Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Det sosialdemokratiske skoleprosjektet

Det sosialdemokratiske skoleprosjektet

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Det sosialdemokratiske skoleprosjektet

  1. 1. Det sosialdemokratiske skoleprosjektet Av Bente Bratvold og Kenneth Damgaard Solli
  2. 2. Minstekravsplanen  N39  Anna Sethne var en viktig samtidspedagog
  3. 3. Arbeidsskole pedagogikken  Fremme barnets vekst og utvikling  Viktig for  etisk danning  estetisk produktive  Oppdragelse gjennom det sosiale  Intellektuell utvikling  Redskap for kunnskapsinnvinning  Elevaktivitet var viktigere enn faktiske kunnskaper
  4. 4. Arbeidsskole pedagogikken  Kritikk for å ha en overdreven vekt på det formelle  Lærerene fikk ikke nok informasjon om hvordan å bryte tradisjonelle undervisningsmønster
  5. 5. Det Norske Arbeiderparti  Ideologisk transformasjon – ble et popoulært parti med ideer om storstilt modernisering  Hadde en hemogenisk stilling gjennom 1960-tallet.  Det norske samfunn ble formet etter en tydelig nordisk sosialdemokratisk modell. Stor vekt på:  Økonomisk vekst  Sosial utjevning  Utvikling av velferdsstaten  Utviklingen av offentlig skolesystem
  6. 6. Skolen endres - Folkeskoleloven  Folkeskoleloven kom i 1959.  7 års obligatorisk grunnskole.  Tilbud for alle
  7. 7. Skolen endres - Folkeskoleloven  Forskjellige spor:  Yrkesrettet – Framhaldsskolen  Akademisk – Realskolen  Kun det akademiske spor kunne gå på videregående skole (gymnas), og videre til høyere utdanning.  1969 – 9 års utdanning  Etter år 9 kunne man:  Gå ut i jobb  Velge det yrkesrettede spor  Velge det akademiske spor
  8. 8. Enhetsskolen  Skole for alle  Bryte med det vanlige skolemønster  La alle barn få en lik mulighet til utdanning  Ikke «alle» inngikk i «Skole for alle»  Abnormskoleloven (1881) omfattet blinde, døve og evneretarderte  Varte til 1975
  9. 9. Rammeplan M74 og M87  M74:  Innhold i større grad styrt av læreren  Kritikken var at det ble mindre rom for nasjonale tester, og-  Læreren unngikk det han/hun ikke kunne så godt  M87  Større krav om minimumskravene  Fastere kunnskapsstrukturer  Større krav til undervisningsteknologi
  10. 10. Modernisering  Den sosialdemokratiske modellen har holdt sitt særpreg i Norge  Skole som instrument for å fremme sosial rettferdighet  Læreplanene måtte moderniseres – de var ikke presise nok.
  11. 11. Gudmund Hernes og nye reformer  Sa at skoler ikke var i stand til å møte behovene i samfunnet  Særlig behovet for den økonomiske utviklingen i samfunnet  Nye reformer på alle nivåer over en syvårsperiode  Barn startet tidligere  Utdanningen ble utvidet fra 9 til 10 år  3 år på videregående skole ble en lovfestet rett  Høyere utdanning ble mer strømlinjeformet
  12. 12. Kilder  Engelsen, Britt Elstrup (2006): Kan læring planlegges? Gyldendal Akademiske.  Engelsen, Britt Ulstrup (2003): Ideer som formet vår skole? Læreplanen som idèbærer- et historisk pespektiv. Oslo: Gyldendal  Gundem, Bjørg B. (1993) Mot en ny skolevirkelighet? Læreplanen i et sentraliserings- og desentraliseringsperspektiv. Ad Notam Gyldendal  Volckmar, N. (2008) Knowledge and solidarity –The Norwegian social- democratic school project in a period of change, 1945-2000  Volckmar, N.,Wiborg, S., (2014) A Social Democratic Response to market-Led Education Policies:Concession or Rejection?  Telhaug, Alfred O. (1992): Norsk og internasjonal skoleutvikling: Studier i 1980-årenes restaurative bevegelse. Ad Notam Gyldendal.  Telhaug, Alfred O. (1997): Utdanningsreformene. Oversikt og analyse. Didakta Norsk Forlag.  Wikibooks, Skolens styringsdokumenter [Internett]Tilgjengelig fra: https://no.wikibooks.org/wiki/Skolens_styringsdokumenter#Det_sosiald emokratiske_kunnskapsregimet

×