KARTsom verdensbilde, estetikk og maktuttrykk<br />Hans Ragnar Mathisen<br />KEVISELIE <br />03.05.2011<br />DET 5. NORDIS...
Hva er KART?<br />Kart er ikke bare datafiler…<br />Kart er ikke bare trykt på papir<br />Kart er eldre enn papiret<br />N...
Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrika <br />
Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe 1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrikafra HistoryofCarthography, University of Chi...
Kong Njoya’s kart over sitt land presentert britene i 1916<br />
Helleristingskart, Arizona<br />
Map Rock, Idaho<br />
Virginia, av John Smith, 1612,med urfolkenes stedsnavn <br />
Kart på bøffelskinn, WabashiNordamerika<br />
Fortolkning av samme kart<br />
Kart tegnet av Ishi, den siste av Yahi-folketCalifornia 1911<br />
Detalj fra malt kart av Sitting Rabbit<br />
Ammassallik basrelieffkart på trestykke med en del av Grønlands østkyst 1884-85<br />
Ammassalliktredimensionalt kystkart med utenforliggende øyer<br />
Tenochtitlan,nå Mexico City, slik grunnleggerne så det<br />
Og slik erobreren Cortés så det, i 1524 <br />
Geoglyfisk kart fra NazcaPampa, Peru<br />
Khipu kart fra Ica-dalen, Peru, ca. 1500<br />
LIDANA: Kart over Hipana, en ideell Baniwa landsby, Brasil <br />
Universet tegnet for etnografer av Orochi, 1929<br />
Kart på selskinn, Chukchi<br />
DJARRAKPI landskap, Barkmaleri av BanapanaMaymuru, Arnhem Land, Australia<br />
Maori kart over Rotorua og NgatiPikiao området, Aotearoa (New Zealand) <br />
Tradisjonelle Samiske kart<br />Helleristninger<br />Labyrinter<br />Noaidetrommer (’runebommer’)<br />Johan Turi 1910<br ...
Tradisjonelle samiske kart:’Bassegea∂gi’, Bossogohppi, ALta<br />
Labyrinth, veien til evigheten, eller ’åndefengsel’ ?<br />
Sørsamisk tromme, kosmisk kart?<br />
Nordsamisk tromme,noaidi kan krysse sfærene<br />
Sentralsamisk trommefangstfolkets kart<br />
Johan Turi 1910: Arbeid i reingjerdet<br />
Etsning av A N Valkeapää 1936Samme perspektiv som samiske trommer/kart<br />
EUROPEISKE KART<br />Kart trykt på papir<br />1. Kart fra den første trykte bok i Norden 1550<br />2. Olaus Magnus’ Carta ...
UROPEISKE KARTMap from theBible, Daniel’svisions, 1550<br />
Olaus Magnus: Carta Marina<br />
REGIONUM CIRCUM POLARIUM LAPPONIÆ ISLANDIÆ ET GROENLANDIÆ NOVÆ ET VETERIS NOVA DESCRIPTIO GEOGRAPHICA 1701<br />
Offisielle kart omkring 1945:<br />1: Grenseområdet nær Buolbmát, Norge/Finland <br />2: Oversatte navn, med de originale ...
”Når det gjelder 1500- og 1600-tallet, var kartene langt fra offisielle, men hemmelige – ”spionkarter” laget i krigens tje...
Grenseområdet ved Buolbmát, Norge/Finnland <br />
Oversatte navn, med de originale samiske navn i parentes, Indre Tanafjord/Deanuvuotna, vestlig del<br />
«Vestertana» (Deanudat )<br />
Steder og navn i samiske områder<br /> <br />TanealvaDeatnu sitt nedre løp, kart som tresnitt <br />Ibágirku, et hellig st...
A woodblockprint as a map over thelowerDeatnu area. The mightytrilingualDeatnu/Tana/Teno river has influencednames for the...
My lithographofIbbágirku, a traditionalSámisacrificialsitenearÁhkugohppi, Ratovuotna, Deatnu area. HeretheSámiversionofthe...
IDDU, darogilliiLyngstua, is an importantgeopolitical landmark <br />
Dovre mountain Central Norway, is probably a South Sáminame *Durrie<br />
Sálasjoaivi,Sálastjohkka, Sálasjnásti, Sálasjnibbáis a beautiful and sacredSámi Mountain<br />
Samiske kart: Hvorfor og hvordan?<br />Hvorfor ?<br />Samiske stedsnavn var nesten forsvunnetfra offisielle karter, en har...
En ’teoretisk’ begrunnelse ble formulert i mitt skuespillBjørnefesten, Akt 2 fra 1968 i denne dialogen mellom fastboendeog...
Mitt aller førstre forsøk med et samisk kart tidlig 1960-tallet,inspirert av Kart over Tromsø Amt, der det også fantes en ...
Foruten gamle illuminerte kart, fantes det også nyere forbilder, som kartene til National Geographic Society, USA<br />
Jeg hadde bestemt meg for samiske kart<br />Men hvordan? <br />For en billedkunstner i 1970-årene fantes fleremuligheter:<...
Tresnitt er en flott teknikk, den jeg har gjort mest bruk av. Men for upresist til kart, trevirket er for bløtt.<br />
Skogkatedral. Kobbertrykk, det hadde vært en fin mulighet, men etter få trykk måtte platen lages om igjen grunnet slitasje...
Litografi fascinerte meg veldig i studietiden på SHKS og Kunstakademiet i Oslo! Men tenk å skrive tusenvis av navn speilve...
Jeg hadde valget mellom et eksklusivt opplag beregnet for velstående samlere eller en trykksak som selv et barn kunne ha r...
Mitt første trykte kart ’SáminámatTråm’saGuovlus’1974. Navnene hentet fra J.K. Qvigstads stedsnavnbøker. Tegnet rett på hv...
På denne tiden jobbet jeg som tegneassistent på et arkitektkontor. Den tynne og stabile plastfolien de brukte der var idee...
På denne tiden var det ikke utviklet formelle metoder og regler for hvordan samiske stedsnavn skulle behandles, det kom se...
Keviselie kart<br />1974: 	SáminámatTråm’saGuovlus<br />1975: 	SÁBMI(Sameland) med kun samiskestedsnavn 88 x 73 cm<br />19...
Sápmi (Sábmi i 1975) viser hele det samiske hjemland uten grenser men i fire land. I ett år arbeidet jeg med dette kartet,...
DIVTASVUODNA (Tysfjord) 1985Stedsnavn på Lulesamisk<br />
NjárggatVuonat ja Sullot 1986-88 <br />
LottiidSullot(Fuglenes øyer) 1988<br />
Lottiidsullot, var også en fugleplansje; detalj<br />
Lottiidsullot, noen ord med på kartet «True wealth no waste!»<br />
DEANUVUOTNA ja VuolleDeatnu 1989Her har jeg mine røtter<br />
NÁVUONNA ja LÁHPPI 1989Nederst en listepåsamisklatinognorsk over fiskerogsjødyr<br />
DAVVIÁLBMOGATArkitskeog sub-arktiskeurfolkEtteroppdragfra NRL NorggaBoazosámiidRiikkasearvi, 1990<br />
EATNAMAT  - terra incognitaOppdragtilplakat for et historieseminarat Romssa University 1990Indigenous homeland concept and...
SÁMISAT 010790Å endre perspektiv fører ofte til ny innsikt…<br />
ROMSSA FYLKA 1991Oppdragfra Troms Fylkeskommunetilderersårligekalender 1991. Prøvdeåunngååtegnegrenser, men…<br />
Álaheaddju/ÁLTÁ, 1991Opprinnelig illustrasjon til historieverk av Jens Petter Nielsen, senere laget som eget kart. Bakside...
SÁLLAN (Sørøya) 1992Pådenneøyafant professor ØrnulvVorren “verdensvakresterunebommehammer” <br />
SÁZZÁ (Senja) 1992etter oppdrag fra den lokale sameforening<br />
FINNMÁRKU FYLKA  1992Kartformgirimpulsertildekorasjon: Våpenskjoldbleettavtemaenetilodettekartet<br />
VerdeniTromsø in the WorldMÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLUOppdragtilplakat under Tromsøs 200 årsjubileum, Kartetsmanipulerend...
En tidlig versjon av SÁMESIIDDAT (17.05.1991)inkludert i SámuliAikio’sbok om Sámisk Historie: OLBMOT OVDAL MIN  - MENNESKR...
RAHKKA ja ÁRAVUOPMI 2003 Bjerkvik og VassdalenOppdragfraOfoten Museum og en lokalgruppe. Kombinasjonavhåndverk (kart, illu...
SÁMESIIDDATMitt første rent digitale kart, inkludertiSÁMI ATLAS (1986)<br />
SÁLASJVÁRDOSIS, 2003Basert på 360° fotos fra toppen av Sálasjtjohkka/Tromsdalstinden09.09.1999,med digitale navn på samisk...
Et stort problem med mine kart var reproduseringen, både størrelsen og folien, fordi den var ikke hvit, men hadde en farge...
En nylig direkteskanning 2010 av det samme kartet på den store A1 skanneren til Riksarkivet i Oslo, gir tilnærmet perfekt ...
De to følgende kart er under arbeid, stedsnavnenemangler.VaapsteellerVefsen/Vapsteni den nordlige del avdetSørsamiskeområd...
ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVESørsamisk kart klartilnavnesetting. Planlagtferdigstiltiårogtrykkes/plottesihenholdtilbestillin...
Relevante bøker <br />SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNER<br />Báikenammacoaggimagiehtagirji<br />Håndbokistedsnavnr...
SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNEROddmund Andersen, Knut Bergsland, Thor Frette, Lars Ivar Hansen, Kaisa Rautio Hel...
ROMSA SamiskkulturiTromsø-områdetRapport frasamiskmarkering under Tromsø bys 200 årjubileumjuni 1994ISBN 82-90482-10-8 100...
SÁMI ATLASProbablythe first Indigenousschool world atlas for primaryschool, 1986 5+67 pages, A4, ISBN 82-90482-09-4 <br />
I tillegg til de som allerede er nevnt, har jeg hatt mange hjelpere underveis: <br />Tor Magne Berg, Knut Bergsland, Thor ...
Giitu! Takk for oppmerksomheten!Sápmi, homeland ofskiing.…<br />
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Ragnar Mathisen

1,443 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,443
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Ragnar Mathisen

  1. 1. KARTsom verdensbilde, estetikk og maktuttrykk<br />Hans Ragnar Mathisen<br />KEVISELIE <br />03.05.2011<br />DET 5. NORDISKE ARKIVMØTET<br />
  2. 2. Hva er KART?<br />Kart er ikke bare datafiler…<br />Kart er ikke bare trykt på papir<br />Kart er eldre enn papiret<br />Noen av de eldste kart finnes i Afrika…<br />
  3. 3. Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrika <br />
  4. 4. Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe 1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrikafra HistoryofCarthography, University of Chicago PressAn important scholarly enterprise, the History of Cartography... is the most ambitious overview of mapmaking ever undertaken (Edward Rothstein, New York Times)ISBN-13: 978-0226907321<br />
  5. 5. Kong Njoya’s kart over sitt land presentert britene i 1916<br />
  6. 6. Helleristingskart, Arizona<br />
  7. 7. Map Rock, Idaho<br />
  8. 8. Virginia, av John Smith, 1612,med urfolkenes stedsnavn <br />
  9. 9. Kart på bøffelskinn, WabashiNordamerika<br />
  10. 10. Fortolkning av samme kart<br />
  11. 11. Kart tegnet av Ishi, den siste av Yahi-folketCalifornia 1911<br />
  12. 12. Detalj fra malt kart av Sitting Rabbit<br />
  13. 13. Ammassallik basrelieffkart på trestykke med en del av Grønlands østkyst 1884-85<br />
  14. 14. Ammassalliktredimensionalt kystkart med utenforliggende øyer<br />
  15. 15. Tenochtitlan,nå Mexico City, slik grunnleggerne så det<br />
  16. 16. Og slik erobreren Cortés så det, i 1524 <br />
  17. 17. Geoglyfisk kart fra NazcaPampa, Peru<br />
  18. 18. Khipu kart fra Ica-dalen, Peru, ca. 1500<br />
  19. 19. LIDANA: Kart over Hipana, en ideell Baniwa landsby, Brasil <br />
  20. 20. Universet tegnet for etnografer av Orochi, 1929<br />
  21. 21. Kart på selskinn, Chukchi<br />
  22. 22. DJARRAKPI landskap, Barkmaleri av BanapanaMaymuru, Arnhem Land, Australia<br />
  23. 23. Maori kart over Rotorua og NgatiPikiao området, Aotearoa (New Zealand) <br />
  24. 24. Tradisjonelle Samiske kart<br />Helleristninger<br />Labyrinter<br />Noaidetrommer (’runebommer’)<br />Johan Turi 1910<br />A.N.Walkeapää 1936<br />
  25. 25. Tradisjonelle samiske kart:’Bassegea∂gi’, Bossogohppi, ALta<br />
  26. 26. Labyrinth, veien til evigheten, eller ’åndefengsel’ ?<br />
  27. 27. Sørsamisk tromme, kosmisk kart?<br />
  28. 28. Nordsamisk tromme,noaidi kan krysse sfærene<br />
  29. 29. Sentralsamisk trommefangstfolkets kart<br />
  30. 30. Johan Turi 1910: Arbeid i reingjerdet<br />
  31. 31. Etsning av A N Valkeapää 1936Samme perspektiv som samiske trommer/kart<br />
  32. 32. EUROPEISKE KART<br />Kart trykt på papir<br />1. Kart fra den første trykte bok i Norden 1550<br />2. Olaus Magnus’ Carta Marina<br />3. Sirkumpolært kart fra 1701<br />
  33. 33. UROPEISKE KARTMap from theBible, Daniel’svisions, 1550<br />
  34. 34. Olaus Magnus: Carta Marina<br />
  35. 35. REGIONUM CIRCUM POLARIUM LAPPONIÆ ISLANDIÆ ET GROENLANDIÆ NOVÆ ET VETERIS NOVA DESCRIPTIO GEOGRAPHICA 1701<br />
  36. 36. Offisielle kart omkring 1945:<br />1: Grenseområdet nær Buolbmát, Norge/Finland <br />2: Oversatte navn, med de originale samiske navn i parentes, Indre Tanafjord/Deanuvuotna, vestlig del<br />3: Vestertana (Deanudat) <br />
  37. 37. ”Når det gjelder 1500- og 1600-tallet, var kartene langt fra offisielle, men hemmelige – ”spionkarter” laget i krigens tjeneste. Det var slik kartografien begynte, men da Sverige ved Brømsebrofreden 1645 hadde overtatt Jämtland og Härjedalen, ble det satt opp mer offisielle karter”<br />”Den første kartografi av betydning kom med grenseoppgjøret etter Den store nordiske krig 1709-1720. Mest kjent er major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 med kartskisser. – Men også på svensk side fikk man det som der kalleshäradsrättsundersökninger, og det ble satt opp diverse karter, men intet av det er utgitt. (pr. 1989) Fra hele grenseopppgjøret finnes materialet på norsk side i Riksarkivet og i Statens kartverk (tidligereNorges geografiske oppmåling). Her finnes det rikelig med samiske stedsnavn, for som kjent var det samer som hadde best greie på grensetradisjonerfra Trøndelag og nordover. I grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751 finnes grensemerker i samisk form allerede mellom Trøndelag og Jämtland, og fraBørgefjelltrakten (grenseområdet mellom Trøndelag og Nordland og mellom Jämtland og Västerbotten) og nordover utelukkende samiske navn. Av særlig interesse for studiet av samiske stedsnavn er de karter over selvegrensen som ble satt opp i forbindelse med røysleggingen 1752-1756. De finnes i Statens Kartverk, men har visstnok ikke vært gjenstand for grundig gjennomgang. Selv har jeg gått igjennom kartene over de sydligesameområder og fant til min forbauselse ert samisk stedsnavn helt nede ved Femunden.” Knut Bergsland: Samiske stedsnavn på offisielle karter, i SámiKulturmuittut/Samiske kulturminner(1991)<br />
  38. 38. Grenseområdet ved Buolbmát, Norge/Finnland <br />
  39. 39. Oversatte navn, med de originale samiske navn i parentes, Indre Tanafjord/Deanuvuotna, vestlig del<br />
  40. 40. «Vestertana» (Deanudat )<br />
  41. 41. Steder og navn i samiske områder<br /> <br />TanealvaDeatnu sitt nedre løp, kart som tresnitt <br />Ibágirku, et hellig sted hadde innflytelse på omøandet<br />IDDU, Lyngstua. Viktig geopolitisk sted <br /> <br />PNS 04: Dovrefjell i Sentral-Norge, av det samiske *Durrie?<br />Kjært barn har mange navn: Sálasjoaivi, Sálastjohkka, Sálasjnásti, Sálasjnibbá, Tromsdalstinden, Tinden er et hellig samisk fjell<br />
  42. 42. A woodblockprint as a map over thelowerDeatnu area. The mightytrilingualDeatnu/Tana/Teno river has influencednames for thewhole area, eventhemunicipalityitself<br />
  43. 43. My lithographofIbbágirku, a traditionalSámisacrificialsitenearÁhkugohppi, Ratovuotna, Deatnu area. HeretheSámiversionofthescandinavianword for church has beenadded to thename, whichotherwiseprobablywould have beencalled *Ibbásieidi<br />
  44. 44. IDDU, darogilliiLyngstua, is an importantgeopolitical landmark <br />
  45. 45. Dovre mountain Central Norway, is probably a South Sáminame *Durrie<br />
  46. 46. Sálasjoaivi,Sálastjohkka, Sálasjnásti, Sálasjnibbáis a beautiful and sacredSámi Mountain<br />
  47. 47. Samiske kart: Hvorfor og hvordan?<br />Hvorfor ?<br />Samiske stedsnavn var nesten forsvunnetfra offisielle karter, en hard assimileringspolitikk fortsatte. Samisk språk og kultur var ansett som dødsdømt. <br />
  48. 48. En ’teoretisk’ begrunnelse ble formulert i mitt skuespillBjørnefesten, Akt 2 fra 1968 i denne dialogen mellom fastboendeog tilflyttende nybyggerei Bardu/Målselv 1791: <br />Ottar:<br />Førforgårverden, siesdet<br />ogdet liker nokikkebiskopen, vet jeg.<br />Birka:<br />Ja, Schønheyder hater språketderes!<br />Jon:<br />Førforgårverden?…<br />Ottar:<br />førfinneneslutter<br />åsnakkelappisk.<br />Birka:<br />Finnenefantfjelleneførst<br />derforhar de gittdem<br />sine egnenavn<br />påsittegetspråk.<br />Men gjørderedetsamme!<br />Oversettnavnene,<br />vi kanhjelpe,<br />ellerkom med deresegne.<br />Dereskaljolikevel ha landet,<br />snarterallenavnenederesglemt!<br />For den lurestemåten<br />ågjøre et land til sin eiendompå<br />eråsette inn sine egnenyenavn.<br />Brukdem, ogtilsluttblir de gamle<br />fordi folk erblittvant med dem!<br />Ta deres land, dethar vi gjort;<br />
  49. 49. Mitt aller førstre forsøk med et samisk kart tidlig 1960-tallet,inspirert av Kart over Tromsø Amt, der det også fantes en del samiske stedsnavn<br />
  50. 50. Foruten gamle illuminerte kart, fantes det også nyere forbilder, som kartene til National Geographic Society, USA<br />
  51. 51. Jeg hadde bestemt meg for samiske kart<br />Men hvordan? <br />For en billedkunstner i 1970-årene fantes fleremuligheter:<br />Tresnitt, den eldste av alle grafiske teknikker<br />Metalltrykk, med fine og presise linjer<br />Litografi, dronningen blant de grafiske teknikker, og veldig fleksibel<br />Serigrafi, men dengang var det helsefarlig…<br />
  52. 52. Tresnitt er en flott teknikk, den jeg har gjort mest bruk av. Men for upresist til kart, trevirket er for bløtt.<br />
  53. 53. Skogkatedral. Kobbertrykk, det hadde vært en fin mulighet, men etter få trykk måtte platen lages om igjen grunnet slitasje. <br />
  54. 54. Litografi fascinerte meg veldig i studietiden på SHKS og Kunstakademiet i Oslo! Men tenk å skrive tusenvis av navn speilvendt… Pongshu(Lan-yü eller Orkidéøya), hjemlandet til Yamifolket<br />
  55. 55. Jeg hadde valget mellom et eksklusivt opplag beregnet for velstående samlere eller en trykksak som selv et barn kunne ha råd til. Det måtte bli offset, som jo egentlig er videreføring av litografikk. Dette var arbeidsredskapene mine: <br />
  56. 56. Mitt første trykte kart ’SáminámatTråm’saGuovlus’1974. Navnene hentet fra J.K. Qvigstads stedsnavnbøker. Tegnet rett på hvitt papir, reprodusert i offset, og så håndkolorert. Veldig tidkrevende<br />
  57. 57. På denne tiden jobbet jeg som tegneassistent på et arkitektkontor. Den tynne og stabile plastfolien de brukte der var ideell til mitt formål. Jeg hadde spurt NGO om det var lov å ’legge over.’ Jada, sa de, slik kopiering er tillatt, men ikke direkte bruk uten tillatelse. <br />
  58. 58. På denne tiden var det ikke utviklet formelle metoder og regler for hvordan samiske stedsnavn skulle behandles, det kom senere. Gradvis tilpasset jeg til situasjonen, og for de seneste kartene hadde jeg egne navnekonsulenter. Jeg sendte da ofte kladd til uttalelse og kommentarer fra fagfolk:<br />
  59. 59. Keviselie kart<br />1974: SáminámatTråm’saGuovlus<br />1975: SÁBMI(Sameland) med kun samiskestedsnavn 88 x 73 cm<br />1985: DIVTASVUODNA <br />1987: NJÁRGGAT VUONAT JA SULLOT<br />1988: LOTTIID SULLOT,<br />1989: DEANUVUOTNA ja VUOLLE DEATNU<br />1989: NÁVUONNA ja LÁHPPI Kvænangen, LoppaogTalvik 48 x 68 cm<br />1990: DAVVIÁLBMOGATINDIGENOUS PEOPLES OF THE ARCTIC<br />1990: EATNAMAT - "TERRA INCOGNITA"<br />1990: SÁMISAT 010790 Fennoskandia sett fra Nord mot Sør "frasatelitt"<br />Listemed stedsnavnpåsamisk, nordiskogrussisk. 60 x 70<br />1991: ROMSSA FYLKA<br />1992: SÁLLÁN (Sørøyai Vest-Finnmark) ca. 30 x 20 cm<br />m. samiskestedsnavnog «Finn-» navnavmerket med «x»<br />1992: SÁZZÁ (Senjai Troms) 34 x39<br />m. samiskestedsn. og «Finn-»/«Lapp-» navnavmerket med «x» <br />1992: FINNMÁRKU FYLKA (Finnmarkfylke) ca. 59 x 49 cm<br />1994: MÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLU / The World in TromsøiVerden,<br />An earlyversionofSámisiiddat<br />1995: SÁMESIIDDAT, karta A3, ivnniguin,<br />1999: RAHKKA & ÁRAVUOPMI (Bjerkvik & Vassdalen) isamarbmOfotenMuseum 1999<br />1999: SÁLAS-VARDOSISfotoplakatmutsiktfraTromsdalstinden 09.09.1999 <br />Under arbeid:<br />VAAPSTE (Vefsn-området) <br />ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVE (Sørsamiskområde)<br />
  60. 60. Sápmi (Sábmi i 1975) viser hele det samiske hjemland uten grenser men i fire land. I ett år arbeidet jeg med dette kartet, og hadde dyktige folk som navnekonsulenter. Var tilstede for å gjøre noen siste justeringer under repro-arbeidet på Kemigrafia og da det ble trykt hos Grøndal & Søn på deres store 4-fargespresse<br />
  61. 61. DIVTASVUODNA (Tysfjord) 1985Stedsnavn på Lulesamisk<br />
  62. 62. NjárggatVuonat ja Sullot 1986-88 <br />
  63. 63. LottiidSullot(Fuglenes øyer) 1988<br />
  64. 64. Lottiidsullot, var også en fugleplansje; detalj<br />
  65. 65. Lottiidsullot, noen ord med på kartet «True wealth no waste!»<br />
  66. 66. DEANUVUOTNA ja VuolleDeatnu 1989Her har jeg mine røtter<br />
  67. 67. NÁVUONNA ja LÁHPPI 1989Nederst en listepåsamisklatinognorsk over fiskerogsjødyr<br />
  68. 68. DAVVIÁLBMOGATArkitskeog sub-arktiskeurfolkEtteroppdragfra NRL NorggaBoazosámiidRiikkasearvi, 1990<br />
  69. 69. EATNAMAT - terra incognitaOppdragtilplakat for et historieseminarat Romssa University 1990Indigenous homeland concept and aggressive geopolitical pretentions ironically juxtapositioned<br />
  70. 70. SÁMISAT 010790Å endre perspektiv fører ofte til ny innsikt…<br />
  71. 71. ROMSSA FYLKA 1991Oppdragfra Troms Fylkeskommunetilderersårligekalender 1991. Prøvdeåunngååtegnegrenser, men…<br />
  72. 72. Álaheaddju/ÁLTÁ, 1991Opprinnelig illustrasjon til historieverk av Jens Petter Nielsen, senere laget som eget kart. Baksiden har tilleggskart og tekst.<br />
  73. 73. SÁLLAN (Sørøya) 1992Pådenneøyafant professor ØrnulvVorren “verdensvakresterunebommehammer” <br />
  74. 74. SÁZZÁ (Senja) 1992etter oppdrag fra den lokale sameforening<br />
  75. 75. FINNMÁRKU FYLKA 1992Kartformgirimpulsertildekorasjon: Våpenskjoldbleettavtemaenetilodettekartet<br />
  76. 76. VerdeniTromsø in the WorldMÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLUOppdragtilplakat under Tromsøs 200 årsjubileum, Kartetsmanipulerendemulighetertattibruk!<br />
  77. 77. En tidlig versjon av SÁMESIIDDAT (17.05.1991)inkludert i SámuliAikio’sbok om Sámisk Historie: OLBMOT OVDAL MIN - MENNESKR FØR OSS<br />
  78. 78. RAHKKA ja ÁRAVUOPMI 2003 Bjerkvik og VassdalenOppdragfraOfoten Museum og en lokalgruppe. Kombinasjonavhåndverk (kart, illustrasjoner) ogdigitaltarbeid (navnene)<br />
  79. 79. SÁMESIIDDATMitt første rent digitale kart, inkludertiSÁMI ATLAS (1986)<br />
  80. 80. SÁLASJVÁRDOSIS, 2003Basert på 360° fotos fra toppen av Sálasjtjohkka/Tromsdalstinden09.09.1999,med digitale navn på samisk og/eller norsk, høyder og dybder<br />
  81. 81. Et stort problem med mine kart var reproduseringen, både størrelsen og folien, fordi den var ikke hvit, men hadde en fargetone<br />
  82. 82. En nylig direkteskanning 2010 av det samme kartet på den store A1 skanneren til Riksarkivet i Oslo, gir tilnærmet perfekt fargegjengivelse av originalen. Nå er alle mine kart skannet slik. <br />
  83. 83. De to følgende kart er under arbeid, stedsnavnenemangler.VaapsteellerVefsen/Vapsteni den nordlige del avdetSørsamiskeområdet. Planlagtutgittiår<br />
  84. 84. ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVESørsamisk kart klartilnavnesetting. Planlagtferdigstiltiårogtrykkes/plottesihenholdtilbestilling. Dagensteknologigjørdetmuligåtilpassestørrelsenetterbehov<br />
  85. 85. Relevante bøker <br />SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNER<br />Báikenammacoaggimagiehtagirji<br />Håndbokistedsnavnregistrering 1991<br /> <br />ROMSA SamiskkulturiTromsø-området<br />Rapport frasamiskmarkering under Tromsø bys 200 årjubileumjuni 1994<br /> <br />SÁMI ATLAS 1986<br />
  86. 86. SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNEROddmund Andersen, Knut Bergsland, Thor Frette, Lars Ivar Hansen, Kaisa Rautio Helander, Ole Henrik Magga, Hans Ragnar Mathisen, Aud Kirsti Pedersen, Øystein Steinlien, Dikka Storm, Hans Tømmervik, Ørnulv Vorren, Lars Walkeapää, ISBN 82-90482-08-6<br />
  87. 87. ROMSA SamiskkulturiTromsø-områdetRapport frasamiskmarkering under Tromsø bys 200 årjubileumjuni 1994ISBN 82-90482-10-8 100 sillustr. NOK 100<br />
  88. 88. SÁMI ATLASProbablythe first Indigenousschool world atlas for primaryschool, 1986 5+67 pages, A4, ISBN 82-90482-09-4 <br />
  89. 89. I tillegg til de som allerede er nevnt, har jeg hatt mange hjelpere underveis: <br />Tor Magne Berg, Knut Bergsland, Thor Frette, Nils HenrikGunnare, Kristian Hansen, Marie Indrevoll, Johan Albert Kalstad, Johan Larsen, Ole HenrikMagga, Sven-Roald Nystø, Anders Omma, Ola Omma, Anne Rasthe, Ella HurriRasthe, MargaretheKitti Sara, MikalUrheim, Per AnderssonVasara, med flere<br />Jeg planlegger nye utgaver av de kart som er utsolgt. Og dessugten en bok med illustrasjoner, navnelister, historikk etc. Om det blir tid…<br />
  90. 90. Giitu! Takk for oppmerksomheten!Sápmi, homeland ofskiing.…<br />

×