Mat og Rett nr. 1/ 2013

262 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
262
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Mat og Rett nr. 1/ 2013

  1. 1. Nyhetsbrev nr. 1-­2013 for FIAN Norge. Kontakt oss på post@fian.no Mat og Rett Våren 2013 24. februar, hele verden World Yoga Day (se sak i bladet) Mars, Bergen (Dato ikke bestemt. Følg med på fian.no) Seminar om kastediskriminering. 17. april, internasjonal dag for småbønder Årets tema er: Landran Juridisk seier Fra 5. mai åpnes nye mu- ligheter for dem som opplever brudd på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Av Tom Henning Bratlie Tilleggsprotokollen til FNs kon- vensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-TP), gir mulighet til å klage saker inn for et internasjonalt forum. Enkeltpersoner og grupper som opplever brudd på retten til bolig, mat, vann, sanitær, helse, arbeid, trygd og utdanning kan dermed klage dette inn for FN, om de ikke oppnår gehør i egen stat. Dette er en sak FIAN Norge og FIAN Internasjonalt har jobbet for i mange år. Vi gratulerer de ti første nasjonene som har ratifisert til- leggsprotokollen, og som dermed gjør at den trer i kraft fra 5. mai i år. Disse er: Argentina, Spania, Ecuador, Mon- golia, Bolivia, Bosnia & Herzegovina, Slovakia, El Salvador, Portugal og Uruguay. Tilleggsprotokollen vil være et viktig verktøy for realisering av menneskerettighetene, spesielt for folk som lever i fattigdom. Ved å klage saker inn for FN, vil deres egen regjering holdes ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. Tilleggsprotokollen er ment å utfylle og ikke erstatte nasjonale mekanis- mer. Nasjonale rettsinstanser vil frem- deles være de viktigste arenaene for å klage på brudd på menneskerettighe- tene, men beslutninger som fattes i henhold til ØSK-TP kan være egnet til å påvirke nasjonale og regionale dom- stoler rundt om i verden. For at alle skal oppnå og ha glede av menneskerettighetene, må en kunne søke rettferdighet gjennom både nas- jonale og internasjonale lover. Vi oppfordrer alle andre stater til å ratifisere ØSK-TP, og da spesielt vår egen. Norge har fremdeles mulighet til å gå foran med et godt eksempel i forhold til Barnekonvensjonen, selv om toget for ØSK-TP nå er gått. Her er det bare å henge seg på! FIAN gratulerer Asbjørn Eide med 80-år! Før FIAN ble etablert i Norge var det en liten gruppe akademikere som jobbet både i Norge og internasjona- lt med å gi retten til mat et innhold. Asbjørn Eide varr en av dem. I FIAN snakker vi alltid om at retten til mat handler om at staten må respekter, beskytte og innfri denne rettigheten. Dette – vårt viktigste analyseredskap – kan vi takke Asbjørn for! Hans ar- beid har bidratt til at retten til mat i dag handler om å brødfø seg selv i verdighet. Det handler om retten til jord, skog og fisk, om arbeidsrettigheter og om ik- ke-diskriminerende trygdeord- ninger. Asbjørn og hans kone, Wenche, har i en årrekke hatt god og nær kontakt med FIAN – både med vårt internasjo- nale kontor og som medlem- mer av FIAN Norge. Asbjørns og Wenches engasjement for å bekjempe underernæring og fremme verdighet er til stor in- spirasjon for oss alle! Vi ønsker å gratulere Asbjørn med dagen og oppfordrer alle til å stoppe opp et øyeblikk og synge hans sang! Et lite sangtips: Den siste setningen går når man legger litt godvilje til… FIAN roper hurra for Asbjørn Eide, med nykomponert sang: (melodi: Bamsens fødselsdag) I FIAN roper vi hurra For Asbjørn Eides virke For Asbjørn fyller 80 år Og er slettes ingen sinke Hei hurra, hurra, hurra! Rettigheter er ditt krav, Rett til mat for hver i sær Ingen diskriminering her! KK Asbjørn Eide Foto: Universitetet i Oslo
  2. 2. Intet nytt fra OVF Før jul skrev vi om kirkefon- det (OVF) som driver plantas- jedrift i Mozambik (se faksim- ile). Nå har OVF svart oss. Av Tom Henning Bratlie I november ba vi finansdirektøren i Opplysningsvesenets fond (OVF) gi oss innsyn i dagsorden til styremøtet i Global Solidarity Forest Fund (GSFF), som driver plantasjen det er snakk om. FIAN hadde nettopp hatt besøk av bønder fra provinsen Niassa, der plantasjen ligger. I møtet med finansdirektør Harald Magne Glomdal fortalte de om hvor- dan dagliglivet var endret etter at plantasjen kom. Tilgangen på vann var dårligere. Jordbruksland var overtatt av plantasjedriften, og fami- lier er var til å flytte, slik at spesielt kvinnenes hverdag var blitt vanskeli- gere. Folk var ikke gitt jobbene de var lovet og befolkningen inngikk avtaler de ikke visste innholdet i. Lo- kalbefolkningen var i tillegg ikke blitt konsultert på skikkelig vis. I møtet ga Glomdal uttrykk for at det måtte ryddes opp i det som har skjedd på og rundt plantasjefeltet. han sa også at OVF ville ta kontakt med de andre eierne for å diskutere den videre ut- viklingen. FIAN har ikke fått se dagsordenen vi ba om, og har heller ikke fått refer- ert noe fra møtet. Derimot har vi mottatt et 11 sider langt generelt skriv om topografi, geografi, forventet utvikling, etiske hovedlinjer, osv. F IAN Norges arbeid med å synliggjøre mat som en menneskerettighet bærer frukter! Som en av tre organ- isasjoner ble vi navngitt i statsbudsjettet i høst. I desem- ber la regjer- ingen fram en ny strategi for matsikkerhet. Retten til mat er et viktig premiss for hele strategien. Vi er invitert av norske myn- digheter til å bidra til en rap- port om norske aktørers engas- jement for global helse. 2013 har allerede vært et innholdsrikt år! Sammen med filmskaper og aktivist Stalin K. har vi vært i kontakt med over 1000 mennesker og snakket om kastediskriminering i India og FIANs arbeid. I fagtidsskriftet Sykepleien står det om vårt arbeid i India (nr. 2, 2013) og vi har hatt stand på Oslo yogafestival og under doku- mentarfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs. Jeg håper dette inspirerer flere til å blir medlem av FIAN og å en- gasjere seg i kampen mot sult og underernæring? Vår største seier kom likevel 5. februar, da Uruguay rati- fiserte tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økono- miske, sosiale og kulturelle ret- tigheter (ØSK-TP)! Dermed trer ØSK-TP i kraft 5. mai, og gir enkeltpersoner rett til å klage inn saker til FN. Dette er en milepæl for oss som kjemper for retten til mat! Vi feirer med en søt-sur champange, siden norske myndigheter ikke øn- sker at dette fremskrittet skal gjelde for norske borgere. Kristins hjørne Bakgrunn, OVF: • Opplysningsvesenets fond (OVF) er hjemlet i Grunnloven § 106 og ble opprettet i 1821. • Fondets verdier består av fast eiendom og verdipapirer. • Virksomheten til Ovf skal komme Den norske kirke til gode Bakgrunn, Niassa: • Opplysningsvesenets fond (OVF) har investert 50 millioner kroner i Global Solidarity Forest Fund (GSFF), i Niassa-provinsen nord i Mosambik. • Prosjektet har viste seg å bære dårlige frukter, både for lokal- befolkningen og OVF. • Jordbruksland er berørt, folk fikk ikke jobbene de var lovet, befolkningen inngikk avtaler de ikke forsto innholdet i og vannres- surser ble dårligere eller forurenset. • For OVF uteble avkastnin- gen de var forespeilet. • Fondets etiske retningslin- jer er satt på en stor prøve. Faksimile av Mat og Rett nr 2, 2012 Matsikkerhet – viktigste utviklingsmål Det var konklusjonen etter FAO- konferansen Hunger, Food Security and Nutrition som samlet 180 repre- sentanter fra ulike regjeringer, inter- nasjonale organisasjoner og private interessenter verden over. Matsikker- het og ernæring ble trukket frem som en forutsetning i arbeidet med andre utfordringer som arbeidsledighet, ut- danning, miljøvern og helse.  Det ble særlig lagt vekt på at bærekraftig utvikling må ses i sam- menhengmedfattigdomsbekjempelse i arbeidet med matsikkerhet og mat- mangel, og at de nye uviklingsmålene som settes bør gjelde hele det globale samfunn. For eksempel bør man ad- ressere feilernæring i alle former, ikke bare underernæring,  men også fed- meproblemene, i både rike og fattige land. 
  3. 3. Innholdsrik filmfestival Aktivisten Stalin K. (intervju på bak- siden) var en av 30 gjester under årets filmfestival Human Rights Hu- man Wrongs. Årets fire temaene var Protestbevegelser, Ytringsfrihet, Øko- nomisk urettferdighet og De utstøtte. FIANs arbeid ble spesielt reflektert gjennom de to siste gruppene. Drøyt 2500 personer løste billetter i løpet av festivalens fem dager. Som vanlig var Parkteatret hovedscenen, med filmvisning på hele seks andre steder i tillegg. Sammen med galleri -kunstplass 5 på Grünerløkka hadde FIAN ansvar for festivalutstillingen. I samarbeidet med NRK P2 fikk vil til og med en førpremiere på en radio- dokumentar (!) om homofile muslim- er, avspilt på en cafe. FIANs praktikant, Dona Hoxha var ansvarlig for FIANs stand: For meg betydde filmfestivalen nye spennede mennesker fra forskjellige land og organisasjoner, og debatter om intere- sante og betydningsfulle temaer. På standen fikk jeg mye hjelp fra friv- illige! Vi samlet underskrift til Marlin- saken, men ingen nye medlemmer. (Skulle ønske det var like mange medlemmer som underskrifter.) Filmfestivalen var som en ny verden. Jeg fikk sett mange gripende og inspirerende dokumentarer, og føler jeg har lært mer i løpet av en uke, enn i løpet av mine tre studieår i statsvitenskap. THB Jeg ønsker å bli medlem av FIAN! Navn: ................................................................................ Adresse: ............................................................................ Postnr/-sted: ................................................................... Epost: ................................................................................ Telefon: ............................................................................. Dato og signatur: ............................................................ Jeg ønsker å bli medlem av FIAN! Navn: ................................................................................ Adresse: ............................................................................ Postnr/-sted: ................................................................... Epost: ................................................................................ Telefon: ............................................................................. Dato og signatur: ............................................................ Disse er vervet av: .............................................adresse:................................................................................postnr:......................... Send skjemaet i konvolutt til FIAN Norge, Kirkegata 5, 0153 Oslo. Kun kuponger med signatur blir registrert VERVEKAMPANJE: Du kan fremdeles vinne en tur til India, og møte noen av våre kolleger! Fyll ut alle feltene i skjemaene og send arket til FIAN pr post (adresse nederst). Uten signatur vil ikke innmeldingen være gyldig. Ta kontakt om du trenger flere vervekuponger, eller kopier selv før du fyller ut. Lykke til! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Faksimile av Mat og Rett nr 2, 2012 Seier i Brasil 2013 begynte med håp for Guarani-Kaiowá-folkets kamp i Mato Grosso do Sul i Brasil. 8. januar ble Iguatemipegua I, et område på rundt 41 571 hektar anerkjent som Guarani-Kaiowá- land. Dette ligger i kommunen Igua- temi, deres tradisjonelle område. Området huser ca 1800 personer. Siden 2005 har FIAN Brasil, FIAN Norge, FIAN International og flere andre nasjonale seksjoner, fulgt Guarani-Kaiowá- saken. I samar- beide med den brasilianske statsad- vokaten og sammen med flere or- ganisasjoner har FIAN gjort saken synlig både i Brasil og internasjonalt. Det er fortsatt en lang vei å gå i denne kampen, ikke bare i forhold til Igua- temipegua, men for alle Guarani-ter- ritoriene. Det er nødvendig å opprett- holde kampen for Guarani-Kaiowá slik at deres menneskerettigheter og hellige territorier kan beskyttes.
  4. 4. Med kastesystemet til stortinget – Det er sosialt akseptert med overgrep mot kasteløse i In- dia, forklarer den indiske ak- tivisten Stalin K. Av Julie Hval Første uka i februar var han i møte med utenrikskomiteen på Stortinget, i tillegg til å møte en rekke elever på seks videregående skoler. Men først og fremst var han invitert til filmfesti- valen Human Rights Human Wrongs for å viste filmen India Untouched – stories of a people apart, som doku- menterer hvordan de som befinner seg nederst på rangstigen i kastesys- temet – dalitene – fortsatt blir system- atisk undertrykt. Urørlige Dalitene anses som urørlige – un- touchables – og står under kastesys- temets fire hovedkategorier i rang. De som kommer fra høyere kaster skal ikke dele rom med dalitene og kan ikke gifte seg eller spise med dem. I praksis skal de holdes adskilt fra de andre kastene. De har jobber som ingen andre vil ta, de går i separate kirker, har egne gravlunder og blir sett ned på i det indiske samfunnet. Kastesystemet ble offisielt avskaf- fet i India i 1950, men Stalin forteller at det fremdeles er tydelig til stede. Det opprettholdes både gjennom de sosiale skillene og gjennom korrups- jon og urettferdig behandling av myn- dighetsutøvere. Han mener likevel at religionen er det største hinderet. – Folk er redde for hva som vil skje med dem hvis de aksepterer en dalit, sier Stalin. –Betyr det at de er redde for hva som vil skje i sitt neste liv? – Nei, de er redde for hva som vil skje i alle sine fremtidige liv. Må synliggjøres Stalin ga ut sin første film i 1994. Den handlet også om kastesystemet, og viste hvordan dalitene ble behandlet i et avgrenset område i India. Etter å ha fått reaksjoner på at filmen ikke var representativ og at den ikke viste en riktig fremstilling av kastesamfun- net, ble han inspirert til å lage en ny film. Denne gangen ønsket han å vise et bredere utvalg av dalitene og hvor- dan de lever i ulike deler av samfun- net over hele landet. – I India vil ikke folk snakke om kastesystemet, og de benekter at det eksisterer, sier Stalin. India Un- touched laget for å bevise det mot- satte. Derfor er filmen viktig, forklar- er han. Han har fått mange reaksjoner fra folk i India, men stort sett er til- bakemeldingene positive og de viser takknemlighet for hvordan han pre- senterer realiteten. Gjennom organisasjonen Video Volunteers engasjerer han totalt 150 daliter, som lærer hvordan de skal forsvare og fremme menneskeret- tigheter gjennom bruk av media. De filmer og bruker det de dokumenter- er til å fronte saker og påvirke myn- dighetene. Han forteller engasjert om hvordan selv små filmsnutter kan ha stor betydning, fordi de er med på å dokumentere forhold som ofte blir lagt lokk på. På den måten kan de selv følge opp saker og sette press på myndigheter på ulike nivå. Ser en ende Stalin drar paralleller til Sør-Afrika og situasjonen under apartheid-regi- met, med avgrensede områder for ulike kaster og en samfunnsstruktur og mentalitet som bygger opp under kastesystemet. I praksis ser han i dag en endring mot at de høyere kastene blander seg mer, mens dalitene forblir der de er. – Hvordan ser du for deg kastesyste- met i fremtiden? – Det finnes ikke noe håp. Det vil ikke være noe kastesystem i frem- tiden, sier han. Snøen lavet ned etter møtet med utenrikskomiteen, v/ Peter Gitmark, på Stortinget. Stalin K. (i midten) sammen med Sandra Pe- tersen, Guro Almås og Kristin Storaker, representanter for Det norske dalitsolidaritetsnettverket. Photo: Tom Henning Bratlie/FIAN

×