Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
Kommunikasjon 1
Din egen praksis
Kommunikasjonskompetanse
• Kommunikasjonskompetanse er svært viktig og regnes
som en av 21. århundrets ferdigheter
• Kommu...
Synkron og asynkron kommunikasjon
• Synkron kommunikasjon er samhandling i sanntid,
både avsender og mottaker må være tils...
Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hva slags type kommunikasjonsverktøy
bruker du mest? Tenker du over hva slags type verktøy
so...
Kommunikasjon 2
Epost og tekstmeldinger
Epost
• Epost er fortsatt det verktøyet som brukes mest til
elektronisk kommunikasjon i dag. Dessverre føler mange
at de m...
Tekstmeldinger
• Tekstmeldinger fra mobil er en rask måte å henvende
seg til andre på, og blir brukt i stadig nye
sammenhe...
Refleksjon
• Egenrefleksjon: Tenker du over om det er nødvendig å
sende epost, og hvem som trenger å få den? Tenker du
ove...
Kommunikasjon 3
Digitale samarbeidsformer
Digitale samarbeidsformer
• Det er ulike måter å samarbeide på digitalt, og
samarbeidet kan skje synkront eller asynkront ...
Digitale samarbeidsformer
• Chat og videosamtaler/konferanser er typisk synkron
kommunikasjon, selv om chat også kan foreg...
Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvor viktig mener du det er å kunne
samarbeide digitalt? Hva slags typer
samarbeidsverktøy kj...
Kommunikasjon 4
Digitale delingsarenaer
Digitale delingsarenaer
• I dag har alle mulighet til å dele informasjon med
andre på Internett, og det er ulike typer
del...
Digitale delingsarenaer
• Videoer deles på videodelingskanaler som f.eks.
YouTube og Vimeo
• Presentasjoner deles på f.eks...
Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hva og hvor mye deler du på nett? Hvilke
delingsarenaer kjenner du til?
Plenum: Hva publisere...
Kommunikasjon 5
Sosiale medier og PLN
Sosiale medier
• Sosiale medier har eksplodert i bruk. Dersom Facebook
hadde vært et land ville det vært verdens tredje st...
Nettverksbygging
• PLN står for Personlig LæringsNettverk.
Nettverksbygging blir viktig i tiden framover med
tanke på f.ek...
Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvilke sosiale medier bruker du – og hva
bruker du dem til?
Plenum: Hvordan bruker elevene på...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Kommunikasjon

Related Audiobooks

Free with a 30 day trial from Scribd

See all
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Kommunikasjon

  1. 1. Kommunikasjon 1 Din egen praksis
  2. 2. Kommunikasjonskompetanse • Kommunikasjonskompetanse er svært viktig og regnes som en av 21. århundrets ferdigheter • Kommunikasjon har ført til at samfunnet har utviklet seg. Gjennom kommunikasjon har kunnskap og ideer blitt delt – og resultert i både nye oppfinnelser og revolusjoner • Teknologien har ført til at kunnskap spres raskere enn noen gang tidligere, og vi har tilgang til eksperter som tidligere var vanskelige å få tak i – i inn- og utland • Siden vi i dag kommuniserer globalt må vi både forholde oss til hvordan vi skal kommunisere (egnet verktøy, språklig framstilling), kulturelle forskjeller (språk, normer, påkledning) og tidsforskjeller • Oversetterprogram har gjort det enklere å kommunisere med mennesker som bruker andre språk enn vårt eget, selv om det fortsatt er rom for forbedringer (semantisk web og tale-til-tale-syntese er hva man ser for seg kommer for fullt i overskuelig framtid)
  3. 3. Synkron og asynkron kommunikasjon • Synkron kommunikasjon er samhandling i sanntid, både avsender og mottaker må være tilstede samtidig • Eksempler på synkron kommunikasjon er telefonsamtale, chat, videokonferanse, ansikt-til- ansikt-samtale, samskriving – og litt mer sjeldent; røyksignaler • Eksempler på asynkron kommunikasjon er brevpost, epost, tekstmeldinger på mobil, publisering på nett – og litt mer sjeldent; brevdue • Vi har blitt et kommunikasjonssamfunn, og det sendes enorme mengder epost, tekstmeldinger o.l. hver dag – noe som fører til man til tider nesten drukner i informasjon. Fulle epostbokser og en følelse av at man stadig vekk må sjekke oppdateringer på nett gjør at mange synes det blir mye stress i hverdagen.
  4. 4. Refleksjon • Egenrefleksjon: Hva slags type kommunikasjonsverktøy bruker du mest? Tenker du over hva slags type verktøy som vil være mest hensiktsmessig å bruke for ulike kommunikasjonsformål du har (varierer du etter behovet)? Plenum: Hvordan kommuniserer elevene med hverandre (hva slags type teknologi bruker de)? • Egenrefleksjon: Tror du at vi sender for mange meldinger og eposter i dag – bare fordi vi kan? Har vi blitt for avhengige av å følge med på sosiale medier? Har kommunikasjonsmulighetene fratatt dagens generasjon evnen til å planlegge? Plenum: Mange ungdommer sier de blir stresset av å følge med på mobil og nett hele tiden. Hvordan er situasjonen for deres elever – tror dere de er stresset eller har de lært seg å også være offline? Hvordan kan dere lære dem å balansere hverdagen bedre (ikke behov for å være tilgjengelig eller online hele tiden)?
  5. 5. Kommunikasjon 2 Epost og tekstmeldinger
  6. 6. Epost • Epost er fortsatt det verktøyet som brukes mest til elektronisk kommunikasjon i dag. Dessverre føler mange at de må svare til alle døgnets tider fordi avsender ønsker å få rask tilbakemelding og for å få tømt innboksen før den blir uoverkommelig full av henvendelser som skal besvares • En god emnelinje er viktig, det gir mottaker raskt innblikk i hva eposten handler om. • Ikke la eposten styre deg – det er du som skal styre den. Når du åpner innboksen skal du gjøre noe, ikke bare se for så å komme tilbake senere for å besvare henvendelsene. De fire D’ene er et godt verktøy for å håndtere innboksen; • Delete – slette epost som ikke skal besvares eller lagres med en gang • Delegate – oversende epost til den som skal utføre en handling, og deretter slette den fra egen innboks • Do now – besvar eposter med en gang dersom det er mulig • Do later – eposter hvor du må gjøre noe arbeid før du kan besvare gjøres om til oppgaver
  7. 7. Tekstmeldinger • Tekstmeldinger fra mobil er en rask måte å henvende seg til andre på, og blir brukt i stadig nye sammenhenger. • Fordi man har begrenset plass til tekst bruker mange forkortelser – de bruker et SMS-språk for formidling • Tekstmeldinger bør være entydige slik at misforståelser ikke oppstår. • Fordi man ikke ser avsenderen er det vanskelig å være ironisk eller morsom, selv om mange prøver å uttrykke et kroppsspråk gjennom å bruke emoticons (smilefjes og lignende grafikk)
  8. 8. Refleksjon • Egenrefleksjon: Tenker du over om det er nødvendig å sende epost, og hvem som trenger å få den? Tenker du over at dine eposter er med på å fylle opp innboksen til mottakerne (eks. er det nødvendig å sende kopi til mange/alle når du besvarer en epost eller skal informere)? Plenum: Mange foresatte ønsker å få beskjeder fra skolen som tekstmeldinger på mobil. Hva slags praksis har dere for kommunikasjon mellom skole-hjem (hva slags kommunikasjon skjer i hvilke kanaler/ved bruk av type verktøy)? I hvilke sammenhenger bør foresatte få beskjeder som tekstmeldinger på mobil? • Egenrefleksjon: Det er stor uenighet om elever skal få bruke mobil eller ikke på skolen. Hvordan forholder du deg til elevenes bruk av mobil (får ikke lov, får bruke til oppslag/ kommunikasjon – annet)? Hvorfor har du denne praksisen? Plenum: Hva slags regelverk har skolen for bruk av mobil (og/eller nettbrett)? Hvorfor har man valgt disse reglene (hva er grunnen til at man har bestemt…)?
  9. 9. Kommunikasjon 3 Digitale samarbeidsformer
  10. 10. Digitale samarbeidsformer • Det er ulike måter å samarbeide på digitalt, og samarbeidet kan skje synkront eller asynkront – og hvor geografisk plassering ikke har noen betydning så lenge man har tilgang til Internett (selv om tidssonene riktignok kan være ganske forskjellige) • I dagens digitale samfunn vil det å kunne samarbeide digitalt være en forutsetning for de fleste yrker • I sin enkleste form kan man sende filer til hverandre som en form for samarbeid – enten via epost eller ved å bruke ulike skylagringstjenester • Wiki’er (som Wikipedia) er en form for samarbeid hvor flere kan delta, og hvor man kan jobbe asynkront. • Samarbeidsdokumenter gjør at mange kan skrive samtidig i samme dokument
  11. 11. Digitale samarbeidsformer • Chat og videosamtaler/konferanser er typisk synkron kommunikasjon, selv om chat også kan foregå asynkront. De fleste verktøy av denne typen kan også gjøre opptak av møtene slik at de kan sees på i etterkant. • Ulike typer sosiale medier kan brukes i forbindelse med samarbeid – f.eks. gjennom å bruke diskusjonstråder eller hashtagger (# - emneknagg) for å holde oversikt. Her kan man f.eks. dele ideer eller lenker til ulike typer ressurser til bruk i arbeidet. • Digitale oppslagstavler kan man bruke både synkront og asynkront – og her kan man komme med tips til gode ressurser, drive idemyldring, skrive argumenter for/mot osv.
  12. 12. Refleksjon • Egenrefleksjon: Hvor viktig mener du det er å kunne samarbeide digitalt? Hva slags typer samarbeidsverktøy kjenner du til? Plenum: På hvilke måter kan dere legge til rette for at elevene kan samarbeide om skolearbeid i og utenfor skoletiden? Hva slags type arbeid mener dere passer for denne type samarbeid? Hva kreves av teknologi for at dette skal fungere? • Egenrefleksjon: Teknologien gir muligheter for «å slå ned klasseromsveggene». Hva tror du menes med dette utsagnet? Plenum: Kommunikasjon på tvers av skoler eller landegrenser er en mulighet teknologien gir. Hvilke prosjekter av denne typen har dere deltatt i eller ønsker dere å delta i? Hvor kan dere finne informasjon om denne type prosjekter?
  13. 13. Kommunikasjon 4 Digitale delingsarenaer
  14. 14. Digitale delingsarenaer • I dag har alle mulighet til å dele informasjon med andre på Internett, og det er ulike typer delingsarenaer man kan velge blant – avhengig av type produkt man skal dele. • Man merker ofte det man deler med en form for «tag» slik at det blir enklere for andre å søke fram innholdet. Denne «tag’en» kan være hvor et bilde er tatt, hvem som har publisert, type innhold (utdanning, teknologi, helse osv.) • Deling av kunnskap er viktig, men det fører til noen utfordringer i forhold til at mengden informasjon blir stor (søkeferdigheter) og at man må validere innholdet man finner (kritisk refleksjon og kildekritikk)
  15. 15. Digitale delingsarenaer • Videoer deles på videodelingskanaler som f.eks. YouTube og Vimeo • Presentasjoner deles på f.eks. Slideshare • Bilder deles på f.eks. Instagram og Flickr • Lydfiler deles f.eks. på Soundcloud • Alle typer filer kan deles via lagringstjenester på Internett, f.eks. OneDrive, iCloud, Dropbox, Box o.l. • Mange deler tanker og ideer eller formidler innhold via blogger, forum, wiki’er og sosiale medier • På flere av delingsarenaene kan man få en «embed»- kode (innbyggingskode). Denne kildekoden gjør at man kan vise fram innholdet på f.eks. blogg eller i LMS uten å måtte laste opp filen der (man legger på en måte inn en framviser på eget nettsted som henter innholdet fra delingsarenaen)
  16. 16. Refleksjon • Egenrefleksjon: Hva og hvor mye deler du på nett? Hvilke delingsarenaer kjenner du til? Plenum: Hva publiserer elevene på nett – enten i forbindelse med skolen eller privat? Hva slags regelverk har skolen for elevers publisering av innhold på nett i forbindelse med skolearbeid? • Egenrefleksjon: Personvernerklæringer sier noe om hvordan leverandører av tjenester behandler persondata. Brukervilkår sier noe om hva slags rettigheter du gir fra deg, hva slags plikter du har (f.eks. at du må være opphavsmann) og hvordan leverandør vil bruke innholdet. Hvor ofte leser du slike betingelser når du registrerer en konto på en nett-tjeneste? Plenum: Mange tjenester krever at man oppgir persondata. Dette er en utfordring for skolen fordi man skal ha kontroll på hvor elevenes persondata blir lagret og hvordan de blir brukt. Hvordan skal dere kunne bruke delingsarenaer og samtidig ivareta personvernet?
  17. 17. Kommunikasjon 5 Sosiale medier og PLN
  18. 18. Sosiale medier • Sosiale medier har eksplodert i bruk. Dersom Facebook hadde vært et land ville det vært verdens tredje største, og pustet India og Kina i nakken. • Det er mange typer sosiale medier, og med ulikt formål. Facebook brukes i hovedsak til å holde kontakt med venner og familie, selv om tjenesten også brukes av bedrifter. LinkedIn er et profesjonelt jobbnettverk. Twitter er en microbloggingstjeneste hvor man kan dele oppdateringer, lenker til ressurser eller ha diskusjoner med andre. Det er ulike typer diskusjonsfora eller nettverk man kan bli medlem av – avhengig av hvilke interesser man har, fra politikk og hundehold til datingtjenester. • Sosiale medier omfatter også fildelingstjenester, f.eks. bilder, videoer og presentasjoner. • Sosiale medier omtales gjerne som den femte statsmakten.
  19. 19. Nettverksbygging • PLN står for Personlig LæringsNettverk. Nettverksbygging blir viktig i tiden framover med tanke på f.eks. jobbmarkedet. Det krever at man både har gode relasjoner (kjenne de rette menneskene) og kan presentere seg selv på en god måte • Gjennom å bygge seg nettverk får man tilgang til informasjon andre deler, og kan selv dele med andre – og man må derfor tenke gjennom hvem man bør ha i sitt nettverk og kunne opprettholde relasjonene på en god måte • Mange mener at nettverk som LinkedIn har erstattet jobbannonser – og at rekruttering ofte foregår gjennom slike nettverk
  20. 20. Refleksjon • Egenrefleksjon: Hvilke sosiale medier bruker du – og hva bruker du dem til? Plenum: Hvordan bruker elevene på skolen sosiale medier i sin hverdag? Hvordan skal man sørge for at elevene ikke blir distrahert av sosiale medier i undervisningstiden? Hva slags regelverk har skolen for faglig bruk av sosiale medier i undervisningen – og skal de brukes til dette? • Egenrefleksjon: Et digitalt PLN gjør at du får et større «kollegium» enn kun lærere på egen skole. Hvem har du i ditt PLN og hvordan kan du bygge et større? Synes du at det å bygge nettverk og opprettholde relasjoner krever for mye tid? Plenum: Hvordan holder lærerne på skolen seg orientert om hva som skjer innenfor utdanningssektoren – i inn- og utland? Hvor viktig er det å holde seg oppdatert når det gjelder f.eks. læringsteorier, trender innenfor læring eller pedagogisk bruk av teknologi?

×