Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Å få ny smartmåler - er det egentlig smart?

485 views

Published on

Last ned hele presentasjonen for å kjøre den fra din PC så du kan se all tekst og alle bilder.
Dersom du bare går gjennom her i SlideShare, vil en del bilder og tekst havne oppå hverandre.
Dette er lysarkene til foredrag holdt i Foreningen Tenner og Helse, Bergen, 23.11.2017. Du står fritt til å kopiere, gjenbruke, dele denne presentasjonen. Dersom du ønsker meg som foredragsholder, tar du kontakt på min blogg. Bruk skjemaet du finner under Hjelp. Dette foredraget tar med pause nær 3 timer.

Published in: Healthcare
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Å få ny smartmåler - er det egentlig smart?

  1. 1. Å få ny smartmåler - er det egentlig smart? Foreningen Tenner og Helse, 23. november 2017 Einar Flydal pensjonist cand. polit. og master i telekomstrategi og teknologiledelse blogger om EMF og helserisiko: http://einarflydal.com
  2. 2. Kan jeg noe om dette? «Smarte» målere og helserisiko er del av et større tema: elektromagnetiske felt og biologi Å få oversikt er en tverrfaglig kunnskapsreise fysikk, radioteknikk, medisin, biofysikk, elektrofag, forskningsmetode, politikk, m.m. Mer enn 25.000 forskningsartikler Alle er halvstuderte røvere, eller har tunnelsyn. Over 7.000 viser tydelige negative sammenhenger. Jeg forenkler helheten, og plukker eksempler Hvorfor ble jeg interessert? Så noe var galt Juks med kreftstatistikk. Gravde i «smartmåler»-temaet i 2010. Umulig å få med alt For mange tema å dekke. Mer fins i min blogg einarflydal.com >1.500 sider populærfaglige tekster m/ forskningsreferanser. Min bakgrunn: 30+ års arbeid innen IKT og samfunnsutvikling for Telenor ASA, konsernstrategi – scenarier, bransjeutvikling, samfunnsansvar NTNU, Institutt for telematikk – undervisning, IKT og samfunnsaspekter Televerkets/Telenors forskningsinstitutt – fjernundervisning & -arbeid, miljøvirkninger Utdanningsdepartementet / Datasekretariatet – prosjektbistand, data i skolen Logos AS – data i skolen, maskiner og programvare Datema AS - data i skolen, programvare Teledirektoratet – kontorautomasjon Arbeidsforskningsinstituttene - organisasjonsutvikling
  3. 3. Min kjøreplan  Intro: det store bildet  Myndighetenes og nettselskapenes syn  Visjonen bak «smartmålerne», SmartNett og Smarthus  Målerne  Historien om grenseverdiene  Mer om stråling - teknisk og biologisk – «Skitten strøm» fra AMS-målerne? – En omvei rundt «værsyke» – Radioteknologi for dummies  Hvordan slippe trådløs måler? – Søke om fritak?  Tekniske alternativer  Spørsmål og diskusjon
  4. 4. Overordnet perspektiv
  5. 5. 5 Rundt 1865: En helhetlig forståelse av EMF i naturen • Elektrisitet, magnetisme og lys er framtredelsesformer av samme fenomen: elektromagnetiske felt (EMF). • Kosmos er som et uendelig hav av elektromagnetiske felt, med bølger har enhver tenkelig frekvens (Hz), bølgelengde (meter) og energi (eV). • Bare deler av dette når ned til Jorda. • Alle livsformer har tilpasset seg dette og utnytter det. James Clerk Maxwell (1831 – 1879)
  6. 6. 6 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/45/United_States_Frequency_Allocations_Chart_2003_-_The_Radio_Spectrum.jpg Av radiospekteret (RF) og de svært lange bølgene (VLF) skapte vi det Elektriske og trådløse, dvs. moderne, samfunnet • En naturressurs • En allmenning som forvaltes av statsmaktene • Viktig offentlig inntektskilde • Praktisk talt hele radiospekteret er i bruk.
  7. 7. Hvilke frekvenser bruker biosystemene, eller er de følsomme for? Alle (?) Hvilke frekvenser tillates brukt? (evt. under visse grenseverdier) Alle. Kollisjonsfare!
  8. 8. Virkningene av økt RF kan avleses rundt oss 1. Høyt og økende nivå av diffuse lidelser og plager der EMF kan være årsak 2. Mange rammes etterhvert: – EMF er involvert i ME, ADHD, ALS, Alzheimers, Parkinsons, tinnitus, hudkreft, grå stær... 3. En miljøkatastrofe i langsom kino. Usynlig til vi ser mønsteret. Da er den overalt. 4. Et slikt “smart” samfunn er ikke opprettholdbart.
  9. 9. Tomatplante-eksperimentet 900 MHz eksponering:  øyeblikkelig økt oksidantproduksjon + tildekking av alle blad -1:  øyeblikkelig økt oksidantproduksjon + 15 min. forsinkelse til andre blad påføring av kalsiumkanalblokker:  ingen økt oksidantproduksjon Konklusjon: Kalsiumkanalene åpnes av 900 MHz, utløser oksidantproduksjon og utløser kommunikasjon til andre plantedeler (Beaubois & al 2011) Andre eksperimenter viser at samme skjer ved andre frekvenser og på andre organismer... Dette er «noe alle vet».
  10. 10. Noen hovedtyper skader  Inflammasjoner - som kan bli selvvedlikeholdende  Årsak: EMF åpner celleveggenes kalsiumkanaler  Virkemåte: forhøyet oksidantproduksjon  Celleskader - fører til celledød, reparasjoner, mutasjoner  Årsak: energi fra EMF slår i stykker / vrir / melatonin-reduksjon  Virkemåte: resonans, vridninger, ioner, DNA-skader, m.m.  Energitapslidelser  Overlapper med ME, fibromyalgi, nakkesleng, MCS, gulfkrigsyndromet,m.m. ...  Årsak: overbelastning av EMF og andre miljøgifter  Virkemåte: Cellenes energiproduksjon skades, og nervetrådene «læres opp» (LTP) til kraftig signalering  Rask utmatting, langsom restituering  «Skolemedisinen»: finner ikke årsaker  Stort materiale. Enkelte gode blindtester er publisert.  «Energifelt-skader» - tenkemåte bak akupunktur og østlig (russisk og asiatisk) forskning  Brukes f.eks. i idrettsmedisin / fysioterapi, «alternativ medisin».  Lite akseptert i vestlig "skolemedisin". Slik forklares:  Søvnproblemer  Stress, angst, irritabilitet  Hodepine, trykk i hodet  Tinnitus, øresmerter  Konsentrasjons-, minne- eller læringsproblemer  Tretthet, fysisk svakhet  Desorientering, svimmelhet, balanseproblemer  Øyeproblemer, -smerte, -trykk  Hjertesymptomer, hjertebank, hjertearytmier, brystsmerter  Leggkramper/nevropati  Gikt, stikkende smerter  Kvalme, influensasymptomer  Bihuleproblemer, neseblod  Åndedrettsproblemer, hoste, astma  Hudutslett  Vannlatingsproblemer  Skjoldbruskkjertelproblemer, diabetes  Høyt blodtrykk  Endringer i menstruasjonssyklusen  Hyperaktivitet, atferdsendringer  Slag  Tilbakevendende kreft  ........Gjelder alt liv, ikke bare mennesker
  11. 11. Tilbake til kveldens tema: smartmålere / AMS
  12. 12.  Nettselskapene er pålagt å skifte til “smartmålere” - i hht EU-direktiv og norsk forskrift  Målerne skal registrere forbruksdata 1 gang per time, seinere hvert kvarter  Målerne skal sende inn forbruksdata 1 gang per døgn  Målerne kan fjernstyres og kutte strømmen  Levetid: 15 år?  Myndighetene lot nettselskapene velge kommunikasjonsteknologi  Utrulling skal være ferdig 1.1.2019  «Smartmålere» er et viktig virkemiddel for EUs SmartGrid, for El-Hub, og SmartHus
  13. 13. Tema jeg ikke skal snakke om Forespeilte fordeler:  Du slipper å lese av måleren  Du får mer detaljert info om forbruket ditt  Du kan automatisere hjemmet mer  Du kan selge strømoverskudd  Kraftprisene vil variere gjennom døgnet...  Kraftbransjen får bedre markedsdata  Staten kan kople ut strømmen etter behov  Norsk produksjon samordnes med EU-landene Omtalte problemer / utfordringer:  Økte strømkostnader  Personvern / Privatlivets fred (Gr.l. §102)  Økt teknisk sårbarhet  Kontrollen pulveriseres og spres internasjonalt  Økt sentralisering  Mer av verdiskapningen havner utenlands  Netteiernes rolle svekkes  IKT-bransjen overtar strømbransjen ...
  14. 14. Strålevernet forsikrer: Strålevernet blander målemetoder! Målerne sender kraftigst!
  15. 15. Stadig nye avisoppslag
  16. 16. Min påstand er derimot:  Trådløs AMS = dokumentert og unødig helserisiko Målemetoden bedrar: Strålingen er «svak» når du måler utfra feil forståelse og med feil metode. Hvis vi måler på det som gir skade, er den «sterk»
  17. 17. Visjonen bak «smartmålerne»: SmartNett og SmartHus ... før vi også fikk Smart helse, Smarte byer, osv.
  18. 18. Det store perspektivet: ett EU-marked  prisutjevning  effektivisering  økt krafteksport  vannkraft som EUs «batteri»  store inntektsmuligheter  enorme utviklingsoppgaver
  19. 19. Visjonen: SmartNett Et system hvor ”alle” anlegg og apparater kan observeres og styres billig fra overalt, og strøm kan avregnes alle veier.
  20. 20. strømnettet datanettet utstyret programmer, innhold og tjenester Konsumenter ProdusenterTilknytning Tilknytning Et eget «Internett» på toppen av strømsystemet
  21. 21. strømnettet Den som kontrollerer utstyret overtar makten datanettet utstyret programmer, innhold og tjenester Produsenter og konsumenter, sensorer, etc Produsenter og konsumenter, sensorer, etc Tilknytning m/ AMS Tilknytning m AMS Konsumenter ProdusenterTilknytning Tilknytning
  22. 22. strømnettet Tjenesteleverandørenes visjon datanettet utstyret programmer, innhold og tjenester tilbyder 1 tilbyder 2 tilbyder 3 Tilbyder ... n Prosess- styring Hjemme- automasjon Automatisk måler- avlesning Overvåking Helsetjenester Oppdage tjeneste- muligheter Energi-styring Grunnleggende tjenester/ Tjeneste- plattformer Eiendoms- forvaltning Styre forsynings- kjeder Produsenter og konsumenter, sensorer, etc Produsenter og konsumenter, sensorer, etc Tilknytning m/ AMS Tilknytning m AMS
  23. 23. strømnettet Drømmescenario for globale aktører (TRIPS-avtalen) datanettet utstyret programmer, innhold og tjenester tilbyder 1 tilbyder 2 tilbyder 3 Tilbyder ... n Prosess- styring Hjemme- automasjon Automatisk måler- avlesning Overvåking Helsetjenester Oppdage tjeneste- muligheter Energi-styring Grunnleggende tjenester/ Tjeneste- plattformer Eiendoms- forvaltning Styre forsynings- kjeder Produsenter og konsumenter, sensorer, etc Produsenter og konsumenter, sensorer, etc Tilknytning m/ AMS Tilknytning m AMS «Vinneren-tar-alt»-spill. Fordi: Tjenestesalg + Internett + «nettverksøkonomi» «Verdiøkende tjenester» Åpenbare sikkerhets- utfordringer, kontrollmuligheter
  24. 24. AMS-måleren: «portalen» til smarthuset
  25. 25. SmartHus koples til nettet - trådløst
  26. 26. Målerne
  27. 27. Målerne og nettverkene HafslundNett, LyseNett, Glitre m.fl. monterer Aidon-målere  Sender forbruksdata 24 ganger per døgn  Sender “HER ER JEG!”-signal hvert 0,6 sekund  Kommunikasjonskortet kan fjernes  Kabling av klynger er standardløsning Andre selskaper monterer f.eks. Kamstrup-målere  Sender forbruksdata 4 ganger per døgn, kl. 0, 6, 12, 18  Sender “HER ER JEG!”-signal hvert 15. minutt.  Kommunikasjonskortet kan fjernes  Kabling av klynger er standardløsning Sendestyrken tilpasses behovet (10 - 500 mW) 10 minutters logg fra en Aidon-måler: Mikrobølget dynamisk maskenett Konsentrator, sender til nettselskapet Tar rundt 0,04 s hver gang Tar rundt 0,04 s hver gang BKK monterer Nuri, som bruker ZigBee.
  28. 28. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet - Nkom - har satt krav til målerne Fribruksforskriften (2012, Samf.dept.), som bl.a. definerer bærefrekvens, sendestyrke, tidsbruk: Konsentrator, sender til nettselskapet Sendestyrken tilpasses behovet (10 - 500 mW) Mikrobølget dynamisk maskenett 10 sekunder av sendingene til en Aidon-måler: Sikrer dette mot helsevirkninger?
  29. 29.  Søvnproblemer  Stress, angst, irritabilitet  Hodepine, trykk i hodet  Tinnitus, øresmerter  Konsentrasjons-, minne- eller læringsproblemer  Tretthet, fysisk svakhet  Desorientering, svimmelhet, balanseproblemer  Øyeproblemer, -smerte, -trykk  Hjertesymptomer, hjertebank, hjertearytmier, brystsmerter  Leggkramper/nevropati  Gikt, stikkende smerter  Kvalme, influensasymptomer  Bihuleproblemer, neseblod  Åndedrettsproblemer, hoste, astma  Hudutslett  Vannlatingsproblemer  Skjoldbruskkjertelproblemer, diabetes  Høyt blodtrykk  Endringer i menstruasjonssyklusen  Hyperaktivitet, atferdsendringer  Slag  Tilbakevendende kreft Mange blir syke - kloden rundt ? Så mye rart!? Så mange diffuse symptomer!? Kan jo skyldes alt mulig! Er dette testet? Hvis det stemte, ville vi jo visst det! Må ha andre årsaker! Innbilning og tøv!
  30. 30. OED/NVE satser på at plagene er psykiske  OED tror plagene gjelder ganske få, og skyldes angst eller helt andre ting  Stadig flere regner seg som el-overfølsomme  El-overfølsomhet vanskelig å definere  NVE vedtak i juni: får ikke fritak for å fjerne plager for el-overfølsom nabo – Bryter med Universell utforming, som er lovbeskyttet – Gjelder det også arbeidsplass, skole, slekt, venner? JA Hallberg & Oberfeld, Electromagnetic Biology and Medicine, 25: 189–191, 2006
  31. 31. «Strålingen er kortvarig og svak» Strålevernets stammespråk: «Svak» = 1) ikke-ioniserende, 2) skaper ikke varme, 3) under grenseverdiene Men er den kort, svak og «ikke helsefarlig»? Kortvarig? 10 minutter av sendingen fra en Aidon-måler: De neste 20:
  32. 32. NVE viser til Strålevernet: «...Påstander om påviste skadevirkninger samsvarer ikke med kunnskapsstatus...»Fra epost 25. april 2017: Hva betyr dette ?
  33. 33. - Ingen egen medisinsk ekspertise, bare formidling av ICNIRPs/WHOs vurderinger ... Norske myndigheter har abdisert - kopierer uten overprøving
  34. 34. Det svenske strålevernets «ekspertkomité» Leif Moberg fysiker kjernekraftverk SSM, div. kjernekraftverk-råd Lars (Henry) Mjönes utreder Sveriges Strålevern Eric van Rongen radiobiolog ICNIRP, IEEE, WHOs IEMFP Martin Röösli statistiker ICNIRP, WHOs IEMFP, NL's Forskningråd, Japans EMF-info-senter, Sveits' BERENIS Maria Rosaria Scarfi cellebiolog ICNIRP, WHOs IEMFP Emilie van Deventer antennefysiker WHOs IEMFP, IEEE Clemens Dasenbrock toksikolog Heidi Danker-Hopfe søvnforsker Tysklands Stråleverns ekspertkomite Anke Huss miljørisiko-forsker Lars Klaeboe biolog/statistiker eks-Statens Strålevern «Ingen sikre sammenhenger. Mer forskning trengs.»
  35. 35. Historien om grenseverdiene  Hva er de?  Hvordan kom grenseverdiene i stand?  Hva beskytter de mot?  Hvordan måles de?  Og hva menes med «samsvarer ikke med kunnskapsstatus»?
  36. 36. En verden - to nivå grenseverdier (mikrobølget stråling rundt 1GHz) Målestokk: energimengde tilført i gj.snitt på 1 m2 i gj.snitt på 6 minutter
  37. 37. 1950 -> Det trengtes grenseverdier 1. Mikrobølger i økende bruk. Praksisgrense i USA, forsvar og sivilt: 100.000.000 µW/m2 . Dokumenterte helseskader i Sovjet og USA. Ulik forskning. 2. Normalt i USAs byer 1975: < 10 µW/m2 . Kald krig, strålevåpen utvikles. Moskva-ambassaden bestråles. 3. Forsvar og næringsliv i USA ønsket stort alburom. Maktkamp. 4. Begrunnelse i tradisjonell fysikk: “EMF er “ikke-ioniserende”, kan altså ikke endre noe. Må derfor være ufarlig - bortsett fra ved varme eller induksjon.“ (1998:) Vi bruker varmeskade og induksjon som utgangspunkt. Ingen andre skadeårsaker er sikkert påvist. Hvis andre skadeveier blir funnet, er det staters og arbeids- giveres jobb å ta hensyn til dem. «STERK»«SVAK»
  38. 38. Alt som lages, testes mot disse grensene. Helsefare undersøkes mot disse grensene. Alt som godkjennes, godkjennes mot disse grensene. «STERK»«SVAK» / ikke-ioniserende bare varmeskade mulig induksjon av nervesignaler Målestokk: gjennomsnittlig energimengde påført på vevet over en tid skal gi maks 1 grad Celsius økning (µW/m2 over 6 minutter)
  39. 39. Slik formes «kunnskapsstatus» Nasjonale organer Dariuz Leszczynski, forsker, eks-Finlands strålevern Ekspertvurderinger av «kunnskapsstatus» Konklusjoner: «Ingen ny risiko er sikkert påvist under grenseverdiene» «Mer forskning trengs» Pressemeldinger og anbefalinger «Ingen risiko ved stråling under grenseverdiene» «Mer forskning trengs» Bransjefinansiert forskning gjør færre ufordelaktige funn Komitéene består nesten bare av forskere med samme oppfatning. At de har interessekonflikter og påvirkes av næringslobbyer er vanlig. Her foregår maktkampen nå.
  40. 40. Bare skurker og kjeltringer?
  41. 41. Feil teori: Skader uten varme blir uforståelige Måler bare oppvarming - i snitt over flate og tid Er blind for – skader som oppstår via andre mekanismer – varme flekker – sterke tidsvariasjoner, f eks fra radar Målestokk: gjennomsnittlig energimengde påført på vevet over en tid skal gi maks 1 grad Celsius økning (µW/m2 over 6 minutter)
  42. 42. Eksempel: Eksponeringen svak, men tydelige virkninger Utførlig dokumentert:  Skader skjer også uten oppvarming og uten induksjon:  Må skje gjennom andre skademåter Grenseverdiene beskytter ikke: feil målekriterier gir feil forståelse John Nash Ott, forsker på EMF og biologi:Bladlus 2015: Åpning av kalsium-kanaler krever ca 7,2 millioner ganger mindre energi enn man har regnet med! Eksponering: mellom en 250 million-del og en milliarddel av effekten på radaren 22 km unna Gjennomsnittlig eksponering svært svak
  43. 43. Slik blendes vi alle «Datatrafikken fra smartmålere er kortvarig og sjelden og strålingen er svak og så lik strålingen fra strålekilder vi har rundt oss fra før, at det ikke fins grunn til uro.» Men...  datatrafikken er bare en svært liten del.  andre skademekanismer enn varme virker sterkt selv når signalene er svake, kortvarige Konsekvens:  Rapporten er grovt villedende på alle viktige punkt.  De viktige ordene går igjen i myndighetenes beskrivelser.  Myndighetene villeder politikerne, andre myndigheter og befolkningen.
  44. 44. Mitt budskap  Strålingen er tillatt fordi eksponeringen måles med foreldede grenseverdier som ikke sikrer mot helserisiko  Den trådløse teknologien som brukes til AMS/”smartmålerne” er helseskadelig. Det ser vi i praksis og fra forskning.  Dette er slik til tross for forsikringene fra myndighetene om at strålingen er svak, sjelden, kortvarig og ikke helsefarlig  Vi står overfor en repetisjon av tobakksskandalen, men med andre allianser
  45. 45. Mer om stråling og hva som virker  «Skitten strøm» fra AMS-målerne?  En omvei rundt «værsyke»  Radioteknologi for dummies
  46. 46. «Skitten strøm» <= digital strømbruk  Et undervurdert helseproblem  Moderne elektrisk utstyr bruker strøm digitalt SMPS – Switch Mode Power Supply:  Strømmen slås raskt AV/PÅ (50 kHz - 1MHz)  Ledningen stråler som en antenne, og problemet lignende  «Skitten strøm», fraktes over lang avstand
  47. 47. Skitten strøm fra tingene våre Tiltak:  Fjerning, skjerming, avstand  Filtre mot pulser Skitten strøm fra AMS-målere?  på linje med en mobillader  bare et tema  for spesielt ømfintlige  når du har ryddet opp i det andre
  48. 48. Historien om værsyken Noen blir syke/uvel av været. Stort forskningstema ca 1850– 1980 Mer enn 50% er værsyke. Rammer ofte svake punkter. Kunne ikke forklares av temperatur, trykk, fuktighet, etc. Folk blir syke før været kommer. Hva kommer det av? Pensjonert medisinsk meteorolog Walter Sönning
  49. 49. Historien om firefargers rotasjonsdyptrykk Industriell fargetrykk i Europa inntil 1980: rotasjonspresser med fire valsebad – ett per farge. Meget strenge presisjonskrav. Tyskland ledende. Valsene ble smurt med kromgelatin, eksponert og etset i syrebad. Stort problem: etsingen ble ujevn. 30% av valsene måtte kasseres. Laborant Hans Baumer, Bruckmann Verlag GmbH, fant årsaken i samarbeid med Walter Sönning: Været som ikke var kommet ennå! Hvordan kunne dette henge sammen? Fra trykkeriet Hjemmet AS, Oslo. Oslo bymuseum Kilde: Jailbird via Wikimedia Commons
  50. 50. Lavfrekvente pulser i kHz-området .. Elektriske utladninger - skapes av luftmasser og turbulens - noen skaper lengre bølgerekker - samler seg rundt 4, 6, 8, 10, 12 og 28 kHz Ulike frekvenser er knyttet til bestemte værsituasjoner. Symptomene er knyttet til bestemte frekvenser. Symptomene oppstår foran værfronten - opptil 400 km borte! Signalstyrken betyr lite. Hvordan kan slikt forklares? - Kollagen-molekyler gir resonans og vris: - ved 4 – 12 kHz vrir kollagen seg tettere - ved 28 kHz vrir kollagen seg åpnere - Permeabilitet påvirkes. - Ionebalansen utenfor nerveceller påvirkes. - Nervesignaler bygges opp og utløses. - Samspillet nerve- og gliaceller påvirkes. Forklarer trykkeriproblemene og værsyken.
  51. 51. Praktiske konsekvenser... 1. Trykkeriene i Europa justerte etsingstiden etter værmeldingen - men så ble teknologien endret... 2. Sönning fikk en forklaring på værsyke - men medisinsk meteorologi gikk av moten... 3. Baumer & Sönning la grunnlaget for et værvarslingssystem - men det slo ikke an ..... Så ble de kjent med noe nytt: «die Mobilfunkkrankheiten» Samme symptomer, samme mekanisme - bare sterkere og hele tiden: Forklaring: Mikrobølger med lavfrekvente pulser
  52. 52. Radioteknologi for Dummies  Målerne bruker digital sterkt frekvens- og amplitudemodulert mikrobølget radio  Radio: elektromagnetisk stråling (energibølger / fotoner)  Mikrobølget: (300 MHz - 300 GHz)  Amplitudemodulert (AM):  Frekvensmodulert (FM):  Digital: brå pulser  Sterkt modulert: m/ pulser og lave frekvenser 10 minutter av sendingen til en Aidon-måler: Interferens? Resonans? gjennomsnittlig energimengde mindre enn 2,5%
  53. 53. De sterke pulsene er mer dramatiske enn bransjen, politikere og forvaltningen forsto...  Trådløse kommunikasjonssystemer gjenskaper nå – og forstyrrer – de lavfrekvente elektromagnetiske feltene alt liv bruker. Med uoverskuelige virkninger.  På agendaen framover: diffus og inflammasjonsbetinget sykelighet – mennesker + miljø 10 Hz 100 Hz10.000 Hz 2.500.000.000 Hz WiFi kallesignal: GSM-tale: 217 Hz 4G datatrafikk: «smartmåler»: DAB: TETRA:
  54. 54. Mitt budskap: Kommunikasjonsteknologien som brukes til AMS/”smartmålerne” er helseskadelig - og den er tillatt fordi man bruker en foreldet målemetode: Den fanger ikke opp virkningen av lave frekvenser og kraftige pulser Jamen strålingen er jo så svak, sjelden og kort!?
  55. 55. Hvordan slippe trådløs måler? 1. Fritak fra AMS – du får ny måler, men radiokommunikasjonen fjernes og du må lese av og rapportere selv. 2. Tekniske løsninger som reduserer/fjerner strålingen – du får ny måler, men den kables og/eller det brukes en retningsantenne
  56. 56. Hvordan slippe trådløs måler? Søknad om fritak skal til nettselskapet Aksepteres generell dokumentasjon av helserisiko?  i hht forskriften? JA  i hht NVEs skriv? NEI Klageadgang:  NVE > OED - avslag  Fylkeslegen? «Ikke mitt bord»  Sivilombudsmannen?  Forbrukerombudet?  El-klagenemnda? AMS-forskriftens §4-1 gir nettselskapet anledning til å gi fritak når installasjon av AMS-måler er til vesentlig dokumentert ulempe for sluttbruker. (2011)  NVE skrev i kommentaren at ulempe her er å forstå først og fremst i helsemessig forstand.  Jeg hevder: Forskningsdokumentasjon innfrir forskriftens krav til fritak: vesentlig helserisiko og solid dokumentert  Opplysninger om adgang til fritak gjemmes bort på nettsidene, og knyttes til el- overfølsomhet.  NVE har gradvis strammet inn vilkårene for fritak.
  57. 57. Du trenger legeerklæring  Ta med dokumentasjon (EUROPAEM-retningslinjene) for å lære opp din lege!  Noen leger vegrer seg  krenker vernet av helseopplysninger  ingen oppgave pålagt helsevesenet  vil ikke skrive attest på noe som ikke er akseptert diagnose i Norge  vil ikke skrive attest på «noe som ikke kan diagnostiseres»  Diagnoser i WHOs ICD: R68.8, T66, W90, Z58.4  Har du ingen merkbare helseplager, men frykter generell risikoøkning?  At du engster deg for helsevirkningene er en helseplage  Tenk igjennom hvordan du ellers kan redusere eksponeringen ...
  58. 58. Hva må stå i søknad om fritak? Sted, dato Søknad om fritak fra installasjon av AMS-måler Jeg søker herved om fritak. Jeg aksepterer at ny måler installeres forutsatt at radiokommunikasjonsdelen fjernes eller deaktiveres fysisk før installasjon. Legeattest er vedlagt. Med hilsen <Navn> <Adresse> Legeattest «Min pasient <navn> opplyser at han/hun har helseplager som kan knyttes til menneskeskapte elektromagnetiske felt og bør unngå å bli eksponert for slike.»
  59. 59. Tekniske alternativer
  60. 60. Aidon - tekniske alternativer
  61. 61. Aktuelle løsninger AMS-varianter og ønsker trådløst maske- nett enkelt- vis UMTS kablet u/ AMS produsere strøm + + + + selge strøm + + + - tjenestetilbud + + + - personvern & sikkerhet ? ? ? - helserisiko fra stråling + >0 0 0 skitten strøm ~0 ~0 ~0 ~0  Å beholde gamle målere tillates ikke  Leverer nettselskapet kablet løsning (hvorfor ikke?) Valgene:  trådløst maskenett, 0,6 sek. intervall  enkeltvis UMTS, retningsbestemt antenne, 1 gg/døgn  Kabling i klynger  Fins det en løsning med kabling likevel?  uten AMS, og manuell avlesning  forhandlinger med nettselskapet? ?
  62. 62. Kabling av klynger Tekniske begrensninger for RS-485-kabling: (kalles også EIA-485) antall målere per klynge 32 (+?) maks kabellengde 1200 meter hastighet 12 Mbps motstand 12 kOhm robusthet mot støy høy
  63. 63. Takk for oppmerksomheten! Einar Flydal http://einarflydal.com

×