Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009

1,290 views

Published on

FIVAS og ForUM, 2009. Heftet tar for seg ulike aspekter ved verdens vannkrise, behov for ferskvann, krisen som en global utfordring, vann som menneskerettighet og viktigheten av retten til og tilgang til sanitærtjenester. Heftet er laget i samarbeid med ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,290
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
6
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009

  1. 1. Den glemte vannkrisa 1
  2. 2. Denne rapporten er laget av FIVAS og ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær. Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en frivillig organisasjon som arbeider for å kartlegge konsekvenser av vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør. Tilgang til rent vann og energi er grunnleggende behov for menneskers velvære og utvikling, men spørsmålet er hvordan disse behovene best skal møtes. FIVAS’ visjon er en rettferdig og bærekraftig vannforvaltning i Sør. ForUM er miljø- utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie, som søker innflytelse gjennom koordinert påvirkningsarbeid. ForUMs visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne. ForUMs gruppe for ferskvann og sanitær består av ulike organisasjoner som jobber med temaet. Oslo, 21.desember 2009 Rapporten er skrevet av Ola Hanserud, John Mpongo, Bjørnar Hjulstad og Silje Hernes Redaksjon: Ola Hanserud, Silje Lundberg og Cecilie Hirsch Design: www.speedesign.no Osterhausgate 27, 0183 Oslo. Storgata 11, 0155 Oslo Tlf: +47 22 98 93 25 Tlf: +47 23 01 03 00 Faks: +47 22 98 93 01 Faks: +47 23 01 03 03 fivas@fivas.org forumfor@forumfor.no www.fivas.org www.forumfor.no2
  3. 3. InnholdsfortegnelseFerskvann er nødvendig for alt liv 4En global vannkrise 5Tusenårsmål utenfor rekkevidde? 6Hvordan bør problemet angripes? 6Vann som menneskerettighet i praksis 7Sanitære forhold i krise 9Sanitær inn i varmen? 10Utfordringer rundt bistand og sanitær 10Forskjellige forutsetninger og behov 11Alternative angrepsmåter 12Veien videre for vann og sanitær 14 3
  4. 4. Ferskvann er nødvendig for alt livI Norge har vi har en helt unik natur og store ferskvannsfo-rekomster. Vi bruker vann til rekreasjon, energi, transport,drikkevann og matproduksjon. De første norske bosettin-gene ble her, som ellers i verden, etablert langs elver ellerandre vannkilder.I Norge har vi også vannproblemene, som forurensning avvannkilder, flom, osv., men vi har gunstige forutsetningerfor å håndtere disse problemene.I store deler av verden er dette langt fra sannheten. Fersk-vann er over store deler av kloden en knapp ressurs hvorfordelingen og håndteringen av denne ressursen får katas-trofale følger. Foto: Cecilie HirschÉn sjettedel av verdens befolkning, 1,1 milliarder men-nesker, har ikke tilgang på forsvarlig drikkevann. Omrent5000 barn dør hver dag på grunn av mangel på rent vann.I løpet av hele 1990-tallet døde flere barn av denne eneårsaken enn alle menneskene vi har mistet i væpnedekonflikter siden andre verdenskrig. De fleste av dissebarna kunne vært reddet dersom de hadde hatt tilgang til Nesten 80 prosent av befolkningen som ikke har tilgang tilrent vann og toaletter. rent vann lever i tre regioner: Afrika - sør for Sahara, Øst- Asia og Sør-Asia.Ca. 2,5 milliarder mennesker, eller omtrent 40 prosentav verdens befolkning, har ikke tilgang til grunnleggende Mangel på rent ferskvann er ofte synonymt med fattigdom,sanitærforhold. Med dagens fart på forbedring av sani- konflikt og sykdom. Tilgang til rent vann er avgjørendetærsituasjonen i verden vil fremdeles 1,7 milliarder men- for folks helse – og helse er av stor betydning for landsnesker mangle tilgang til grunnleggende sanitære forhold økonomiske utvikling. Land i Afrika sør for Sahara misterda tusenårsmålet skulle ha vært nådd i 2015. ca. 5 prosent av BNP hvert år på grunn av utilstrekkelig ferskvannsfordeling.443 millioner skoledager går tapt på grunn av vann-bårne sykdommer og nesten halvparten av alle men- Det er også en stor forskjell på urbane og rurale områder. Ineskene som bor i utviklingsland lider på et eller annet Afrika sør for Sahara er antallet av de som ikke har tilgangtidspunkt av helseproblemer forårsaket av skittent vann, til rent vann i rurale områder fem ganger høyere enn imanglende tilgang til vann i det hele tatt og dårlige sani- urbane strøk. Videre er antall av dem som ikke har tilgangtære forhold. til tilstrekkelige sanitære forhold tre ganger høyere på landsbygda enn i byene.4
  5. 5. «Dersom verdens befolkning fortsetter å øke i samme takt som nå, vil vi trenge en 80 % økning av ferskvannstilgang. Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra»En global vannkriseVi står ovenfor det vi kan kalle en global vannkrise. Mens Vann er imidlertid svært underprioritert på den inter-verdens befolkning ble tredoblet i forrige århundre, steg nasjonale dagsorden og på den sikkerhetspolitiskevannforbruket med det seksdobbelte! Vi har et enormt dagsorden. Det er ingen internasjonal alarm som går.forbruk av vann noen steder i verden, mens nesten en av Ingen knyttnever i bordet hos FN. Ingen sanksjonerfem mennesker på jorden mangler tilgang til rent drik- som rettes mot de som er ansvarlige.kevann. Mange andre viktige temaer som HIV/Aids, fugle- ogDen globale vannkrisen er egentlig et sett av lokale svineinfluensa, energi og klima, mobiliserer verden.vannkriser som brer seg og øker i omfang. Forurens- Blir problemene omkring tilgang til ferskvann i så litenning, forsaltning og vannknapphet er følger av over- grad prioritert fordi det først og fremst er et problem foruttak av ferskvannsressursene eller forringelse av de aller fattigste?økosystemene i alle land. Spesielt alvorlig er dette forde fattigste landene som ikke har økonomi, forvalt- Da den universelle menneskerettighetserklæringen bleningsorganer eller ekspertise til å sørge for tilgang til nedtegnet i 1948 ble ikke ferskvann nevnt med ett ord.rent vann eller grunnleggende sanitære fasiliteter for I mellomtiden har tilgang til ferskvann som menneske-befolkningen. Den eksplosive befolkningsøkningen i rettighet fått økende aktualitet, tilslutning og anerkjen-verden truer vannets kretsløp. nelse. I 2001 tok FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter et avgjørende skritt i riktig retningDersom verdens befolkning fortsetter å øke i samme ved å utarbeide General Comment nr 15 som omhand-takt som nå, vil vi trenge en 80 prosent økning av fersk- ler vann som menneskerettighet. FN-komiteen slår fastvannstilgang for å kunne skaffe mer mat til alle i 2050. at alle mennesker har rett til rent, tilgjengelig og rimeligIngen vet hvor dette vannet skal komme fra. vann. Stater har plikt til å respektere, beskytte og innfri denne retten innenfor deres maksimalt tilgjengeligeKnapphet på ferskvann bærer også kimen i seg til ressurser.konflikter, både lokale og regionale. Det er derfor etsikkerhetspolitisk tema som blir mer aktuelt for hvert år.De fleste stater er avhengige av å dele vannet i elvenemed sine naboer. Det finnes 245 elver på jorden i dagsom deles mellom to eller flere land, og mange innsjøergrenser til flere land. Forvaltning av delte vannressurserer svært utfordrende da landene har konkurrerendeinteresser. Rettighetene til vann er ofte svakt formali-sert og derfor bærer mange av verdens vannkonflikterpreg av den sterkestes rett. Men vann kan også være enmulighet for dialog i ellers opphetede konflikter mel-lom to land. Vann kan bidra til å bygge tillit og utviklesamarbeid. En inntørket elv i India. Foto: Silje Hernes 5
  6. 6. Tusenårsmål utenforrekkevidde?I følge FNs tusenårsmål skal 75 prosent av verdens Vi blir oppfordret av UNDP til å gå sammen om å skaffebefolkning ha tilgang til rent vann innen år 2015. At verdens fattige tilgang til vann og tilfredsstillende sanitæredette målet blir nådd er viktig for å rydde veien for forhold. Det anbefales at en internasjonal handlingsplanen bærekraftig utvikling og utryddelsen av sult og kommer på plass umiddelbart, og en satsing på nye nasjo-ekstrem fattigdom. Dersom dette målet skal nås vil det nale vannstrategier som fokuserer på fattigdomsreduksjonkreve en svært stor kraftanstrengelse. Med dagens inn- og på å utjevne ekstreme forskjeller.satsnivå vil over en halv milliard mennesker fremdelesikke ha tilgang til rent vann i 2015.En sentral kritikk av Tusenårsmålet er at de fattigste av de Hvordan bør problemetfattige fremdeles vil stå uten vann selv når målet er nådd.Lik rett til vann for alle er nemlig ikke nedfelt i Tusenårs- angripes?målet. Det haster for verdens stater å ta det innover seg atTusenårsmålet for vanntilgang ikke er tilstrekkelig og mestsannsynlig ikke vil bli innfridd. På nittitallet snakket Verdensbanken om hvordan markedet kunne representere løsningen på vannkrisen. Det ble hevdetDa UNDPs (FNs utviklingsfond) Human Development at privateide selskap ville være mer effektive og kapitalsterkeReport ble lansert høsten 2006 med vann som tema enn det offentlige. To tiår med denne oppskriften, som etterfokuserte den på: hvert fikk navnet privat- offentlig samarbeid, har ført til svært få resultater for lokalbefolkningen, snarere tvert imot. • årsakene til manglende politisk prioritering av området, • rollene til offentlig og privat sektor Industrien som produserer drikkevann for salg blir av • retten til vann og at det er statens ansvar å gi sine mange sett på som den mest dynamiske industrien i innbyggere tilgang til vann verden. Vannindustrien ligner oljeindustrien under den- nes gullalder med en enorm økning i verdien av aksjer.Rapporten berørte imidlertid i liten grad hvordan dette Tankegangen om at vann er en vare som det skal gjøreskan operasjonaliseres i praksis utover å si at prinsippet stor fortjeneste på står i skarp motsetning til tankegan-må tas inn i grunnlover og andre lover. gen om vann som en menneskerettighet, som en ressurs som alle mennesker har rett til bare ved å være en ver-Heller ikke betydningen av økosystemtjenester og spørs- densborger. Hvem eier rettighetene til vannet som vi allemålet om hvordan mat skal produseres og de miljømes- er avhengige av?sige konsekvensene av økt vannuttak ble tatt opp. Private selskaper, mange uten tilhørighet i det landet deRapporten slår også fast at det er nok vann til menneske- opererer i, ser lønnsomhet i å få tilgang til et lukrativtlig forbruk i de fleste land, selv om det er fysisk knapphet vannmonopol, men ikke i å dekke vann- og avløpsbehoveti noen områder. Knapphet på rent ferskvann er et politisk hos de fattigste. Denne livsnødvendige ressursen bør ikkeog institusjonelt problem som kan løses. Men det er langt bli overlatt til markedet og profitt på bekostning av demo-igjen til en rettferdig fordeling av vannet. kratisk kontroll og vann til alle.6
  7. 7. «Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av?»Gode lokale og offentlige løsninger har blitt oversett. Blå opp og gjenbruke grunnvann når det er nødvendig, tilOktoberkampanjen mener en effektiv og godt drevet of- å øke evnen til marken for å holde på fuktighet, og til åfentlig vannforsyning med lokal deltakelse og kontroll er øke effektiviteten til de småskala vanningsmetodene deden beste løsningen på den globale vannkrisen, med kom- bruker. Slike småskala metoder, som blant annet ”regn-petanse- og erfaringsutveksling på tvers av landegrenser. vannshøsting”, kan vanligvis bygges og håndteres av små husholdninger til en brøkdel av kostnadene pr. familieBønder i tørre områder behøver ikke konstant tilgang eller hektar betjent av store vanningsprosjekter.fra en stor kanal eller demning, men snarere metoder tilå spare regnvann når det faller over marken, til å pumpe Kvinner henter vann fra Juba-elven i Sør- Somalia. Foto: IRIN 7
  8. 8. Vann som menneskerett i praksisVi må sørge for at tilgang til rent ferskvann blir en men- Vann som en menneskerett vil være et viktig redskap for åneskerett i praksis. Det betyr at alle skal ha tilgang til minst bekjempe fattigdom. I storbyer i utviklingsland betaler de20 liter rent vann om dagen og de som ikke har råd til å fattige i slummen 5–10 ganger så mye for vannet som debetale, skal få det gratis. rike i samme by. Det er kanskje også derfor de rike i byene kan forbruke 15 ganger mer vann per person enn de fat-Dette må også kunne finansieres. tige? Dagens vannsituasjon øker kløften mellom fattig og rik. De fattige må bruke mye tid og penger på vann, mens- Regjeringer blir av UNDP oppfordret til å bruke minst 1 de rike slipper lett.prosent av BNP på å implementere strategiene. Debatten om tilgang til vann som en menneskerettighet- Vann og sanitære tjenester er per i dag ikke et prioritert har kommet høyere på den internasjonale dagsordenområde i bistandspolitikken blant rike land. Kun fem pro- de siste årene, og det diskuteres om muligheter for ensent av den totale bistanden er rettet mot denne sekto- ny konvensjon om retten til vann. En slik konvensjon måren. For å kunne nå Tusenårsmålet om vann og sanitære stadfeste at vann til å dekke grunnleggende mennes-forhold må dette tallet dobles. kelige behov må prioriteres over for eksempel vann til landbruk og industri.- Den samlede bistanden må i følge UNDPs rapport økesmed 25 til 30 milliarder kroner på verdensbasis. Retten til rent ferskvann handler også om retten til helse, til gode hygieniske og sanitære forhold, utdannelse,Så hva kan anerkjennelsen av vann som en menneskeret- mat og retten til likestilling. Å stå opp før daggry og åtighet bety? Å forankre rettigheten i grunnlover, lov- gå gjennom støvet, ofte mange kilometer, for å henteverk og reguleringer skaper et rammeverk for handling. en eneste bøtte vann til familien. Slik er morgenen ogMen dette er bare en start. Verken et internasjonalt eller formiddagen for mer enn en milliard mennesker – ognasjonalt legalt rammeverk bidrar i seg selv til å møte det er særlig jenter og kvinner som må bruke en stor delutfordringene innen vannsektoren. Utfordringen er å få av levetiden til slikt arbeid – banalt, men livsnødvendig.landene til å prioritere investeringer til vannsektoren, Mye tid går tapt – tid som burde være brukt til utdanningspre kunnskap om retten til vann og etablere ordninger og produktivt arbeid.for å sikre at retten til vann blir gjennomført i praksis. Vann er en livsviktig ressurs og en menneskerettighet –Menneskerettstilnærmingen gir oss noen nyttige red- på ulike måter må vi sammen sørge for at denne rettenskap. I utviklingsland har det ofte hendt at de fattige har blir en realitet. Vann kan være en kilde til samarbeid ellerblitt koblet av vannettet fordi de ikke har kunnet betale konflikt – vannsamarbeid kan bygge broer og være enfor seg. Vann som menneskerettighet vil gjøre dette ulov- kilde til fred, forsoning og utvikling. Å ta vannproble-lig. Men mennesker trenger kjennskap til sine rettigheter mene på alvor kan også føre til utvikling av demokratiskeog juridisk bistand. En menneskerettighetstilnærming forvaltningsorganer som arbeider for befolkningensinnebærer derfor å sikre gode demokratiske systemer for beste. En bærekraftig vannfordeling er kanskje den vik-styresett som inkluderer uavhengige domstoler, et fritt tigste byggesteinen i utryddelsen av ekstrem fattigdom imedia, et aktivt sivilsamfunn og grasrotbevegelser. verden.8
  9. 9. Sanitære forhold i kriseSom for vannforekomstene og tilgang til rent drikkevann dyr og insekter, samt sikrer privatliv og verdighet. I tilleggi Norge tar de aller fleste av oss for gitt vår tilgang på toa- er også trygg behandling og deponering av toalettavfal-letter gjennom en vanlig dag. På skole, jobb og hjemme let ønskelig slik at ikke avfallet kan smitte videre og ogsåtar vi det for gitt at vi kan gå inn i et rom eller avlukke forurense naturmiljøet.det går an å låse og sitte skjermet fra andre. Slik er detdessverre ikke alle steder i verden. Konsekvensene av manglende grunnleggende sanitærfor- hold er enorme og i stor grad undervurderte. GjennomCa 2,5 milliarder mennesker mangler tilgang til grunnleg- dårlig hygiene og direkte og indirekte kontakt med ekskre-gende sanitærforhold. Et flertall av disse igjen har ikke til- menter, spesielt avføring, spres diarésykdommer som for degang på noen form for sanitærløsninger. Og da teller for så fleste nordmenn lett lar seg behandle. På verdensbasis dørvidt den enkleste utedo og skitneste avlukke med bøtte eller ca. 2 millioner mennesker hvert år som følge av diarésyk-et hull i gulvet som sanitær. De må dermed gjøre fra seg ved dommer, og de fleste av disse er barn under 5 år.togskinner, bak busker, eller i plastikkposer.Begrepet sanitær, som er en del av uttrykket «vann og 1 gram avføring kan inneholde opptil 10 millioner virus ogsanitær», defineres ofte mer generelt som deponering 1 million bakterier, og har dermed anlegg for å forurense(plassering) av menneskelige ekskrementer (avføring og tusenvis av liter med vann med potensielt dødelige smitte­urin), kontroll av vektorer (insekter og andre dyr som kan stoffer.spre smitte ved kontakt med avføring), drenering (bortle-ding av avløpsvann) og deponering av søppel. Sistnevntebehandles like ofte separat fra det som har å gjøre med Naturmiljø lider også under dårlige sanitære forhold.toaletter og behandling av toalettavfall. Tilførsel av næringsrikt toalettavfall til ferskvann bidrar blant annet til algevekst, gjengroing av innsjøer og vann,Med tilgang til grunnleggende sanitære forhold menes oksygenfattig vannmiljø, og redusert biologisk mangfold.dermed tilgang til et toalett som hindrer kontakt mellom Dette skjer også i flere vassdrag i Norge i dag og som detekskrementer og mennesker og spredning av smitte via forsøkes ryddet opp i. Barn ved forurenset vann. Foto: Silje Hernes Gjengroing i elv. Foto: Silje Hernes 9
  10. 10. Sanitær inn i varmen? Utfordringer rundt bistand og sanitærTradisjonelt har sanitær stått i skyggen av fokuset på Selv om sanitær oftest har vært vannsektorens lillebror ivann, men ble forsøkt dyttet fram i rampelyset gjennom bistand- og utviklingssammenheng har det vært gjen-FNs internasjonale sanitær-år i 2008. Et av målene her var nomført flere utviklingsprosjekter de siste tiårene medå gjøre problemstillinger rundt manglende sanitærfor- mål om å øke antallet mennesker med tilgang på pas-hold kjente for statsledere og andre beslutningstakere og sende toaletter. Mange av disse prosjektene har imidler-oppfordre til økt satsning på feltet gjennom blant annet tid feilet grundig og endt opp med at de nye toaletteneøkt finansiering. enten står ubrukte etter kort tid og/eller brukes til helt andre ting enn sanitærformål. En har hørt om eksemplerMed retten til vann gjennom General comment nr 15 der latriner (enkeltstående utedoer) konstruert medkom også retten til sanitær som en menneskerett. I 2007 bistandspenger var av så mye bedre kvalitet enn selveble «Manual on the right to water and sanitation” utgitt boligene at familiene der følte de ikke kunne bruke et såav den internasjonale organisasjonen Center on Housing fint bygg til å gå på do i... De ble heller brukt som lager-Rights and Evictions (COHRE) i samarbeid med blant rom for mel.andre UN-Habitat – FNs bostedsorganisasjon. Denneskulle hjelpe regjeringer i å se hvordan retten til vann og Det har lenge vært utbredt tenkning at tekniske løsnin-sanitær kan omgjøres til praktisk gjennomføring. ger som fungerer i rike vestlige land også nødvendig- vis må kunne fungere godt i fattigere land og i andreRetten til sanitær innebærer sanitærforhold som er pas- verdensdeler. Altså en teknologioverføring i form av mersende, trygge og tilretteleggende for beskyttelsen av eller mindre kopiering. Dette overser imidlertid flere vik-folkehelse og miljø. Et av hovedpunktene er at vann og tige sider ved bruk av toaletter, som vaner, religion, synsanitær skal være tilgjengelig for alle i sin umiddelbare på helse og hygiene og økonomi.nærhet, på jobb, skole eller hjemme. Vann- og sanitærtje-nester skal også være verdsatt slik at det ikke går utover Denne måten å forsøke å forbedre sanitærsituasjonenevnen til å skaffe seg andre essensielle goder og tjenes- i en gitt lokalitet har også passet fint med rene bygge-ter som mat, bosted, helsetjenester og utdanning. messige målsetninger – der det er antallet konstruerte toaletter som teller, ikke hvor mange som faktisk brukerFra et samfunnsøkonomisk perspektiv skulle ingenting dem etter for eksempel to år, eller hvor mye tilfellene avligge i veien for å satse mer på dette området. Sanitære diarésykdommer er redusert. Vi vil i det følgende kommeforhold er som sagt knyttet nært opp til vannkvalitet og inn på et par alternative tilnærminger for å bedre sani-helse som i sin tur påvirker sykdomsfravær og produkti- tærsituasjonen for flere.viteten i befolkningen. WHO mener i den sammenhengat hver krone investert i sanitære forhold ville gi 9 kronertilbake i nytte for samfunnet gjennom blant annet øktproduktivitet, redusert skolefravær og reduserte syke-huskostnader. Det må kunne kalles god avkastning fraoffentlige investeringer!10
  11. 11. Forskjellige forutsetninger og behov For de aller fleste er måten vi går på do på et produkt av hva vi er lært opp til som barn, som altså i stor grad avhenger av skolevesenets og våre mødres syn på hygi- ene og helse, hva familien har råd til av sanitærfasiliteter, om du eier ditt eget hus eller bor ulovlig i et blikkskur i en tettpakket slum, og hva religion og lokale tradisjoner ellers sier om hvordan en slik forløsning bør skje. Eldre og funksjonshemmede har andre behov i bruken av et toalett enn friske mennesker. Bruken avhenger sist men ikke minst også av biologi – altså om du er gutt eller jente. Jenter har flere utfordringer enn gutter når det gjelder sanitær. I mange land kan de bare gå på do i grålysningen om morgenen og i skumringen om kvelden for ikke å bli sett gående til den plassen i skogen eller buskaset de bruker å gå til, og på veien kan de risikere å bli overfalt og voldtatt. I mange områder er det få skoler som har egne vann- og sanitæranlegg, noe som spesielt går utover jenter når de kommer i menstruasjonsalder. Uten toaletter på skolen velger mange jenter heller å bli hjemme og mister dermed verdifull skolegang. Skal målet om universell tilgang til grunnskoleutdanning nås må det bygges vann- og sani- tæranlegg på alle skoler. Barn i Kibera. Foto: Elise Christensen 11
  12. 12. Alternative angrepsmåterHva er så mulige veier ut av denne sanitære hengemyra? Økologisk sanitærOg hvordan greie å skalere opp en overgang til grunnleg-gende sanitær utover hva enkeltprosjekter kan tilby? Det Våre ekskrementer er imidlertid ikke bare skumle kilder tilhar heldigvis dukket opp flere interessante alternativer til smitte, men inneholder også næringsstoffer. Dette er næ-den «vanlige» og tankeløse overføringen av teknologi som ringsstoffer fra maten som er til overs etter at kroppen harofte både har vært for avansert og for dyr. tatt det den trenger. Dette er næringsstoffer som plantene igjen kan utnytte til vekst. Dette er grunnen til gjengroing iVi har vært inne på at bruk av toaletter har mye å gjøre tjern og vann, men det kan også brukes til noe nyttig.med hva vi er vant til å gjøre – altså våre valg og deeventuelle motivasjonene som ligger bak dem. Og det er Dagens toaletter slik vi er vant til dem er såkalte vann-vist flere ganger at denne oppførselen ikke automatisk baserte toaletter (WC - water closet), hvor menneskeligendres ved at noen gir deg en flunkende ny latrine når du avfall og toalettpapir blandes med store mengder rentfor eksempel har vært vant til å gå ut på et jorde og sitte vann og spyles ned. Det er ”ute av syne – ute av sinn”under åpen himmel. - metoden som regjerer. Denne måten å bli kvitt men- neskelig avfall på har vist seg å være svært problematisk i mange områder. Ikke bare sløser man bort store mengderCommunity­led total sanitation verdifullt rent vann, men det trengs også en god del strømInderen Kamal Kar kom i 2002 opp med en ny tilnær- og kjemikalier for å rense det skitne vannet før det kanming til innføring av latriner i landsbyer der få eller slippes ut i naturen igjen. Hvordan kan så menneskeligingen hadde toaletter fra før og der flesteparten gjorde avfall behandles på en mer miljøvennlig måte?fra seg ute et sted. Han forsto at avsky er en sterk moti-vasjon hos mennesker og utviklet en metode basert på Økologisk sanitær (ecological sanitation - ecosan) eravsky for ekskrementer kalt CLTS - community-led total sanitærsystemer som kan være en løsning på mange avsanitation. problemene knyttet til sanitære forhold. Tanken bak eco- san er å bruke menneskelig avfall som en verdifull ressursCLTS går i korthet ut på at avskyen for ekskrementer som resirkuleres tilbake til landbruket, og det refereresvekkes gjennom flere øvelser der innbyggerne i landsbyen også til som bærekraftig sanitær (sustainable sanitation).selv er med på å kartlegge og finne ut av hvor mye avfø-ring som produseres totalt i landsbyen og hvor mye de til Dette kan i hovedsak kun gjøres ved å bruke toaletter somsist ender opp med å få i seg gjennom forskjellige overfø- bruker minimalt vann eller ikke noe vann i det hele tatt.ringsveier. Gjort på den riktige måten skaper dette til slutt Bygd på riktig måte kan tørre toaletter faktisk lukte min-et kollektivt press for at alle familiene i landsbyen bygger dre enn det vanlige vann-toalettet. Avføring og urin kanseg sin egen latrine. Forståelsen og presset er dermed behandles blandet eller separeres i toalettet og behandlesmotivasjon i massevis for å bygge doer med billige og hver for seg. Behandlingen (for eksempel kompostering)lokale materialer og egen design uten at noen utenfra har dreper bakterier og virus og gjør at massen kan brukesgitt noen ting. Dette, argumenterer Kamal Kar, styrker som trygg gjødsel. På denne måten spares vann (et van-også selvrespekten. lig vannklosett kan gjerne bruke opptil 10 liter vann per spyling), man unngår at ubehandlet avløpsvann foruren-12
  13. 13. ser drikkevannskilder som grunnvann og gjør folk syke,samtidig som menneskelige ekskrementer kan brukes tilnoe nyttig. Ikke lenger avfall, men ressurs! Ecosan i Bangalore, India Vishwanath Srikantaiah er en vannaktivist som bor i Banga­ lore i Sør­India. Han har i mange år vært opptatt av hvor­ dan ecosan kan bli lettere tilgjengelig slik at flere kan ta det i bruk. Mange møter konseptet med ecosan med skepsis, da menneskelig avfall er noe de fleste ikke vil ha noe med å gjøre. Vishwanath inviterer derfor folk hjem til huset sitt, som er bygget på prinsipper om miljøvennlig arkitektur, og viser hvordan ecosan kan fungere i praksis. Han bruker gjødsel som kommer fra familiens ecosan­toalett til å gjød­ sle risåkeren som han har laget på taket.Vannet han bruker for å vanne åkeren kommer fra resirkulert vann fra dusjen. Vishwanath er et godt forbilde i et India som står overfor stor vannmangel! Vann fra dusj og kjøkken (gråvann) renses før gjenbruk til vanning. Foto: Rainwater Club 13
  14. 14. Veien videre for vann og sanitærDet kreves uten tvil økt bevissthet rundt viktigheten av Bevissthet blant statsledere og sentrale beslutningstakere ertilgang på trygt vann og passende sanitær for å nå både viktig, men det praktiske arbeidet vil alltid foregå på bak-internasjonale og nasjonale målsetninger om god utvikling. ken blant innbyggere i landsbyer, bydeler og slummer. Tek- niske løsninger og framgangsmåter vil nødvendigvis måtteDet er med anerkjennelsen av vann og sanitær som men- variere fra et sted til et annet, kanskje til og med mellomneskeretter gjort viktige skritt i riktig retning, og vi mener bydeler. Behov og forutsetninger vil alltid være forskjellige.at videre arbeid rundt vann og sanitær som grunnleggendebehov bør baseres i disse rettighetene. Kvinne krysser elv i Bolivia. Foto: Cecilie Hirsch14
  15. 15. 15
  16. 16. www.fivas.org www.forumfor.no16

×