Presentasjon Lillehammer

1,339 views

Published on

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Presentasjon Lillehammer

  1. 1. Digital skole – noen erfaringer og noen innspill Eva Bratvold
  2. 2. Digital kompetanse bare å kunne touch, chatte og installere programvare
  3. 3. Hva er digital kompetanse?
  4. 4. Rammeverk digitale ferdigheter (udir)
  5. 5. Tilegne og behandle Søke, finne og gjenfinne Informasjonsmengden på Internett er stor. For å arbeide effektivt må man: • ha strategier for hvordan man finner informasjon (filtrere) • vite om det man finner er troverdig og egnet (kildekritikk) • ha strategier for å gjenfinne informasjon (organisere) Å lese digitalt gjør at man ikke leser lineært, men hopper fram og tilbake. Uten strategier for å navigere, gjenfinne og organisere tar dette veldig lang tid og blir uoversiktlig.
  6. 6. Produsere og bearbeide Skape og formidle Dette området handler om at man går fra å være konsument til å være produsent. Men hovedfokuset må være at man skal lære å framstille informasjon på en slik måte at den er lett å oppfatte for andre – man må ikke glemme formidlingen her. Reklamefilm er et typisk eksempel på hvordan man forenkler framstillingen og understreker eller forsterker budskapet. Det handler derfor ikke om f.eks. å bli flink til å sette inn bilder i presentasjoner, men at man vurderer hva slags bilder som vil være fornuftige å bruke, hvordan de støtter budskapet, hva slags utsnitt man skal ha osv.
  7. 7. Kommunisere Samhandle og samarbeide En viktig ferdighet for arbeidslivet er å samarbeide med andre. Dette kan foregå asynkront (ikke til samme tid) eller synkront (sanntid). Samhandling via digitale medier kan føre til at man kan samarbeide, lære av hverandre, få tak i eksperter og i forbindelse med møter er det effektivt å møtes i en videosamtale framfor å f.eks. ha lang kjøretid. I dag må man også tenke på at man samhandler globalt – det er derfor en tøff konkurransesituasjon. Det handler ikke bare om å beherske verktøyet, men også hva som er passende oppførsel – både i forhold til hva man forteller, hvordan man forteller og hvordan man oppfører seg i en samtale. Det er mange eksempler på at man saboterer andres arbeid (samskriving), at man bruker stygt språk (chat) og kler av seg foran kamera.
  8. 8. Digital dømmekraft Nettvett og nettikette Nettvett handler både om å beskytte seg selv (sikkerhet) og vite noe om hvordan man presenterer seg selv på en god måte. I framtiden må man regne med at den profilen man har på nett vil være svært viktig, og det å gi et godt førsteinntrykk er derfor essensielt. Det vil også være viktig å vite hvordan man bygger og vedlikeholder gode nettverk. Nettikette handler om hvordan man oppfører seg i forhold til andre. Det handler både om språkbruk og hva man publiserer om andre – og hvorvidt det er juridiske eller etiske hensyn som må/bør tas. Digital mobbing er et økende problem, og holdninger for å unngå slike hendelser må innarbeides tidlig.
  9. 9. Kunnskap Kompetanse
  10. 10. Behovet for ferdigheter endrer seg 40 45 50 55 60 65 1960 1970 1980 1990 2002 Ikke rutine, interaktivt Ikke-rutine, analytisk Rutine, manuelt Rutine, kognitivt Ikke-rutine, manuelt Skolenes dilemma Ferdighetene som er lettest å lære bort og teste er de ferdighetene som lettest digitaliseres, automatiseres og som settes bort til andre i arbeidslivet
  11. 11. Evaluering •Konkludere •Ta avgjørelser •Sammenligne og kontrastere to relaterte ideer Syntese •Løse et ikke-rutine problem •Lage hypotese •Komme med nye ideer Analyse •Sammenligne •Årsak-effekt •Beskrive hva som skjer Anvendelse •Bruke •Kalkulere •Poengtere Forståelse •Forklare •Tolke •Klassifisere Kunnskap •Fastslå •Gjengi •Beskrive Ferdigheter Kan anvendes direkte, men ikke nok i seg selv. Krever ikke dyp forståelse Funksjonell kunnskap. Høyere ordens- tenking. Krever dyp forståelse og å trekke forbindelser. Høye kognitive krav Elevene må tenke og lage mening av materialet basert på tidligere lært kunnskap Lave kognitive krav Ikke krav til mye tenking, læring kan foregå isolert
  12. 12. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler.
  13. 13. Problem Utfordring
  14. 14. Hvorfor er det så vanskelig å få til pedagogisk bruk av IKT i skolen? Hvilke utfordringer er det i skolen, både for ledelse, pedagoger, elever og foresatte når det gjelder bruk av IKT? Hvordan ønsker man seg at det skal fungere i praksis – både nå og i tiden framover?
  15. 15. Hva vet vi? Bruk av digitale verktøy regnes som en basiskompetanse i Kunnskapsløftet Det er store forskjeller mellom skoler både i forhold til ressurser og i forhold til bruk av IKT De aller fleste norske hjem har tilgang til Internett og har datamaskin De fleste barn har mobiltelefon De fleste barn er på Internett hver dag
  16. 16. Vi vet også Stor uenighet om bruk av IKT i skolen At man er mye på nett betyr ikke nødvendigvis at man har digital kompetanse Samfunnet blir stadig mer digitalisert Det digitale skillet handler ikke lenger om tilgang, men om bruk Manglende kompetanse på pedagogisk bruk (SMIL-rapporten)
  17. 17. Tilstanden på en del grunnskoler Datalab Klassesett med PC’er • 30 PC’er som er 2-5 år gamle • Lang påloggingstid • Ikke mulig å installere programvare • Ikke mulig å gjøre personlige innstillinger • Nettsteder som er sperret • Varierende lagringskapasitet Nett og utstyr som kanskje fungerer
  18. 18. Noen skoleledere tror situasjonen er annerledes og at alt er «fryd og gammen» http://1.bp.blogspot.com/- YpbMmUHDqmk/Ts3jpekUVaI/AAAAAAAAEJ8/taXS8lTptms/s1600/Face+Upside+Down.
  19. 19. Man tager hvad man haver…. Det handler om å gjøre det beste ut av de ressursene man har tilgjengelig. Og det virker på et vis….men det er ikke alltid det blir like funksjonelt http://www.funnyjunkz.com/funny/funny-pictures/page/2/
  20. 20. Noen utfordringer Manglende engasjement hos ledelse Infrastruktur og systemarkitektur Skille mellom innkjøp, drift og bruk? Manglende kompetanse Standarder Ressurser (økonomi, tid)
  21. 21. To mulige tilnærminger (teknisk løsning og utstyr) Den vanlige – dette er det vi har, hva kan vi bruke det til?
  22. 22. En alternativ tenkemåte Dette er brukerkrav og ønsker fra pedagoger, skoleledelse, elever og foresatte – hva slags løsning må til for å tilfredsstille kravene? Ønsker og behov
  23. 23. Ledelse er viktig «Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole», ITU Hvordan sørger dere for; - At visjonen er tydelig og godt kjent - At forventningene er forstått - At skolene får hjelp med implementering - At bruk av IKT blir integrert i undervisningen - At det tekniske ikke er et problem - Å følge opp
  24. 24. Det handler om dem – ikke om oss Gi elevene mulighet til å nå sitt fulle potensiale

×