Climate change in Norway for future and planning

1. Meteorologisk institutt
Elin Lundstad@elinl, klimaforsker
Været i 2050

2. Meteorologisk institutt
Bente Wahl: Været for desember om 34 år
http://www.yr.no/artikkel/her-melder-hun-vaeret-for-2050-1.12018463
Publisert 2.11.2014
2

3. Meteorologisk institutt13.10.2015 Bunntekst3

4. Meteorologisk institutt
1. Vi gjorde det fjerne nært
4
… Det nasjonalromantiske

5. Meteorologisk institutt
2. Meteorologene har godt omdømme
… Det troverdige

6. Meteorologisk institutt6
– Det at Meteorologisk institutt har vært så klare på at
dette vil skje hyppigere, tror jeg har vært en stor
oppvåkning for folk, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

7. Meteorologisk institutt
3. En kjent setting blir til noe uventet
… Overraskelsen

8. Meteorologisk institutt
Østlandet får garantert
snøfri bakke til jul.
Dette blir et heftig uvær,
så hold deg inne
Skitrekkene er stengt
både i sør og i nord.
En fin mulighet å
klippe plenen til jul

9. Meteorologisk institutt
4. Oktoberflommen friskt i minne
Foto Hans O. Torgersen Aftenposten NTB scanpix
… Timingen

10. Meteorologisk institutt

11. Meteorologisk institutt

12. Meteorologisk institutt
12

13. Meteorologisk institutt
Hva er forskjellen på vær og klima?

14. Meteorologisk institutt
Forskjell mellom klima og vær
•Været forandrer seg hele tiden
•Klima
- Langtidstrenden i været
- Minst 30 års perspektiv
- https://www.youtube.com/watch?v=XXzEUEpkRBc
14

15. Meteorologisk institutt
Hva er det som driver
klimaendringane?
… naturen, menneskene - eller både og?

16. Meteorologisk institutt

17. Meteorologisk instituttSvante Arrhenius (1859–1927)
Sammenheng: CO2 og
temperatur

18. Meteorologisk institutt
Drivhuseffekten (1896)
Uten drivhus-
effekt:
-18 grader
Med drivhus-
effekt:
+15 grader

19. Meteorologisk institutt
Astronomiske klimapådriv:
E - Jordbanen sin form (~100.000 år)
T - Jordaksen sin vinkel (~41.000 år)
P - Presesjon (~23.000/19.000 år)
Når på året jorda er nærast sola
IPCC, 2007
Milankovitch-teorien/-syklusar
Milutin Milankovich (1879-1958)
serbisk geofysikar og sivilingeniør

20. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
20

21. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
21

22. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
22

23. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
23

24. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
24

25. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
25

26. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
26

27. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
27

28. Meteorologisk institutt10.06.2016 Bunntekst
28

29. Meteorologisk institutt
29

30. Meteorologisk institutt
Temperaturen øker
Figur fra: energiogklima.no/klimavakten

31. Meteorologisk institutt
Norsk
klimaservicesenter
10.06.2016
31
Ny portal: https://klimaservicesenter.no

32. Meteorologisk institutt10.06.2016
32

33. Meteorologisk institutt
Menneskeskapte CO2-utslipp

34. Meteorologisk institutt
  VV
3
1
pf
Dt
VD 2


 
  Qq-VfVTVV
2
1
e
Dt
D









0V
t




 
Fysiske ligninger Numerisk modell
Resultat
Superdatamaskin
Klimamodellering

35. Meteorologisk institutt

36. Meteorologisk institutt
Nedskalering
10.06.2016
36

37. Meteorologisk institutt
Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan
klimaendringene blir i fremtiden
37
•Fordi:
- Klimamodellene er ikke perfekte
• Spredning i modellresultatene
- Vi har også naturlige variasjoner
• F.eks. vulkanutbrudd, El Niño/La Niña
- Vi vet ikke hvordan verden vil oppføre
seg i framtiden
• Hvilket utslippsscenario kommer vi til
å følge?
+ 2 °C
+ 3 °C
+ 4 °C

38. Meteorologisk institutt
Den globale temperaturen stiger
Figur: Helge Drange

39. Meteorologisk institutt
Hetebølger i Europa tok liv
39

40. Meteorologisk institutt
Noen steder kan det bli ulevelig
40

41. Meteorologisk institutt
Endring i matvareproduksjon 2050
41
RCP8.5

42. 42
Klima i Norge

43. Meteorologisk institutt
Noen resultater mer sikre enn andre
• Romlig skala:
• Tidsskala:
År Sesong Døgn Time
• Variabler:

44. Meteorologisk institutt44
RCP2.6
Observasjoner
Medium
Høyt
Lavt
Norge: det blir varmere
4,5 grader
2,7 grader
1,6 grader

45. Meteorologisk institutt
Middeltemperatur i Norge 1900 – 2015

46. Meteorologisk institutt46
Observasjoner
Medium
Høyt
Norge: det blir våtere
18 %
8 %

47. Meteorologisk institutt
Observert nedbør i Norge 1900 - 2015

48. Meteorologisk institutt
Våtere der det er våtest fra før

49. Meteorologisk institutt

50. Meteorologisk institutt
Korttidsnedbøren øker mest

51. Meteorologisk institutt
Rekordregn i Oslo juni 2014

52. Meteorologisk instituttNotodden 2011 (Foto: Janicke Simonsen)

53. Meteorologisk institutt
150.000 bor i flom- og skredutsatte
områder
53
Dette kartet fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser fareområder for skred (lilla), flom (blått)
og risikoområder for kvikkleireskred (røde firkanter).

54. Meteorologisk institutt
Vekstsesongen blir lengre

55. Meteorologisk institutt
…men gir det bedre vilkår for
landbruk?
56
Foto: Arild Andersen/Bioforsk
Foto: Einar Egeland
Foto: Jafar Razzaghian/
Bioforsk
Foto: G. Volker/Wikipedia

56. Meteorologisk institutt
Økt risiko for sommertørke
(særlig i sør- og sørøst-Norge)

57. Meteorologisk institutt
Snøsesongen blir kortere
Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100
MIDDELS HØYT
- 4 – 5 måneder
- 2 – 3 måneder- 1 – 2 måneder
- 6 måneder

58. Meteorologisk institutt
Skisesongen blir kortere
59
Langrennsløype i Østmarka, januar 2005
Foto: Hans Olav Hygen

59. Meteorologisk institutt
Mer vann i elvene om vinteren – mindre
vann i elvene om sommeren
Vinter Sommer

60. Meteorologisk institutt
Flommønsteret blir endret
10.06.2016 Bunntekst

61. Meteorologisk institutt
Flommene blir større her og mindre der
Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100
Foto: Ingjerd Haddeland
MIDDELS HØYT

62. Meteorologisk institutt
Foto: Ingjerd Haddeland
• Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren:
• Mer ekstremnedbør i bratt
terreng  økt fare for
flom-, jord-, og steinskred
• Høyere temperatur 
redusert faren for
tørrsnøskred, økt faren for
våtsnøskred og sørpeskred
• Mer flom i små elver og
bekker  økt erosjon 
økt fare for kvikkleireskred
 Økt aktsomhet
Økt skredfare

63. Meteorologisk institutt
Havnivået stiger
64
Vedhøyeutslipp
m/100 år
Havnivåendring
Varmere klima 
• Smelting av is på land
• Varmeutvidelse av havet
Global havnivåstigning

64. Meteorologisk institutt

65. Meteorologisk institutt
Kan bli ubehagelig varmt også i Norge
67

66. Meteorologisk institutt
Økt råtefare
68
2021-20501961-1990

67. Meteorologisk institutt
Vannkvaliteten kan bli dårligere

68. Meteorologisk institutt
Blir det mer ekstremvær og vind?

69. Meteorologisk institutt
Oppsummert: klimaendringer i Norge
Foto: Erling Briksdal
Foto: Hans Olav HygenFoto: Anette Karlsen/NTB scanpix
Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix

70. Klima i Hedmark

71. Meteorologisk institutt73

72. Meteorologisk institutt
Fylkestabell
74
Hedmark RCP8.5
2031-2060 2071-2100
Element År / Årstid Middel Median Lav Høy Middel Median Lav Høy
Middeltemperatur År 2.3 2.2 1.2 3.4 4.4 4.4 3.1 5.9
Middeltemperatur Vinter (DJF) 2.7 2.7 0.4 5.0 5.2 5.1 3.0 7.7
Middeltemperatur Vår (MAM) 2.2 2.2 0.7 3.9 4.5 4.4 2.7 6.4
Middeltemperatur Sommer (JJA) 1.8 1.7 0.7 3.2 3.7 3.5 2.3 5.4
Middeltemperatur Høst (SON) 2.3 2.3 0.8 3.7 4.4 4.5 2.7 6.1
Nedbørsum År 10 10 19 18
Nedbørsum Vinter (DJF) 13 12 27 25
Nedbørsum Vår (MAM) 15 12 27 25
Nedbørsum Sommer (JJA) 8 6 13 11
Nedbørsum Høst (SON) 8 6 13 12
Kraftig nedbør (intensitet) År 11 10 7 17 21 19 16 34
Kraftig nedbør (intensitet) Vinter (DJF) 14 15 6 21 31 29 20 45
Kraftig nedbør (intensitet) Vår (MAM) 14 14 7 20 28 27 20 38
Kraftig nedbør (intensitet) Sommer (JJA) 12 12 3 21 21 20 8 35
Kraftig nedbør (intensitet) Høst (SON) 12 12 3 21 22 22 12 29
Kraftig nedbør (hyppighet) År 43 37 28 75 91 75 66 158
Kraftig nedbør (hyppighet) Vinter (DJF) 90 95 31 139 225 220 134 337
Kraftig nedbør (hyppighet) Vår (MAM) 64 61 36 92 134 139 94 178
Kraftig nedbør (hyppighet) Sommer (JJA) 46 44 17 83 91 81 36 172
Kraftig nedbør (hyppighet) Høst (SON) 56 51 11 95 116 121 52 167
Hedmark RCP4.5
2031-2060 2071-2100
Element År / Årstid Middel Median Lav Høy Middel Median Lav Høy
Middeltemperatur År 1.7 1.7 0.7 2.7 2.5 2.5 1.4 3.6
Middeltemperatur Vinter (DJF) 2.0 2.0 0.0 4.0 3.0 2.9 1.0 5.3
Middeltemperatur Vår (MAM) 1.8 1.8 0.1 3.7 2.7 2.6 0.8 4.5
Middeltemperatur Sommer (JJA) 1.4 1.4 0.2 2.7 2.2 2.1 0.9 3.6
Middeltemperatur Høst (SON) 1.8 1.9 0.3 3.3 2.6 2.6 1.1 4.0
Nedbørsum År 7 8 10 10
Nedbørsum Vinter (DJF) 8 8 14 12
Nedbørsum Vår (MAM) 12 12 15 14
Nedbørsum Sommer (JJA) 6 5 5 6
Nedbørsum Høst (SON) 5 4 9 8
Kraftig nedbør (intensitet) År 8 7 4 17 12 10 7 22
Kraftig nedbør (intensitet) Vinter (DJF) 14 14 1 23 18 19 5 29
Kraftig nedbør (intensitet) Vår (MAM) 12 10 6 19 17 17 6 26
Kraftig nedbør (intensitet) Sommer (JJA) 9 7 2 20 11 13 2 19
Kraftig nedbør (intensitet) Høst (SON) 6 6 1 13 15 15 4 29
Kraftig nedbør (hyppighet) År 31 28 13 59 48 39 27 89
Kraftig nedbør (hyppighet) Vinter (DJF) 51 53 12 104 119 129 25 194
Kraftig nedbør (hyppighet) Vår (MAM) 56 56 20 103 76 79 23 116
Kraftig nedbør (hyppighet) Sommer (JJA) 41 34 6 103 45 50 6 81
Økt middeltemperatur: 2.2 ° C mot 2050 (RCP8.5)
Økt middeltemperatur: 4.4 ° C mot 2100
Økt nedbør: 10 % mot 2050
Økt nedbør: 19 % mot 2100
Økning av kraftig nedbør: 10 % (intensitet) og 37 % (h
Økning av kraftig nedbør: 19 % (intensitet) og 75 % (h
Økt middeltemperatur: 1.7 ° C mot 2050 (RCP4.5)
Økt middeltemperatur: 2.3 ° C mot 2100
Økt nedbør: 8 % mot 2050
Økt nedbør: 10 % mot 2100
Økning av kraftig nedbør: 7 % (intensitet) og 29 % (hy
Økning av kraftig nedbør: 10 % (intensitet) og 29 % (h

73. Meteorologisk institutt75

74. Meteorologisk institutt76

75. Meteorologisk institutt77

76. Meteorologisk institutt
Men – et viktig forbehold!
Foto: Danfung Dennis/
Bloomberg News
Foto: Jarle Vines
Foto: ShutterstockFoto: Colourbox
Mindre utslipp gir
mindre klimaendringer
og mindre behov for
tilpasning

77. Meteorologisk institutt
Det finnes et valg
RCP2.6 RCP8.5
Fig.SPM.8

78. Meteorologisk institutt
RCP8.5
Fig.SPM.8
RCP2.6
Det finnes et valg

79. Meteorologisk institutt
Takk for meg!
elinl@met.no @elinl, klimaforsker