2012 02 16 hvordan sikre grønne investeringer i norge ved oluf ulseth, energi norge

625 views

Published on

Hvordan sikre grønne investeringer i norge ved Oluf Ulseth, Energi Norge

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
625
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Gryteklart:Rákkocearro I 30 MW, Haram 60 MW, Midtfjellet trinn II (110 MW?)
  • 2012 02 16 hvordan sikre grønne investeringer i norge ved oluf ulseth, energi norge

    1. 1. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge? Møte med statsråd Ola Borten Moe, 16.februar 2012
    2. 2. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert regelverk mellom Norge og Sverige• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter viser at det i dag er mange hindre• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere nettutvikling
    3. 3. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert regelverk mellom Norge og Sverige• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter viser at det i dag er mange hindre• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere nettutvikling
    4. 4. Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst• Elsertifikater utløser investeringer som er flere ganger større enn støttebeløpet• Investeringer i fornybar energi: • gir verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet • genererer skatter og avgifter i investerings- og driftsfasen. • styrker kompetansemiljøene rundt fornybar energi• Det er derfor attraktivt å få mer enn halvparten av investeringene i Norge
    5. 5. Ikke premie for å vente• Ressursgrunnlaget i Norge og Sverige overstiger med god margin målet om 26,4 TWh i 2020• Godkjente konsesjoner og nettilknytning forventes sammen med kapital å utgjøre knappe ressurser• Jo tidligere investeringsbeslutningene kommer i Norge, jo større sjanse for at størstedelen kommer hit
    6. 6. Regler for nettbruk - områder for harmonisering• Et felles marked bør bringe frem de beste prosjektene• Prosjekters lønnsomhet påvirkes i dag av på hvilken side av grensen de plasseres• Områder med ulike regler • Anleggsbidrag • Innmatingstariff • Tapsavregning
    7. 7. Eksempel : Vindkraftprosjekt (100 MW)mill € (nåverdi) • Innmatingstariff15 13 13 13 • Lavere pris i Sverige 11 • Sverige har geografisk10 differensiert innmatingspris i sentralnettet, som innebærer 5 tydelige prissignal nord-sør 1 0 Sverige (sør) • Tariffering av produksjon i Norge regionalnettet -5 • Tapsavregninger i S-nett-10 • Korreksjonsfaktor i Sverige -12 reduserer tapskostnadene til-15 svenske aktører med 20 % Nåverdi før tariffer Nåverdi etter Nåverdi etter innmatingsavgift marginaltap • Administrative grenser for avregning er ulike • Avregningspris
    8. 8. Hva skjer etter nyttårsaften 2020?• Unødig risiko for investorer i Norge • Norge: ikke sertifikater hvis anlegget settes i drift etter fristen • Sverige: gir sertifikater etter sluttdato, men med avkortet tildelingsperiode• Behov for harmonisering eller overgangsordning • Prosjekter under arbeid bør få sertifikater ? ved idriftsetting innen 31.12.2022 • En ordning med forhåndsgodkjenning kan også være en løsning • Vannkraftprosjekter trolig mer følsom for usikkerhet om sluttdato enn andre
    9. 9. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert regelverk mellom Norge og Sverige• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter viser at det i dag er mange hindre• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere nettutvikling
    10. 10. Tolga>1000 nye GWh 205 GWh / 86 MW Rosten 190 GWh / 41 MW Nedre Otta RendalenAurland: Søknadom unntak fra 40 GWh / 110 MW 387 GWh / 95 MWSamlet plan foropprusting ogutvidelse sendt til Innlandet SognDN 27.5.2010.Svar 92 GWh / 37 MWmottatt 19.1.2012! Mork 25-40 GWh / 400 MW Brekkefoss 7 GWh / 3 MW Aurland I og II Hol I Stolsvann Hemsil III North Connect 85 GWh / 150 MW Hallingdal 100 GWh / 85 MW 120 GWh / 50 MW Embretsfoss
    11. 11. Eksempel: Mork kraftverk • Nytt elvekraftverk (90 GWh) • Miljøtilpasset prosjekt • Konsesjonsprosess har tatt 5 år • Fremtidige utfordringer: • Videre saksbehandling i OED • Lokale nettforsterkninger i Lærdal Oppstart Melding sendt Søknad sendt Planendrings- Prosjektering. planlegging 3.11.2006, fol 27.6.2008, fo søknad Anbudsarbeid 2005 kemøte lkemøte 27.1.2011 Byggestart 7.2.2007, høri 24.9.2008, h 2013? ngsfrist øringsfrist 1.3.2007 1.11.2008 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 Avtaler med Konsekvensut Positiv Positiv fallrettseier -redninger innstilling Idriftsettels innstilling fra e på plass oppstart 2007 fra NVE til e 2015? NVE til OED. ca. mai - avsluttet OED 13.9.2011 2006 mai/juni 2008 22.12.2009
    12. 12. Ytre Alsåker kraftverk, Ullensvang
    13. 13. 16 15 A 5SAE Vind: Stor portefølje av prosjekterKonsesjon fra NVE – 545 MW1 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW2 Storheia, Åfjord og Bjugn, Sør-Trøndelag, 220 MW3 Moifjellet, Bjerkreim, Rogaland, 150 MW4 Hitra ll, Hitra, Sør-Trøndelag, 75 MWKonsesjonsøkt – 1160 MW5 Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, 110 MW6 Breivikfjellet, Namdalseid og Namsos, Nord-Trøndelag, 60 MW7 Svarthammeren/Pållifjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 290 MW8 Geitfjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 170 MW 69 Heimsfjellet, Hemne, Sør-Trøndelag, 90 MW 1 2 4 geografiske klynger10 Skardsøya, Aure, Møre og Romsdal, 60 MW 4 711 Ulvegreina, Solund, Sogn og Fjordane, 140 MW 10 9 8 Finnmark12 Brosviksåta, Gulen, Sogn og Fjordane, 105 MW Trøndelag / Nordmøre13 Sandøy, Gulen, Sogn og Fjordane, 75 MW Vestlandet14 Kvinesheia, Kvinesdal, Vest- Agder, 60 MW Rogaland / Agder 11Melding sendt – 820 MW 12 1315 Laukvikdalsfjellet, Berlevåg, Finnmark, 70 MW16 Nordkyn, Lebesby og Gamvik, Finmark, 750 MW 3 14 Rev. 19.12.2011 13
    14. 14. AFå vindprosjekter tilgjengelig for investering MW W 156  Nesten 1300 MW vil 450 ikke bidra inn mot 481 sertifikat markedet.  1600 MW er påklaget til OED 1600  Ca. 900 MW har rettskraftig konsesjon, men mangler nett eller har ikke tilstrekkelig kvalitet/ finansiering 1268 3955NVE konsesjon Utbygd Påklaget Rettskraftig, Kvalitets- eller Klare for + under til OED men finansierings- utbygging utbygging (+ noe mangler nett utfordringer + offshore mangler (ikke elsert) nett) Kilde: NVE og OED oktober 2011 14
    15. 15. Viktig med snarlig avklaringfor de mest modne klyngene Fosen-klyngen Bjerkreim-klyngen ~ 860 MW ~ 575 MW  Fire prosjekter har NVE-konsesjon og  5 prosjekter utgjør sammen med den to prosjekter positiv innstilling fra NVE konsesjonsgitte sentralnettslinja en Status pakkeløsning.  Det er tilgjengelig kapasitet i  Prosjektene og sentralnettslinja er sentralnettet gjensidig avhengige av hverandre  ”Alt henger sammen med alt”  Mangler rettskraftig konsesjon  4 prosjekter mangler rettskraftig konsesjon Hoved-  Lang saksbehandlingstid (OED/MD)  Klassifisering av sentralnettslinja erutfordringer  3 mnd forsinkelse fra OED kan gi 9-12 nært knyttet til finansieringen mnd forsinkelse i oppstart  Rask avklaring fra OED (og MD)  Rask avklaring fra OED (og MD) Mulige  Klassifisering av ny linje Namsos- Snillfjord – Orkdal / Trollheim som tiltak sentralnettslinje uavhengig av realiseringstidspunkt 15
    16. 16. Rask avklaring av de beste prosjektene• Fosen-pakken må få en rask politisk avklaring – Midt-Norge mangler fortsatt 7 – 8 TWh produksjon i forhold til forbruket i et normalår – NVE og aktører har fått politiske signaler om å prioritere Midt-Norge – Snillfjord og Fosen har sammen med ny sentralnettsledning et potensial på 4 TWh vindkraft. Dette representerer mer enn halvparten av den vindkraft man tror Norge kommer til å bygge innen 2020
    17. 17. Fosen-pakkenmå opprettholdes ubeskåret
    18. 18. Forutsigbare rammebetingelser• Sentralnett må tarifferes som sentralnett – Midt-Norge får en ny sentralnettslinje fra Namsos til Trollheim/Orkdal – Fosen-pakken er satt sammen ut fra at NVE ser på Namsos- Storheia som første trinn av et sentralnett som uansett vil komme – Trinnvis utbygging av sentralnettet må ikke stoppe realisering av vindkraft gjennom uønsket tariffvirkninger • vindparkene på Fosen må avregnes etter ordinær sentralnettstariff • andre løsninger kan øke kostnaden med 3 øre eller mer pr kWh
    19. 19. Kraft trenger nett Det nytter ikke at elsertifikatmarkedetendelig er i boks dersom nettet blir utsatt.
    20. 20. Utsettelser har konsekvenser!
    21. 21. En utsettelseshistorie…
    22. 22. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert regelverk mellom Norge og Sverige• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter viser at det i dag er mange hindre• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere nettutvikling
    23. 23. Behov for reform av konsesjonsprosessen• Konsesjonsprosessene fremstår som en reell flaskehals• Grundige konsesjonsprosesser med høy kvalitet og legitimitet er svært viktigStatus:• Mange års kø for ordinær konsesjonsbehandling• Mange års klagebehandling• Stor grad av dobbeltarbeid• Omfattende klagebehandling med dyp politisk involvering svekker høringsinstituttet i den ordinære prosessen
    24. 24. Balansere hensyn til energi, klima og natur• Miljøhensyn må balanses opp mot andre viktige samfunnshensyn • Praksis i gjennomføring av vannforskriften og naturmangfoldloven formes nå • Det bør tas relevante miljøhensyn, men ikke en uforutsigbar tidsforsinkelse med overdrevne krav til dokumentasjon • Samla plan bør ikke være et grunnlag for egne søknadsprosesser, omplassering og innplassering gir dobbel saksbehandling ved konsesjon
    25. 25. Konsesjonsprosessen: hva må til?• Troverdige og strukturelle tiltak for å redusere dobbeltarbeid og tidsbruk i klagebehandlingen• Sikre tilstrekkelige ressurser til effektiv saksbehandling i hele søknadsprosessen• Frister og prosesser må være forutsigbare og følge stramme løp• Tilleggsutredninger og nye krav bør begrenses• Myndighetene må opptre lojalt i forhold til vedtatte prosesser
    26. 26. Forventninger til nettmelding og nettpolitikk• En tydelig og forutsigbar kablingspolicy, som myndighetene selv tar på alvor• En konsesjonsprosess som avklarer behov tidlig i prosessen, med god involvering av berørte parter• En konsesjonsprosess hvor et endelig vedtak er et endelig vedtak (ref. kulturminneloven)• Vurdere tiltak for å sikre rask fremdrift for høyt prioriterte infrastrukturprosjekter• Gjennomgå NVEs veiledere• Klyngevis behandling av småkraftkonsesjoner skaper forutsigbarhet for nettselskap og produsent
    27. 27. Bedre insentiver for investeringer i nett• Konsesjoner for småkraft og vind avhenger av tilgang på nett på alle nettnivå• Gode investeringsinsentiver for nettselskapene er viktig for å få bygget nok nett til riktig tid• Reguleringsmodellen må forbedres, særlig for regionalnettselskapene • Legg mindre vekt på resultatene fra effektivitetsmålingen ved fastsettelsen av regionalnettselskapenes inntekter • Sentralnettsanlegg som bygges og eies av regionalnettselskap må ha samme regulering som Statnett
    28. 28. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert regelverk mellom Norge og Sverige• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter viser at det i dag er mange hindre• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere nettutvikling
    29. 29. Bedre klima – sikker forsyning – grønn vekst

    ×