Valdres-statistikk
Forskning fra Valdres



  Versjon 1 -2009
Valdresstatistikk og forskning fra Valdres laget av Valdres Næringshage as. Formålet er å gi noen måleparameter for utvikl...
I denne rapporten presenterer vi sammendrag for de enkelte indikatorene. Underliggende detaljestatistikk kan en få på fore...
Kommentarer:

Valdres har de siste årene hatt en nedgang i folketallet. Ser vi på et lengre perspektiv fra 1970 – 2008 har...
2 HUSHOLDNINGENES INNTEKT ETTER SKATT

    Region                                                      2007               ...
3. SYSSELSETTING
Sysselsatte personer 16-74 år etter arbeidsted
2006.
                                                    ...
Kommentar:
Tallene er fra 2006 og er oppgitt bare for Valdres. Vi vil etter hvert utvide statistikken med nyere tall og en...
4. VAREHANDEL

Valdres              Omsetning
0540 Sør-Aurdal                   44 552
                                   ...
5. VEGTRAFIKK

                 Leira E16          Endring %       Otta E6          Endring %           Flå R7            ...
6. JORDBRUKET

                           2008                     2007                    2006                    2005
  ...
7. Gjestedøgn på hoteller


                                 2008            2007             2006               2005     ...
8. Fritidsboliger

                                2003             2004           2005            2006               2007...
9. Registrerte bedrifter (enheter med kommersiell drift)
          Kommune/region             AS             Enkelt.m.for ...
10. Etablering


                                2003        2004         2005         2006         2007            2008
0...
Forskning med Valdrestilknyttning
Det er de senere årene publisert flere forskningsrapporter fra Valdres eller med sterk t...
Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/032006.pdf



    ValHall- Resultater fra en spørreundersøkelse blant unge vo...
Landbruk
     Vekststrategier for lokal mat. Frekvensrapport. Norsk senter for bygdeforskning 2008

     Frekvensrapport o...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

2009 Valdresstatistikk Versjon 1 2009

546 views
471 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
546
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

2009 Valdresstatistikk Versjon 1 2009

  1. 1. Valdres-statistikk Forskning fra Valdres Versjon 1 -2009
  2. 2. Valdresstatistikk og forskning fra Valdres laget av Valdres Næringshage as. Formålet er å gi noen måleparameter for utviklingen i Valdres. I tillegg gir rapporten henvisninger til forskningsrapporter fra Valdres. Vi vil oppdatere rapporten minst en gang i året. Valdres Næringshage samler også statistikk og forskningsresultater på sine hjemmesider http://www.valdres-nhage.no/. For de som ønsker å stå på en mailingliste for nyheter innenfor statistikk og forskning, send en mail til: arne.erik@valdres-nhage.no. Valdres Næringshage har tilgang på verktøy slik at vi kan kjøre ut lister over virksomheter med navn, bransje, kontaktpersoner o.s.v. Lister kan produseres på postnummernivå, kommunenivå eller for hele Valdres. Vi tar forbehold om feil og mangler ved de data som presenteres her. Kom gjerne med tilbakemeldinger på e.post. arne.erik@valdres- nhage.no. Vi har valgt ut følgende måleindikatorer: Befolkningsutvikling Husholdningenes inntekt Arbeidsstyrke Varehandel Vegtrafikk på E16 Utvikling i jordbruket Antall registrerte bedrifter Antall nye bedrifter Antall fritidsboliger Registrerte bedrifter Etablering Utvalget av statistikkområder er gjort ut fra behovet for å finne indikatorer for viktige elementer i Valdres. De fleste tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Statens Landbruksforvaltning, Statens Vegvesen og Statestikknet. Som referanseområder har vi valgt Nord Gudbransdal og Hallingdal. Disse naboregionene er på mange måter like Valdres både med hensyn til befolkning, natur og næringsliv.
  3. 3. I denne rapporten presenterer vi sammendrag for de enkelte indikatorene. Underliggende detaljestatistikk kan en få på forespørsel fra Valdres Næringshage as. Statistikk 1 BEFOLKNINGSSUTVIKLING Tabellen viser antall innbyggere i Valdreskommunene, Valdres samlet og Nord Gudbransdal og Hallingdal i perioden 2003 – 2008, og for årene 2000 – 1990 -1980 – 1970. I tillegg vises økning /nedgang i folketallet fra år til år i tillegg til folketallsøkning / nedgang fra 1970 – 2008. Region/ kommune 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2000 1990 1980 1970 0540 Sør-Aurdal 3 176 3 194 3 243 3 265 3 251 3 326 3 389 3 568 3 698 3 770 0541 Etnedal 1 388 1 394 1 389 1 397 1 410 1 427 1 401 1 580 1 732 1 837 0542 Nord-Aurdal 6 436 6 388 6 425 6 442 6 539 6 567 6 560 6 573 6 333 5 829 0543 Vestre Slidre 2 217 2 212 2 217 2 245 2 304 2 282 2 282 2 525 2 442 2 393 0544 Øystre Slidre 3 176 3 166 3 137 3 114 3 116 3 089 3 060 3 120 3 017 2 744 0545 Vang 1 582 1 591 1 624 1 613 1 616 1 636 1 675 1 817 1 736 1 762 Valdres 17 975 17 945 18 035 18 076 18 236 18 327 18 367 19 183 18 958 18 335 Endring i % 0,17 -0,50 -0,23 -0,88 -0,50 -0,22 -4,25 1,19 3,40 Endring 1970-2008 -1,96 Nord Gudbransdal 19 406 19 550 19 678 19 752 19 869 19 885 19 550 21 146 21 888 21 567 Endring i % -0,74 -0,65 -0,37 -0,59 -0,08 1,71 -7,55 -3,39 1,49 Endring 1970-2008 -10,02 Hallingdal 19 964 19 960 20 035 20 010 19 957 20 024 20 409 20 073 19 287 17 562 Endring i % 0,02 -0,37 0,12 0,27 -0,33 -1,89 1,67 4,08 9,82 Endring 1970-2008 13,68 Kilde SSB
  4. 4. Kommentarer: Valdres har de siste årene hatt en nedgang i folketallet. Ser vi på et lengre perspektiv fra 1970 – 2008 har nedgangen bare vært på 1,96%. I samme periode hadde Nord Gudbrandsdal en nedgang på hele 10.2%, mens Hallingdal hadde en økning på 13,69%. Ser vi på en del andre regioner i fjellregionen er ikke Valdres spesielt utsatt. Hallingdal er unntaket som har hatt en økning. Det var en kortvarig økning i folketallet på 1970 tallet. Vi tror dette i hovedsak skyldes den ”grønne bølge” med massiv satsing på oppbygging i landbruket i den perioden. Antagelig er statistikken over alderssammensetningen mer skremmende. Valdres har en relativ høg gjennomsnittsalder som faktisk er økende. Dette vil gi et markert utslag på folketallsutviklingen hvis en ikke greier å få til en tilflytting av unge mennesker.
  5. 5. 2 HUSHOLDNINGENES INNTEKT ETTER SKATT Region 2007 2006 2005 0540 Sør-Aurdal 293300 289000 284000 0541 Etnedal 275400 264000 258000 0542 Nord-Aurdal 287900 311000 292000 0543 Vestre Slidre 305300 297000 290000 0544 Øystre Slidre 326700 318000 320000 0545 Vang 263800 293000 289000 Valdres under ett 292067 295333 288833 Nord Gudbransdalen 317167 297500 Hallingdal 313000 306167 Norge 365 000 339 000 326 000 Kilde SSB Kommentarer: Tabellen angir husholdningenes samlede inntekt etter skatt og gir en indikator på lønnsnivå i kommunene og regionene. SSB oppdaterer ikke tallene før skatteoppgjøret foreligger, derfor er 2007 siste år vi har statistikk for. Foreløpig mangler vi også tall for Nord- Gudbransdal og Hallingdal for 2007. Bruker vi 2006 som utgangspunkt ser vi at i gjennomsnitt har husholdningene i Valdres mindre inntekter enn i de to andre regionene. Kr. 21 834 mindre enn i Nord-Gudbransdal og kr. 17 667 mindre enn i Hallingdal. Dette henger kanskje sammen med at vi har gardsbruk som er mindre, færre industribedrifter og en eldre befolkning enn i de to andre regionene.
  6. 6. 3. SYSSELSETTING Sysselsatte personer 16-74 år etter arbeidsted 2006. Sum begge Kommuner SA ET NA VS ØS VA SUM kj. % av tot. Totalt Menn 685 270 2036 532 684 367 4574 8759 kvinner 569 289 1895 429 652 351 4185 Landbruk Menn 122 84 174 132 95 113 720 1026 11,71 kvinner 43 37 91 56 39 40 306 Olje og gass Menn 0 0 kvinner 0 0 0 Industri og bergverk Menn 106 15 118 98 65 19 421 580 6,62 kvinner 18 12 77 25 18 9 159 Kraft og vannforsyning Menn 17 0 71 6 5 14 113 131 1,50 kvinner 2 0 10 0 6 18 Bygg og anlegg Menn 138 47 430 107 152 64 938 992 11,33 kvinner 3 0 29 12 7 3 54 Varehandel og reiseliv Menn 84 28 564 45 147 36 904 1863 21,27 kvinner 88 35 564 47 186 39 959 Transport og kommunikasjon Menn 52 36 210 19 27 12 356 433 4,94 kvinner 5 4 52 2 10 4 77 Finansiell tjenesteyting Menn 4 4 20 2 4 5 39 87 0,99 kvinner 2 9 17 6 9 5 48 Annen tjenesteyting Menn 24 8 128 14 54 14 242 490 5,59 kvinner 17 3 166 15 36 11 248 Offentlig forvaltning Menn 135 44 319 107 131 89 825 3094 35,32 kvinner 382 186 874 258 338 231 2269 Uspesifisert Menn 3 4 2 2 4 1 16 63 0,72 kvinner 9 3 15 8 9 3 47 Kilde SSB
  7. 7. Kommentar: Tallene er fra 2006 og er oppgitt bare for Valdres. Vi vil etter hvert utvide statistikken med nyere tall og en sammenligning med de to andre regionene. Reiseliv og varehandel ligger i samme kolonne i statistikken. Vi skulle gjerne hatt disse to næringene adskilt og vi vil arbeide med å få tall på dette. Valdres Næringshage gjorde i 2006 en sammenligning for perioden 2002 til 2006. Konklusjonene fra denne sammenligningen var slik: Tallet for antall arbeidsplasser er noenlunde stabilt. Det er ca 8 760 som har sitt arbeid i Valdres. I landbruket arbeider det i dag 1026 personer. I 2002 var det 1138. Dette er en nedgang på 112 personer. Næringen sysselsetter nå ca 12% av arbeidsstyrken mot 13% for fire år siden. Innenfor bygg- og anleggsvirksomhet har antallet økt fra 895 personer til 992 personer. En økning på 97 personer. Prosentvis har bransjen økt fra 10 til 11% av arbeidsstyrken. Varehandel og reiseliv har økt fra 1802 til 1863 personer. 61 flere enn i 2002. De utgjør nå 21% av arbeidsstyrken. Går en inn dypere i statistikken ser en at varehandel er den sektoren som drar opp tallene. I reiselivet går sysselsetningen nedover. Innenfor finansiell tjenesteyting (bank – forsikring) har det foregått en rask rasjonalisering. I 2002 var det 114 som jobbet her, men i 2006 var tallet redusert til 87. Det er en reduksjon på 27 personer. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting har sysselsettingen økt med 36 personer, fra 454 i 2002 til 490 i 2006. I offentlig sektor arbeidet det i 2006 3094 personer mot 3092 i 2004, altså er tallet stabilt. 35% av arbeidsstyrken arbeider i denne sektoren. Den største dramatikken knytter seg til nedgangen i landbruket. Dette fordi dette gjenspeiler nedlegging av gardsbruk. De fleste arbeidsplasser her er knyttet til enkeltmannsforetak. Det er antagelig slik at vi på fire år har lagt ned over 100 små bedrifter innenfor denne sektoren.
  8. 8. 4. VAREHANDEL Valdres Omsetning 0540 Sør-Aurdal 44 552 Kommentarer: 0541 Etnedal 30 143 0542 Nord-Aurdal 114 509 Tallene finnes foreløpig bare for 2007 og viser forbruk pr. person i 0543 Vestre Slidre 25 324 angitte kommune. SSB publiserer nå kvartalstall og vi vil 0544 Øystre Slidre 51 854 forhåpentlig få årstall framover. 0545 Vang 29 387 Nord Gudbransdal Nord Aurdal er den kommunen i alle tre regioner som har høgest 0511 Dovre 54 177 varehandel pr. innbygger. Gol ligger hakk i hæl. Dette skyldes i 0512 Lesja 22 597 første rekke den betydelige varehandelen som blir gjort av 0513 Skjåk 34 498 fritidsboligeiere. 0514 Lom 47 015 0515 Vågå 37 695 0517 Sel 69 096 Hallingdal 0615 Flå 20 998 0616 Nes (Busk.) 63 450 0617 Gol 106 838 0618 Hemsedal 79 652 0619 Ål 44 893 0620 Hol 82 795 Norge 68 370 Kilde SSB
  9. 9. 5. VEGTRAFIKK Leira E16 Endring % Otta E6 Endring % Flå R7 Endring % 2003 6925 5462 3621 2004 7033 1,56 5477 0,27 3563 -1,60 2005 7126 1,32 5646 3,09 3685 3,42 2006 7220 1,32 5643 -0,05 3774 2,42 2007 7411 2,65 5771 2,27 3872 2,60 2008 7464 0,72 5690 -1,40 3884 0,31 Kilde: Statens Vegvesen Kommentar: Tallene er årsdøgntrafikk. Dette betyr gjennomsnittelig antall kjøretøyer i døgnet over hele året. Statens Vegvesen har ulike tellepunkter på vegnettet. I Valdres har vi valgt å bruke Leira selv om vi er klar over at dette punktet fanger opp mye mer lokaltrafikk en sammenlignbare tellepunkter i Nord-Gudbransdal og Hallingdal. Likevel kan vi trekke den konklusjon at vegtrafikken på E16 har økt mer enn på E6 og Rv 7 i Hallingdal. På Leira har trafikken økt med i alt 539 kjøretøy i døgnet i perioden 2003 - 2008. Økningen på Otta har vært 228 kjøretøy, mens den på Flå har vært 263. Vegvesenet konkluderer på sine hjemmesider med at det ser ut som den raske økningen i vegtrafikken er i ferd med å stagnere.
  10. 10. 6. JORDBRUKET 2008 2007 2006 2005 ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL AREAL AREAL AREAL AREAL SØKERE SØKERE SØKERE SØKERE Sør-Aurdal 23.309 141 22.807 142 23.006 148 22.886 157 Etnedal 15.015 84 15.387 89 15.118 90 15.579 93 Nord Aurdal 37.738 224 37.339 224 37.029 229 37.452 237 Vestre Slidre 30.938 198 30.724 194 30.166 185 30.154 185 Øystre Slidre 29.179 177 28.779 180 28.814 185 28.642 191 Vang 20.221 123 20.656 127 20.978 130 21.073 131 Sum Valdres 156 400 947 155692 956 155111 967 155786 994 Sum Nord Gudbransdal 195 257 1 110 194 403 1 128 193 258 1 146 193 089 1 169 Sum Hallingdal 122976 623 121613 633 118458 665 117116 696 Kilde Statens Landbruksforvaltning Kommentarer: Antall søkere om produksjonstillegg gjenspeiler antall aktivt drevne bruk. I perioden 2005 – 2008 ble det nedlagt 47 bruk i Valdres, 59 i Nord Gudbrandsdal og 73 i Hallingdal. Gjennomsnittsbruket i 2005 var i Valdres 157 da, i Nord Gudbrandsdalen 165 da og i Hallingdal 168 da. I 2008 hadde dette endret seg til 165 da i Valdres, 176 da i Nord Gudbrandsdal og 197 i Hallingdal. Valdres har gjennomgående mindre areal pr bruk enn de to andre regionene. Det ser ut som om strukturendringene i jordbruket går seinere i Valdres enn i de to andre regionene.
  11. 11. 7. Gjestedøgn på hoteller 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Valdres 371 445 401 619 416 586 467 038 469 612 408 563 % vis endring -8 -4 -11 -1 15 Nord Gudbransdal 378 728 386 796 394 747 410 474 392 888 391 693 %vis endring -2 -2 -4 4 0 Hallingdal 983 728 1 037 698 1 049 442 1 110 741 1 127 955 1 129 644 %vis endring -5 -1 -6 -2 0 Kilde: Statistikknett Kommentar: Statistikken viser er relativt stor nedgang i hotellovernattinger. Valdres taper mer enn de to andre regionene. En av årsakene er muligens den sterke satsingen på fritidsboliger i Valdres.
  12. 12. 8. Fritidsboliger 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0540 Sør-Aurdal 3113 3144 3195 3262 3232 3303 0541 Etnedal 1952 1976 1999 2017 2019 2052 0542 Nord-Aurdal 3796 3829 3869 3905 3971 4079 0543 Vestre Slidre 2122 2164 2220 2288 2343 2395 0544 Øystre Slidre 2897 2952 3058 3117 3186 3217 0545 Vang 1295 1311 1351 1371 1462 1492 Valdres 15175 15376 15692 15960 16213 16538 Nord Gunbransdal 5725 5839 5995 6068 5936 6028 Hallingdal 14036 14243 14541 14674 14897 15248 Kilde SSB Økning 2003 – 2008 Valdres 1363 Nord Gunbransdal 303 Hallingdal 1212 Kommentarer; Statistikken omfatter alle typer fritidsboliger. Hvis flere boliger ligger i samme hus, telles de som en. Dette betyr at vi ikke på langt nær har fått med alle leiligheter som er bygd de senere årene. I Valdres har økningen i antall fritidsboliger i perioden 2003 – 2008 vært på hele 1363 enheter, i Nord Gudbransdal på 303 og i Hallingdal 1212, Valdres har størst antall enheter og har økt mest i perioden.
  13. 13. 9. Registrerte bedrifter (enheter med kommersiell drift) Kommune/region AS Enkelt.m.for Andre org Sum Sør-Aurdal 101 657 170 928 Etnedal 31 324 109 464 Nord Aurdal 325 1001 432 1758 Øystre Slidre 164 607 164 935 Vestre Slidre 65 483 154 702 Vang 70 374 129 573 Valdres 756 3446 1158 5360 Nord-Gudbransdal 653 3082 1066 4801 Hallingdal 1276 3415 1141 5832 Kilde Brønnysundregisterene /Ravn Info Kommentarer: Tallene er tatt ut i mars 2009 og viser virksomheter registrert i enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret. Under andre organisasjoner finner vil alle selskapsformer som er registrert som annet enn aksjeselskaper eller enkeltmannsforetak. Dette kan være selskaper med delt ansvar, selskaper med begrenset ansvar, utenlandsregistrerte selskaper, stiftelser, samvirkeforetak, lag og foreninger. Gardsbruk er stort sett organisert som enkeltmannsforetak. Vi ser av tabellen at Hallingdal har et betydelige større antall kommersielle virksomheter enn Valdres. Valdres har flere enn Nord Gudbransdalen.
  14. 14. 10. Etablering 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0540 Sør-Aurdal 32 31 30 40 20 16 0541 Etnedal 12 6 18 10 9 9 0542 Nord-Aurdal 66 85 71 80 47 37 0543 Vestre Slidre 13 18 22 14 13 13 0544 Øystre Slidre 39 28 50 31 30 21 0545 Vang 18 10 17 27 8 11 Sum 180 178 208 202 127 107 Kommentar: Vi mangler statistikk for de to andre regionene, men regner med at dette etter hvert kommer på plass. Etablererfrekvens kan måles på to ulike måter. Mange bruker en indeks som beregner antallet i forhold til eksisterende etablerte selskaper. Denne metoden gir dårlig uttelling for regioner på landsbygda hvor det fra før er svært mange enkeltmannsforetak registrert (gardbrukere). Måler man etableringer i forhold til folketallet ligger Valdres blant de 15 beste regionene i landet. Vi har i mange år vært den regionen i Hedmark / Oppland som har hatt høgest etablererfrekvens. Hallingdal har tradisjonelt ligget meget høgt på denne statistikken og foran oss. Nord Gudbransdal har ligget dårligere an.
  15. 15. Forskning med Valdrestilknyttning Det er de senere årene publisert flere forskningsrapporter fra Valdres eller med sterk tilknytning til regionene. Det er mye kunnskap å hente i disse publikasjonene. Kunnskap som kan brukes til å gjøre kloke vegvalg i regional utvikling. Her noen av disse etter tematisk orden. Regional utvikling: Regionenes kamp? – om tilflyttingsprosjekter. Østlandsforskning 2008. Denne rapporten drøfter hvilke teorier som kan tenkes å ligge bak tilflyttingsprosjekter. Hovedvekten legges på teorier rundt regional økonomisk vekst og flyttemotiver. Rapporten viser at de som står bak tilflyttingsprosjekt har en ganske klar oppfatning om at det er mulig å endre tilflyttingstrender ved hjelp av tilflyttingsprosjekt. Det finnes ikke forskning som tyder på at det er tilfelle. Tvert imot finnes det noe forskning som viser at slike prosjekt ikke har en effekt. Mye tyder likevel på at det er mulig å tiltrekke seg enkeltindivid og inspirere til enkelte næringsetableringer Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/192008.pdf ”Valdres-Rypa”. Tilflytting og trivsel blant kvinner i Valdres. Østlandsforskning 2006. Dette er resultatene fra en spørreundersøkelse blant kvinner i alderen 18-45 år som har flyttet til Valdres i perioden 1994-2005. Resultatene viser at de tre viktigste flyttemotivene er ”jobb”, ”trygge og gode oppvekstvilkår for barn” og ”kjæresten min bodde i Valdres”. 61 prosent av innflytterne vurderte bare Valdres, da de bestemte seg for å flytte fra stedet de bodde på sist. Bare 16 prosent flyttet til Valdres uten å ha noen tilknytning fra før. De fleste trives godt i Valdres, og sju av ti kvinner vil bli boende i Valdres i mer enn 10 år. De som i størst grad ønsker å bli boende, er familieorienterte kvinner. De som er orientert mot en yrkeskarriere, eller som kom til Valdres for å stresse ned og for å dyrke sine fritidsinteresser, vil i større grad flytte ut igjen.
  16. 16. Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/032006.pdf ValHall- Resultater fra en spørreundersøkelse blant unge voksne med relasjoner til Hallingdal og Valdres. Østlandsforskning 2005. Denne rapporten viser resultatene fra en web-basert spørreundersøkelse blant unge voksne ressurspersoner som har relasjoner til Valdres eller Hallingdal. Hensikten med undersøkelsen har vært å skaffe kunnskap om hva som skal til for at målgruppen skal kunne flytte til Valdres eller Hallingdal. Resultatene fra undersøkelsen viser, som ventet, at tilgangen på interessante jobber er det største hinderet for tilflytting. Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/192005.pdf Inderøy og Valdres: ulike veier til regional utvikling. Senter for bygdeforskning 2008. Om ny utvikling av regioner. Publisert i bok: Gunn-Turid Kvam I Almås, R. M.S.Haugen, J.F. Rye og M. Villa (red). Den nye bygda. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Samferdsel E 16– Betydning, standard og investeringsbehov. Østlandsforskning 2006. Formålet med rapporten er å dokumentere bruken av E 16, dens betydning både i nasjonal og regional sammenheng, hvilke behov som finnes for oppgradering/nyinvesteringer og hvilke gevinster slike investeringer kan gi i regional og nasjonal sammenheng. Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/012006.pdf
  17. 17. Landbruk Vekststrategier for lokal mat. Frekvensrapport. Norsk senter for bygdeforskning 2008 Frekvensrapport om produksjon og distribusjon av småskala lokalprodusert mat. Last ned: http://www.bygdeforskning.no/filarkiv/2008/11/14/1491d417530fbd.pdf Næringsliv og næringsutvikling: Publikums- og forbruksundersøkelse Norsk Rakfiskfestival og Beitosprinten. Norsk Turistutvikling 2009 Spørreundersøkelse bland publikum på de to overnevnte arrangementene. Om deres holdning til arrangementet, opplevelse av kvalitet og om deres forhold til Valdres. Last ned: http://www.valdres-nhage.no/ Spørreundersøkelse blant hytteeiere og fastboende i Valdres 2008. Handelshøgskolen BI 2008. Spørreundersøkelse bland hytteeiere og fastboende i Valdres. Vidt tema og omdømme, tilfredshet og kunnskap om regionen. Last ned: http://www.valdres-nhage.no/

×