Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Forebygging av fallskader hos eldre: IoT-løsninger i et sosio-teknisk perspektiv

617 views

Published on

Tingenes internett startet med en teknologisk visjon. Denne visjonen har ledet mye av utviklingen. Nå ser vi i økende grad IoT-løsninger som må tilpasses komplekse sosio-tekniske omgivelser. Her snakker vi om et slikt case, dvs. bruk av IoT innen fallforebygging hos eldre, og diskuterer hva vi har lært gjennom forskningen vår på f.eks. kroppsbårne fallsensorer.

Published in: Healthcare
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Forebygging av fallskader hos eldre: IoT-løsninger i et sosio-teknisk perspektiv

  1. 1. Teknologi for et bedre samfunn Forebygging av fallskader hos eldre: IoT-løsninger i et sosio-teknisk perspektiv Babak Farshchian, Yngve Dahl, SINTEF IKT
  2. 2. Teknologi for et bedre samfunn • Bakgrunn: Hva er fallteknologi? • Casebeskrivelse: Utprøving av fallteknologi på helse- og velferdssenter i Norge. • Funn: Hva har dette å si for teknologien? Agenda Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  3. 3. Teknologi for et bedre samfunn Portrett av en bruker • Fabiana, 97 år gammel Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  4. 4. Teknologi for et bedre samfunn Portrett av en bruker • Arefe, 82 år gammel Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  5. 5. Teknologi for et bedre samfunn Alderdom og utvikling av fysisk funksjonshemming Risikoterskel Første alvorlige fall Fallskadeforebygging Rehabilitering Falldeteksjon og håndtering Fallrisikoberegning og fallforebygging Forebygging av fysisk funksjonshemming Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  6. 6. Teknologi for et bedre samfunn Noen tall om fall Ett fall med hoftebrudd… hver time i Norge. • 50% av alle over 80 faller minst en gang per år. • 10 000 hoftebrudd hvert år i Norge • 40-60% av fall resulterer i sykehusopphold – Enkelt hoftebrudd koster 300 000 kr. og mer. – Kompleks hoftebrudd koster 900 000 kr. og mer. Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  7. 7. Teknologi for et bedre samfunn Trondheim en pionerby Olav Sletvold, Jorunn Helbostad (St.Olav, NTNU) Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  8. 8. Teknologi for et bedre samfunn Eksempler på teknologi Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  9. 9. Teknologi for et bedre samfunn Eksempler på teknologi (Sky) Samme falldata fra smarttelefoner og sensorer. Samle alt i verdens største falldatabase. Bruk data for å beregne fallrisiko. Bruk data for kalibrering av ny teknologi. Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  10. 10. Teknologi for et bedre samfunn Eksempler på teknologi (Mottak) Helsevakta Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  11. 11. Teknologi for et bedre samfunn Forskningsfronten? • Lite fokus på forebygging, mye fokus på deteksjon. • Det lages mye sensorer og algoritmer uten at disse evalueres. • Forskere jobber teknologi-drevet, lite kunnskap om brukere. Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  12. 12. Teknologi for et bedre samfunn Funn basert på tre utprøvde tjenester med IoT • Beregning av fallrisiko med kroppsbårne sensorer og webtjenester. • Forebygging av fall med trening på spillteknologi. • Detektering av fall vha. smarthusteknologi og kroppsbårne sensorer. Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  13. 13. Teknologi for et bedre samfunn Tjeneste: Deteksjon av fall Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  14. 14. Teknologi for et bedre samfunn Oppsett for piloten • Utprøving av teknologi laget i EU- prosjektet FARSEEING på to helse- og velferdssentre. • 20 brukere (28-103 år gamle, m=82) • Prøvd ut i 3 uker, med workshops og intervjuer med ansatte og brukere. • Ville finne ut: – Hvordan virker algoritmen? – Hva syns brukere og ansatte om en slik tjeneste? Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  15. 15. Teknologi for et bedre samfunn Tjeneste-relaterte utfordringer • Varslingsteknologi, som f.eks. fallalarmer, forutsetter gjerne nye rutiner: – Batterisjekk og lading. – Rutiner for å ta av og på. – Sjekke at utstyret blir brukt og at det virker. • Ny varslingsteknologi kan medføre ekstra utfordringer for personalet. – Støy (falske alarmer) – Tillit (i hvilken grad kan vi stole på teknologien?) – Nye utfordringer i tjenesten som teknologien bringer med seg (hvem hjelper brukeren hvis han/hun faller ute?) • Alt dette må med i beregning av gevinster ved innføring av teknologi. Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  16. 16. Teknologi for et bedre samfunn Design-relaterte utfordringer • Brukere og helsepersonell stiller ulike ønsker/krav til varslingsteknologi, som f.eks. fallalarm. – Viktig for brukere: • Komfortabelt å bære • Kunne håndtere utstyret selv (strømlading, ta av/på) • Å ikke skape unødig støy for helsepersonell • At det ser pent ut. • At de får feedback (Hva gjør systemet nå? Virker den eller virker den ikke?) – Viktig for helsepersonell: • At beboerne er “riktig” utstyrt (har med seg trygghetsalarm/sensorer) • Å enkelt kunne se at brukerne har på seg utstyret. • At utstyret ikke skaper støy eller stress for brukerne. • Innkjøpsprosesser ofte ser bort fra kravene til brukere uten egen stemme. Dette kan bli dyrt (f.eks. utstyr som ingen bruker). Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  17. 17. Teknologi for et bedre samfunn Design-relaterte utfordringer • Formfaktor påvirker bruk og sikkerhet. – Når utstyret kommer i veien tas det gjerne av. • Forutsetter høye krav til komfor/bærbarhet. – Når utstyret ikke oppfattes som “pent nok” skules eller tas det av. • Forutsetter høye krav til estetikk – Når utstyret er vanskelig og ta av eller på kan utløse falske alarmer. • Forutsetter brukervennlige løsninger. • Konsekvens: Det er viktig å fokuserer på mer enn hvordan utstyret virker i risiko- situasjoner (f.eks. når et fall inntreffer). – Utstyret må designes for å kunne bæres 24/7 – I ulike fysiske omgivelser. – I ulike sosiale omgivelser. • Nye evalueringsmetoder utover laboratorie-baserte brukbarhetstester. Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  18. 18. Teknologi for et bedre samfunn Hva kan vi lære av dette? • Samskaping (Co-Creation) – Uten brukerinvolvering vil ikke løsningene fungere. Dårlig investering. – Bruk metoder som har fokus på læring fra brukere, f.eks. brukersentrerte metoder og lean startup. • Tverrfaglighet – Teknologer kan ikke alt om brukere, og trenger ikke lære alt heller. – Samarbeid med domeneeksperter (både ansatte og brukere) gir viktig innsikt. • Empiri – Hypoteser er ofte bare hypoteser når det gjelder sosio-tekniske systemer. – Utprøving i felt, gjerne ved bruk av kvalitative metoder, gir mye innsikt og komplementerer hypotesene. • Avgjørende: Brukernes rolle i anskaffelsesprosesser – Ofte ikke ivaretatt. – Dårlig investering! Bakgrunn Casebeskrivelse Funn
  19. 19. Teknologi for et bedre samfunn Takk for oss! (og pass på det er glatt ute!)

×