2. Soria Moria
Visjon - en eventyrlig reise
Det snakkes mye om danning i disse dager.
Min tolkning av dannelse er slik: Dannelse er en individuell reise, en prosess som
fører til personlig utvikling. Dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av
et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne
krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode.
Hellesnes har definert dannelse på denne måten: «Det innebærer en søken om
kunnskap og evnen til å ta innover seg flere perspektiv: »Det betyr å ta velover-
veide valg i livet og delta i samfunnet. For dannelsen er et grunnlag for demokra-
tiet og den frie tanken(…) Den krever at vi anerkjenner at vi har en deltagende
rolle i samfunnet, men at også andre har det. Vi danner oss gjennom kulturell
selvforståelse og ved å leve ut denne forståelsen i praksis. Et menneske uten
fortid, uten livshistorie er en levende død, et menneske uten identitet.» - Hellnes
Så hva er barnehagens rolle i forhold
til dannelse av små barn?
Går en til den nye rammeplanen står det:» Det nye formålet slår fast at barneha-
gen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning
skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. (…) Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd
og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn som er
forankret i menneskerettighetene.»
Skal en trekke danningsbegrepet ned i praktisk adferd skjer da danning i møte
mellom mennesker, hver dag bevisst og ubevisst, mellom barn og voksne og mel-
lom barn - barn og samfunn.
Barnehagen har slik jeg ser det et stort ansvar for å være med på å danne «hele»
mennesker. For meg som daglig leder blir det da særs viktig å påse at vi til en
hver tid har et personale som er anerkjennende i sin væremåte og kan kommu-
nisere med barn, foreldre og hverandre på en god måte. Personalets holdning
til barna må være preget av mottakelighet, ansvarlighet, anerkjennelse, gjensi-
dighet, likeverd og følsomhet.
3. For personalet dreier dette seg om hvordan de føler, tenker, kommuniserer og
handler omsorgsfullt fordi de ser at barnet har behov, som det ikke selv er i stand
til å håndtere for å skape trivsel, læring, utvikling og danning.
Skal samfunnet bli rikere og enkeltmenneskets liv bedre, er det her fokus og kom-
petansehevingen må settes inn de neste årene. Vi vet at barnehagene er bra for
barns psykiske og fysiske helse og at barnehagen er en god arena for å utjevne
forskjellen mellom barn. Det fordrer bevissthet og ansvar hos personalet om
hvordan en kan bedre det mellommenneskelige samspillet og hvordan en kan
sette det ut i live.
Det igjen fordrer en klar, tydelig og tilstedeværende ledelse som gjennom sine
verdier ,holdninger, kommunikasjon, egenutvikling, samhandling, erfaringsutvek-
sling får fram det beste i den enkelte.
Det handler om kommunikasjon.
Det handler om hvordan vi kommuniserer med hverandre, oss selv, verbalt og non-
verbalt. Det er kommunikasjonen vår som skaper dannelse og dermed hverdags-
lykke.
Jeg tør påstå at det er nettopp dette danning er. Hverdagslykke. Og da er det greit
å vite at «lykke» er en tilstand vi alle kan lære å gå ut og inn av, store som små.
Jeg ønsker «nye og gamle» barn, foreldre og personal velkommen til et nytt Soria
Moria barnehageår.
Vi har vandret som Askeladden, fyllt opp sekken vår, og
står nå foran slotts-porten. Navnet Soria Moria valgte vi
for å hylle fantasien og bringe eventyret inn i hverdagen.
Det finnes et Soria Moria i oss alle, en visjon og en drøm,
et lekende barn som våger å la fantasien løpe fritt. Dette
er vårt fristed...
Velkommen til en eventyrlig reise, i hverdagslykke!
Daglig leder/eier
Linda Øygarden
4. Eydehavn Arendal Hisøya Longum
I naturskjønne omgivelser ligger barneha- Soria Moria Barnehage i Arendal ligger I Helsvika på Hisøya ligger Soria Moria Barnehagen på Longum ligger i rolige
gen på Eydehavn som har to bygninger. i erverdige lokaler ved sjøkanten på Råd- barnehage Hisøy med sjøutsikt og stort omgivelser i skogkanten og gir mulighet-
Bak Eydehavn skole ligger “hovedhuset” husbrygga. Barnehagen benytter seg uteområde. er til friluftsliv. Flere faste turbaser i nær-
hvor de største barna holder til. Barna av lekeplassen ytterst på Tyholmen for miljøet gir muligheten til å bruke de res-
drar ofte på turer i skogen som ligger i de minste, mens de større barna drar Barnehagen har egen brygge ved sjøen surser naturen byr på. Barnehagen har
barnehagens nærområde. Når Trolla er på turer til sjø eller skog hver dag, eller og siden barnehagen ligger i skogkanten, opparbeidet hage, kaningård er et sen-
på tur kalles de Vetter. Tussene (0-2 års bruker det nye uteområdet på Longum. er turer i naturen der, et fast innslag. tralt fagområde som flettes inn i bruken
gruppa) holder til på Gartha i sitt eget Vi bruker også nærområdet rundt barneha- av naturen.
hus som ligger i landlige omgivelser inne gen som en ressurs i arbeidet vårt. Barne- På Hisøy har vi kaniner og hønsegård, og
i skogen. hagen har friluftsbase på Eydehavn og vi har eget keramikk- og snekkerverksted. I barnehagens nærmiljø ligger en bade-
samarbeider tett med alle barnehagene. strand som barna benytter seg av særlig
Barnehagen vektlegger bruk av naturen vår og sommer
og har også utvidet dyrehold i forhold til Barnehagen er godkjent for 54 barn,
de andre barnehagene som ekstra res- fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Små-
surs i det pedagogiske arbeidet. På Ey- troll og Tusser. Barnehagen er godkjent for 53,5 barn
dehavn har vi egen geitegård. Vi har også fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Små-
kaniner og en egen hønsegård. På Gar- Åpningstid: 6.30-17.00 troll og Tusser
tha har vi kaniner og høner. Teleforn: 37 01 5595
Telefon styrer: 952 83 505 Åpningstid: 6.30-17.00
Barnehagen er godkjent for 61.5 barn Barnehagen er godkjent for 54 barn Telefon: 37 01 5595
fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Små- fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Små- Telefon styrer: 951 25 757
troll og Tusser troll og Tusser. Alle Barnehagene har tilgang til buss og
båt. Vi jobber og samarbeider på tvers av
Åpningstid: 6.30-17.00 Åpningstid: 6.30-17.00 barnehagene. Slik får alle tilgang til de
Telefon: 37 01 5595 Teleforn: 37 01 5595 ulike ressursene hver enkelt barnehage
Telefon styrer: 951 25 757 Telefon styrer: 994 43 075 innehar.
5. Personalet
Eier og daglig Eier og Styrer Arendal Styrer Longum Styrer Styrer Hisøy Økonomisjef
leder koordinator Elin G. Eli Ann Eydehavn Connie IngaLill
Linda D. Bjørn Inge Skjulestad Tønnesen Anne G. Brådland Andersen
Øygarden Øygarden Halberg
Eydehavn Arendal Hisøya Longum
Fagarbeider Assistent Fagarbeider Assistent Fagarbeider Ped.Leder Fagarbeider Ped.Leder Ped.Leder Ped.Leder Assistent Assistent Assistent
Gunnvor Anne Lise Ellen Bjørn Harald Idun Haram Heidi Anne Rønnaug Eli Lene Kristin Ann Lisbeth Elin Elin Kristin
Tønnesen Henriksen Solbergsengen Solbergsengen Olsen Siljedal Vedal Heggelund Nilsen Amundsen Bråten Mortensen Pedersen
Assistent/VO Ped.Leder Assistent Barnevern.ped Assistent Assistent Assistent/ Assistent Assistent Assistent / VO Ped.Leder / TV Ped.Leder Assistent
Eiri Tone Merete Ingrid Bjørunn Hanne Sabah sjåfør Eirin Jarle Nina Grethe Siri Lise Heggland
Stene Hjelmseth Sell Arnesen Høgeli Kamail David Andersen Jensen Skyggedal Stene Mortensen Yttervik permisjon
Assistent Assistent Assistent Ped.leder Fagarb./VO Ped.Leder Fagarbeider Assistent Assistent Fagarbeider Assistent / VO Assistent Ped.Leder
Marit Trine Westvik Elisabeth Inga Britt B. Cathrine Kristin Nina Kristine Ingvild Kristin Kristen Grøsle Lise Helen
Arnesen permisjon Johnsen Lauvland Jacobsen Rueness Trondal Møllerstuen Lynghaug Nordheim Johnsen Skottkjerra Fagerbakke
Ped.leder Ped.leder Barnevern.ped Assistent Ped.Leder Ped.Leder Sykepleier Kontormedarb. Assistent Ped.Leder Vernepleier Fagarbeider Assistent
Bente Bente Monica Richarda Marte Rune Aslaksen Camilla Kristin Bugge Line Marita Kristine Jeanette Suphin Thaoya
Cluver Andersen Nyhagen Bjelkemyr Jensen Arff Søyland Levinsen Olsen Trondal Andersen Dale
Spes.ped. Assistent IKT-ansvarlig Renholder Ped.Leder Ped.leder Ped.leder Ped.leder
alle barnehager Helga Myhren alle barnehager Phen Phak Stine Jeanette Ingeborg Anne Grete
Heidi Osa Lunde Alexander Wilertram Thygesen Brimsøe Evensen Vefal
Syvertsen Dagestad permisjon
6. Prosjektarbeid Tema i år: Dyrestell og Hagestell
I barnehagen har vi flere prosjekter gående. «Hagestell og dyrestell» er det over-
ordnede temaet vårt i år. Temaet vil være utgangspunktet for prosjekt-arbeidet vårt,
og vil mer eller mindre vise seg i alle de 7 fagområdene. I “kunst, kreativitet og
kultur» vil vi fordype oss i estetiske uttrykk inspirert av dyra og hagen vår. I tillegg
er det naturlig at «Grønt flagg» og «Miljøfyrtårn» flettes inn i temaet.
Gjennom prosjektarbeid ønsker vi å skape grobunn for nysgjerrighet, kreativitet og
mestringsfølelse hos barna. Det er naturlig å tenke seg at det er barnesynet om det
«kompetente barnet» som ligger til grunn for Rammeplanens ide om å jobbe på
denne måten i barnehagen. Rammeplanen er også opptatt av barns medvirkning.
Gjennom prosjektarbeid skal barnas egne meninger og løsninger bli tatt på alvor.
Det vil føre til ansvarsfølelse og selvstendighet.
I arbeidet med prosjekt legger vi noen føringer eller impulser for hva barna skal
møte av inntrykk. Vi skal imidlertid ikke fastsette hva som vil komme ut som produk-
ter eller hvor prosessen vil ta oss. Gjennom kommunikasjon lærer barna å stille
spørsmål og undre seg. I prosjektarbeid kan barna gjennom samarbeid lære å
stille spørsmål, og sammen utforske, filosofere og finne svar.
«Barnehagepersonalet og barn reiser i et landskap, i et miljø der de er sammen
om faglige spørsmål om det de opplever, uten at målet er tydelig og endelig.
Dermed blir læreplanimplementering gjennom prosjektarbeid ikke en lineær, men
en sirkulær prosess.» (Thorsby Jansen, 2008 s.180). Dette er en måte å tenke på
som vi også sier noe om i vår visjon; «Soria Moria, en eventyrlig reise». Utfordrin-
gen for oss voksne er å øve oss på å være mer lyttende overfor barna. Hva er de
opptatt av når de er i hagen, og sammen med dyra?» Kanskje vil vi oppdage at
de er mer opptatt av følelsen det gir dem å være nær dyra, eller hva dyra spiser,
hvordan de beveger seg eller kanskje er de mer opptatt av småkrypene under ste-
nene i hagen. Vi skal være med og utforske sammen med barna, være nysgjerrige
og samtidig drive prosjektet videre.
I Soria Moria ønsker vi å være aktive og lyttende voksne. Vi vil være medforskere og
medvandrere. Sammen med barna ønsker vi å være i en læreprosess.
«Kunnskap er ikke noe som er, kunnskap er noe som blir til gjennom dialog i en
kooperativ læringsprosess mellom likeverdige deltakere. I en dialog der det er like
viktig å lytte som å snakke. Reggio Emilia-filosofien blir ofte kalt «a pedagogy of
listening», en lyttende pedagogikk. Det fremheves at det å lytte til barna er en
forutsetning for å møte barna som medskapere av kunnskap og kultur». (Kolle,
Larsen og Ulla, 2010 s. 124-125).
7. Lek og dannelse
r- Rammeplanen sier: «i danning inngår oppdragelse som en pros-
t, ess, der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom
g
g oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om
verdier, normer, tanker og uttrykks – og handlingsmåte. Personale
skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sos-
g iale krav og egen væremåte(….)Barn må får hjelp til å oppfatte hvilke
et rammer som er akseptable i samvær med andre(….) Danning skal
å
g. skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for
r. barns mulighet til aktiv deltakelse i demokratisk samfunn. (s. 31.)
I barnehagen jobber vi aktivt med å møte barna på en anerkjennende
al måte. Vi vil se enkeltindividet, men også gruppa, og samspillet dem i
Lek og dannelse
k-
e mellom. Vi er en pedagogisk institusjon som på en profesjonell måte
å skal formidle grunnleggende verdier til barna for å styrke deres evne
til å møte samfunnets felles normer.
n Raushet, tydelighet, frihet, fred, toleranse, respekt, samhørighet, fel-
g.
n lesskap og vennskap, glede, kjærlighet og harmoni er viktige verdier
å i arbeidet vårt.
n-
e I virksomhetsplanen vår på s. 14 står det « i langsomt nærvær med
at barn(og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lek-
r,
e- ende, aktive voksne som tør å leve seg inn – være tilstede i barnets
e perspektiv, i barnets lek, i barnets virkelighet er avgjørende for bar-
nets utvikling og læring.»
g Leken har en fremtredende plass i barns liv i barnehagen, og i Soria
n Moria ser vi det som viktig at leken blir ivaretatt i planleggingen av
e aktiviteter.
of
n
e,
8. Dyra våre
Når vi konkret jobber med dyra våre kaller vi det dyrestell. Dyra våre er en viktig
pedagogisk ressurs i arbeidet vårt. Vi har blitt bedre på dyrehold for hvert år. Dyre-
hold er et av de områdene vi evaluerer med jevne mellomrom og som har vært i
stadig endring og utvikling. Det å ha dyr i barnehagen krever at vi planlegger godt
slik at vi tar godt vare på dyra.
Alle barnehagene har utvidet dyrehold, og vi reiser gjerne på besøk til hverandre
for å bl.a. kose med dyra i de andre barnehagene, Barna lærer å stelle forskjellige
dyr og å ta vare på dem. Når vi baker, lager pannekaker eller ønsker oss egg til fro-
kosten kan barna løpe ut i hønsehuset for å se om hønene har lagt egg. Dette er en
nær opplevelse av dyreverdenen og er en konkret erfaring for barna i å benytte seg
av ressursene dyrene kan tilby oss. Samtidig er det viktig at barna får en forståelse
av at vi må bidra til at hønene har det godt for at de klarer å legge egg. Siden alle
barnehagene har dyr i en eller form opparbeider barna seg god kompetanse på å
omgås dyr.
Kompetansen barna opparbeider seg i omgangen med dyra er verdifull. Barna får
kunnskaper om natur, dyr og vekster og deres samspill i naturen. Det å øve seg på
å være større enn dyra, sette seg inn i hvordan de har det og hva de trenger, det
å tolke deres kroppsspråk og behandle dem på en god måte er bra for utviklingen
dyra våre
av sosial kompetanse og det er godt for vår psykiske velvære.
Det å ha ansvar for dyra gir barna mestringsfølelse, selvfølelse og ansvarsfølelse.
Dyrestellet er en aktivitet som alle barna kan være med på i større eller mindre
grad. Når barna får et personlig forhold til dyra opparbeider de seg også ansvars-
følelse for dem.
Vi ser også at barna i samværet med dyra gir verdifulle ”her og nå” opplevelser
og at det er en god innfallsvinkel i det å bli kjent med andre. I arbeidet med dyra
glemmer man at man er lei seg eller sjenert – og mange nye barn har i oppstarts-
fasen hatt stor hjelp av dyra for å bli trygge i nye omgivelse på andre barn og andre
voksne. Innsikt og forståelse i store livsspørsmål som hører livet til er også noe som
er lettere å formidle til barna når en har dyr. Dyra lever ikke evig, og det har hendt at
et dyr har falt fra i løpet av barnehageåret. Barna får da på en veldig konkret måte
en forståelse av hva liv og død er, og kan lettere møte situasjoner tilknyttet dette
senere i livet. I Dyrestellet ønsker vi å gi barna rom for opplevelser, undring, etter-
tanke og gode samtaler. Derfor har vi ofte samlingsstunder ute mens dyra beveger
seg fritt rundt oss.
9. Hagens leveregler:
g
e- 1. jord leker vi med ute i skogen - ikke med spader i blom-
i
dt sterbed eller i plen
2. vann er å finne i dammene på området vårt
e
e - eller vi voksne henter bøtter til sandkassebruk
o-
n 3. trær kan vi klatre i, men vi lar de små få leve i fred (la
g
e trærne få beholde greinene sine) - vi voksne formidler re-
Hagene våre
e
å spekt for både have og skog...
4. singel og sand har sine plasser å være
år
å - vi voksne deltar ileken og lærer barna om måtehold...
et
n 5. hageblomstene lukter vi på og grønnsakshagen Barna elsker å være med å ”jobbe” i hagene våre!
vår gleder vi oss over Det fremmer mye glede og mestringsfølelse i det å være med å vedlikeholde
e. bed og planter.
e - de trenger stell og er en kilde til inspirasjon
s- De store flotte uteområdene våre på Hisøy, Eydehavn og Longum krever ve-
6. hagestell skal barna få delta i å ha glede av vanning
dlikehold og stell. Vi ser derfor ofte store og små med rive og trillebåre i full
og luking gjør vi til “barnas” oppgave
gang med å jobbe slik at vi får det fint rundt oss.
er
a
s- 7. redskapene til hagen vår brukes med glede og entu- Barna lærer mye av å delta i hagestellet. De lærer forskjell på hva som er
e hage kontra friareal og de lærer seg navn på ulike planter, vekster, busker og
m siasme i hagestellet, og settes tilbake på sin faste plass trær. De deltar i sorteringsprosessen der vi komposterer og ser at avfallet fra
at hagen omformes til ny fin jord som vi kan bruke på nytt i hagen vår.
e til glede for senere bruk.
e Barna erfarer også hvor viktig det er å ta ansvar for hagen vi har opparbeidet,
r- 8. vær i skogen, der er det gøy å leke - der vi voksne er, og at vi selv må bidra for å holde det pent rundt oss. For å være med må
er de også øve på å håndtere ulike redskaper og bruke forskjellige teknikker i
samles også barna seg...
håndteringen av disse.
10. Evalueringer & dokumentasjon
Evalueringer er et ledd i kvalitetssikringsprosessen, og er satt i et system der alle hovedmålene våre blir evaluert i løpet av året. Ved hjelp av ulike
delmål dokumenteres og evalueres driften og hverdagen. Både barn og voksne evaluerer. De voksne på sin måte ,og barna på sin. Felles for
dem alle er at vi reflekterer over det vi har gjort, og sammen gis mulighet til å sette oss nye mål om det er ønskelig. Slik videreutvikles til enhver tid
barnehagen, og slik får vi oversikt over hva som gjør oss gode og hva som kan gjøres bedre eller annerledes. Når barna evaluerer selv får vi en
unik sjanse til å se deres modell av verden. Hva de opplever og hvordan de tenker, og dette medvirker på hvordan de voksne planlegger aktiv-
itetene videre fremover i tid.
Dokumentasjon er en måte å vise alle rundt oss hvordan vi arbeider og hvordan vi tenker, og er et viktig ledd i samarbeidet mellom barnehage og
hjem. Pedagogisk dokumentasjon, evalueringer, observasjoner satt i system, samtaler rundt enkeltbarn, den daglige praten og «Dagen i dag» er
en del av vår dokumentasjon. Alle barn får egen perm som følger deres liv og utvikling i barnehagen, og en egen bildemappe med hverdagsglimt
følger denne. Utstillinger, hjemmesiden vår og Facebook, også ment for allmenheten ,er blitt en del av vårt varemerke og vår dokumentasjon.
For å få oversikt over planlagte evalueringer dette barnehageåret se s. 28 i virksomhetsplanen.
11. årsplanens funksjon
Kunst, Kultur
og Kreativitet Kropp,
1. I valgte etiske omgivelser Bevegelse Årsplanen er personalets arbeidsredskap gjennom hele året for det peda-
danner vi hele mennesker og Helse gogiske arbeidet i barnehagen. Planen skal også synliggjøre for foreldre,
2. Arbeid med estetiske fag kommune og andre hva Soria Moria barnehagene spesielt vektlegger i det
pedagogiske arbeidet med barna.
Kommunikasjon,
Språk og Tekst De store linjene gjennom året presenteres i årsplanen og vil også kunne
3. Miljø, stell av dyr og hage endres noe, alt etter barnegruppas og personalgruppas behov. Planen skal
gi rom for spontanitet og barns medvirkning.
1. 3.
I valgte etiske Miljø.
Natur, Miljø omgivelser danner vi stell av dyr og hage.
og Teknikk hele mennesker.
4. Utvikle et personlig forhold til 4.
/ kunnskap om naturen 2. Utvikle et persolig
Arbeid med forhold til, og ha
Etikk, estetiske fag. kunnskap om naturen
Religion
og Filosofi
Nærmiljø Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager regulerer barnehagens
og Samfunn virksomhet. Disse angir lover og forskrifter for innholdet i barnehagen der
e
innhold og arbeidsmåter bygges på et helhetlig læringssyn der omsorg,
or Antall, rom lek og læring er sentrale elementer. Rammeplanen angir 7 fagområder som
d og form
barnehagen forplikter seg til å jobbe med i løpet av året.
n
v- I skolen vil barna møte de samme fagområdene, men da tilpasset barnas
alder og modningsnivå. Slik sikres kontinuitet i barnas læringsprosess fra
barnehage til skole.
g ANNERKJENNENDE
er KOMMUNIKASJON I Soria Moria har vi 4 hovedmål som viser hva vi ønsker å ha spesielt fokus
mt på i våre barnehager. (se illustrasjon) For hver måned vil dere se hvordan
vi jobber med de ulike fagområde.
12. KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
august
OG HELSE
Vi veier og måler mens vi baker.
Sprelske turer til
Vi sorterer bær og andre skatter.
100-meterskogen.
Mattemeisen.
Opp, ned, rundt omkring-lek på
Vi leker med klosser og spill.
barnehagens område.
Ball og bevegelsesleker.
Sansemotorisk lek. NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Allsidig kost med havets skatter. Fisketur “En til den som fisken dro”
Håndvask og personlig hygiene. Sanselig Mais/Poteter,
bær og gulrotplukketur.
Oppdagelseesturer i nærmiljøet
“Dette er barnehagen vår”
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Høste naturens skatter, frukt, bær
og grønnsaker.
Kjøkkenhagen høstes.
Vi lager en installasjon rundt livet i
en stubbe.
KOMMUNIKASJON, Oppleve naturen med alle sanser.
SPRÅK OG TEKST Sortere, måle og veie søppel.
Den gode samtalen med barna. Stelle og ta vare på dyr og hage.
Billedbok/lesestund ute og inne. Kompstering og kildesortering.
“Snakkepakka”
“Dagen i dag” - med barna
Samlingstund med kjente og KUNST, LITTERATUR OG
kjære sanger, rim og regler KREATIVITET
Dyr og hage inspirerer oss
til ulike uttrykk.
ETIKK, RELIGION OG “Med kniv og fantasi”
FILOSOFI Kunst og drama i eventyrskog
Møtet mellom nye og gamle og ved spennende hav.
vetter, troll og tusser. Voksne i rolle.
Anerkjennende kommunikasjon I barnehagen kommer Findus og
Ro og tid til undring og samtale. Askeladden på besøk.
Undring over det naturen gir oss. Prosjektarbeid.
14. september
KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
OG HELSE Vi veier det vi høster av
Sprelske turer til frukt, bær og grønt.
100-meterskogen. Vi ser på de geometriske formene
Balllek og rullende på frukt og grønt.
epler og pærer. Vi baker og måler .
Allsidig kost med havets skatter. Mattemeisen
Håndvask og personlig hygiene.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
KOMMUNIKASJON, Fisketur “En til den som fisken dro”
SPRÅK OG TEKST Eventyrlige turer i skog og
Den gode samtalen med barna. på bølgende hav.
Billedbok/lesestund ute og inne. Presentere en gla’historie
“Dagen i dag” - med barna til eller fra avisa
Samlngsstund med fokus på Oppdagwelseesturer i nærmiljøet
høsttakkefesten. “Dette er barnehagen vår”
“Snakkepakka”
ETIKK, RELIGION OG NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
FILOSOFI Vi steller og viser omsorg
Anerkjennende kommunikasjon for dyr og hage.
Tid for undring og samtale.. Vi lager installasjon rundt
livet i en stubbe.
Vi høster skatter som bær,
HØSTTAKKEFESTEN frukt og grønnsaker.
Foreldre inviteres til å komme og Grønnsakshagen høstes og pleies.
se våre utstillinger, og smake på Vi sorterer og veier søppel.
Soria Morias “høsttakkemeny”. Vi samler frø for å så egne planter.
Vi selger produkter vi har laget Kompostering.
av råvarer høstet i skog, hav og
hage. Barnehagen er pyntet med
KUNST, LITTERATUR OG
naturens skatter. “SoriaMorias
KREATIVITET
høstmedley fremføres av barne-
Vi maler brødposer og etiketter.
hagekoret.
Vi skaper i og med naturen.
“Med kniv og fantasi”
EVALUERINGER Prosjektarbeid.
Barna evaluerer: Høsttakkefesten. Kunst i natur av høstens skatter.
16. oktober
KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
OG HELSE Hvor mange dyr har vi?
Sprelske turer til Hvor mange voksne er vi?
100-meterskogen. Leke med klosser og spill.
Opp, ned, rundt omkring lek Hvor mange egg legger hønene
på barnehagens område. på en måned?
Ball og bevegelsesleker.
Allsidig kost med havets skatter
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Bli kjent med de ulike kulturene i
KOMMUNIKASJON, de ulike barnehagene.
SPRÅK OG TEKST Lytte til joik og samisk sagn.
Den gode samtalen med barna. Gå tur i nærmiljøet.
Eventyrstund under epletrærne, Barnekonvensjonen.
eller under furukrona i skogen.
“Dagen i dag” - med barna
Samlngsstund med sanger, NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
rim og regler. Oppleve eventyrlig fargespill
i naturen.
ETIKK, RELIGION OG Sanke høstløv.
FILOSOFI Sortere søppel.
“Alle barna har rett til...” Stelle og ta vare på dyr og hage.
- barnerettighetene.
Ro til undring og samtale. KUNST, LITTERATUR OG
KREATIVITET
Lage fredsduer.
Prosjektarbeid.
VI MARKERER
FN-DAGEN !
FN-dagen markeres i barnehagen
ved å smake på mat fra andre
land, lytte til musikk og synge
sanger fra ulike land.
Enkelte velger å ha stand med ef-
fekter fra andre land og kulturer.
EVALUERINGER Vi pynter barnehagen med
Barnas Rettigheter fredsduer.
18. Jul- og påskeferieplan 2012/2013
Vi gleder oss med barna over at jula
nærmer seg og ber dere sette kryss på
de feriedagene dere har for dette året.
riv ut og levere inn arket innen 1. des.
Barnets navn:
Ønsker fri i jula
Ønsker å benytte jula
Ønsker fri i påska
Ønsker å benytte påska
Ønsker fri både jul og påske
For nærmere infomasjon om ferier og ferieavvikling,
se virksomhetsplan og vedtekter.
20. KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
OG HELSE Vi baker sol, måne og stjernekaker.
Sprelske turer i skog og mark. Lek med klosser og spill.
Bevegelsesleker og Mattemeisen.
bevegelse til musikk.
Opp, ned, rundt omkring lek. NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Håndvask og personlig hygiene. Jeg fant, jeg fant!
Allsidig kost med havets skatter. -oppdagelsestur i nærmiljøet
Presentere en gla’historie til
eller fra avisa
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
Fortellinger om St.Martin.
Den gode samtalen med barna.
Stemningsfulle samlingsstunder
november
med lyktesanger
“Dagen i dag”
-sammen med barna
Snakkepakken
KUNST, LITTERATUR OG
ETIKK, RELIGION
KREATIVITET
OG FILOSOFI
Vi lager magiske lykter og
Å være “hjelpsom og omtenksom”
pynter barnehagen til
Ro til undring og samtale
stemningsfull lyktefest.
Anerkjennende kommuniksajon.
Kunst i 100-meterskogen
Med kniv og fantasi.
LYKTEFESTEN
Prosjektarbeid.
En stemningsfull feiring for barn,
foreldre og ansatte i barnehagen. I NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
skumringstimen går barna syn- Dyrestell og omsorg
gende i tog, med sine magiske, for småfuglene.
selvlagde lykter. Vi møter St.Martin Oppleve naturen med alle sanser.
og eselet hans, og det serveres Sortere søppel.
sol, måne og stjernekaker. Sanke naturens skatter til
juleverksted.
BARNA EVALUERER Er 100-meterskogen klar for
Lyktefesten vinteren?
22. desember
KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
OG HELSE Vi baker og veier.
Vi skaper julestemning. “Full / halvfull / tom”
Vi lager norsk tradisjonsmat. Mål og vekt.
Hvordan kler vi oss når det er Hvor mye mat spiser dyra åre?
kaldt og vått?
Akebakken / Gymsalen.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Kirkebesøk.
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Vi finner julelitteratur på
Naturmateriale fra skogen. biblioteket.
Dyrene våre og småfuglene Omvendt adventskalender
trenger mat. - gleden av å gi.
Hva er snø laget av?
Barna dokumenterer med digi-
talkamera. KUNST, LITTERATUR OG
Kildesortering. KREATIVITET
Fargen er eventyrlig rød.
Materialet er fra naturen:
KOMMUNIKASJON, Ull, kongler, røtter mm.
SPRÅK OG TEKST Prosjektarbeid.
“juleevangeliet”
dramatiseres
ETIKK, RELIGION OG
FILOSOFI
Samlingstunder:
Vi møter fjøsnissen og Nissen,
nissegleder og nissestreker.
Juleevangeliet, julesanger:
Felles sanghefte.
Adventskalender:
Gleden av å gi.
NISSEFEST!
Lucia og nissefest for barna.
BARNA EVALUERER
Barna og personalet koser seg
Gleden av å gi sammen.
24. januar
ANTALL, ROM OG FORM
KROPP, BEVEGELSE
OG HELSE Geometriske former i is.
Trollmat.
Dramatisering av
KOMMUNIKASJON,
Soria Moria Slott
SPRÅK OG TEKST
Trolldans / Dovregubbens Hall.
Litteratur:
Trolla i akebakken.
“Soria Moria Slott”
Soria Morias eventyrlige
Trollviser og regler.
vinterleker.
Språkgrupper.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Biblioteket.
KUNST, LITTERATUR OG
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK KREATIVITET
Dyrene våre. Kittelsens skildringer i
Småfuglene i skogen. Soria Moria Slott.
Kildesortering. Barna er med og lager trollete
og tussete kostymer.
Musikk: Grieg
ETIKK, RELIGION OG “Dovregubbens Hall”
FILOSOFI Trollviser.
Myter, eventyr og sagn. Prosjektarbeid.
26. februar
KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
OG HELSE Jakten på den mest
Vi danser til “Dovregubbens Hall” eventyrlige istappen.
Trollmat på bål, Vi måler og sorterer etter størrelse.
og festmat på slottet. Mattemeis og aktiviteter.
Soria Morias eventyrlige
vinterleker.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Vi besøker biblioteket.
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
Litteratur: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
“Soria Moria Slott” Dyrene våre.
Trollviser og regler. Småfuglene, fryser de?
Dyrene i skogen.
Mystiske spor i snøen.
Hvem har vært her?
Veie papir og kildesortering.
KUNST, LITTERATUR OG
KREATIVITET
Barna dramatiserer eventyret om
Soria Moria Slott.
Kostymene er snart klare for den
store dagen. Kittelsens illustras-
joner er impulsen vår. Vi lytter til
“Dovregubbens Hall”. Vi maler til
musikk. Prosjektarbeid.
EVALUERINGER
Faste turdager.
Barna evaluerer turene våre.
ETIKK, RELIGION OG
FILOSOFI
Myter, eventyr og sagn. FEST PÅ SLOTTET!
Vi undrer oss og filosoferer Barna og personalet
sammen med barna. har fest på slottet.
28. ANTALL, ROM OG FORM KROPP, BEVEGELSE
Kildesortering: OG HELSE
Hvor mange kilo plast kaster vi Vi dramatiserer barnas
denne måneden? fortellinger.
Hvor mye strøm bruker vi? Bevegelse til musikk.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN KOMMUNIKASJON,
Kildesortering. SPRÅK OG TEKST
Miljøfyrtårnrapportering. Barna lager egne fortellinger.
Den gode samtalen.
Språkgrupper.
mars
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Dyra våre.
Vi samler plast som vi finner på tur.
Fuglene lager eventyrstemning i
skogen.
Vi vil vite hvem noen av de er!!
Vi sår egne frø.
PÅSKEAKTIVITETER
Vi skaper tid og rom for
hvert enkelt barn under
påskeaktivitetene.
Alle barna får med seg hjem en
dekorasjon.
ETIKK, RELIGION OG
FILOSOFI
Påskefortellinger og budskap. KUNST, LITTERATUR OG
100-meterskogens KREATIVITET
magiske oppvåkning. Fargen er gul og materialet er
hentet fra naturen. Vi tover og
maler på egg fra hønene. Med kniv
og fantasi drar vi ut i skogen.
EVALUERINGER
Vi synger og dramatiserer.
Fritt emne. Prosjektarbeid.
30. april
KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
OG HELSE Forskning på
Kroppen min: geometriske former i naturen.
Ansvar for egen kropp. Kims lek.
Vi søker ro og hvile mellom
aktivitetene.
Vi er alle forskjellige. NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Aktuell litteratur. Gårdsbesøk.
Kanskje får vi være med
på lamming?
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
Den magiske samlingsstunden.
Rim, rytme og regler.
Kims lek.
ETIKK, RELIGION OG
FILOSOFI
Filosofi og undring over tema
“sjø og skog”
Undring over nytt liv.
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Dyrestell og Hagestell.
Søppelsortering / eksperimenter.
Egne frø spirer og gror.
Vi følger liv og røre i stubben vår.
Hvem gjemmer seg
mellom tang og tare?
KUNST, LITTERATUR OG
KREATIVITET
Kunst i naturen.
Maling og sprell. BARNA EVALUERER
Med “kniv og fantasi”.
Hva er nytt liv?
Prosjektarbeid.
32. KROPP, BEVEGELSE ANTALL, ROM OG FORM
mai
OG HELSE Naturens former og materiell
Sammen med barna baker vi inspirerer til sortering og
Soria Moria brød og lager even- systematisering.
tyrlige retter av frukt og grønt. Erfare og utforske ulike former og
Sjøen byr på hemmeligheter som sette riktige matematiske begreper
ender på matfatet. på former og figurer. Tallrekka.
Personlig hygiene.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Nærområdene med
Dyrestell og hagestell. skog og sjø utforskes.
Barna gjør seg kjent med Delta på de lokale 17.mai
digitalt kamera. tradisjonene.
Små ting i linsa blir store
når pc’n gjør spennende ting.
Barnas dokumentasjon.
Vi sår og steller i grønnsakshagen.
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
Rim og regler.
Oppslagsverk på turer inspirerer
til at barna erobrer kunnskap
sammen med nysgjerrige voksne.
Kor: Vi øver oss til sommerfesten.
Språkgrupper.
KUNST, LITTERATUR OG
ETIKK, RELIGION OG KREATIVITET
FILOSOFI Soria Morias sanghefte
Hva er omtanke? med 17.mai sanger.
Ro og trygghet gir rom for Vi lager våre egne instrumenter.
innlevelse med vennene våre. “Soria Moria dagene”
Vi undrer oss sammen med Barnekulturdagen.
barna over alle de dyra og
plantene som vi har rundt oss
i barnehagen. BARNAS EVALUERINGER
IKT
34. juni
BARNAS EVALUERINGER ANTALL, ROM OG FORM
Fritt emne. Vi ser på geometriske former
i skogen og ved sjøen.
Vi sammenligner størrelser
NÆRMILJØ OG SAMFUNN og leter etter like former.
Vi går på tur i nærmiljøet vårt og
plukker ulike blomster som vi
KROPP, BEVEGELSE
sammen setter navn på.
OG HELSE
En tur til torget i byen
Sang- og ringleker. Vi danser oss
for å se på frukt og grønnt.
inn i sommervarmen.
Barna får erfaringer og ser
Blir det bevegelse i vann også?
sammenehengen med høsting av
Frukt og grønt skapes om
naturens ressurser
til himmelske retter.
og matproduksjon.
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
Utendørs nyter vi eventyr
sammen og skaper våre egne
“eventyrhuler”.
Rim og regler.
KUNST, LITTERATUR OG
KREATIVITET
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Med kniv og fantasi trylles
Nærmiljøet med skog og sjø har vi musikkinstrumenter frem fra natur
fortsatt stor glede av og gjenbruksmaterialer.
å utforske sammen. Prosjektarbeid.
Kanskje har vi truffet på bittesmå
trollske skapninger vi ikke visste SOMMERFEST!
fantes? Har de navn tro? Barnehagen er sommerpyntet!
Det er tid for sommerfesten med
ETIKK, RELIGION OG barn og foreldre. Vi griller og tar
FILOSOFI avskjed med 5 åringene.
Omtanke. Koret gir oss tussete opplevelser!
Omtenksomhet. Skolebarna reiser til Gurebo Gård
Vi under oss.. på overnatting.
36. SOMMERSPRELL ANTALL, ROM OG FORM
PÅ LONGUM!! Kjøkkentjeneste.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Turer ut av barnehagen.
Møte med en annen
Soria Moria Barnehage.
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Mating, kos og stell
av dyrene våre.
Hagestell.
JULI
KROPP, BEVEGELSE
OG HELSE
Lek og stimulering av
allsidige bevegelser.
Sturkturerte sangleker,
lek med ball og vann.
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
Høytlesning og samtalegrupper.
Musikk og eventyrstunder
ute i sommersola.
KUNST, LITTERATUR OG
KREATIVITET
ETIKK, RELIGION OG Kunst i natur.
FILOSOFI Gi barna varierte inntrykk ved hjelp
Undring over nye venner. av sang, musikk og drama.
