Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
ISEN SMELTER   I HIMALAYA
Denne brosjyren er utgitt av FIVAS(Foreningen for InternasjonaleVannstudier), med støtte fra Norad.Desember 2009Redaktør: ...
KLIMAET ENDRER SEG                                                                                            Det er på ti...
ET UGJENKJENNELIG                                                      Dagens menneskelige ak-                            ...
KLIMAENDRINGENES                                                                          breene krympe og den vil finne  ...
INTERVJU MED CICERO                                                                                         innsyn. Fenome...
likevel oppstått: «Mountain tsu-     på engelsk eller nepalesisk        med 38 millionar kubbikmeter          Indus får 60...
HANDLING NÅ!                                                         et problem ved å skape et nytt. Verden trenger energi...
VIL DU JOBBE I FIVAS?Arbeidet i FIVAS er avhengig av frivillige medarbeidere.Arbeidsfeltet til FIVAS er enormt og organisa...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Fivas brosjyre isen smelter i himalaya

653 views

Published on

FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier) 2009. Over hele jorda er klimaet i ferd med å endre seg. Et av områdene som allerede merker konsekvensene av klimaendringene er Himalaya, og isbreene som tilfører vann til millioner av mennesker.



  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Fivas brosjyre isen smelter i himalaya

  1. 1. ISEN SMELTER I HIMALAYA
  2. 2. Denne brosjyren er utgitt av FIVAS(Foreningen for InternasjonaleVannstudier), med støtte fra Norad.Desember 2009Redaktør: Silje Lundberg FIVASFIVASOsterhausgate 270183 Oslo Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en fri-E-post: fivas@fivas.org villig organisasjon som arbeider for å kartlegge konsekvenser avHjemmeside: www.fivas.org vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør.Takk til styret og medarbeidere i FIVAS. Vi følger med på prosjekter der norske aktører deltar, og forsøker å hindre norsk deltagelse i prosjekter med store negative konsekvenser for mennesker og natur. Samtidig ser man at kon- sekvensene av klimaendringene vil føre til enda større usikkerhet rundt vannforsyningen i verden i fremtiden. Tilgang til rent vann og energi er grunnleggende behov for menneskers velvære og utvikling, men spørsmålet er hvordan disse behovene best skal møtes. 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  3. 3. KLIMAET ENDRER SEG Det er på tide at verdens ledere går sammen for å løse CO² - utslipp per person klimaproblemet, og det er deI HIMALAYA rike landene som må vise vei. Isbreer over hele verden smelt- 20 18 er i et enormt tempo, også i 16 Himalaya. Konsekvensene for 14 befolkningen som er avhengig 12Over hele jorda er klimaet i Klimaendringer har blitt Klimaendringer er usolidarisk. av breene vil kunne bli katastro- 10ferd med å endre seg. Disse kli- et stort problem i Himalaya. Fordi klimaet endrer seg i Hi- fal om det ikke tas grep før detmaendringene forandrer leve- Oppvarming i fjellområder er malaya vil flere mennesker stå 08 er for sent.vilkårene til millioner av men- høyere enn den gjennomsnitte- uten tilgangen til rent vann, og 06nesker verden over. lige temperaturøkningen verden sykdommer knyttet til vannman- 04 Allerede nå merker vi at været over. Dette fordi oppvarmingen gel og dårlig sanitære forhold 02endrer seg, og fremtiden vil by øker i store høyder. Himalaya er vil øke. Dette vil igjen føre tilpå mer flom, sprengkulde, het- intet unntak, og om oppvarmin- flere dødsfall. Det er kvinner 00ebølger og forørkning. I tillegg gen fortsetter i samme tempo vil og barn, fattige og margina- na ar n ge Ki a sh al n ta n sta or Atil dette må vi forvente oss sterk- både naturen og livsgrunnlaget liserte grupper som rammes di e ep ista u nm i US In ad N ak Bh ya an Nere stormer, orkaner og syklon- for menneskene i dette fjellom- hardest. Paradokset er at disse gl P M gh Ba n Afer. Allerede 1998 meldte Røde rådet bli påvirket. ikke har skapt klimaendrin-Kors at det var flere mennesker gene i utgangspunktet. Det erpå flukt fra naturkatastrofer enn En av de mest synlige kon- den rike delen av verden som CO2-UTSLIPP FRA HIMALAYAREGIONENfra krig, samtidig vet vi at en sekvensene ved klimaendringer står for hoveddelen av klima-halv meter høyere havnivå vil i Himalaya er tilbaketreknin- gassutslippene og som må ta Åtte land i Himalayaregionen slipper til sammen ut 27,4 prosenttrue livsgrunnlaget til 200 mil- gen av isbreene. Fordi breene hovedansvaret for å kutte disse av de totale CO2-utslippene, noe som er lite tatt i betraktninglioner mennesker langs kysten smelter i et mye raskere tempo utslippene Bangladesh står for deres størrelse og befolkning. Om man ser utslippene i sammen-av Asia og Afrika (FN 2001). påvirkes vanntilførselen til men- kun 0,2 prosent av verdens heng med antall mennesker, slipper Kari og Ola Nordmann ut 9Et av områdene som allerede neskene rundt Himalaya. Selv samlede klimagassutslipp, men ganger mer CO2 enn en gjennomsnittlig inder.merker konsekvensene av kli- om elvene i begynnelsen vil in- på grunn av klimaendringenemaendringene er Himalaya, neholde mer vann fra isbreene og økende havnivå, vil opptil Internt i denne regionen er det store variasjoner mellom klima-og isbreene som tilfører vann til vil de så synke dramatisk. Ef- 17 millioner mennesker i landet gassutslippene blant de åtte landene. Kina forårsaker rundtmillioner av mennesker. fektene av dette vil ramme de trues på livet. 21,5 prosent av de globale klimagassutslippene, mens Bangla- menneskene som allerede har desh står for kun 0,2 prosent. Hvis man hadde sett bort fra manglende tilgang til vann, de kinesiske utslippene ville regionen, med nesten 25 prosent hardest. av verdens befolkning, kun stått for 6,4 prosent av de totale CO2-utslippene. 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  4. 4. ET UGJENKJENNELIG Dagens menneskelige ak- tivitet forsterker den naturlige underernæring. Menneskeskapte klimaendringer kan gjøre dette drivhuseffekten, slik at det blir tallet mye høyere. Mer ennKLIMA varmere på jorda. Gjennom menneskelig aktivitet har vi et- halvparten av jordens befolkn- ing bor i områder som kan få ter pre-industriell tid sluppet ut store avlingstap når klimaet enorme mengder av drivhus- endres. Over 1,1 milliard men- gasser. Konsentrasjonen av nesker mangler rent drikkevann.Klimaendringene er far- Klimaet på jorda har til alle klimagassen karbondioksid har Når temperaturen stiger smelterlige, urettferdige og allerede i tider vært i endring. Slike kli- økt med rundt 31prosent, mens isbreene og dermed forsvinnergang. Milliarder av mennesker maendringer har hatt naturlige metankonsentrasjonen har økt naturens vannlagre. To gradertrues verden over. Vi har bare årsaker som for eksempel en- med rundt 151prosent. høyere temperatur kan gjøre detnoen få år på oss hvis vi skal dringer i jordas bane rundt Klimaendringene i Arktis vanskeligere for nærmere treunngå å gjøre uopprettelig solen, endringer i solens styrke skjer 2-3 ganger raskere enn milliarder mennesker å skaffeskade på jorda. Endringene vi og vulkanutbrudd. For første på resten av kloden. Livsgrunn- seg nok rent vann.ser krever handling fra verdens gang er det bred enighet om laget til inuittene står i fare forledere, hvis ikke kan resultatet at mennesker endrer klima på å bli ødelagt og arter som isb- Vi har et klima som er i ferdbli et ugjenkjennelig klima. jorden. FNs klimapanel mener jørnen vil bli truet. Endringene med å løpe løpsk! Forurensnin- at klimagassutslippene i verden i Arktis vil føre til at resten av gen fra de rike landene har må ha nådd utslippstoppen verden får økende global opp- skapt problemet. Vi i Norge innen 2015 for å hindre de varming og stigende havnivå. bidrar til klimaforurensning ved farligste konsekvensene ved kli- Økt temperatur gjør at havet at vi tjener oss søkkrike på å maendringer og at vi må kutte stiger. Mange øystater og selge olje og gass. Folk i fattige de globale utslippene med opp kystområder står i fare for land rammes hardest. Vi ønsker mot 85 prosent innen 2050. å forsvinne under havet. På oss et Norge som er verdensle- øygruppa Tuvalu i Stillehavet dende på miljøvennlig energi har de allerede begynt å plan- og som satser på framtidsret- legge evakueringen. En halv tede næringer som løser flere meter høyere havnivå vil true klimaproblemer enn de skaper. 200 millioner mennesker langs Norge har alle muligheter til å kysten av Asia og Afrika. Det bli et av verdens mest miljøvenn- er nesten like mange som bor lige samfunn. Det handler om i USA. politisk vilje til å handle! Vi har Til tross for at det er nok et internasjonalt ansvar for å mat i verden, lider over 800 løse klimaproblemet. millioner mennesker av sult og 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  5. 5. KLIMAENDRINGENES breene krympe og den vil finne steret i Himalaya. Et sannsynlig og forandringene de for tiden forbedre overvåkningen av snø, en ny likevekt. Over tid vil dette resultat er at tørre sesonger blir gjennomgår er bekymringsver- is og vann og deres endringer, minke vanntilgjengeligheten og enda tørrere og våte sesonger dig. Dessuten blir eksisterende for å kunne redusere den viten-INNVIRKNING PÅ begrense vanndistribusjonen til samfunn nedstrøms, særlig blir våtere. Dette kan bety en økning i omfang og frekvens av data og informasjon i regionen sjelden delt, noe som igjen er skapelige usikkerheten når det gjelder klimaendringers påvirkn-VANNBESTANDENE I i tørkepperioder. Dette skjer allerede i Hindu Kush. I østlige intenst regn, som igjen kan føre til flere flommer, skred og avfall- med på å bremse utviklingen av kunnskap. ing på Himalayaregionen. Dette er sårt ettertrengt for å forbedreHIMALAYA Himalaya øker fremdels vann- strøm. Alle disse konsekvensene Landene i Himalayaregionen kunnskapen politikere trenger standen i elvene. Usikkerheten vil ha enorm påvirkning på den står ovenfor en rekke felles for å kunne handle. hersker når vendepunktet kom- store og sårbare fjellkjeden. utfordringer. De må samar- mer og vannstanden synker beide for å kunne tilpasse seg Dr. Mats Eriksson (ICIMOD) og – noen beskriver smeltingen av Bekjempe felles de pågående endringene i Prof. Xu Jianchu, World Agro-Tibet og klimaendringer har Slik fungerer de som direkte isbreer som tikkende bomber. utfordringer elveløpene og tilgjengeligheten forestry Centre, China Programvært mye i media i det siste, vanntårn for mer enn 150 mil- Mangel på data om vannres- av vann. Både forskere og poli- Oversatt til norsk avmen er sjelden forbundet med lioner mennesker som bor i Faretruende innsjøer surser i Himalaya regionen tikere understreker behovet for å Silje Lundberghverandre. Det Tibetanske Himalaya, mens hele elveløpet Tilbaketrekkingen av isbreerplatået og hele Himalaya re- opprettholder livsgrunnlaget for har også store innvirkningergionen der platået ligger, er 1,3 milliarder mennesker. på isbreinnsjøer. Innsjøenemuligens verdens mest sårbare er formet bak løse moreneområder for klimaendringer. I løpet av de tørre årstidene høyderygger, noe som gjørDette fordi oppvarmingen øker utgjør smeltevannet fra Hima- dem utsatt for såkalt Glacierved store høyder og Himalaya laya ofte hovedandelen av Lake Outburst Flood (GLOF)fjellkjeden er en av de høyeste elvefloden. Både elevene Tarim dersom høyderyggene knek-i verden. Dette er et skummelt og Indus har et årlig tilskudd ker. GLOF kan føre til enormescenario, både for verdens av smeltevann på ca 40 – 45 ødeleggelser for mennesker ogmest folkerike nasjoner som lig- prosent, men i løpet av tørre infrastruktur. En kartleggingsun-ger i og under Himalaya, og årstider er tallet betraktelig høy- dersøkelse utført av Internation-for over 1 milliard mennesker ere. I Ganges har det blitt estim- al Center for Integrated Moun-som er avhengig av vannet ert at 70 prosent av elvefloden i tain Development (ICIMOD)som strømmer ned fra fjellet. tørrsesonger kommer fra smeltet har listet opp at 200 av 6500 Himalayaregionen innehar snø og is. innsjøer under overvåkning er iden største ismassen i verden, Når klimaet blir varmere vil risiko for å utløse GLOF.etter nord- og sydpolen. Snø snø og is smelte raskere og føreog is sørger for betydelig med til stor innvirkning på elveløp. Økt energi i vannkretsløpetsmeltevann til elver, blant an- Først vil økt smelting føre til økt som resultat av klimaendringernet de ti største elvene i Asia. vannstand, men etterhvert vil is- kan også endre nedbørsmøn- 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  6. 6. INTERVJU MED CICERO innsyn. Fenomenet fjellfolket var vitne til skulle seinare få oversikt over kor mange som står i fare for å breste. namnet «GLOF»: Glacier Lake – Marerittet vårt er eit stort Outburst Flood. jordskjelv i området. Da ville – Det lukta brent, hugsar mange av demningane bresteBreane i Himalaya smeltar og skaper livsfarlege 200 innsjøar samtidig, seier Kunda Dixit. han.flaumar på kort sikt, og livsfarleg vassmangel Vatnet som fossa nedover Ein GLOF, eller jøkulhlaup, det Det er vanskeleg å seie korpå lang sikt. No skal forskingsmiljø i Nepal og dalføra og gjorde elva Bhote islandske ordet som blir brukt mange som ville bli ramma. Kosi rekordstor denne dagen, i Noreg, inntrer som følge av – Men om lag 300 millionarNoreg gjennomføre ei større kartlegging av smelt- vaska med seg det meste: 25 at isen i ein bre smeltar. Smelt- menneske bur langs elvane Kunda Dixitande brear i Himalaya-regionen. meter av motorvegen mellom evatnet skaper ein innsjø ved som går frå Nepal og Bhutan nedbør i fjella våre er framleis Nepal og Kina. Mange hus. breen, som veks seg større og og inn i India og Bangladesh, militære løyndommar, seierÅret er 1981. Det er juli. I eit nedover dalføra. Festivallands- Tolv menneske. Steinar vart større. Kanten som demmar seier Dixit. Dixit.fjellområde i Nepal har mange byen har ei gunstig plassering gnidde mot kvarandre og opp sjøen er ikkje alltid solid I dag finst det ikkje eit godt I dag er Kunda Dixit redak-av innbyggarane trekt oppover oppe i ei dalside. Menneska skapte lukta av brent. nok. Når stadig meir vatn pres- varslingssystem dersom det tør for Nepali Times. Sjølv omtil ein landsby for å delta i ein som er der, overlever. Det tok fire år før ein skjønte sar på, kan denne gi etter for skulle oppstå ein plutseleg fenomenet GLOF blir stadigårleg festival. Festivalen kjem at det som hadde skjedd vassmassane. flaum frå ein bresjø. Konfliktar meir kjent i Himalaya, kjennertil å redde livet til mange av Fekk svar fire år seinare denne dagen ikkje var ein Ein innsjø i Himalaya fors- i området gjer dette enda meir ikkje folk flest til det, seier han.dei denne dagen. Denne dagen blir den nepalske flaum forårsaka av monsunen. vann nesten heilt denne julida- vanskeleg å få til: Afghanistan, Eit meir folkeleg omgrep har Eit voldsamt toreskrall drøn- journalisten Kunda Dixit sendt Årsaka til flaumen var nemleg gen i 1981. I dag finst det over India versus Pakistan, Indianar i fjella når ti millionar ku- på sitt første reportasjeopp- på den kinesiske sida av gren- 200 slike bre¬sjøar i Hima- versus Kina.bikkmeter vatn kjem fossande drag for avisa Nepali Times. sa, og det var vanskeleg å få laya. Ingen har ei fullstendig – Informasjon om vatn og 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  7. 7. likevel oppstått: «Mountain tsu- på engelsk eller nepalesisk med 38 millionar kubbikmeter Indus får 60 prosent av vat- Varsling Outlook for Ice and Snow vilnami», eller fjell-tsunami. fanst eit uttrykk for fenomenet. vatn, seier Pradeep Mool. net frå breane, og folk er to- og vassforsyning opp mot 1,3 milliardar men- Ifølgje Mool trekkjer breane Dersom innsjøen brest, vil talt avhengige av vatnet for å – På sikt treng vi to ting neske merke vassmangel der-74 meter årleg i Himalaya seg attende med vatnet flomme nedover Dudh drive jord¬bruk, seier CICERO- frå forskarane. Vi treng eit som breane i Himalaya smelt-Pradeep Mool er breforskar mellom 10 og 75 meter årleg. Kosi – eit ukjent namn for dei direktør Pål Prestrud. varslingssystem for flaumar ar. For nokre vil konsekvensaneved det asiatiske International Nokre av innsjøane i brekan- fleste nordmenn, men denne – Endringar i vassmønsteret når demningar brest, og vi vere ekstra store.Centre for Integrated Mountain tane veks svært raskt. dalen er hovudfartsåra til vil få store konsekvensar for treng å vite kva som vil skje – I ein region som Tibet kjemDevelopment (ICIMOD), loka- – Ein stor isbre, Imja, blir verdas høgaste fjell; Mount folk. med vassforsyningadei neste alt vatnet frå isbrear. Folket erlisert i Nepal. I mange år har 74 meter kortare kvart år. I Everest. Førebels er breland- 60-70 åra. Vi veit at brevatn totalt avhengige av smeltevat-han studert utviklinga til breane 1962 var der ingen innsjø ved skapet i Himalaya lite kartlagt. CICERO har tidligere inga vil bli ein stadig knappare res- net, seier Kunda Dixit.i Himalaya. Han etablerte nem- kanten av breen. I dag er der Ein veit ikkje kvar risikoen for erfaring frå arbeid i Hi- surs, seier Kunda Dixit.ninga GLOF fordi det verken ein 1,5 kilometer lang innsjø, jøkulhlaupar er størst, og ein malaya. Ifølgje UNEP-rapporten Global Av: Silje Pileberg, Cicero veit heller ikkje kor mange far- – Det er berre ein måte vi lege innsjøar som finst. kan oppnå slik kompetanse på, og det er å gå inn i om- Forsking kan finne svar rådet. Men samarbeidet med ICIMOD skal, saman med ICIMOD og UNEP/GRID-Ar- CICERO og UNEP/GRID- endal er veldig viktig for oss. Arendal, no starte eit stort Begge desse organisasjonane forskingspro¬sjekt i området; har solid erfaring frå Hima- Himalayan Climate Impact laya. CICEROs styrke ligg i and Adaptation Assessment vår erfaring med å samanfatte (HICIAA). Dette er eit for- eksisterande kunnskap slik prosjekt som skal undersøke vi gjorde det under arbeidet moglegheita for å gjennom- med ACIA, seier Prestrud. føre ei større kartlegging av Arctic Climate Impact As- smeltande brear i Himalaya-re- sessment (ACIA) er ein av dei gionen. Utenriksdepartementet få regionale studiane som er støttar prosjektet med ni millio- blitt gjennomført, og CICERO nar kroner. var tungt inne i arbeidet. – Himalaya blir ofte kalla Asias vasstårn. I tillegg til risi- koen for GLOFs, er smeltevatn frå breane viktig for mange menneske i Asia. Ei elv som 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  8. 8. HANDLING NÅ! et problem ved å skape et nytt. Verden trenger energi, men den trenger den mest bærekraftige og miljøvennlige energien som finns. Klimakrisa er en av verdens største utfordringer, og krever Vannsmeltingen i Himalaya viser at det ikke lenger er mulig handling fra verdens ledere. Det er ikke et vanskelig svar på å overse klimaproblemet. Flere millioner mennesker kan komme spørsmålet om hvordan vi kan stoppe klimaendringene, men det til å stå uten tilgang til vann. Stadig flere ras og flodbølger setter krever politisk vilje. Vi vet at klimagassutslippene må ned. For befolkningen i Himalayaregionen i yterligere fare, på grunn av at det skal skje må man fase ut de fossile energikildene – olje, våre klimagassutslipp. Norge har et historisk ansvar for klimaen- kull og gass kan ikke lenger være en bærende energiforsyning dringene. Vår enorme eksport av olje og gass har bidratt til at til verdens befolkning. Det må satse fornybart. verden har blitt varmere. Derfor er det nødvendig å vise at vi tar dette ansvaret t på alvor, og blir et foregangsland på fornybar Samtidig kan ikke den fornybare satsingen gå på bekost- energi og nytenking i energisektoren. Klimagassutslippene må ning av menneskers vanntilgang Derfor er store damutbygging- ned over hele verden, her er Norge intet unntak. sprosjekter en uaktuell løsning. Ofte blir berørte grupper i liten grad konsultert eller hørt når en utbygging planlegges, samtidig Den raske smeltingen av de mektige isbreene i Himalaya som miljøkonsekvensene ofte undervurderes. Man kan aldri løse krever handling nå!01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16
  9. 9. VIL DU JOBBE I FIVAS?Arbeidet i FIVAS er avhengig av frivillige medarbeidere.Arbeidsfeltet til FIVAS er enormt og organisasjonen liten, og forå kunne dekke alle de viktigste sakene er en aktiv gruppe medar-beidere helt essensielt. For å være medarbeider trenger man ikke noen spesiell kom-petanse på forhånd. Det som er viktigst er at man har en vissinteresse for arbeidsfeltet og har lyst å bidra.Har du tid til å være med? Ta kontakt hvis du harnoen spørsmål eller meld deg i dag! Send navn,adresse, telefonnummer og e-postadresse tilfivas@fivas.org.

×