) oppsummeres rapportens kapittelkelig drikkevann og mat for alle, om vi bare forvalter 1 til 4, og vi kommer med noen anbefalinger til norskeressursene riktig og rettferdig. Med bare en prosent av myndigheter i forhold til vannforvaltning i sør, klima­­ agens globale vannforbruk kan vi skaffe nok vann tild tilpasning og energiløsninger, samt Norges rolle i inter­de 1,1 milliarder mennesker som mangler tilstrekkelig nasjonale fora som FNs klimaforhandlinger og nasjonaltilgang på vann i dag, og til de 4 milliarder som forventes klimapolitikk.å leve i vannstress i 2025.3 Vannressursene blir stadigknappere som følge av klimaendringene. Derfor er detsærlig viktig at vi er bevisst hvordan vi kan få vannet til Vann en menneskerettighetå strekke lengst mulig. Del to (2) tar for seg ulike tilpas­ Den 28. juli 2010 ble tilgang til vann og grunnleggendeningsstrategier som kan implementeres for å forvalte sanitære tjenester anerkjent av FN som en menneske-knappe vannressurser på en god måte. rettighet i resolusjon 64/292. Grunnleggende sanitære tjenester kan forstås som tilgang til verdige latriner ­ ller eØkt press på jordens vannressurser henger også sam­ toalett. I september samme år bekreftet FNs men-men med jordens økende energibehov. Bygging av store neskerettighetsråd at retten til vann og grunnleggendedammer for å produsere vannkraft og vanne landbruk sanitære tjenester er del av internasjonal lovgivning ogpresenteres som en løsning på klimautfordringene. Det bindende for statene. Dermed har alle stater plikt til åfinnes imidlertid en rekke alternativer for energiforsyn­ sørge for tilstrekkelig vann og sanitær til alle.ing som vil sikre en mer effektiv og rettferdig fordeling av 7
  6. 6. 1 Klimaendringer og vann Det er de fattigste menneskene som rammes først oghardest av klimaendringer og økt vannmangel. Men­ Vannstressneskers sårbarhet for klimaendringer avhenger ikke bare Mennesker opplever vannstress når etterspørselen etterav eksponering for klimaendringer, men også av den vann overstiger den tilgjengelige mengden vann over enbredere sosiale konteksten som de befinner seg i. Klima­ viss periode, eller når dårlig vannkvalitet begrenser brukenendringer rammer og vil ramme hardere i land i det av vannet.5 FNs klimapanel anslår at antallet menneskerglobale Sør enn i Nord. Fattige mennesker er mer sårbare som vil være utsatt for vannstress kan være 1,7 milliarderfordi de har mindre økonomisk spillerom og dermed i 2020, 2 milliarder i 2050 og 3,4 milliarder i 2080.6 Det er forskjell på vannstress og vannmangel. FN definerer vann-mindre kapasitet til å tilpasse seg endringene. De er ofte stress som situasjonen når de årlige tilgjengelige samledeogså direkte avhengige av klimasensitive sektorer som vannressurser er under 1,700 m3 per person. En personjordbruk. De økonomiske kostnadene som ekstremvær opplever vannmangel når tilgjengelig vannmengde er un-fører med seg er relativt sett høyere i fattige land enn i in­ der 1,000 m3 per person i året og absolutt vannmangeldustrialiserte land. De sosiale kostnadene er også større. ved tilgang på under 500 m3 per person i året.7 FN harI perioden 1970 til 2008, var 95 prosent av alle som døde vedtatt at alle mennesker har rett på minst 20 liter vannav årsaker relatert til naturkatastrofer, mennesker fra hver om dagen.8 WHO hevder at man trenger minst 50utviklingsland.4 liter vann om dagen for å være utenfor stor fare for alvor- lige vannrelaterte sykdommer. 9 http://maps.grida.no/go/graphic/increased-global-water-stress 1995 1995 1995 2025 2025 Prosentvis vannforbrukaavof total available water vann Water withdrawal as a percentage totalt tilgjengelig Water withdrawal as percentage of total available water Water withdrawal as a percentage of total available wat more than more40 % from 20 %from 2020%10 % Mer enn%than 40 % 40 to 10 %% to til 10% Fra more than 40 % from 20 % to 10 % from 4040% 20 %% to 20 % than 10 Mindre % 10% Fra %fromtil 20% less to 40 less than 10 enn % from 40 % to 20 % less than 10 % Illustrasjonen viser økt globalt vannstress. Ifølge Population Action International, som er basert på FNs Medium Population Projections fra 1998, vil mer enn 2800 millioner mennesker i 48 land oppleve vannstress, eller vann­ mangel innen 2025. 40 av disse landene ligger i Vest-Asia, Nord Afrika og Afrika sør for Sahara. Illustrasjon er designet av Philippe Rekacewicz (Le Monde diplomatique) for UNEP/GRID Arendal, oversatt til Norsk av FIVAS.8
  7. 7. Flere tørkeperioder gjør at kvinner i Kenya må gå lengre for å hente vann, ofte mellom 10 og 15 km hver dag. Dette utsetter kvinnene for fare, holder jentene hjemme fra skolen og påfører dem helseskader. En bøtte med 20 liter vann veier ca. 20 kg. Foto: Patrick McCully1.1 Konsekvenser for 1.1.1 Mer flom og tørke Uforutsigbare nedbørsmønstre påvirker allerede bønder ferskvannsressurser over store deler av verden. Dette vil i takt med tempera­ turstigningen påvirke jordbruk som er avhengig av regn­Klimaendringer er nært knyttet opp mot verdens fersk­ vann. Regnvannsavhengig jordbruk står for majoritetenvann og saltvann. FNs klimapanels rapport ”Klima­ av Afrikas matproduksjon og forbruk av ferskvann i tørreendringer og Vann” (2008) konkluderer med at jordens områder uten grunnvannsressurser.ferskvannsressurser er sårbare og vil bli alvorlig påvirketav klimaendringer. Endringene kommer ikke bare til å på­ Klimaendringer påvirker hydrologiske kretsløp – som nårvirke mennesker, men også hele økosystemer. I nesten alle det regner og hvor mye det regner. Generelt vil områ­land stiger vannforbruket på grunn av befolkningsvekst, der som allerede er tørre bli tørrere, og fuktige områderøkonomisk framgang, økende matbehov, endret livsstil fuktigere. Forskning viser også at vi sannsynligvis vil fåog økt tilgang på vann. Når antallet mennesker i områder en drastisk økning i kraftige regnfall, også i områder sommed for lite vann stiger, øker presset på de ferskvanns­ generelt sett vil få mindre regn.10 Istedenfor at det totaleressursene som er igjen. I store deler av verden opplever regnfallet blir spredt utover en lengre periode kan myeflere og flere mennesker økt vannstress. Dette gjelder sær­ vann komme i løpet av kort tid, etterfulgt av en lang pe­lig mennesker i fattige land i Sør. Mennesker i områder riode uten nedbør. Etter en tørkeperiode er jordsmonnetsom per i dag har god vanntilgang, kan oppleve å få for tørt og vil ha vanskeligere for å ta til seg nedbøren somlite vann i fremtiden. kommer. Når tørkeperioder avløses av kraftige regnskyll vil mye av vannet renne vekk som overflatevann, og verken komme toppjorden til gode eller fylle opp grunn­ vannsbasseng. FNs klimapanel FNs klimapanel, eller IPCC (The Intergovernmental ­ anel P on Climate Change), er i dag det ledende organet for å forstå og vurdere globale klimaendringer. Panelet ble etablert av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens Me- teorologiorganisasjon (WMO) for å gi verden et klart og oppdatert forskningsbasert bilde av klimaendringer og konsekvensene av klimaendringer. FNs klimapanel vurderer den nyeste forskningen innenfor klimafeltet og foretar ingen forskning selv. Panelet består av tusenvis av forskere fra hele verden som bidrar på frivillig basis. FNs klimapanel er åpent for alle FNs medlemmer. ­ dag I har panelet 194 medlemmer. Medlemslandene deltar i vurderingsprosessen og på forhandlingsmøter. FNs klima­ panels arbeid søker å være relevant for politikk­ tforming, u men fortsatt politisk nøytralt. Tørrland i nærheten av Manatuto, Øst-Timor, mars 2009. Foto: Martine Perret, FN, Flickr 9
  8. 8. Åtte år gamle Amreen Verdens isbreer smelter. Dette bildet er Gjengitt med tillatelse fra: The Glacier Photograph Collection. Boulder, Colorado USA: National Snow and Ice Data Center/World Data Center for Glaciology (30.01.2012) vasker opp i regnvann i fra Glacier Bay National Park i Alaska. landsbyen Khwas Koorna Til venstre: Muir og Riggs Glacier, i nordvestlige Khyber- fotografert i 1941 av William Osgood Field. Pakhtunkhwa provinsen i Til høyre: Riggs Glacier og innsjøen der Muir Pakistan. Et ødelagt hus Glacier pleide å ligge, fotografert står i bakgrunnen. 2,5 i 2004 av Bruce Molnia. millioner av regionens 3,5 millioner innbyggere ble berørt av den store flommen i 2010. Foto: FN/UNICEF/ZAK, Flickr Grunnvann Flom i Pakistan Grunnvann er en sone et stykke under jordoverfla- I slutten av juli 2010 ble store deler av Pakistan ram- ten der alle sprekker og hulrom er helt fylt med vann. met av voldsomt monsunregn og påfølgende flom som Grunnvannet utgjør 97–98 % av alt flytende ferskvann oversvømte 20 prosent av landet, eller 796 095 kvadrat- på jorden. Resten av verdens ferskvann er vann i innsjøer kilometer. Vannmassene trakk seg ikke tilbake før midten og elver. Grunnvann finnes nesten overalt, også i ørken- av september. Da var det registrert rundt 2000 dødsfall. strøk. Avstanden ned til grunnvannsspeilet varierer.11 I følge pakistanske myndigheter, ble minst 14.1 millio- ner mennesker direkte rammet av flommen, i form av ødeleggelse av eiendom, infrastruktur og levebrød. Over 1.1 millioner hus, 7600 skoler og 436 helseklinikker ogKraftig nedbør vil øke faren for flom og jordskred og der­ sykehus ble ødelagt. Pakistanske myndigheter beregnetmed faren for forurensing av drikkevann. Flommer øker totalt økonomisk tap til ca. 43 milliarder dollar.faren for at partikler, bakterier, virus eller andre mikrober,samt rester etter sprøytemidler, kunstgjødsel og tungme­ Oversvømmelsene gjorde enorm skade på matpro-taller trenger inn i og forurenser grunnvannet. I urbane duksjon og infrastruktur. Mer enn 2 millioner hektar avområder vil flom kunne oversvømme kloakksystemene Pakistans mest fruktbare jordbruksland ble oversvømt.og spre sykdommer gjennom drikkevannskildene. 200.000 husdyr druknet. Helseklinikker og sykehus ble også revet vekk eller øde-Tørke trenger ikke bare bety redusert nedbør, men kan lagt av flomvannet. Kombinert med dårlig tilgang til rentogså være generelt lave vannivåer i elver, grunnvann eller drikkevann, gjorde dette den flomrammede befolkning­innsjøer, tørt jordsmonn eller en kombinasjon av disse. en ekstremt utsatt for vannbårne sykdommer, diaré ogKonsekvensene av tørke har sammenheng med klimatiske hudsykdommer, med utbrudd av kolera og malaria.faktorer, som mindre regn, og menneskelige faktorer, som Matprisene ble også tredoblet.endringer i arealbruk og økt vannforbruk. Det var fattige småbønder og ufaglærte arbeidere somDet har vært mer tørke i tropiske og subtropiske områ­ led mest. De er den mest sårbare gruppen i Pakistan ogder siden 1970-tallet. Dette skyldes hovedsakelig mindre lever enten under, eller akkurat på den nasjonale fat- tigdomsgrensen. 60 prosent av de flomrammede mistetnedbør og mer fordamping fra jordsmonnet på grunn av levebrødet sitt. I september 2010 beregnet FNs mat-høyere temperaturer.12 program at 10.1 millioner mennesker trengte tak over hodet og humanitær hjelp.I tillegg til mer flom og tørke, vil temperaturstigning i­ avet føre til kraftigere tropiske orkaner.13 Dette vil hahstore konsekvenser for ferskvannsressurser, helse og infra­struktur i utsatte kystområder og på lavtliggende øystater.10
  9. 9. 1.1.2 Nedsmelting av isdekke 1.1.3 Stigende havnivåI løpet av dette århundret vil nedsmeltingen av jordens Når havvannet varmes opp utvider det seg og havnivåetisdekke og isbreer fortsette. Dette vil påvirke vannres­ stiger. I tillegg bidrar nedsmeltingen av isdekket på densursene til omtrent en sjettedel av jordens befolkning. I de nordlige halvkule og i Sør-Amerika til at det globale havni­våte årstidene vil dette føre til betydelig økt vannføring i vået stiger. I det 20. århundret steg gjennomsnittlig havnivåelvene som er tilknyttet isbreene, i de tørre årstidene vil mellom 12 og 22 cm.17 I følge FNs klimapanels beregningervannføringen bli mindre. Dette medfører økt fare for flom kan havnivået stige ytterligere mellom 18 og 59 cm i løpet avog forurensing av vannressurser i de våte periodene.14 det 21. århundret. FNs klimapanel gir ingen indikasjoner på hvor stor stigning som er sannsynlig, og har i disse beregnin­I tørre perioder vil store deler av befolkningen i Sør-Asia, gene ikke regnet med ulike tilbakekoblingsmekanismer somKina og Andesfjellene ha problemer med å skaffe nok nedsmelting av isbreer, som kan føre til ytterligere stigning.18vann. Ettersom isdekkene minker, vil vannstrømmene Havnivået stiger raskere nå enn før, men det stiger ikke likeforsvinne helt i den tørre årstiden.15 mye over alt. Noen områder opplever større stigning enn an­ dre, for eksempel har områdene i det vestlige Stillehavet enNedsmelting av isdekke og endret vannføring i elveløp vil havstigning som er fem ganger så stor som den globale mid­kunne føre til at 1,8 milliarder flere mennesker vil lide av delverdien.19 Oppvarming av havvannet vil føre til omfat­vannmangel i 2080.16 tende korallbleking og ødeleggelse av havets økosystemer. På 6c_historicsealevel.pdf 2007-04-22 18:10 Globalt gjennomsnittlig http://maps.grida.no/go/graphic/trends-in-sea-level-1870-2006 havnivå (cm) +20 Modellen illustrerer havnivåstigning fra 1870-2006. Kyst, øy og tidevannsdata viser at +10 havnivået steg med i C underkant av 20 cm M mellom 1870 og 2001. Y CM Gjennomsnittlig stig- MY ning var på 1,7 mm perCY 0 år i det 20. århundre.CMY K Målt tidevannsnivå (innenfor 66 % og 95 % sannsynlighet) Illustrasjonen er designet av Satellittmålte observasjoner Hugo Ahlenius for UNEP/ GRID-Arendal, oversatt til norsk av FIVAS. -10 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 11
  10. 10. En mann har fanget fisk i lagunen på Funafuti med harpunen sin. Fisk spises til frokost, lunsj og middag på Tuvalu og er en essensiell del av kosten, spesielt for de fattige som ikke har råd til å kjøpe så mye mat. Temperaturen i lagunen ligger på 29C, helt på grensen til hva korallene tåler. Korallene er fiskenes levegrunnlag, og de små fiskene bruker dem til å gjemme seg for de større. Dør korallene vil dette ha konsekvenser langt opp i næringskjeden. Foto: Lan Marie Nguyen Berg12
  11. 11. Sneglefeber Sneglefeber, også kjent som bilharzia eller schistosomiasis, forårsakes av parasittiske flat- mark som lever i stillestående ferskvann. Parasitten angriper og formerer seg i tarmen el- ler urinblæren og spres gjen- nom avføring og urin.Verdens helseorganisasjon regner med at om lag 200 millioner mennesker er smittet av sne- glefeber på verdensbasis. En- demiske områder1 inkluderer hele Afrika, østlige deler av Sør-Amerika (særlig Brasil) og østlige/sørøstlige Asia (Kina, Laos, Thailand). I En endemisk sykdom er en sykdom som til stadighet opptrer innen et begrenset, Schistosomiasis, eller sneglefeber, formerer seg raskt i stillestående vann. større eller mindre, geografisk område, Illustrasjon: Wikimedia, United States Department of Health and Human Services og hyppigere her enn andre steder.små øystater som Tuvalu, har stigende havnivå og tempera­ Rundt 2,5 milliarder mennesker mangler tilfredsstillendetur allerede store konsekvenser for lokal fiske og mattilgang. tilgang til grunnleggende sanitære tjenester.21 I dag fylles halvparten av verdens sykehusplasser av mennesker somStigende havnivåer, sammen med økt fare for stormer og lider av sykdommer relatert til skittent vann.22 Hvert årekstremvær, kan forårsake forurensing og forsalting av dør 1,7 millioner mennesker som følge av dårlig tilgangvannreserver og jordsmonn i kystområder og på lavtlig­ på vann og sanitære tjenester.23gende øystater. Konsekvensen av dette er dårligere tilgangtil rent drikkevann. Noe som i sin tur vil øke faren for Konsekvensene klimaendringer har for global helse ervannrelaterte sykdommer. sterkt undervurdert. I det karibiske hav fører ekstrem­ vær til en oppblomstring av sykdommer som spres med insekter og rotter. Disse sykdommene inkluderer blant1.1.4 Vann og helse annet denguefeber, leptospirose, malaria og gulfeber,Endrede nedbørsmønstre, stigende havnivå og ekstrem­ vannrelaterte sykdommer som sneglefeber og kolera,vær påvirker vann- og mattilgang. Flom, kraftige regn­ matrelaterte sykdommer som matforgiftning, salmonella,skyll og stormer kan, spesielt i kombinasjon med man­ diaré og tyfoidfeber, luftveissykdommer som astma ogglende tilgang til grunnleggende sanitære tjenester, føre bronkitt og allergier og infeksjoner.24til forurensing av drikkevann og spredning av diarésyk­dommer som kolera. Parasittiske flatmark, som fører til Tusenårsmålenesneglefeber, kan spres i varmere værforhold. I 2000 ble verdens land enige om åtte konkrete mål for bekjempelse av fattigdom. Mål nummer 7 går ut påFordi så mange mennesker vil bli rammet av vann­ angel m å halvere antallet mennesker uten tilstrekkelig tilgang tilog sult, antyder FNs klimapanel at vannmangel vil rent vann og sanitære tjenester.være den største helserelaterte konsekvensen av klima­endringer. Hetebølger og tørke utgjør også en helserisiko. På verdensbasis har 1,7 milliarder mennesker fått til-I sterkt forurensede byer kan hetebølger føre til luftveis­ strekkelig rent drikkevann siden 1990. Fire regioner:sykdommer.20 Beregninger fra Verdens Helseorganisasjon Nord-Afrika, Latin-Amerika, de Karibiske øyer, Øst-Asia(WHO) fra 2009 viser at rundt 1,1 milliarder mennesker og Sør-Øst-Asia har allerede nådd målene sine.lever uten pålitelig tilgang til rent drikkevann. 13
  12. 12. Sternrapporten, The economics of climate change, skisserer disse mulige effektene av klimaendringene: 1°C 2°C 3°C 4°C 5°C Mindre isbreer Potensielt 20-30 % Sør-Europa vil innenfor Potensielt Det er fare for at i Andesfjellene redusert vann- tiårsperioder oppleve alvorlig 30 – 50 % større isbreer i Himalaya vil forsvinne. tilgang i sårbare tørke. 1- 4 milliarder flere redusert vann­ vil forsvinne. Dette vil Dette vil true regioner, som vil utsettes for vannmangel, tilgang i det påvirke en fjerdedel av vanntilgangen sørlige Afrika mens en befolkning på 1-5 sørlige Afrika Kinas befolkning og for 50 millioner og middelhavs­ milliarder får mer vann, og middelhavs- mange hundre millioner mennesker. områdene. og økt risiko for flom. områdene. i India. Basert på modell fra Stakeholder Forum, www.stakeholderforum.org1.2 Regionale konsekvenser gen kunne spre seg til høylandet i Øst-Afrika der malaria ikke er vanlig i dag. Spredning av disse sykdommene vil,Klimaendringene rammer ikke likt alle steder i verden. i samvirkning med andre sykdommer som HIV/AIDS,For eksempel mens noen områder i deler av Asia vil øke risikoen for infeksjonssykdommer og underernæringfå mer nedbør, vil andre steder, spesielt sørlige Afrika, blant voksne og barn.få betydelig mindre. Noen områder er mer utsatt forstormer, mens andre er mer utsatt for oversvømmelsefra nærliggende elver. I det følgende ser vi på hvordan 1.2.2 Asiaklimaendringer påvirker vannressurser i utviklingsland i Asia er verdens største kontinent. Det dekker 30 prosentulike regioner. av verdens landareal og innehar 60 prosent av verdens befolkning. I Asia finner vi alt fra tørre, til tropiske og tempererte områder. Verdensdelen opplever allerede1.2.1 Afrika en tydelig økning i klimarelaterte naturkatastrofer somAfrika er den verdensdelen som er mest sårbar for hetebølger, tropiske sykloner, lange tørkeperioder, intensvariasjoner i temperatur og nedbør fordi store deler av nedbør, tornadoer, tordenstormer og store sandstormer.befolkningen har liten mulighet til å tilpasse seg. I dag Dette utsetter befolkningen for sult og sykdom og truerlever omkring en tredjedel av alle afrikanere i tørkeutsatte inntektsgrunnlag og levebrød.29områder. Hvert år er 220 millioner mennesker på konti­nentet utsatt for tørke. Med klimaendringer kommer mer Nedbøren vil øke i mesteparten av Asia. Mye vil imid­tørke, mer flom og større fare for ekstremvær. Innen 2020 lertid falle som kraftige regnskyll.30 Vannet blir dermedvil mellom 70 og 250 millioner mennesker i Afrika ha fordårlig tilgang til vann. 25Mesteparten av jordbruket er avhengig av nedbør. Klima­endringer i form av uforutsigbar nedbør, mer tørke ogkortere regntid vil føre til kortere vekstsesonger og min­dre avlinger. Avlinger fra regnavhengig jordbruk vil kunnereduseres med så mye som 50 prosent.26 Dette rammer istor grad småbønder som lever av regnbasert jordbruk ogøker faren for sult drastisk. I 2080 stipuleres det at majo­riteten av befolkningen i Afrika kan sulte.27Havnivåstigning vil true 30 prosent av Afrikas kystnærelandområder, inkludert Senegal, Gambia, Egypt og Øst-Afrika. I Tanzania vil en havnivåstigning på 50 cm føre tilat 2000 km2 land blir oversvømt. Byer som Cape Town,Maputo og Dar es Salam er spesielt truet.28 Endringer i smeltevann fra Himalaya vil påvirke liveneVed stigende temperaturer vil for eksempel malariamyg­ til millioner av mennesker. Foto: Anette Tjomsland14
  13. 13. Bonden Kisilu Musya fra Kenya henter vann. Bildet er fra filmen Wind of Change. Foto: Julie Lunde Lillesætervanskelig å samle og forvalte og flomfaren øker i områder som regntiden, er de rundt 100 millionene menneskenei Øst-, Sør- og Sørøst-Asia. Sentral- og Sør-Asia vil bli i Ganges-Brahmaputradeltaet enda mer utsatt for flom.mer utsatt for tørke. Her kan jordbruksproduksjonen falle Per i dag er Asia den verdensdelen som er mest utsattmed opptil 30 prosent. for flom. Hvert år er mellom 80 og 100 millioner men­ nesker sårbare for eller direkte og indirekte utsatt forKlimaendringer vil sannsynligvis føre til at fiskeressurs­ over­ vømmelser.32 Dette vil endres når isbreene reduseres sene reduseres i både fersk- og saltvann. I høyereliggende eller smelter ned, da vil områdene som er avhengige avlandområder vil økte temperaturer i lufta minke oksygen­ vannføring fra Himalaya utsettes for tørke. Innen 2050metning i vannet. På sletteland kan endringer i nedbør vil nedsmeltingen av Himalaya true vanntilgangen forforstyrre fisks gytemønstre, spredning og vekst. I havet over 1,3 milliarder mennesker. Det vil også ha store kon­vil endringer i både havtemperaturen, havnivå, strøm­ sekvenser for jordbruk og matproduksjon i et områdemer og vind kunne ha alvorlig påvirkning på fiskenes som står for store deler av verdens risproduksjon.gytemønstre og mattilgang, og dermed kunne reduserefiske­ estanden betraktelig.31 b Havnivåstigning vil øke flomfaren for millioner av men­ nesker i lavtliggende områder i Sørøst-Asia som Vietnam,Etter polområdene har Himalaya det største isdekket ­ Kina, Bangladesh og India. Det vil kunne forurense fersk­i verden. Ti av Asias største elver springer ut herfra. vannsressurser og oversvømme kloakksystemer.Derfor blir fjellkjeden ofte omtalt som verdens vann­-tårn. Bresmeltingen i Himalaya står gjennomsnittlig for Klimaendringer vil føre til en spredning av malaria,40 prosent av den årlige vannføringen og hele 71 prosent dengue­ eber, sneglefeber og andre insektbårne sykdom­ fi den tørre perioden. Himalayas elver bringer vann til mer. Sørøst-Asia, inkludert Bangladesh, Butan, India,halvparten av Asias risproduksjon, som utgjør omtrent Maldivene, Burma og Nepal, vil bli mer utsatt for klima­25 prosent av den globale produksjonen. Ettersom bre­ relaterte diarésykdommer og underernæring som følgeene i Himalaya minsker vil vannføringen i disse elvene av tørke, flom og oversvømmelser i kystnære områder. Ipåvirkes. På kort sikt vil nedsmeltingen føre til økt tillegg vil kontinentet være utsatt for hetebølger. I foru­vannføring i India og Nepal, mens Bangladesh vil bli mer rensede byer som Jakarta og Chonqing vil hetebølgeneutsatt for flom. Ettersom snøsmeltingen faller samtidig kunne føre til luftveissykdommer. 15
  14. 14. Chacaltaya isbreen i Bolivia smelter. Foto: Wikimedia, ukreditert1.2.3 Sør-Amerika 1.2.4. Små lavtliggende øystaterI Sør-Amerika vil klimaendringer ha størst innvirk­ Det er til sammen 51 små lavtliggende øystater i Stille­ning på vanntilgang, jordbruk og helse. FNs klimapanel havet, det Karibiske hav, det Indiske hav og Atlanterhavet.anslo i 2007 at isbreer, som Chacaltaya-isbreen i Bolivia, Disse øystatene er sårbare og allerede alvorlig rammet avkunne forsvinne innen 2010.33 I 2009 meldte bolivian­ klimaendringer. Havnivåstigning, ekstremvær og minken­ske forskere at isbreen så å si var forsvunnet. Colombias de nedbør utsetter øystatene for kysterosjon, forsaltingisbreer hadde mellom 1990 og 2000 en reduksjon på av grunnvannsressurser og dyrkbar jord. Uregelmessig82 prosent og vil høyst sannsynlig forsvinne i løpet av nedbør vil også føre til dårligere muligheter for regn­de neste hundre årene. Økt vannføring som følge av vannshøsting. Kraftigere orkaner kombinert med stigen­nedsmelting innebærer i første omgang erosjon, flom de havnivå vil ha store konsekvenser for infrastruktur påog leirras i lavlandet. Når isbreene minker eller forsvin­ øystatene. Innen 2050 vil vannressursene på mange småner helt vil disse områdene bli utsatt for tørke. Peru øyer mest sannsynlig være utilstrekkelige i perioder medhar mistet om lag syv milliarder kubikkmeter vann de lite regn.36 I tillegg til befolkningsvekst, urbanisering, ogsiste 35 årene. Bresmeltingen vil ha store konsekvenser overforbruk av naturresurser vil dette påvirke jordbrukfor disse landene, som er helt avhengig av issmelting og husholdninger, med innvirkning på helse, lokal mat­fra Andesfjellene både for vannforsyning og energi­ tilgang og fattigdom.produksjon.34 Ettersom temperatur og forsuring av havvannet øker vilMellom 2050 og 2080 vil havnivåstigning kunne påvirke mange koralløyer oppleve at korallrevene i lagunen derlavtliggende kystområder i alvorlig grad. Mesteparten de lokale fiskeressursene finnes blekner og at fiskebestan­av Sør-Amerikas befolkning, økonomisk aktivitet og den minker drastisk. På mange øystater, og spesielt for deinfrastruktur ligger i kystnære og lavtliggende områder. fattigste innbyggerne, er dette hovedkilde til proteiner. IFlom og kysterosjon vil ha stor påvirkning på mennes­ tillegg vil forsalting av jordsmonnet, tap av land som følgekene som bor her, naturressurser og økonomisk aktivi­ av kysterosjon og dårlig tilgang på vann sannsynligvis føretet. ­ rgentina, Belize, Colombia, Costa Rica, Ecuador, A til at øystatene ikke lengre kan opprettholde bærekraftigM­ exico, Guyana, Panama, Uruguay, El Salvador og jordbruk og matsikkerhet. Øystaten Kiribati i StillehavetVenezuela er spesielt utsatt for ekstremvær, stormer og kan regne med å tape 17-18 prosent av sitt bruttonasjo­orkaner og havnivåstigning. nalprodukt innen 2050 som følge av tapt jordbruksland på grunn av tørke, forsalting av jordsmonn og fersk­Befolkningen i de store byene vil være utsatt for hete­ vannsressurser, kortere vekstsesonger og ekstremvær.37bølger. Faren for malaria, denguefeber og kolera vil øke.Økning i skogbranner fører allerede til luftveissykdom­ Befolkningen på små øystater er allerede utsatt for klima­mer i deler av Brasil.35 sensitive sykdommer og helserisiko som følge av tropiske orkaner, insektbårne sykdommer og mat- og vannrela­ terte sykdommer. Havnivåstigning og kraftigere tropiske orkaner vil føre til en økning i dødelighet som følge av sykloner, sykdomsspredning, diaré og andre infeksjons­ sykdommer.16
  15. 15. På Tuvalu er lokalbefolkningen helt avhengige av regnvannshøsting for å dekke ferskvannbehovet. Her fraktes en vanntank til øya Nukulaelae. Foto: Lan Marie Nguyen BergTuvalu: Ødelagte grunnvannsressurser, uforutsigbart regnDen lavtliggende øystaten Tuvalu i Stillehavet består av ni små Øya er helt avhengig av regnvannshøsting for å dekke fersk-vulkanøyer.Tuvalus høyeste punkt er 4,6 meter, men mestepar- vannbehovet. Hvert hus har mellom en og tre 10.000 litersten av landet ligger betydelig lavere. Grunnvannsbasseng­ nee tanker. I tillegg har øya et avsaltingsanlegg. Dette er imidlertider undersjøiske og er beskyttet av et lag av brakkvann. Etter- kostbart, ineffektivt og avhengig av importert diesel.som havnivået stiger øker presset på grunnvanns­ assengene bnedenfra. I tillegg pipler saltvann opp gjennom hull i den po- Tuvalu er, som mange steder i verden, utsatt for mer uforut-røse grunnen når det månedlige tidevannet kommer inn og sigbare nedbørsmønstre. Øystaten der man i 1992 sjeldenkan trenge ned i ferskvanns­ assenget ovenfra. Dette fører b gikk mer enn fem dager uten regnskyll, har opplevd fleretil at saltvann trenger inn i lange tørkeperioder. Sidenvannbassengene og forsalter man begynte å føre enjordsmonnet. Ferskvann oversikt over nedbør på Funafuti i 1933 har årligPå overflaten er bassenget Høyvann Brakkvannsone nedbør blitt redusert medbare dekket av den porøse minst 18 prosent.41 De 11grunnen og et tynt lag jord. månedene fra oktoberGrunnvannet er derfor Saltvann 2010 til september 2011svært sårbart for forsøp- var de nest tørreste sidenling og avløpsvann. På øya 1933. Den 28. SeptemberFunafuti (hovedstaden), der Ved høyvann forskyves brakkvannsonen og saltvann 2011 erklærte tuvalskeover halvparten av Tuvalus trekker inn i ferskvannslagrene. myndigheter unntakstil-befolkning bor, er alle grunn- stand på grunn av fersk-vannsressurser ødelagt, enten av forsalting eller forurenset vannsmangel. Da levde familier på opp til 12 personer påav avløpsvann og avfall, eller en kombinasjon av disse.38 De kun 30 liter vann om dagen. Selv om folk vet at de blir sykenaturlige vannressursene er nå for salte til å kunne dyrke av å ikke vaske seg på hendene, har de ikke muligheten til åtradisjonelle rotfrukter som pulaka og taro.39 Hovedkilden til prioritere vann til annet enn matlaging og drikke.karbohydrater er nå importert ris og 80 prosent av mat­behovet på Funafuti dekkes av importert mat.40 17
  16. 16. 2 Vanntilgang og klimatilpasning Klimatilpasning er tiltak som reduserer sårbarhet og til lokalbefolkningen. For eksempel vil rekeoppdrett, somstyrker motstandskraften mot observerte eller forventede involverer nedkutting av mangrover, øke sårbarheten forendringer i klimarelaterte værforhold. Dette inkluderer havnivåstigning og stormer.lokale tiltak til variable værforhold og mer permanenteendringer. På lokalt nivå kan det ofte være vanskelig Mange fattige land har ikke ressursene til å gjennomføreå skille naturlige variabler fra menneskeskapte klima­ omfattende klimatilpasning for befolkningen sin. Etter­endringer. Uavhengig av dette bør klimatilpasning hjelpe som det er de industrialiserte landene som har det størstehusholdninger, grupper og samfunn å minimere skadene ansvaret for de menneskeskapte klimaendringene, børsom følger med klimaendringene. disse landene også ta ansvar for at de som rammes har­ dest får muligheten til å tilpasse seg endringene. DerforKlimatilpasning skjer over hele verden til en hver tid. forhandles det om finansiering av klimatilpasning underMennesker har alltid tilpasset seg klimatiske endringer FNs klimakonvensjon. For å sikre nok penger til tilpas­og værforhold gjennom for eksempel variert jordbruk, ning i fattige land og en god fordeling av disse pengene,vanningssystemer, vannforvaltning, katastrofehåndtering trenger vi bindende globale avtaler. Vi kommer tilbake tilog forsikringsmekanismer. Med menneskeskapte klima­ FNs klimakonvensjon i kapittel 4 av denne rapporten.endringer skjer imidlertid endringene raskere enn de hargjort tidligere. Dermed blir det vanskeligere å tilpasse seg. Det kreves tiltak på globalt, nasjonalt og lokalt nivå for å sikre klimatilpasning for verdens mest sårbare. På globaltVerdens fattigste land ligger i områder som er og vil nivå må det sikres nok penger til klimatilpasning og av­bli, mest eksponert for klimaendringene. Menneskers taler om teknologioverføring gjennom globale, regionalesårbarhet for klimaendringer avhenger ikke kun av i og bilaterale avtaler. På nasjonalt nivå er det nødvendighvilken grad de eksponeres for dem, men også av deres at klimatilpasning integreres i myndighetenes politikk,evne til å tilpasse seg endringene. Fattige mennesker i planlegging og lovgivning. Nasjonale og lokale styresettutviklingsland er ekstra sårbare for klimaendringer fordi og institusjoner må styrkes for å sikre at pengene kommerde har mindre økonomisk kapasitet og mangel på sosiale fram dit de skal, og at de forvaltes på en effektiv måte.nettverk og sikkerhetsnett. Tilgang til sparepenger, støt­ I mange fattige land gjør mangel på kompetanse detteapparater, helsetilbud, skolegang og muligheten til å vanskelig å implementere tilpasningsprosjekter. Derfor erfå betalt arbeid spiller alle inn på hvor rustet det enkelte også kompetansebygging essensielt for å sikre god klima­individ eller familie er til å møte klimaendringene. Klima­ tilpasning på grasrota.endringer kan reversere utviklingsframskritt og gjøre fat­tige mennesker enda fattigere. Derfor må klimatilpasning Det finnes mange tilpasningstiltak som kan ha en positivinkluderes i en bredere og bærekraftig utviklingskontekst, effekt under ulike klimatiske virkeligheter. Eksempler påder klimaendringer er enda en utfordring i kampen for å dette er forbedring av varslingssystemer, helsevesen, vannredusere fattigdom. Klimatilpasning kan også være med og sanitærtilbud og endringer i arealplanlegging, bære­på å nå utviklingsmål – som å forbedre levesett og løfte kraftig landbruk og økt folkeopplysning. I likhet medfolk ut av fattigdom. Imidlertid vil ikke alle utviklings­ utviklingsprosjekter, må klimatilpasning tilpasses lokaleprosjekter bidra til å redusere sårbarhet for klimaendring­ omstendigheter. I tillegg er det viktig å kartlegge tradi­er. Noen utviklingsprosjekter kan også øke sårbarheten sjonelle tilpasningsstrategier. Tradisjonell kunnskap kan18
  17. 17. gi gode og kostnadseffektive løsninger for å bedre lokal­samfunnets motstandsdyktighet mot klimaendringer.For å tilpasse jordbrukssektoren til mer uforutsigbare se­songer promoteres ofte storskala irrigasjonssystemer somen god løsning for å sikre tilgang til vann. Slike systemerkrever bygging av store dammer som er svært kostbare.Store dammer medfølger store sosiale og økonomiskekonsekvenser (se kapittel 3). I tillegg har vanningsjord­bruk også store negative konsekvenser for jordsmonnet.I dette kapittelet vil vi se på konsekvensene av storskalavanningsjordbruk, før vi presenterer ulike småskala tiltakfor å bedre fremtidig vannforvaltning. Gjennom små­ Irrigasjonskanal i Laos. Foto: Andrew Prestonskala bærekraftig vannforvaltning kan mennesker ståbedre rustet til å møte økt vannstress som følge av globaleklimaendringer. I dag står jordbruk for 70 prosent av det globale vann­ uttaket. Rundt 17 prosent av verdens jordbruksarealer er kunstig vannet eller irrigerte. Disse landområdene produserer rundt 40 prosent av verdens mat. 60 prosent2.1 Vanningsjordbruk av irrigerte jordbruksarealer ligger i Asia. USA, Egypt og land i tidligere Sovjetunionen har også en utstrakt brukIrrigasjon eller kunstig vanning er en metode for å sikre av kunstig vanning.43jordbruksproduksjon i områder med begrenset eller ufor­utsigbar nedbør. Formålet er å utvide vekstsesongen der Store vanningsprosjekter kan øke den totale avlingenregntiden er for kort, eller for å forbedre vanntilførselen i ved å tillate en ekstra innhøsting. Kunstig vanning førerveksttiden. imidlertid med seg problemer som saltopphopning og vannmettet jord. I dag har omkring halvparten av kunstigI tørre områder har kunstig vanning blitt brukt for å sikre vannet jordbruksland store problemer med saltopphop­matproduksjon i årtusener. I Jordan kan vi fremdeles se ning. Hvert år ødelegges 10 millioner hektar jordbruks­restene etter dammer fra rundt år 3000 f.Kr.. Innen år land som følge av saltopphopning.441000 f.Kr. var det bygget dammer i middelhavslandene, iMidtøsten, Kina, Egypt og Sentral-Amerika.42 I moderne Ved storskala vanningsjordbruk kan opptil 60 prosenttid skjøt byggingen av storskala vanningssystemer fart av vannet gå til spille i oppumping og transport.45 Enparallelt med den grønne revolusjonen på 1960-tallet. bieffekt ­ v den kunstige høye tilgangen til vann er også aKunstig vanning for jordbruk er den største enkeltårsaken at det oppmuntrer bøndene til å satse på unødvendigtil byggingen av store dammer (mer om store dammer i vannkrevende og næringsfattige planter som bomull ogkapittel 3). sukkerrør. 19
  18. 18. Vannmettet jord Bargidammen Overvanning av jorda kan føre til at grunnvannet stiger Konstruksjonen av Bargidammen i India druknet nesten til de øvre jordlagene, opp til de områdene der plante- 81.000 hektar jordbruksland og skog. Planen var at dam- nes røtter er. Dette hemmer plantenes vekst. Vannmet- men skulle bringe vann til rundt 440.000 hektar land. I tede områder er uproduktive og omtales derfor ofte 1993, syv år etter at den ble ferdigstilt, irrigerte dammen som ”våt ørken”. I India fører vannmettet jord til tap av bare tre prosent, eller 12.000 hektar land, av det plan- om lag 2 millioner tonn korn hvert år.46 lagte området.48 2.2 Småskala alternativer for Saltopphoping vanningsjordbruk og bedre Enten vannet kommer fra elver eller pumpes opp fra vannforvaltning grunnvannsbassenger bærer det med seg salter fra jordsmonn og fjellgrunn. Konsentrasjonen av salt er høy- Noen nødvendige klimatilpasningstiltak som utvikling av ere i vann som brukes i vanningsjordbruk på grunn av meteorologiske varslingssystemer og bygging av infra­ fordamping fra reservoarer, kanaler og åkre. I regnvannet struktur er kostbare og krever større investeringer. Disse jordbruk skylles saltet vekk av regnvannet. Ved kunstig vanning fordamper vannet og etterlater seg store salt- kan kombineres med mange billige småskala klimatil­ mengder. På åkeren samles saltet opp og blir liggende pasningstiltak. Småskala matprodusenter produserer i jordsmonnet. Dette forhindrer plantene i å ta til seg 80 prosent av maten i utviklingsland og mesteparten væske fra jorda. Meksikanske myndigheter beregnet at av maten vi spiser på jorda i dag. Derfor er det viktig at jordbruksproduksjonen på til sammen 450.000 hektar klimatilpasningstiltakene når fram til dem. Småskala land falt mellom 30 og 50 prosent på grunn av saltopp- tilpasningstiltak kan ofte implementeres av lokalbefolk­ hopning i løpet av 1980-tallet.47 ningen selv – gitt at de får opplæring i nye teknikker og tilgang til materiale. Tradisjonelle småskala vanningssystemer vanner mer land enn store dammer og kanaler og står for rundt 3/5 av Indias og 2/3 av USAs vanningsjordbruk. Små­ skala vanningsjordbruk er vanligvis mer produktive og bærekraftige. I India er produktiviteten i jordbruk som baserer seg på private brønner gjennomsnittlig nærmere dobbelt så høy som ved kanalbasert vanning.49 Drypp­ vanning (se kapittel 3.2) bruker mellom 30 og 50 prosent mindre vann enn overflatevanning og 95 prosent av van­ net når ned til planterøttene. Dryppvanning reduserer faren for saltopphopning og vannmettet jord.50 I de kommende avsnittene skal vi se nærmere på småskala klimatilpasningstiltak som regnvannshøsting, dryppvan­ ning og tilpassede frøsorter. Økt vedlikehold og smarte sanitærløsninger som vannfrie komposttoaletter kan bidra til mer effektiv vannbruk. Lagring av regnvann. Bilde fra filmen Wind of Change. Foto: Julie Lunde Lillesæter20
  19. 19. Foto: Julie Lunde Lillesæter Dryppvanning i Kenya. Bildet er fra filmen Wind of Change.2.2.1 Regnvannshøsting melige metoder. Regnvann kan samles opp i små dammerOver 80 prosent av verdens jordbruksareal baserer seg på som bygges i bekkefar og forsenkninger som er vannfylteregnvann for vanning av åkrene.51 I områder der kom­ deler av året. Regnvannstanker, eller krukker kan samlebinasjonen av dårlig jordsmonn og vannmangel allerede opp vann fra tak eller andre flater. Anlegg for oppsamlinggjør det vanskelig å drive jordbruk, vil selv små klimatiske og lagring av vann kan vanligvis bygges og oppretthol­endringer ha stor innvirkninger på antallet mennesker des av husholdningene selv. Kostnaden per familie ellersom rammes av sult. Dette vil spesielt ramme Afrika sør hektar jord er en brøkdel av kostnadene i store vannings­for Sahara der 90 prosent av jordbruket er avhengig av prosjekter eller dammer.IIregnvann.52 FNs klimapanels scenarioer spår en nedgangpå opptil 50 prosent for regnavhengig jordbruk i Afrika Regnvannshøsting vil redusere faren for vannrelaterteinnen 2020. sykdommer som kolera både i byene og på landsbygda. Det kan også supplere vanntilgangen i byene. I tillegg er ikkeFor områder der det er vanskelig å få tilgang til grunn­ disse lokale vannforsyningssystemene avhengig av stor,vannsressursene kan pedaldrevne pumper gi bøndene kostbar og ofte utilstrekkelig vanninfrastruktur. For å sikremuligheten til å kunne pumpe opp grunnvann selv. at vannet er rent er det viktig at man installerer filtre i tak­Forsøk i Burkina Faso, Kenya og Sudan har vist en rennene som leder vannet til tanken. Det er også nødvendig3-4 dobling av avlingene ved kombinert bruk av fot­ å rense eller koke vannet før man drikker det og genereltpumper og dryppvanning. En trampepumpe kan sørge for jevnlig renhold av tanker, tak og takrenner.koste rundt 160 kr.Der korte og kraftige regnperioder gjør at det vanskelig 2.2.2 Dryppvanningfor vannet å trenge ned i jorden, kan små diker og dem­ Det er mange småskala tilpasningstiltak som kan gjøreninger holde vannet lengre slik at grunnen får lenger tid hverdagen til fattige bønder lettere. Dryppvanning ertil å ta opp vannet. Slik kan grunnvannsressursene fylles billig, gir større avlinger, og dermed større inntekter ogopp og vare lengre i tørkeperioder. en vei ut av fattigdom for småbønder. Med dryppvan­ ning halveres vannbehovet. Ved at vannet føres direkte tilRegnvannshøsting fra tak og overflater kan også bidra til planterøttene, kaster man ikke bort vann i fordamping ogå sikre lokal vanntilgang. Småskala regnvannshøsting kan jorden utsettes ikke for overvanning, vannmetting ellergjennomføres ved hjelp av flere forholdsvis enkle og ri­ forsalting.II Les mer om priser på www.rainwaterharvesting.org. 21
  20. 20. I dag er det hovedsakelig noen få mindre land som samfunn å tilpasse seg klimaendringer. De fleste små­Israel (nær 100 prosent), Jordan (68 prosent) og Brasil bøndene i utviklingsland baserer seg på sesongens avling(40 prosent) som baserer store deler av jordbruket på for å få frø til plantingen i neste sesong. Klimaendringerdryppvanning. De store kornprodusentene bruker drypp­ kan føre til variasjoner som gjør at avlingene lettere kanvanning på henholdsvis mellom 1 og 3 (Kina og India) feile. Da blir bøndene ekstra sårbare fordi de står i fare forog 4 prosent (USA) av arealet.53 å mangle frø til neste sesong. Lokalt utviklede frø er bedre tilpasset klimaet der de er utviklet, enn frø som kjøpesEksempel: utenifra. Lokale frøbanker, som kan reprodusere og lagreVed overflatevanning av jordbruk går rundt 30 prosent tapt de lokale bøndenes frøsorter, kan gi småbønder en ekstrapå grunn av lekkasjer og fordamping på veien til åkeren. sikkerhet dersom avlingen skulle feile.Når det resterende vannet først har kommet fram forsvin-ner enda mer i avrenning og dreneringssystemer og kommerikke plantene til gode. Til sammen går rundt 63 prosent avvannet tapt ved overflatevanning globalt. I tillegg fordam-per mellom 30 og 50 prosent av det resterende vannet fraåkeren. Til slutt kommer kun mellom 13 og 18 prosent avvannressursene som ble sendt til åkeren plantene til gode.54Det finnes både storskala og småskala dryppvannings­systemer. De små dryppvanningssystemene består ofte avbøtter eller tønner med plastslanger tilkoblet. Vannbehol­deren står høyere enn slangene og vannet spres med hjelpfra tyngdekraften. Lavkostnads dryppvanningssystemeri India kan koste så lite at bøndene kan klare å betaletilbake investeringen innen seks måneder. Noe størresystemer kan nedbetales på omtrent ett år. En kvinne bærer kassava på hodet ved kassava- foredlingsenteret i Onipepeye regionen i Ibadan i Nigeria. Kassava tåler mer tørke enn for2.2.3 Tilpassede planter og frøbanker eksempel mais.Noen planter er mer motstandsdyktige enn andre mot Foto: International Institute of Tropical Agriculture, Flickrklimatiske endringer, som mindre regn, hetebølger ogforsalting av jordsmonnet. Å bruke mer motstands­dyktige planter, og å diversifisere jordbruksproduksjonen 2.2.4 Vannsparing og vedlikeholdkan være effektive tilpasningsstrategier. Kassava, hirse Industri, offentlig sektor og husholdninger står for nestenog sorghum er eksempler på matplanter som tåler mer en femtedel del av verdens samlede vannbruk. I indus­tørke enn for eksempel mais. Programmer som hjelper trialiserte land er det nødvendig med holdningsendringerlokale bønder å velge ut og utvikle matplanter som er mer for å kunne redusere vannforbruket kraftig. Dette gjeldermotstandsdyktige mot klimaendringer kan hjelpe lokal­ også i urbane strøk i fattige land. Derfor må fattige land22
  21. 21. Komposttoaletter skaffer både god kompost som kan brukes eller selges. Det bruker ikke vann og designet og brukt riktig forurenser avføringen ikke vannkilder eller sprer sykdommer på andre måter.både fokusere på å beskytte de urbane vannkildene, og åsikre vanntilgang til de som ikke har det. Informasjons­kampanjer om tilgjengelig teknologi, vannforbruk ogvannsparende sanitærsystemer er viktig for å oppnå merbærekraftig bruk av vannressursene. Det er også viktigå reparere og vedlikeholde rør og systemer. I byer i Asiatilsvarer lekkasjer mellom 35-40 prosent av vannføringen.­I Storbritannia går gjennomsnittlig 29 liter tapt per per­son hver dag.55Eksempel:I Danmark førte overgang til vanneffektive toaletter, dusjerog vaskemaskiner til at husholdningsforbruket sank med ­24 prosent over en tiårsperiode.562.2.5. KomposttoaletterI dag mangler 2,5 milliarder mennesker tilgang til sani­tære tjenester. Uten ordentlige sanitærsystemer brukesnærmeste elv, innsjø eller vassdrag til både toalett, kles­ Sustainable Sanitation Design (Susan Design) jobbervask og drikkevann. Dette øker faren for sykdommer som med innovative sanitærløsninger. I Uganda holderkolera drastisk. de på å teste ut flere mulige komposteringsalter- nativer. Målet er å få fekalier (avføring) og urin utMange utviklingsland har som mål at alle skal ta i bruk av byen og omdanne det til gjødsel, slik skal helevannbaserte kloakksystemer. Samtidig er avløpssystemene kjeden fra bruker til bonde ivaretas. Det vil bådeofte utilstrekkelige og fungerer dermed som sykdoms­ hindre at drikkevannskilder forurenses, og bidra tilspredere, heller enn å være helsebringende. Vannklosetter en bærekraftig matproduksjon. Ett av alternativenekaster bort og forurenser enorme mengder vann. Dagens som testes ut er å tilsette en liten prosent ureavannklosetter spyler avføring ut i nærmeste vannkilde. (gjødsel) til fekalier. De vet allerede at dette gjørNoen ganger renses det, andre ganger ikke. I utviklings­ massen trygg for bruk. Nå jobber Susan Design medland renner 90 prosent av avfallsvannet rett ut i elver, logistikken i forhold til hvordan fekalier kan samlesinnsjøer og havet og ødelegger sårbare økosystemer. 57 inn og formidles videre i verdikjeden. Her viser in-Dette ødelegger naturens kretsløp i vassdragene, fordi dustridesigner Øyvind Grønlie frem en av de muligeøkt algevekst bruker opp oksygenet i vannet. I møte med innsamlingstankene som husholdninger kan bruke.økende vannstress kan vannfrie løsninger som kompost­ – Når den er full er det bare å kjøre den til oss,toaletter ikke bare redusere faren for sykdomssmitte og rulle den bort i et hjørne og la den stå i 14 dager,press på vannressursene, de kan også produsere gjødsel til sier han. Foto: Anette Tjomslandhage- eller jordbruk. 23
  22. 22. 3 Energi – vannkraft og vannforsyning I dag lever 1,5 milliarder mennesker uten tilgang påelektrisitet og 3 milliarder mennesker er avhengig avbrensel for fyring og matlaging.58 Sammen med den for­ Atomkraft Fornybarventede befolkningsøkningen og en voksende middel­klasse, vil oppgaven med å sikre tilgang til elektrisitetfor alle gi store utviklingsutfordringer. Klimagassutslipp Oljefra fossile energikilder som kull, olje og gass er hoved­ Gassårsaken til den globale oppvarmingen. FNs klimapanelhar beregnet at klimagassutslippene må reduseres med80 prosent innen 2050 dersom vi skal klare å begrense Kulltemperaturstigningen til 2 grader celsius. Globalt må viredusere klimagassutslippene og samtidig sikre energitil dagens og fremtidens generasjoner. Derfor blir detavgjørende å møte dette energibehovet med klima- Fossile energikilder dominerer dagens energibruk, dernøytral energi. olje står for 34,6 prosent, kull 28,4 prosent, gass 22,1 prosent og atomkraft for 2 prosent. Fornybare energi-Vannkraft blir ofte sett på som et attraktivt alternativ kilder står for 12,9 prosent av verdens energiforsyning ifor å redusere utslippene fordi det er renere enn fossile følge FNs klimapanels utregning.IIIenergikilder og sikrere enn atomkraft. Vannkraft stodfor 16 prosent av verdens strømproduksjon i 2008 oger den største fornybare energikilden innenfor strøm­produksjon.59 Selv uten en økt etterspørsel etter ren 3.1 Vannkraftenergi, forventer FNs klimapanel at nye dammer vil bli Vannkraft produserer energi ved at vann beveger seg frakonstruert i utviklingsland i årene som kommer. Vann­ høye til lavere terreng. Vannkraft kan produseres vedkraft kan virke som en god kilde til fornybar energi, og hjelp av oppdemmet vann, pumpemagasiner og instal­til å sikre vann til verdens jordbruk i en virkelighet med lasjoner i elveløp. Selv om det kreves store investeringer ermer uforutsigbar nedbør. Imidlertid er det store sosiale vedlikeholds- og driftskostnadene lave. Derfor er vann­og økologiske konsekvenser forbundet med store dam­ kraft konkurransedyktig med dagens energipriser. Vann­mer. Vanningsjordbruk kan føre til både utarming og kraft betegnes som fornybar energi. Dette til tross forforsalting av jorda (se kapittel 2). I dette kapitelet vil vi at vi ikke helt har oversikt over nettoutslippet fra vann­se nærmere på konsekvensene av store dammer og vise kraftanlegg, som følge av forråtnelse.60 Store dammer kantil alternative former for fornybar energi. også endre områdets albedo, det vil si områdets evne til å reflektere solenergi. Dette kan igjen spille inn på den globale energibalansen. Det finnes ikke en standardisert metode for å telle primære energikilder (fossil energi) og ikke-antennelige energikilder som fornybarIII energi. Her har FNs klimapanel brukt en metode der fossile energikilder telles etter sin oppvarmingsverdi og ikke-antennelige energikilder telles på grunnlag av den sekundære energien de produserer.24
  23. 23. Dette bildet viser elven oppstrøms for den nye Bujagalidammen i Uganda. Tidligere ble dette området brukt til rafting. Det ble ikke ryddet vegetasjon før området ble oversvømt, noe som vil føre til klimagassutslipp når vegetasjonen råtner. Foto: Anette Tjomsland Drivhusgasser og dammer Dambyggere over heler verden presser på for å få tilgang til øremerkede penger til utslippsreduksjon for å finansi- ere store reservoarer og vannavledningsprosjekter.61 Til tross for sin evne til å tiltrekke seg store summer fra ulike utviklingsprogrammer og multilaterale institusjoner, harFNs klimapanel framhever at vannkraftutbygging kan dammer imidlertid ikke vist seg å leve opp til forventning­føre til internasjonalt samarbeid som kan bidra til ene. De er ekstremt kostbare å konstruere, og bærer oftestørre vannsikkerhet og bærekraftig økonomisk ut­ med seg uholdbare sosiale og økologiske kostnader forvikling. Imidlertid, som vi vil komme tilbake til i dette natur og mennesker i nærmiljøet.kapitelet, er det store negative konsekvenser av størredammer. Norge, som har promotert vannkraft gjennom Alle store dammer fører til utslipp av drivhusgasser, bådeprogrammer som Ren Energi og nå vil gjøre det gjen­ under konstruksjonen og etter ferdigstilling. I tillegg tilnom det nye energi og klimainitiativet Energi +, har landsbyer, oversvømmer også dammene karbonlagregått vekk fra de største og mest ødeleggende formene som skog og våtmarker. Dermed forsvinner den natur- lige utslippsreduserende effekten disse systemene har. Ifor vannkraft­ tbygging. Det gjelder dessverre ikke alle u tillegg slipper dammene ut både karbondioksid (CO2) ogaktører. Derfor er det viktig å passe på at alle nye vann­ metangass (CH4) på grunn av forråtning av organisk ma-kraftverk opp­ yller strenge miljømessige og menneske­ f teriale. Derfor er det nødvendig å etablere et rammeverkrettighetshensyn. for hvordan vi måler netto utslipp fra dammer. Dette må inkludere:Det er mulig å generere energi ved turbinkraft i elveleier, • CH4- og CO2-utslipp fra forråtninguten at det er nødvendig å demme opp vannet. Mange • CO2-utslipp fra konstruksjon og produksjon avsteder bygges mindre dammer uten de store sosiale og materialerøkologiske konsekvensene som store dammer fører med • Endringer i bruk av landarealer og andre endringerseg. Dette sikrer energiforsyning lokalt.65 som dammene fører med seg, som avskoging og omgjøring av våtmark til åkre.62 The World Commission on Dams åpner for at det bør vurderes om dammer skal behandles under FNs klima- The World Commission on Dams konvensjon (UNFCCC) og regnes inn i landenes totale The World Commission on Dams (WCD) ble etablert i utslippsregnskap.63 FNs klimakonvensjon har utviklet 1998 for å utrede de store lokale og internasjonale be- retningslinjer for å måle utslipp fra dammer. Disse ligger kymringene rundt store dammer. Kommisjonen skulle se innenfor den grønne utviklingsmekanismen (CDM), som på utviklingseffektiviteten for store dammer og undersøke innebærer at land og selskaper kan investere i fornybare alternative energikilder og tilgang til vannressurser. I til- utviklingsprosjekter for å utløse klimakvoter. Retningslin- legg skulle den utarbeide kriterier, retningslinjer og stan- jene kan forhindre at dammer med store klimagass­ tslipp u dardisering for planlegging, design, vurdering, bygging, drift, får komme inn under mekanismen. Imidlertid blir ikke overvåking og avvikling av dammer. Kommisjonen leverte landene pålagt å inkludere utslipp fra dammer i sine na- sin sluttrapport i år 2000. Det foreslåtte rammeverket har sjonale utslippsregnskap.64 Det har også vært omfattende blitt en tone­ ngivende referanse for internasjonal damut- a kritikk av manglende addisjonalitet i vannkraft­ rosjekter. p bygging. Verdensbanken og damindustrien har vært lun- Addisjonalitet er et prinsipp innenfor den grønne ut­ kne til anbefalingene, men har likevel sluttet seg til WCDs viklingsmekanismen og betyr at tiltaket må komme i til- overordnede strategiske prioriteringer. Flere finansielle og legg. For å bli CDM-sertifisert kan ikke prosjektet inne- andre institusjoner refererer eksplisitt til WCD i sine ret- bære tiltak som likevel ville blitt gjennomført. Les mer om ningslinjer. vann i FNs klimakonvensjon i kapittel 5. 25
  24. 24. Verdens største dam, Three Gorges i Ren Energi Kina, har enorme negative konsekvenser for mennesker og lokalmiljø. Ren Energi er en del av statens satsing på miljørettet ut­ Foto: Wikimedia, ukreditert viklingssamarbeid og ble godkjent av miljøvernminister Erik Solheim i 2007. Initiativet satser på fornybare energi- kilder som solkraft, vannkraft og vindparker. Det omfatter alt fra småskala fattigdomsreduserende tiltak, til produk- sjon av kraft til distribusjonsnett i utviklingsland. I 2009 in- vesterte Norad rundt 700 millioner norske kroner i Ren Energi prosjekter. I 2010 oppskalerte staten egenandelen i Statkraft med 14 milliarder kroner for å kunne realisere en investeringsplan på 82 milliarder kr i fornybar energi. Ren energi opererer i mer enn 20 land via bilaterale og multilaterale prosjekter. 3.2 Store dammer Stor vanninfrastruktur, som dammer, er ofte promotert som løsningen på mange problemer forbundet med Energi + – Norges energi- og klimainitiativ utviklingsproblematikk (befolkningsvekst, fattigdom, Norges nye internasjonale energi- og klimainitiativ Ener- matmangel, energibehov) og klimaendringer. Med en gi + ble lansert i oktober 2011 og er et internasjonalt dam kan man utvinne energi, kontrollere vannstrøm­ initiativ for å sikre tilgang til energi for alle innen 2030. mer i forbindelse med både tørke og flom og fordele Energi- og klimainitiativet dreier seg om energieffektivi- vannet til store jordbruksområder. I dag brukes om lag tet og alle typer fornybare energikilder, inklusiv vannkraft. 25 prosent av alle store dammer til vannkraft, mens ­ Norad, Olje og Energidepartementet, Norges vassdrags- 75 prosent kun brukes til flomkontroll og irrigasjon og energidirektorat og Norfund påbegynte høsten 2011 av jordbruksland.66 arbeid med anbefalinger om etiske retningslinjer for Norges investeringer i vannkraft. Det finnes til sammen rundt 45 000 store dammer i Energi + søker å oppnå en offentlig-privat finansiering. verden i dag fordelt på 140 land. Flesteparten av verdens Næringslivet, herunder også norske energileverandører, store dammer ble konstruert mellom 1950 og 1970-tallet. er dermed tiltenkt en svært sentral rolle i implemen- Siden da har byggingen av dammer avtatt, blant annet på teringen. Initiativet vil belønne økt tilgang til energi og grunn av at den beste jorden og de beste områdene for reduserte klimagassutslipp, men det er uklart hvordan dammer allerede er utviklet. I tillegg er nasjonale myndig­ man skal kunne måle at energitilgang­ n faktisk når dem e heter mindre villige til å gjøre de enorme investeringene som trenger det mest. Lite er kommet ut om arbeidet forbundet med damkonstruksjon. med indikatorer, men signaler tyder på at ”offgrid”, ”mini- grid” og småskalaprosjekter vil falle utenfor finansierings- mekanismen. Prosjektets uttalte mål om å utløse private Det tar lang tid å realisere store dammer. De fleste er ikke investeringer, er utfordrende å forene med det faktum bygget for å takle uforutsigbare endringer i for eksempel at flesteparten av de 1,5 milliardene menneskene som nedbørsmønstre og smeltevann. Ved store mengder vann mangler energitilgang er fattige mennesker, uten kjøpe- kan damkonstruksjoner briste og områdene under utset­ kraft. Mange bor også på landsbygda i områder med tes for enorme vannmengder. I tørkeperioder kan energi­ manglende infrastruktur, hvor det er svært utfordrende å forsyningen som dammene var ment å sikre stoppe opp bygge ut – og samtidig tjene penger. på grunn av tomme reservoarer. Utviklingen av Energi + er foreløpig i en tidlig fase. Så Jordbruksprisene har sunket siden 1970-tallet og mange langt har 30 partnere, bestående av aktører fra privat gamle dammer krever kostbart vedlikehold. Mange steder sektor, sivilt samfunn, giverlandsgrupper og partnerland, tilsluttet seg initiativet. Det er tilsynelatende ikke lagt opp har det dessuten vist seg at storstilt vanningsjordbruk ikke til lokal deltagelse og forankring ut over understøttelse av er bærekraftig. Vanningsjordbruk har ført til saltopphop­ nasjonale utviklingsplaner. ning og vannmettet jord, noe som har ødelagt store jord­ bruksområder. I årene som kommer kan det bli nødvendig å legge flere områder brakk, enn det blir mulig å åpne nye (les mer om dette i kapittel 2).6726
  25. 25. 3.2.1 Økologiske konsekvenser 3.2.2 Sosiale konsekvenserElveleier og innsjøer former landskap og bringer næring Byggingen av store dammer fører ofte til store endringertil økosystemene i omkringliggende områder. Med vannet for menneskene som bor i området. Konsekvensene avbringes viktige sedimenter (små partikler), mineraler og damutbygging har vært spesielt omfattende i Afrika, Latin-næringsrikt avfall fra planter og dyr. Store dammer har Amerika og Asia. De som bor i områdene som skal over­alvorlige konsekvenser for økosystemene i og rundt dam­ svømmes tvangsflyttes og de som bor i områdene undermene og berørte elveleier. dammene mister livsgrunnlaget på grunn av mindre vann­ tilgang og endringer av den naturlige balansen i elveleiet.Elven er en integrert del av de ulike økosystemene den I tillegg utsettes menneskene som bor rundt dammene forpasserer. Når elven demmes opp, endres disse naturlige store helserelaterte problemer. Disse konsekvensene harsystemene rundt elvene drastisk. Konstruksjonen av dam­ historisk sett blitt tatt svært lite hensyn til i økonomiskemer oversvømmer og ødelegger livsgrunnlaget til planter analyser og setter derfor spørsmålstegn ved de påståtteog dyr som lever der. Store dammer kan hindre opptil økonomiske fordelene ved bygging av store dammer. Dette,100 prosent av elveleiets naturlige sedimenter som er helt i tillegg til mislighold av de lovede sosiale tiltakene har førtnødvendige for å holde jorden og økosystemene rundt til økt fattigdom og lidelse for millioner av mennesker.69elveleiene fruktbare. Dette rammer også dyrelivet rundtelveleiene. Når jorden mister fruktbarheten, reduseres The World Commission on Dams beregnet at mellomblant annet avlingene. Sedimentene fungerer også som 40 og 80 millioner mennesker kan ha blitt tvangsflyttetbyggemateriale for elvemunningene. Når disse forsvin­ som følge av konstruksjon av store dammer mellom 1950ner, fører det til erosjon i kystområder og deltaer. Vann i og 2000. Imidlertid er de offisielle tallene på tvangsflyt­oppdemmede reservoarer er mer utsatt for fordamping ting i Kina sannsynligvis sterkt underrapportert.70 Kine­som fører til at saltkonsentrasjonen øker. Dette har store siske myndigheter hevder at 1,2 millioner mennesker blekonsekvenser for jordbruket og kan gi flere ganger høyere tvangsflyttet som følge av verdens største vannkraftpro­saltverdier enn hva som er anbefalt for drikkevann. ”Dam­ sjekt, Three Gorges Dam. Imidlertid mener andre kildermene påvirker også fiskebestandene blant annet fordi at det reelle antall mennesker kan være opp mot 2 mil­elvevannets naturlige sesongtemperaturer endres, og fordi lioner. Dammen oversvømte 13 store byer, 140 mindrefisken stenges fysisk ute fra naturlige yngleplasser.68 byer og 1350 landsbyer.71 Menneskene som tvangsflyttes er 27
  26. 26. Her må vi investere så mye. Elven var gratis. Her må vi jobbe hele tiden, forteller Muziva Miria, en av de 11 arbeiderne som er med i fiskeoppdretts-kooperativet. Disse menneskene måtte flytte på grunn av byggingen av Bujagalidammen i Uganda. Utbyggen Bel, og organisasjonen Souluganda har forsøkt å erstatte tapt livsgrunnlag fra fiske i elva med fiskeoppdrett. Fiskerne må nå bruke et halvt år på å tjene 70 000 ugandiske shilling (168 kr), det er det samme som de tidligere tjente på en uke. Foto: Anette Tjomslandofte fattige, uten politisk innflytelse og urbefolknings- og tære tjenester, og høyere dødelighet på grunn av uvanteminoritetsgrupper. Kvinner bærer ofte en større del av sykdommer. De aller fleste ender opp i slummen eller sombyrdene enn menn. Sjansen for at livsgrunnlaget til men­ arbeidsmigranter.72neskene som blir tvangsflyttet sikres minker proporsjonaltmed dammens størrelse og antall mennesker som blir De mest alvorlige og langvarige konsekvensene finnertvunget til å flytte. vi nedenfor dammene, rundt elveleiene, dammene og i deltaene. Befolkningen i disse områdene mister ofte storeMange av de som blir tvunget til å flytte blir ikke aner­ deler av livsgrunnlaget sitt når vannføring i elven minkerkjent som tvangsflyttede og får verken kompensasjon eller på grunn av oppdemmingen. I tillegg kan de økologiskeassistanse til å skaffe nytt hjem. The World Commission ødeleggelsene (som beskrevet i 4.2.1) føre til en nedgangon Dams fant at kompensasjonen for de som fikk det ofte i fiskebestandene. Andre konsekvenser befolkningen somvar for liten, og at mange av de som var anerkjent som lever nedenfor dammene utsettes for er dårligere frukt­tvangsflyttede ikke fikk muligheten til å delta i reloka­ barhet i jordsmonnet, dårlig drenering, forsalting, sump­liseringsprogrammer. Relokaliseringsprogrammene på dannelser, plutselige oversvømmelser, forurenset vann ogsin side sørget ofte ikke for å gi de tvangsflyttede et nytt oppblomstring av alger.levebrød, da de oftere fokuserer på den fysiske relokali­seringen enn på økonomisk og sosial utvikling. De som Dammer fører også til økt forekomst av vannbårne syk­tidligere levde av jordbruk kunne oppleve at jorden er dommer som sneglefeber. Stillestående vann er også godedårligere på det nye stedet. De er ofte ikke vant til penge­ yngleplasser for malariamygg og andre smitte­ ærere. Syk­ bøkonomi og mange føler seg uvelkomne og utilpass på sitt dommer som malaria, gulfeber, denguefeber og elveblind­nye hjemsted. De tvangsflyttede er ofte utsatt for under­ het blomstrer i områder med store dammer og irrigerternæring, dårlig hygiene og manglende tilgang på sani­ jordbruk.7328

×