Mennesker med kreft – psykologiske aspekter ved
               kræftsygdomme og kræftbehandling




Studerende: Yousif Mah...
INNHOLDFORTEGNELSE



1 INNLEDNING...........................................................................................
1   INNLEDNING
Kreft er en sykdom som rammer mange mennesker verden over og er ifølge WHO (Verdens
Helseorganisasjon) klas...
2 Kreft
2.1   Etiologi
      Alle levende organismer er bygd opp av celler og vår kropp består av millarder av slike
celle...
kreft er en verdensomspennende sykdom som øker i omfang4. Det estimeres at mellom
2007-2030 vil den øke med 45%. De mener ...
3 Kreftpasienten
3.1 Livskvalitet
      Vi har til nå sett nærmere på kreftens etiologi, risikofaktorer og behandlingsmeto...
slikt er EORTC QLQ-C30 og brukes for å måle livskvaliteten hos kreftpasienter.
Reliabiliteten og validiteten til skjemaet ...
på livskvalitetundersøkelser. Unge kreftpasienter er også mer bekymret for fremtidsutsiktene
og mange tror således at de i...
likevel usårbare og antar at slikt ikke vil skje oss. Når denne sikkerheten brister hos en
kreftsyk føles verden usikker o...
spørreskjemaer som tar for seg spørsmål om hvorvidt pasienten har funnet noen nyttig ved sin
sykdom har man klart å finne ...
3.6 Coping med religion som base
    De fleste av oss har opplevd ubehagelige hendelser eller situasjoner i livet der man ...
knyttet til en bilkollisjon som drepte mange av hennes nære. Før ulykken hadde hun vært
sosial og hadde mange venner. Ette...
4 Religiøs coping påvirker livskvaliteten
    Religion, kriser og coping er en samstemmighet som påvirker hverandre i en g...
[his] distress: for thus do We deliver all who have faith” (Muslim cancer support group). Det
fremgår tydelig fra de nevnt...
1981, I: Pargament, 1997). Det er innlysende at den menigheten en kreftpasient tilhører kan gi mye
støtte og omsorg. I de ...
kultur som ikke støtter religiøs tro og etterlater dette til individets eget valgfrihet. En
undersøkelse tok for seg et st...
emosjoner (hvilken kontakt med det guddommelige har pasienten hatt etc); (4) mot og vekst
(kan meningen med det som skjer ...
4.4 Den straffende Guden
      Noen ganger kan det guddommelige bli oppfattet som en straffende kraft og da kan
religiøs c...
har gitt opp og derfor er det viktig å spørre pårørende (familie, kone) hva pasienten legger i
det guddommelige. Mange gan...
hele vårt liv; helt fra barndommen og frem til i dag. Jeg har i denne oppgaven redegjort for
noen faktorer som kan påvirke...
6 Referanser


Are the number of cancer cases increasing or decreasing in the world? (2008). Lastet ned 27.
april 2010, fr...
Norsk Helseinformatikk (n.d). Bivirkninger ved strålebehandling. Lastet ned 27. april 2010,
fra http://nhi.no/sykdommer/kr...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Kreft og religiøs coping

1,420

Published on

Semesteroppgaven min i kreftpsykologi.

Published in: Health & Medicine, Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,420
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
7
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kreft og religiøs coping

  1. 1. Mennesker med kreft – psykologiske aspekter ved kræftsygdomme og kræftbehandling Studerende: Yousif Mahmud Razvi Årskort nr.: 20085651 Seminar: Mennesker med kreft – psykologiske aspekter ved kræftsygdomme og kræftbehandling Anslag: Aflevering: 01.06.2010 Vejleder: Berit Kjærside Nielsen Hvordan kan religiøs coping påvirke livskvaliteten hos kreftpasienter? Psykologisk Institut Aarhus Universitet Nobelparken Jens Chr. Skous Vej 4 8000 Århus C Danmark
  2. 2. INNHOLDFORTEGNELSE 1 INNLEDNING......................................................................................................................................................3 2 KREFT..................................................................................................................................................................4 2.1 ETIOLOGI...........................................................................................................................................................4 2.2 RISIKOFAKTORER OG OMFANG...............................................................................................................................4 2.3 NOEN BEHANDLINGSMETODER...............................................................................................................................5 2.3.1 Cellegift..................................................................................................................................................5 2.3.2 Strålebehandling....................................................................................................................................5 3 KREFTPASIENTEN...........................................................................................................................................6 3.1 LIVSKVALITET ...................................................................................................................................................6 3.2 ANGST OG DEPRESJON..........................................................................................................................................7 3.3 BRIST I ANTAKELSENE..........................................................................................................................................8 3.4 BENEFIT-FINDING................................................................................................................................................9 3.5 RELIGION.........................................................................................................................................................10 3.6 COPING MED RELIGION SOM BASE.........................................................................................................................11 4 RELIGIØS COPING PÅVIRKER LIVSKVALITETEN .............................................................................13 4.1 TRØST Å FINNE HOS DE GEISTLIGE OG I DE HELLIGE BØKENE.....................................................................................13 4.2 SOSIAL STØTTE I ET RESTRIKTIVT ORIENTERINGSSYSTEM...........................................................................................14 4.3 7X7- MODELLEN OM SPIRITUELL MÅLING...............................................................................................................15 4.4 DEN STRAFFENDE GUDEN...................................................................................................................................18 4.5 DEN OMSORGSFULLE GUDEN..............................................................................................................................18 5 AVSLUTNING...................................................................................................................................................19 6 REFERANSER...................................................................................................................................................21 -2-
  3. 3. 1 INNLEDNING Kreft er en sykdom som rammer mange mennesker verden over og er ifølge WHO (Verdens Helseorganisasjon) klassifisert som den sykdommen som øker mest i omfang. Årlig dør 1,8 millioner mennesker på grunn av røyking, men andre risikofaktorer kan også føre til kreft. Det å få en kreftdiagnose, leve med den og oppleve usikkerheten tilknyttet sykdommen kan bli en ekstrem belastning for individet. Mange kreftpasienter kan have i depresjon og oppleve angsstilstander og slikt sett mister de den røde tråden i sitt liv eller enklere sagt: orienteringssystemet svekkes radikalt. Dette systemet består av vaner, verdier, relasjoner, generalisert tro og personlighet og ifølge Pargament (1997) gir orienteringssytemet oss en mening om alt som skjer i vårt liv. I en sykdomsfase blir det verdensbildet man tidligere holdt fast ved og som gav en trygghet, splintret og man mister retningen. I disse kaotiske og ikke minst kritiske periodene prøver man å finne ut av ting og for mange kan religionen være en god støttespiller. Det er mye empiri som viser til at religiøs coping i mange tilfeller kan påvirke livskvaliteten hos kreftpasienter, på godt og vondt. Innen religiøs coping finner vi mange faktorer som kan bidra til akkurat dette. Sosial støtte, forståelsesfull helsepersonale og en lyttende sykehusprest er bare en av de mange faktorene som kan påvirke livskvaliteten hos en kreftpasient. Å finne fordeler ved sin sykdom, benefit-finding, kan skje sammen med religionen som en grunnmur og mange kreftpasienter finner fordeler ved siin sykdom ved å følge sin religions teologi. Denne oppgavens hovedfokus er på hvorvidt religiøs coping påvirker livskvaliteten hos kreftpasienter. Coping defineres her som mestring og jeg har valgt førstnevnte begrep i hele oppgaven. Det er en del faktorer som har betydning for religiøs coping og disse skal vi se på senere i oppgaven. I del 2 skal vi se nærmere på kreftens etiologi, risikofaktorer, omfang og nevne kort noen behandlingsmetoder. Jeg har valgt å ta med relevant statistikk her som er hentet fra WHO. Vi går ikke spesifikt inn på kreft, men vil i korte trekk ta for oss det som har psykologisk relevans for oppgaven problemstilling. I del 3 vil fokuset rettes mot kreftpasienten og de psykologiske endringene som ofte kan oppleves etter en kreftdiagnose. Vi vil lese om livskvalitet og hvordan den kan måles. Siden mange kreftpasienter ofte kan oppleve angst og depresjon trenger de behandling og vi vil se nærmere på hva for eksempel gruppeintervensjoner kan bidra til med her. I del 4 vil se nærmere på hvordan religiøse faktorer som geistlige personer, religiøse bøker, sosial støtte og persepsjonen av gud som enten omsorgsfull eller straffende kan påvirke kreftpasientens coping. Ved hjelp av 7x7- modellen kan man finne ut av pasientens tro og dermed intervenere på en konstruktiv måte. -3-
  4. 4. 2 Kreft 2.1 Etiologi Alle levende organismer er bygd opp av celler og vår kropp består av millarder av slike celler. Disse cellene er programmert av arvematerialet (DNA) til å utføre en funksjon, være grunnpilarer i et organ og utvikle den kroppen vi har. Denne prosessen er kontinuerlig der nye celler replikeres ut ifra gamle celler og noen ganger kan det i replikasjonsprosessen1 oppstå feil eller skader (mutasjoner). Ved de fleste tilfeller destrueres disse cellene av kroppens forsvarskmekanismer, men i de tilfellene det ikke skjer oppstår det ondartede kreftceller. Normalt må det 4-6 mutasjoner i cellens DNA før en frisk og normal celle blir omdannet til en kreftcelle. Når slikt skjer replikerer kreftcellene seg og det dannes en kreftsvulst. Tiden en slik prosess kan bruke kan være alt fra noen måneder til flere år. Videre kan kreftcellene løsrive seg fra kreftsvulsten og transporteres til andre orgraner via blod eller lymfe og på denne måten lage metastaser (dattersvulster). Metastasene finnes typisk i lunger, lever eller skjelett, men kan også finnes i alle kroppens organer. Ondartede kreftceller vokser invasivt og med det menes at kreftcellene vokser inn og erstatter normale celler i et organ eller vokser inn i andre nærliggende organer uten å respektere naturlige organavgrensninger. Når slik spredning skjer gis pasienten dårligere leveutsikter. Det er ikke alle kreftceller som er ondartede og svulster kan også dannes ved at noen celler deler seg raskere enn de dør ut. Slike celler har ikke invasive eller metastaserende egenskaper, men problemet er at de vokser og opptar plass fra nærliggende normalt vev og bør derfor fjernes. 2.2 Risikofaktorer og omfang Det er vanskelig å spesifikt si hva kreftdannelse kan skyldes, men en del forhold og faktorer har blitt identifisert som kan spille inn. Arv er en slik faktor og noen familier kan være i risikosonen for å utvikle forskjellige typer kreft. Dette er imidlertid ikke så vanlig og oppstår vanligvis av feil i DNA. Resultater fra kreftforskning viser at det er enkelte korrelerende faktorer som kan øke sjansen for å få kreft. Man har for eksempel kunnet påvise at røyking kan føre til utvikling av kreft. Sammenhengen er så sterk at det ikke lenger klassifiseres kun som risikofaktor, men som en årsak-sammenheng. Ifølge tall fra WHO2 dør 1,8 millioner årlig på grunn av røyking3. Andrer faktorer som ifølge WHO kan spille inn i kreftdannelse (tallene i parentes er antall døde personer): overvekt (274 000), alkohol (351 000) og seksuelt overførbare sykdommer (235 000). WHOs årlige helserapporter viser at 1 http://www.pfizer.no/templates/treatment____277.aspx 2 WHO: World Health Organization 3 http://www.who.int/features/qa/15/en/index.html -4-
  5. 5. kreft er en verdensomspennende sykdom som øker i omfang4. Det estimeres at mellom 2007-2030 vil den øke med 45%. De mener at en annen årsak til økningen er stadig mer globalisering. Jo flere mennesker det er på jorden, jo større er sjansen for at kreftsykdommene vil øke i omfang. Ifølge den årlige statistikkrapporten utgitt av Kreftregisteret i Norge kommer det frem at 14 000 menn og 12 121 kvinner fikk en kreftdiagnose i løpet av 2008. Den vanligste kreftformen for menn var prostatakreft mens brystkreft var vanlig for kvinner. I 2007 døde 10 667 nordmenn av kreft. Av de som fikk diagnosen kreft overlevde 63,5% menn og 66,7% kvinner fem år etter at diagnosen var stilt. I Danmark dør 15 000 årlig som følge av kreft (Zacharie & Mehlsen, 2004). 2.3 Noen behandlingsmetoder De vanligste behandlingene av kreft er cellegift, hormontilførsel, operasjon og strålebehandling. Vi skal ikke gå grundig gjennom alle behandlingsformene, men ta for oss kort cellegift og strålebehandling. 2.3.1 Cellegift5 Dette er en samlebetegnelse om medisin mot forskjellige kreftsykdommer. Den kan gis intravenøst, i sprøyteform eller i form av tabletter. Doseringen og hyppigheten av cellegiften avhenger av type kreftform og utbredelse. Behandlingen har sine bivirkninger og blant de vanligste er håravfall, kvalme og trøtthet. De fleste bivirkningene forsvinner etter endt behandling, men fysiske egenskaper hos pasienten spiller inn for hvor fort dette skjer. 2.3.2 Strålebehandling6 Behandlingen foregår ved bruk av røngtenstråling med høy energi. Den er anerkjent som en effektiv metode i kreftbehandling og kombineres ofte med cellegiftbehandling. Under strålingen påvirkes cellene til å dele seg og hovedsakelig påvirke vevet i det aktuelle strålefeltet. Virkningen av strålene avhenger av hvor stor dosen er og det streves etter å minimere dosen så friskt vev ikke påvirkes. Akkurat som ved cellegiftbehandling kan det også her oppstå bivirkninger. Disse kan være trøtthet, kvalme, hudreaksjoner og ledd og muskelplager. 4 5 http://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-behandling-16741.html 6 http://nhi.no/sykdommer/kreft/behandlingsmetoder/stralebehandling-bivirkninger-10449.html -5-
  6. 6. 3 Kreftpasienten 3.1 Livskvalitet Vi har til nå sett nærmere på kreftens etiologi, risikofaktorer og behandlingsmetoder. Nå skal vi ta for oss hvordan mange kreftpasienter ofte kan oppleve at kvaliteten i livet i ofte forsvinner. Alle mennesker har sine varierende synspunkter på begrepet livskvalitet. For noen mennesker kan det være økonomisk trygghet, for andre kan det være god helse. Innenfor helsevesenet har man avgrenset begrepet til å gjelde personers fysiske, psykiske og sosiale velbefinnende (Zacharie & Mehlsen, 2004). Fysisk trivsel er en tilstand der individet går fri for smerter og ubehag, er energisk og vitalt. Følelsemessig trivsel er når negative følelser er fraværende og man har positive opplevelser av trygghet og selvverd. Sosial trivsel er opplevelsen av gode muligheter for sosial støtte. Livskvaliteten brukes som et effektmål når effekten av nye behandlinger vurderes. Man ser ikke bare på om behandlingen reduserer de fysiske symptomene, men også om den har effekt på pasientens livskvalitet. Forventninger Utilfredshetskløft Realiteter Livskvaliteten måles på følgende måte: høy livskvalitet er forbundet med kort avstand mellom forventninger og den aktuelle situasjonen og kan oppnås på to måter: heve nivået for den aktuelle situasjonen eller ved å senke nivået for forventningene. I den sistnevnte muligheten er det en risiko for passiv resignasjon der en pasients forventninger kan bli så lave at selv i en innskrenket tilværelse vil han finne tilfredsstillelse (Zacharie & Mehlsen, 2004, s. 226). Personen har dermed vennet seg til å ha det dårlig og kan således oppleve livskvaliteten som tilfredsstillende. Men ville personen blitt gitt flere muligheter så er sjansene store for at han ville revurdere sin livskvalitet. Vi har tidligere lest at livskvalitetsbegrepet er individuelt og at det er vanskelig for andre å vurdere ens livskvalitet. Mange leger har ofte trodd at pasienten har en god livskvalitet etter samtaler med de mens pasientene er ikke alltid samstemte med legen (Zacharie & Mehlsen, 2004). Det kan noen ganger være uklarheter i kommunikasjonen og ved bruk av generiske spørreskjemaer kan man danne seg et bedre bilde av pasientens livskvalitetnivå. Et skjema som brukes til å finne ut av -6-
  7. 7. slikt er EORTC QLQ-C30 og brukes for å måle livskvaliteten hos kreftpasienter. Reliabiliteten og validiteten til skjemaet er vanskelig å avgjøre siden livskvalitet er et abstrakt begrep, men ved hjelp av hypoteser på bakgrunn av teorier kan man komme noe på vei. En slik hypotese kan være at personer som rapporterer høy livskvalitet, rapporterer ingen eller få symptomer på et skjema om måling av depresjon. Dersom resultatene stemmer overens med hypotesene kan man tolke det som tilfredsstillende validitet. I forbindelse med kreftpasienter har man i en undersøkelse funnet ut at pasienter som ved starten av undersøkelsen rapporterte høy livskvalitet hadde dobbelt så stor sjanse for å være i live etter et år sammenlignet med pasienter som rapporterte lav livskvalitet. Det er usikkert hva som er årsaken til dette, men en forklaring kan være at pasienter som får høy sykdomsprognose også er de som rapporterer høy livskvalitet (Zacharie & Mehlsen, 2004). Hvis kreftpasienten får vite at kreften er godartet så vet man at den vokser og ekspanderer seg langsomt og er lettere å identifisere ved for eksempel røngten. Men dersom kreften er ondartet vil den vokse seg inn til nabovev og organer7 (Borghild & Sauer, 2010). Det er grunn til å tro at disse forskjellige typene kreft kan påvirke livskvaliteten hos kreftpasienter. En annen faktor kan være graden av informasjon gitt til kreftpasienten av helsepersonalet. Ofte får pasienten liten tid til å bearbeide inntrykkene og må heller ta standpunkt til hvilken type behandling han vil ha. Videre kan følelser som hjelpeløshet oppstå hos pasienten og det kan se ut som om dette kan være en påvirkende faktor for livskvaliteten. Hinds et al. (1995) fant i sin undersøkelse at pasientene hevdet at informasjonen gitt til de hadde tre funksjoner: gjøre de istand til å delta i behandlingsprosedyren, angstreduksjon og fremtidsplanlegging (Hinds et al., 1995, I: Mills & Sullivan, 1999). Det kan virke som at dersom pasientene får god informasjon kan dette føre til at de føler at sykdommen er overkommelig mens de som får lite informasjon føler at de står foran noe de vet veldig lite om. 3.2 Angst og depresjon Når en kreftpasient får behandling for sykdommen kan den i mange tilfeller påvirke individet psykologisk. Det er dokumentert at pasienter som opplevde å bli behandlet for prostatakreft opplevde dysfunksjoner i seksuallivet og forstyrrelser i sosiale relasjoner. Videre viser det seg at hormombehandling og kemoterapi har ført til depresjon hos kreftpasientene. Alder er en faktor som spiller inn for hvordan personene vil takle sykdommen. Det viser seg at yngre kreftpasienter er lettere tilbøyelige til å oppleve angst og depresjon og scorer lavere 7 http://www.snl.no/.sml_artikkel/kreft/1 -7-
  8. 8. på livskvalitetundersøkelser. Unge kreftpasienter er også mer bekymret for fremtidsutsiktene og mange tror således at de ikke vil kunne stifte familier ( Meyerowitz, Kurita & D`Orazio, 2008). Det er estimert at rundt 20-25% av kreftpasientene vil lide av ubehandlet og uidentifisert depresjon. Chochinov et al. (1997) fant ut at dette var tilfelle da de brukte strukturerte intervjuer for å identifisere symptomer på depresjon hos kreftpasienter (Chochinov et al., 1997, I: Bottomley, 1998). Symptomene kan være søvnløshet, mangel på livsinteresser, angst, irritasjon og konsetrasjonssvikt. Depresjon er vanskelig å identifisere hos kreftpasienter siden de nevnte symptomer kan være bieffekter av behandlingen. Det er påvist at strålebehandling kan føre til mangel på apptetitt, trøtthet og energimangel. Hvis depresjonen ikke blir identifisert raskt nok kan kostnadene bli opptil 35% høyere enn i forhold til de pasientene som ikke er deprimerte. (Barraclough, 1994, I: Bottomley, 1998). Depresjon og angst hos en kreftpasient kan måles ved å bruke HAD (The Hospital Anxiety and Depression Scale). Det er en enkel test som kan utføres på venterommet på sykehuset. Når det gjelder behandling av depresjon hos kreftpasienter skal vi ikke gå inn på alle sammen, men se nærmere på gruppeintervensjoner. Vugia (1991) mener at slik behandling er særlig nyttig siden kjennetegnene på symptomene blir redegjort og måter å tilpasse seg sykdommen blir presentert for alle deltakerne. Berger (1984) hevder videre at kreftsykdommer påvirker velvære hos både pasientene og deres pårørende og derfor er således gruppeterapi mer informerende og mindre ressurskrevende enn individuell terapi, både for pasienten og deres pårørende (Vugia, 1991; Berger, 1984, I: Bottomley, 1998). Det er alltid godt for pårørende å få informasjon om sykdommen så de kan bedre imøtekomme pasienten og behandlingen. I et studie gjort mellom 1984 og 1988 ble 49 pasienter med kreft i underlivet tilbudt enten individuelle eller gruppeintervensjoner. De som deltok i sistnevnte intervensjon hadde etter 6 og 9 måneder forbedringer i depresjon, angst og kroppspersepsjon i motsetning til kontrollgruppen som fikk individuell terapi (Bos-Branolte, 1991, I: Bottomley, 1998). 3.3 Brist i antakelsene Vi leste tidligere at kreftpasienten kan få liten tid til å bearbeide kreften emosjonelt og psykologisk. Pasienten kan ofte rett etter at en kreftdiagnose er blitt stilt gå over i en sjokktilstand. Sjokket bunner ut i at mennesker innehar noen positive og ubevisste antakelser om seg selv og omverdenen. En slik antakelse er om usårlighet (Zacharie & Mehlsen, 2004). Vi vet at kreft rammer ganske mange, til og med folk vi kjenner. Innerst inne føler vi oss -8-
  9. 9. likevel usårbare og antar at slikt ikke vil skje oss. Når denne sikkerheten brister hos en kreftsyk føles verden usikker og uforutsigbar. Antakelsen om verden som meningsfull er en annen forestilling mennesker har (Zacharie & Mehlsen, 2004). Vi oppfatter begivenheter i verden som åsrakskjeder der en årsak fører til et resultat. Dermed forklarer vi andres ulykker med deres negative handlinger. Men når uventede ting skjer utenom reglene så brister denne antakelsen. La oss tenke oss at en person som er 97 år gammel ikke får kreft mens en 22 år gammel sunn idrettsmann får kreft. Dette er utenfor livskonteksten og antakelsen om verden som meningsfylt og kontrollerbar. Den siste antakelsen går ut på menneskets persepsjon av sin verdighet og selvstendighet (Zacharie & Mehlsen, 2004). Generelt har vi våre grenser som vi misliker at andre overtreder og vi liker å ta våre egne valg. For en kreftpasient vil behandlingen oppleves som grenseoverskridende og frihetsfølelsen bli mindre når en blir underlagt sykehusets regler. 3.4 Benefit-finding I forrige avsnitt leste vi om de grunnleggende antakelsene hos mennesker som blir utfordret under en kreftsykdom og der verden oppleves som uforutsigbar og ukontrollerbar. Hvordan kan pasientene gjenoppbygge antakelsene, overkomme de negative følelsene og gjenskape en god livskvalitet? Når det har gått en stund og inntrykkene har sunket inn kan mange pasienter gå inn i en tankevirksomhet som omhandler livsoppfattelsen. Mange spørsmål oppstår og man prøver å finne en mening med den nye tilværelsen. Et uttrykk her er benefit-finding og går ut på å finne fordeler ved sin sykdom. I en slik prosess tilpasser man seg sykdommen og prøver å finne tilbake til den meningen som nå er forduftet. Ifølge Rotbaum et al. (1984) har man en del strategier for å mestre de negative følelsene og finne signifikansen. Pasienten kan for eksempel forsøke å endre situasjonen så den er mer i overensstemmelse med sine ønsker (primær kontroll) eller endre sine ønsker så de passer med situasjonen (sekundær kontroll) (Rothbaum et al., 1982, I: Zacharie & Mehlsen, 2004). For en kreftpasient er det vanskelig å forandre det faktum han har en kreftsykdom. Dermed blir han nødt til å oppgi den primære kontrollen og innta en sekundær kontrollerende holdning. En slik sekundær strategi er benefit-finding i forhold til livsoppfattelse. Mange tidligere kreftpasienter kan fortelle at sykdommen har ført til at de bedre nyter nuet og gleder seg over små ting i hverdagen. Noen av pasientene kan også fortelle om en spirituell oppvåkning som de i mange tilfeller kan hente fra sin religion. Dette har i senere tid interessert helsevesenet som ved hjelp av kvantitative undersøkelser har prøvd å finne ut om benefit-finding faktisk hjelper pasientene. Ved hjelp av -9-
  10. 10. spørreskjemaer som tar for seg spørsmål om hvorvidt pasienten har funnet noen nyttig ved sin sykdom har man klart å finne ut noen av svarene. Mange pasienter har nevnt religion som en faktor i deres benefit-finding. Forskere har på grunn av dette forventet å finne en positiv sammenheng mellom religiøsitet og benefit-finding, men har funnet ut at det er meningen med negative livsbegivenheter som gjenspeiler seg (Zacharie & Mehlsen, 2004). 3.5 Religion Innefor psykologien har det vært en antakelse at i perioder med kriser er mennesket tilbøyelig til å søke trøst hos sin Gud. De fleste etablerte verdensreligionene har sine teologier om hvordan mennesket kan finne svar på de eksistensielle spørsmålene det måtte stille seg. Her står det guddommelige som en overordnet sentral kraft og dette gjenspeiler seg i de store verdensreligionene kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen. Å definere religion er vanskelig og vitenskapen er enda ikke blitt enige om en fullkommen definisjon. Uenighetene skyldes i at enten er definisjonene for snevre slik at noen religioner faller utenfor eller at de er for brede slik at forhold som ikke regnes for å være naturlig regnes for religion og blir inkludert. Dermed faller de fleste definisjoner av religion innunder to hovedgrupper: substaniselle og funksjonelle. Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut ifra deres innhold. Man tar utgangspunkt i menneskers tro som går ut over det hverdagslige. Slike fenomener kan være troen på en gud, ånder eller magi (Argyle & Beit-Hallahmi, 1975, I: Pargament, 1997). Den andre definisjonen er av funksjonell art og man prøver her å beskrive hva en religion gjør med mennesker og samfunn. Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte mennesket. Videre får man svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til og hva som skjer etter døden. (Bellah, 1970, I: Pargament, 1997). Felles for begge definisjonene er at religionene sirkler rundt det guddommelige og inkluderer tro, praktisering og følelser om det guddommlige. Men religion er også sentrert rundt meningen (significance) og tar for seg det som er viktig for individet; for eksempel penger, hus eller skjønnhet. For andre kan det være velvære, livskvalitet eller selvutvikling. Pargament (1997) vektlegger at mening ikke blir religiøst inntil vi ikke kobler det mot noe guddommelig. Man kan miste en jobb og innse at man kan starte med blanke ark i en ny jobb. Hvis man derimot tenker at man har et åndelig kall og at man mistet jobben fordi større oppgaver venter en så blir det en religiøs mening med det hele. Det er når det guddommelige blir koblet inn og man ønsker en nærhet at det blir religiøst (Pargament, 1997, s. 32). - 10 -
  11. 11. 3.6 Coping med religion som base De fleste av oss har opplevd ubehagelige hendelser eller situasjoner i livet der man blir satt tilbake for en periode. Alle har vi våre måter å håndtere slike stressfylte situasjoner på. Når det verste sjokket har lagt seg starter vi å cope med situasjonen og dens faktorer. En definisjon på coping er gitt av Lazarus (1993) og går ut på at individet gjennomgår kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å kunne håndtere de interne og eksterne kravene han blir stilt overfor (Lazarus, 1993, I: Thunè-Boyle, 2006). Det skilles mellom problemfokusert og emosjonfokusert mestring. I problemfokusert mestring benytter individet seg av når han prøver å forandre eller løse den stressfylte situasjonen og i emosjonsfokusert mestring prøver individet å påvirke egne følelser eller tillegge situasjonen en annen mening. Pargament (1997) utvider begrepet med at coping også består av de prosessene individet går gjennom for å forstå og handle med betydningsfulle krav i dets liv (Pargament, 1997; I: Thunè-Boyle, 2006). Han hevder videre at i stressfylte krisesituasjoner er individet styrt av et orienteringssystem (Pargament, 1997, s. 104) som består av vaner, verdier, relasjoner, generalisert tro og personlighet. Det er et rammeverk som brukes til å forutse og håndtere de forskjellige fasettene i livet. Orienteringssystemet har muligheten til å forsterke, forme og begrense coping prosessen på mange måter. De metodene man bruker i coping prosessen er aktualiserte punkter der man finner en mening med det som oppfattes som stressende. Disse punktene består av konkrete tanker, følelser, atferd og interaksjoner som finner sted i de vanskelige situasjonene. Derfor må orienteringssyetemet bli tolket om til spesifikke copingsmetoder. Noen ganger kan dette bli vanskelig siden man støter på problemer og oppmerksomhetssvikt er et eksempel på en slik barriere. Vi har mange ressurser som vi er ubevisste om og man kan ikke cope med de verktøyene man tror at man ikke har. Vi leste tidligere om at kreftsyke mennesker prøver å finne mening med sine lidelser og med andre ord kan dette forstås som at de prøver bevare meningen. Ifølge Pargament (1997, s. 108) vil individet under en faresituasjon prøve å bevare aspektene ved den. Hvis en person opplever smerter i magen og forklarer den med at det er fordøyelsesbesvær så prøver han å fornekte at det er en fare forbundet med smerten (for eks. døden). Dette gjør man for å holde fast ved det som har verdi for en, i dette tilfellet livet. Noen ganger hender det at utgåtte atferdsmønstre/tankemønstre må transfomeres og Pargament (1997, s. 110) sier videre at store livsendringer kan føre til utilfredsstillelse og angst. Dette er unngåelig siden gamle mønstre ikke lenger tjener en og prøve å bevare disse vil bare føre til indre kaos. Han nevner eksemplet om en 20 år gammel kvinne som kom til hans terapi fordi hun hadde traumer - 11 -
  12. 12. knyttet til en bilkollisjon som drepte mange av hennes nære. Før ulykken hadde hun vært sosial og hadde mange venner. Etter ulykken forsøkte hun å opprettholde det samme livet hun hadde før ulykken, men var ikke lenger like frisk nok og hennes forsøk på å bevare det samme livet før ulykken gjorde ting verre for henne i nåtiden. Hun var jo ikke lenger enn frisk 20- åring, hun var nå 23 år og hadde opplevd mye vondt. (Pargament, 1997). Han sier at i slike stunder er det viktigere med en transformerende form for mening enn bevarelse av den gamle eksisterende. Når man er i transformerende modus forsøker man å endre karakteren med meningen, oppgir gamle verdier og tilegner seg nye verider og bygger livet rundt disse. Så langt har vi lest om hva coping innbærer. Relasjonen mellom transformasjon-bevaring består av fire copingsmuligheter: (1) bevaring: når vi møter stresset er tendensen at vi prøver å holde på vår virkelighetsverden og alt det vi bryr oss om. Fornektelse og emosjonell støtte fra andre er noen av de måtene vi prøve å bevare det som betyr noe for oss i vanskelige stunder; (2) rekonstruksjon: når noe blokkerer det som er meningsfullt for oss tenderer vi å finne en vei rundt blokkeringen. Hvis en ufaglært arbeider er redd for å miste jobben kan hun returnere til skolen for å tilegne seg mer kompetanse; (3) re-evaluering: er den fasen der transformasjon skjer. Individet oppgir gamle mønstre og lider seg frem til de nye verdikildene; (4) rekreasjon: er fasen der individet innser at for forandring til å skje må noe av det gamle vike unna for at det nye skal kunne komme inn i livet (for eks. en alkoholiker som innser at edruelighet kun kan oppnås ved en radikal forandring (Pargament, 1997). Mange kreftsyke bruker sin religiøse tro for å cope med sin sykdom. Religiøs coping blir forstått som den prosessen der individet bruker kognitive og atferdsmessige teknikker i stressfylte situasjoner som springer ut fra ens religiøse overbevisning (Tix & Frasier, 1998, I: Thunè-Boyle, 2006). Et studie viste at mellom 34% og 86% av pasientene rapporterte bruken av religion som en mestringsstrategi i deres sykdom (Ayele, Mulligan, Gheorghiu, & Reyes- Ortiz, 1999; Koenig, 1998, I: Thunè-Boyle et al., 2006). I tillegg viste en Gallup-undersøkelse at 83% amerikanere mente at Gud hadde en viktig plass i deres liv mens 49% europeere mente det samme (Gallup International Millennium Survey, 2000, I: Thunè- Boyle et al., 2006). I et annet studie av pasienter med forskjellige typer kreft viste det seg at flertallet mente at religion var særlig viktig for de i sykdomsperioden (Brandt, 1987; Fredette, 1995; Johnson & Spilka, 1991; Norum, Risberg & Solberg, 2000; Ringdal, 1996; Silberfarb et al., 1991; Sodestrom & Martinson, 1987; Tebbi, Mallon, Richards & Bugler, 1987; Yates, Chalmer, St. James, Follansbee & McKegney, 1981, I: Sherman & Simonton, 2001). - 12 -
  13. 13. 4 Religiøs coping påvirker livskvaliteten Religion, kriser og coping er en samstemmighet som påvirker hverandre i en gjensidig relasjon. Kjente religiøse skikkelser som Jesus, Buddha og Muhammed har alle opplevd kriser og de beskriver hvordan mennesker kan komme seg gjennom sine. Man kan si at de tilbyr et orienteringssystem til tilhengerne. Omtrent alle religionene har noe å si om fødsel, stifting av familie, sykdom, urettferdighet, tragedier og død. Mange religioner har i sine teologier forskjellige former for skikker og seremonier om for eksempel sykdom. Men hvordan og på hvilken måte kan religionens teologi påvirke livskvaliteten hos en kreftsyk person og dens religiøse coping? Under følger de faktorene som kan anses som vesentlige i forhold til kreftpasientens søken etter mening med sin sykdom og hvordan best mestre krisen som har oppstått. 4.1 Trøst å finne hos de geistlige og i de hellige bøkene Mange helsearbeidere mener at religion kan bidra til lettelse i sjel og sinn hos den kreftsyke. Som lest tidligere hevder Lazarus og Folkman at emosjonsbasert coping fører til at individet prøver å påvirke egne følelser eller tillegge situasjonen en annen mening. Når man sier at religionen kan fungere som en bidragsyter til lettelse hos den kreftsyke kan man forstå det dithen at man blir trøstet. I kristendommen finner man trøst hos Jesus noe dette narrativet kan fortelle oss: ”That when Jesus said, I will never leave you or forsake you, he meant it. That once you take this step, once you step over this line and ask me to come in, then I`m always there with you” (Pargament, 1997, s. 169). For en kreftsyk person vil det å vite at en overnaturlig kraft er med han kan føre til en mindre følelse av ensomhet og en følelse av at han kan mestre sykdommen og har det guddommeliges våkende hånd over seg som beskytter mot all negativitet, smerte og uro. En religions styrke ligger i dens evne til å verdsette og vurdere negative hendelser ut ifra forskjellige synspunkter. Slikt sett blir kriser muligheter til å komme nærmere Gud. En prest sa følgende til en mann som hadde kroniske smerter: ”Throughout the ages there have been countless saints of God who have found that pain and sickness became a blessing instead of a barrier. They found it could actually help get life into its true perspective” (Pargament, 1997, s. 173). Her forteller presten den lidende mannen om at bakenfor smerten venter en belønning og at pasienten vil med tiden se annerledes på det som skjer i nuet. Vi finner det samme innen islam. Her er et eksempel på et healing-vers fra koranen som en imam oppfordrer den kreftsyke til å si: ”And so We responded unto him and delivered him from - 13 -
  14. 14. [his] distress: for thus do We deliver all who have faith” (Muslim cancer support group). Det fremgår tydelig fra de nevnte eksemplene at man finner trøst, forståelse og omsorg i de hellige tekstene og ved interaksjon med de geistlige. Tidligere i denne oppgaven leste vi om benefit-finding der den kreftsyke søker etter å finne tilbake til den tapte meningen. Religiøst sett kan personen kunne finne fordeler ved sin sykdom om han følger prestens ord og søker etter lindring ved hjelp av Jesus eller Gud. Siden det religiøse grunnlaget ligger der med orientering om at smerte er en prøvelse kan kreftpasienten anerkjenne sykdommen på en slik måte. Den geistlige veileder bare individet på den teologisk rette veien. Vi skal videre lese om den sosiale støtten kreftpasienten kan få, men vi må ta med i beregningen at mye av tiden er kreftpasienten alene med sine tanker, følelser og smerter. I slike stunder kan det guddommelige være en god venn å ha. Å be en bønn er en personlig sak som den syke kan benytte seg av når han vil. Det er påvist at den mest brukte coping- strategien blant hospiterte kreftpasienter var personlig bønn for seg selv og for andre den mest brukte. En annen mye brukt coping-strategi er lesing av religiøst litteratur (Musick et al., 1998, I: Holland 1998). Kreftpasienten finner trøst og omsorg i bønnene og religiøse tekster gir håp og lindring av smerter i sinnet. 4.2 Sosial støtte i et restriktivt orienteringssystem Undersøkelser viser at sosial støtte korrelerer sterkt med religiøse faktorer som deltakelse på kirkemøter, subjektivt religiøsitet og religiøs affiliation. Når man er medlem av et trossamfunn der medlemmene deler det samme religiøse synet gir slike felles verdier sosial trygghet og tilhørighet til medlemmene. Ifølge Musick, Koenig, Larson og Matthews (1998) er dette spesielt gjeldende for kreftpasienten og kan være nyttig fordi: (1) han får mer kontakt med andre likesinnede som igjen øker troen for begge parter; (2) møter andre og oppnår deres lovander om bønn for seg selv; (3) han blir del av en sosial gruppe som gir en instrumentell hjelp; og (4) kreftpasienten blir minnet på at han er del av en sosial gruppe som bryr seg om han (Musick et al., 1998). Mange som er i livskriser tenderer å søke til deres kirke, moskè eller synagoge for å bli støttet. Disse menneskene omtaler ofte menighetene som sine familier og hvor mye slik støtte fra menighetsmedlemmene kan bety kan følgende narrativ fortelle oss: ”That very day my husband died, on of the members sent over a huge pot-roast and practically a whole dinner. For two weeks practically every day somebody would call up and say ”Expect your dinner at such-and-such a tim. When I returned to Laketown a couple from the church picked me up, and the minister called me up regularly to see how I was doing” (Steinitz, - 14 -
  15. 15. 1981, I: Pargament, 1997). Det er innlysende at den menigheten en kreftpasient tilhører kan gi mye støtte og omsorg. I de fleste av verdensreligionene står nestekjærlighet sentralt og kreftpasienten kan her oppleve følelsen av aksept og tilhørighet. Vi leste tidligere at mange kreftpasienter kan havne i depresjon og sosial støtte kan virke forebyggende i en depressiv sinnstilstand. Alle religioner har sine grunnregler som er hovedlementene i orienteringssytemene. I islam er muslimene for eksempel ikke gitt tillatelse til å nyte alkohol. I hinduismen spiser man ikke kjøtt da spesielt kua er ansett som hellig og buddhister avholder seg fra tobakk. Flere studier har bekreftet at medlemskap i visse religiøse grupper reduserer risikoen for kreft. En slik gruppe er mormonere og de oppfordres til å avstå fra tobakk. Troyer (n.d) foretok en undersøkelse blant fire religiøse sekter: mormonere, Seventh-Day Adventists, Amish og Hutterites. Han fant ut at alle gruppene forbød alkohol og tobakk, men bare Mormonere og Hutterites var oppfordret til å avstå fra te og kaffe. Seventh-Day Adventist var oppfordret til å avstå fra kjøtt og de hadde en vegetativ kosthold. Kreftfaren var lav hos samtlige gruppene i motsetning til kontrollgruppen. Troyer konkluderte med at de lave verdiene på kreft måtte komme på grunn av oppfordringen om å avstå fra tobakk (Troyer, n.d, I: Holland, 1998). Videre ble det i to studier fokusert på en gruppe mormonere bosatt i Utah og Alberta. I begge studiene viste det seg at mormonerne hadde lavere kreftrisiko. Det ble konkludert med at resultatene kunne skyldes senere seksuell debut og færre partnere som minsket risikoen for brystkreft hos kvinner (Holland, 1998). 4.3 7x7- modellen om spirituell måling Vi har til nå i oppgaven tatt utgangspunkt i at den kreftsyke har en eller annen form for religiøs tro og hvilken støtte og hjelp han kan få med bakgrunn i det. Innledningsvis leste vi at mesteparten av forskning rundt religiøs coping er gjort i USA og religiøsitet målt ved hjelp av undersøkelser viser høy offentlig deltakelse der religiøs coping blir ansett som en ressurs (La Cour, 2008). Omtrent 1/3 av amerikanere ber for bedre helse (McCaffrey, Eisenberg, Legezda, Davis & Phillips, 2004), klare koblinger er funnet mellom alvorlighetsgraden av en sykdom og det å finne trøst i religionen (Ferraro & Kelley-Moore, 2000) og en klar kobling mellom religiøs historie og benefit-finding i løpet av sykdomsperioden har blitt påvist (McCaffrey et al., 2004; Ferraro & Kelley-Moore, 2000, I: La cour 2008). I sekulære samfunn slik som vi ofte finner i skandinaviske land ville de amerikanske resultatene vært annerledes. I Skandinavia er religion privatisert og med det menes at eksistensielle, religiøse og spirituelle tanker og praktisering blir flyttet fra den kollektive og tradisjonelle formen fra tidligere tider. Det sekulariserte samfunnet er karakterisert som en - 15 -
  16. 16. kultur som ikke støtter religiøs tro og etterlater dette til individets eget valgfrihet. En undersøkelse tok for seg et studie fra Danmark og danskene scoret lavt på esksistensielle spørsmål (29%), religiøse spørsmål (11%) og deltakelse i religiøse saker (17%) (Inglehart et al., 2000, I: La Cour, 2008). Det kommer frem fra et studie at når menn får diagnosen kreft og sykdommen får fotfeste så tenker de tilbake på livet og ønsker at ting var gjort annerledes. Noen kan dog få en skyldfølelse og dette gjør tilværelsen vanskeligere for disse mennene. Videre hevder Mørk og Ausker (2007) at i kliniske situasjoner kan folk ha et behov for å kunne dele deres refleksjoner om det som angår religiøse saker, men at de i stedet fornekter troen på noe guddommelig (Mørk & Ausker, 2007, I: La Cour, 2008). I samme studie kommer det også frem at undersøkelsesresultatene viste at spesielt unge mennesker var meget aktive omkring de religiøse spørsmålene. Forskerne mener at slike personer blir ofte oppdratt i hjem der religion ikke er tilstedeværende og derfor må de unge ha spesielle behov omkring uttrykkelse av ord og tanker som omhandler deres endrede livssituasjon. I en sykehussituasjon er det først og fremst viktig at man kartlegger kreftpasienten så godt som mulig. Selv om man er oppvokst i et sekulært samfunn trenger det ikke bety at pasienten ikke har tanker om det guddommelige. Fitchett (1993) har utviklet en 7x7-modell for Spirituell måling som måler spiritualitet på en funksjonell måte (Fitchett, 1993, I: Holland, 1998). Vi leste tidligere at funksjonalitet går ut på hvordan individet finner mening og hensikt med sitt liv og man prøver ved hjelp av modellen å finne ut om kreftpasienten tror på en gud. Modellen er godt egnet til sykehusbruk og tar for seg alle fasetter innen det å ha en religiøs tro til å ikke tro på noe. Mennesker som ikke har noen gudstro kan ha problemer med å uttrykke seg og slikt sett gir 7x7-modellen individet muligheten til å fortelle deres historie med egne ord og trenger ikke å være sentrert rundt en religion eller tro. Videre er modellen multidimensjonal og tar for seg all kompleksitet som vedrører spiritualitet, tro, atferd, emosjoner, relasjoner og deltakelse. Den er inndelt i deler: holistisk måling og spirituell måling. I førstnevnte del måles seks dimensjoner som omhandler en persons liv: 1. medisinsk dimensjon (tidligere medisinske problemer etc); 2. psykologisk dimensjon (har personen psykiske problemer etc); 3. familiesystem dimensjon (har noen i familien bidratt til problemene etc); 4. psykososial dimensjon (pasientens historie: jobb, skole etc); 5 etnisk, rase eller kulturell dimensjon (hva er personen etniske bakgrunn etc); 6. sosial dimensjon (er det problemer med soiale institusjoner etc). I den spirituelle delen måles: (1) tro og mening (hva tror pasienten at gir han mening med forskjellige fasetter i livet etc); (2) plikter (tror pasienten på plikter han har i forhold til moral etc); (3) erfaring og - 16 -
  17. 17. emosjoner (hvilken kontakt med det guddommelige har pasienten hatt etc); (4) mot og vekst (kan meningen med det som skjer nå passe med noen symbolsk eller tro etc); (5) ritualer og praksis (hvilke ritualer og praksis er assosiert med meningsdannelsen av livet for pasienten etc); (6) samfunn (er pasienten medlem av en sekt eller trossamfunn som deler troen etc); og (7) autoritet og guiding (hvor finner pasienten autoriteten som guider troen, mening etc) (Fitchett, 1993, I: Holland, 1998). Det kreves at den som utfører en slik pasientundersøkelse er mer eksplisitt om det som berører den spirituelle dimensjonen siden fokuset vil hele ligge på viktiger dimensjoner i en persons liv. Modellen er funksjonell siden den tar for seg flere aspekter ved et verdensbilde og atferdsvitenskap slik den passer et mangfold av mennesker; troend eller ikke-troende. Når en kreftpasient blir innlagt på onkologisk avdeling kan man ikke anta at helsepersonalet vet alt om personen og det gjør de ofte heller ikke. De kan ha medisinsk informasjon, men ikke det som berører person på et privat nivå. Man kan heller ikke i et sekulært samfunn tro at alle pasienter har en privatisert tro. I slike sammenhenger kan bruken av 7x7-modellen nevnt ovenfor være ganske nyttig. Etter bruken av modellen kan helsepersonalet bedre tilrettelegge omstendighetene for den kreftsyke. Er kreftpasienten en religiøst troende kan man ordne det slik at en geistlig person fra trossamfunnet besøker personen og fungerer som en omsorgsperson. Fitchett og Handzo (1998) mener at det er viktig at sykehuspresten er mest mulig nøytral om sin egen personlige tro og heller bestreber etter å møte kreftpasienten på hans nivå og lytte etter de behovene han kan ha. Spørsmålene bør ikke være sentrert rundt hvorvidt den andre tar feil, men rundt hva som kan hjelpe personen med den eksisterende troen vedkommende måtte ha (Fitchett & Handzo, 1998, I: Holland, 1998). Dette er intervensjoner som kan være særlig nyttige i et sekulært samfunn. Hvis vi tenker tilbake til det nevnte orienteringssystemet så er for eksempel også ateisme et slikt system som forsyner individet med blant annet verdier, relasjoner og personlighet. Dermed kan vi se for oss et secnario der kreftpasienten forklarer (benefit-finding) sin sykdom med for eksempel at han har røyket for mye i sitt liv og at nå er kroppen forfallen innvending så bør ikke sykehuspresten nevne sin religiøse tro for å forklare kreften. De geistlige bør i slike situasjoner gå ut ifra en grunnholdning om at man ikke besitter den absolutte sannheten. Det som presten kunne forklart på en religiøs måte trenger ikke være rett. Når man har slike holdninger viser man også respekt overfor den syke. Det virker som om denne nøytraliteten omkring tro er enda mer viktig i sekulære samfunn da mange ikke nødvendigvis trenger å på noe guddommelig. Sykehuspresten kan for eksempel møte ateister og må kommunisere med de på en annen måte enn om ateisten hadde vært en troende. - 17 -
  18. 18. 4.4 Den straffende Guden Noen ganger kan det guddommelige bli oppfattet som en straffende kraft og da kan religiøs coping bli heller negativ. La oss ta buddhismen som eksempel der mye av hverdagen og livet er sentrert rundt karma og dharma. I sin enkleste form betyr karma gjerning eller handling og er hentet fra hinduismen. Begrepet inngår under kausalitet som hevder at alt er koblet sammen gjennom en serie operasjoner. Motivene er de som indikerer karmaens retning og bestemmer ens gjenfødelsesform. Dette er til forskjell fra buddhismen som hevder at resultatene av ens handlinger kommer med en gang. Karmaens retning kan endres ved å endre motivet og handlingen med en gang. Ved å aktivt innstille seg den gode vei kan karmanes retning endres dithen man ønsker. Dette er videre koblet til dharma som betyr naturlov eller virkelighet. Man kan tenke seg at karma bestemmer dharma. Dersom en kreftsyk person tenker at sykdommen er en straff for synder begått tidligere kan han prøve å betale sin karmagjeld. Ofte kan det i slike situasjoner oppstå sterke skyldfølelser og kreftpasienten kan i mange tilfeller oppleve sterk anger. I hans orienteringssystem som vi går ut ifra er buddhistisk er det mulig å bli kvitt denne karmagjelden. Han kan enten alene eller i samarbeid med en geistlig person finne måter å rense karmaen på. Som vi har lest tidligere kan kreftpasienten ved en emosjonsfokusert prøve å tillegge situasjonen en annen mening. Her skjer nettopp det siden pasienten innser at noe urettferdighet fra hans side henger igjen fra fortiden og må bearbeides. Pasienter som tror at Gud er grunnleggende rettferdig kan oppleve kreftsykdommen som en straff. Hvis de mener at sykdommen er legitim kan de som nevnt ovenfor oppleve sterke følelser av skyld og skam. De pasientene som føler at ”straffen” ikke er legitim kan føle seg sinte og forlatt av guden sin. Slike følelser kan i mange tilfeller føre til depresjon og det er viktig at sykehuspresten forsiktig leder pasienten fra den straffende guden til en omsorgsfull gud. Når dette steget utføres kan pasientene etter hvert finne en ny mening i det som skjer. I salme 23 i bibelen heter at gud hele tiden er med og gir omsorg til den troende. For den kreftsyke vil dette være særlig nyttig siden hans guds hovedoppgave er å gi omsorg og han er aldri alene. Slike tanker kan forbedre copingen hos den kreftsyke og man er aldri ensom med sine lidelser ((Fitchett & Handzo, 1998, I: Holland, 1998). 4.5 Den omsorgsfulle Guden I de fleste religioner er det gudommelige ansett som rettferdig og omsorgsfull. Det er ikke uvanlig at kreftpasienten kan si til omsorgspersonen (for eks. sykehusprest) at Guden hans vil ta vare på han og alt er i Hans hender. Dette kan ofte bli misforstått med at pasienten - 18 -
  19. 19. har gitt opp og derfor er det viktig å spørre pårørende (familie, kone) hva pasienten legger i det guddommelige. Mange ganger kan kreftpasienter tro på at moderne medisin er en del guddommelig healing, men at Gud ikke healer enhver i forskjellige sykdommer. Disse pasientene bør man spørre om hva det vil si for de om de ikke ble healet. Et problem her kan bli at pasienten nekter å diskutere slike spørsmål siden det setter det guddommelige i et tvilsomt lys (Fitchett & Handzo, 1998, I: Holland, 1998). Derfor kan det være nyttig å forsterke det inntrykket av pasienten har om en snill og god gud. 5 Avslutning Kreft er en sykdom som påvirker ofrene sine ganske brutalt. Når sykdommen er et faktum kan det oppleves som sjokkerende for vedkommende som får kreftdiagnosen og en del antakelser blir splintret. De fleste mennesker tror for eksempel at vonde ting skjer bare de som onde selv eller at man selv er usårlig. Man lever i den troen og plutselig får sykdommen selv. For mange personer blir den røde livstråden borte og meningen med livet blir uklar. Orienteringssystemet aktivers i stressfylte situasjoner og individet prøver iherdig å bevare meningen som blir truet. I denne sammenhengen har helsepersonalet i sine undersøkelser funnet ut at kreftpasienter ofte finner fordeler ved sin sykdom når de coper religiøst. Det er flere faktorer som spiller inn for hvorvidt religiøs coping påvirker livskvaliteten hos kreftpasienten. Som medlem av en religiøs menighet er sjansen for sosial støtte fra de andre menige ganske stor noe vi kunne lese om i punkt 4.2. Sosial støtte kan også være en moderator når det gjelder angst og depresjon hos disse pasientene. Dessuten avhenger det ofte av pasientens personlighet hvorvidt han tror at gud straffer han eller er omsorgsfull. Som vi leste i punkt 4.4 kan oppfattelsen av en straffende gud indikere egen skyldfølelse eller anger. Den omsorgsfulle guden blir oppfattet som en som tester individet, men som er ved hans side hele tiden. I land som der relgionen er et fellesdomene kan det virke som om sosial støtte er enklere å oppleve enn sekulære land. Det er derfor viktig at helsepersonalet ved en onkologisk avdeling spør pasienten om behovet for religiøs utfoldelse. Like viktig er atferden til de geistlige som bør ha pasientens komfort som førsteprioritet. Livskvaliteten til en kreftpasient påvirkes begge veier; enten oppfatter man sykdommen som en prøvelse og coper deretter med full tiltro til sin gud eller oppfatningen kan være at man blir straffet for tidligere begåtte synder. Uansett hvordan pasienten enn coper med sin lidelse er den avgjørende faktoren orienteringssystemet som kan forstås som en blåkopi av - 19 -
  20. 20. hele vårt liv; helt fra barndommen og frem til i dag. Jeg har i denne oppgaven redegjort for noen faktorer som kan påvirke livskvaliteten hos en kreftpasient med religiøs coping som grunnelement. - 20 -
  21. 21. 6 Referanser Are the number of cancer cases increasing or decreasing in the world? (2008). Lastet ned 27. april 2010, fra http://www.who.int/features/qa/15/en/index.html Borghild, R. & Sauer, T. (2010). Store norske leksikon: Kreft – 1 (SML-artikkel). Lastet ned 30. april 2010, fra http://www.snl.no/.sml_artikkel/kreft/1 Bottomley, A. (1998). Depression in cancer patients: a literature review. Eur J Cancer Care (Engl). 7(3):181-91 Fitchett, G. & Handzo, G. (1998). Spiritual assessment, screening and intervention. In Holland, J.C. (Ed.) Psycho-Oncology. New York: Oxford University Press. Kap. 68. La Cour, P. (2008). Existential and religious issues when transmitted to hospital in a secular society: patterns of change. Mental health, religion & culture, DOI:10.1080/13674670802024107 Meyerowitz, B.E., Kurita, K. & D`Orazio, L.M. (2008). The psychological and emotional fallout of cancer and its treatment. Cancer J. 14(6):410-3 Mills, ME. & Sullivan, K. (1999). The importance of information giving for patients newly diagnosed with cancer: a review of the literature. J Clin Nurs., 8(6):631-42 Musick, M. A., Koenig, H.G., Larson, D.B. & Matthews, D. (1998). Religion and spiritual beliefs. In Holland, J.C. (Ed.) Psycho-Oncology. New York: Oxford University Press. Kap. 67. Muslim Cancer support group (n.d). Lastet ned 5. mai 2010, fra http://www.muslimcancersupport.org/spiritual.htm Norsk Helseinformatikk (n.d). Behandling av brystkreft. Lastet ned 27. april 2010, fra http://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-behandling-16741.html - 21 -
  22. 22. Norsk Helseinformatikk (n.d). Bivirkninger ved strålebehandling. Lastet ned 27. april 2010, fra http://nhi.no/sykdommer/kreft/behandlingsmetoder/stralebehandling- bivirkninger-10449.html Pargament, K.I. (1997). The psychology of religion and coping. The Guilford Press. 72 Spring Street, New York. NY 10012 Pfizer. (Oppdatert 31.august, 2009). Kreft. Lastet ned 27. april 2010, fra http://www.pfizer.no/ templates/treatment____277.aspx Sildnes, Børge. (2008). Krefttallene for 2008 er klare. Lastet ned 27. april 2010, fra http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Nyheter/Kreftstatistikken-publiseres-i-dag/ Sherman, A.C. & Simonton, S. (2001). Religious involvement among cancer patients – associations with adjustment and quality of life. In Plante, T.G. & Sherman, A.C. (Eds.) Faith and health – psychological perspectives. New York: The Guilford Press. Kap. 7 Thunè-Boyle, I.C., Stygall, J.A., Keshtgar, M.R., Newman, S.P. (2006). Do religious/spiritual coping strategies affect illness adjustment in patients with cancer? A systematic review of the literature. Soc Sci Med. 63(1):151-64 Zacharie, B. & Mehlsen, MY. (2004). Kræftens psykologi – Psykologiske og sociale aspekter ved kræft. Hans Reitzels Forlag - 22 -

×