Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
No Downloads

Views

Total Views
2,382
On Slideshare
2,328
From Embeds
54
Number of Embeds
4

Actions

Shares
Downloads
26
Comments
0
Likes
1

Embeds 54

http://strategier.wikispaces.com 40
https://www.itslearning.com 7
http://www.slideshare.net 4
http://translate.googleusercontent.com 3

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. LÆRINGSSTRATEGIER I lys av tilpasset opplæring
  • 2. Læringsstrategiene gir
    • Livslang læring
    • Mye av ansvaret legges over på eleven etter grundig opplæring
    • Fordi det gir
      • effektive lesere støtte til utvelgelse av informasjon støtte til organisering av informasjon overføring av informasjon til langtidsminnet
  • 3. ©Johne Eide
  • 4. Oppgaven Hva læringsstrategier er Hvordan en underviser i læringsstrategier Få kollegaer til å bruke læringsstrategier Kunnskap om strategiene Overbevisning om at det har noe for seg Øving i å bruke strategiene. Påminning! Læreplanene!
  • 5. Funn i forsking på praksis
    • Flinke studenter arbeider metakognitivt.
    • Sternberg (1986).
    • Studenter som er bevisst egen læring, har større framgang enn studenter som ikke er det.
    • Kasper (1997)
    • Studenter som er metakognitive, er fleksible og tilpasningsdyktige i forhold til ulike typer læring.
    • Flavell (2002)
    • Svakere studenter og studenter med lære- eller lesevansker trenger mer hjelp enn andre til å øve opp bevissthet om læring.
    • Høien og Lundberg (1997)
  • 6. Internasjonalt
    • Amerikansk og engelsk forskning
    • OECD (PISA og PIRLS)
    • Begrunnet i læreplaner i Kunnskapsløftet
      • Engelsk, tysk, fransk, spansk, norsk
  • 7. Engelsk
    • Hovedområdet Språklæring dreier seg om å gjøre elevene i stand til å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge læringsstrategier, bruke hjelpemidler og vurdere måloppnåelse. Gode språklæringsstrategier er en forutsetning for livslang læring av språk og utvikling av flerspråklighet.
  • 8. Kompetansemål i FR2 programfag
    • Språklæring
    • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
    • • presentere og drøfte erfaringer med egen språklæring
    • • definere læringsbehov , formulere mål og vurdere arbeidsprosess og produkt
    • • velge egnede arbeidsmåter for sine konkrete mål i språklæringen og
    • ta dem i bruk på en selvstendig måte
    • • anvende kunnskaper om ord, setningsoppbygging, tekstbinding og
    • bruken av språket til å forbedre eget språk
    • • bruke kunnskap om språkets struktur systematisk til å forbedre eget språk
    • • vurdere og bruke hensiktsmessige lese-, lytte-, tale- og
    • skrive strategier
  • 9. Læreplan i norsk
    • … til å utvikle elevens lese- og skrivestrategier…. lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.
    • Å begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskaper om lesestrategier
      • Kompetansemål etter 10. trinn læreplan norsk
    • Å beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
    • Kompetansemål etter Vg2 og Vg3 studieførebuande program læreplan norsk
  • 10. OECD
    • … Europarådet har anbefalt at det å lære å lære språk er en viktig kompetanse og bør synliggjøres i læreplansammenheng. Språklæring er metakompetansen i faget. For å lære et nytt språk, er det viktig å utvikle noen strategier…” Utdanningsdirektoratet i sluttrapporten til høyringsutkasta for framandspråk
  • 11. Egne erfaringer
    • Slik jeg selv arbeider og tenker
    • Lesestrategiprosjektet ved SVGS 98/99
    • Metoden egnet for teoretiske fag og flinke elever
      • de mest modne elevene har mange strategier uten opplæring
    Å bruke det en har- å vite hva en mangler
  • 12. Dagens program altså:
    • Forelesning – med bruk av læringsstrategier
    • Faglag lager eksempelopplegg i sine fag
    • Faglagene viser noen av oppleggene for hverandre
    • Fortsettelse?
  • 13. Oppgaven Hva læringsstrategier er Hvordan en underviser i læringsstrategier Få kollegaer til å bruke læringsstrategier Begrense: Skille fra andre retninger (Trekolonne) Utvide Teori og forskning på praksis
  • 14. ©Johne Eide
  • 15.
    • Mange intelligenser  (Gardner)
    • Læringsstiler  (Dunn & Dunn)
    • Læringsstrategier – et helt miljø av læringsspsykologer og pedagoger
  • 16. Språklig/lingvistisk intelligens Logisk/matematisk intelligens Romlig/visuell intelligens Kroppslig/kinestetisk intelligens Musikalsk intelligens Interpersonell intelligens Intrapersonell intelligens Naturalistisk intelligens Ulike individer har forskjellige måter å lære på. Flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser. Mange intelligenser Individet sin kunnskap om og kontroll av egen læring Læringsstrategier Miljømessige (lyd,lys), følelsesmessige (motivasjon), fysiologiske (mat), sosiologiske (gruppe/individuelt) og psykologiske faktorer (reflekterende/impulsiv) Hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff. Læringsstiler Eksempel Forklaring Begrep
  • 17. Læringsstrategier: Tilpassa opplæring ved at eleven må tilpasse læringa til seg sjøl.
  • 18. I Norge Fra: Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære . Mest skjema og teknikker Til: OECD - PISA – Kunnskapsløftet Helhetlig tenkning rundt læring basert på kognitiv psykologi
  • 19. Kognitiv psykologi
    • Piaget
    • John H. Flavell: Metakognisjon (1971)
      • metamemory, metaconciousness & metacognition
    • Utvikling av kunnskap i 1970 – 1990-åra
      • Flower & Hayes, Kellogg Baddeley
      • I Norge: Robert Lillestølen, Astrid Roe (PISA).
  • 20. De gode leserne
    • Kan utnytte bakgrunnskunnskap
    • Er aktive og metakognitive
    • Bearbeider og organiserer stoffet
      • Skriver i tilknytning til lesing
      • Snakker om hva de leser
    • Leser på eget initiativ
  • 21. I motsetning til leserne som
    • Går rett på lesinga uten å hente fram bakgrunnskunnskap
    • Leser passivt
    • Ikke skriver
    • Ikke snakker om hva de leser
  • 22. Læringsstrategier? Metakognisjon? Et eksempel
  • 23.
      • For eksempel:
      • Å innse at en ikke forstår
      • Å skjerpe konsentrasjonen
      • Å bevisst bruke minner
      • Å forstå at en trenger hjelp
  • 24. Læringsstrategier
    • Strategi: En bevisst handlingsplan for å utføre en aktivitet eller å nå et mål
    • Metakognitiv tenking (tenking om tenking)
      • Ei tenking hvor en reflekterer over og kontrollerer egen kognitiv aktivitet
      • Tilsiktet, planlagt, forsettelig, målrettet og framtidorientert mental atferd
      • Gjør en svært fleksibel og tilpasningsdyktig
  • 25. Strategier Oppgave Personlige egenskaper Metakognitiv kunnskap og kontroll
  • 26. Oppgavesida
    • Kunnskap om og kontroll av
      • den kunnskap en har i forhold til en gitt oppgave og
      • de krav selve oppgaven stiller
  • 27. Strategisida
    • Kunnskap om og kontroll over de strategier og hjelpemidler som blir brukte i løsningen av en bestemt oppgave,
    • hva man gjør når man står fast ,
    • hvilken vurdering en gjør av strategiene sine,
    • evnen til å lære nye strategier
    • Flavell et al. (2002).
  • 28. Den personlige sida
    • Personsida omfatter all kunnskap en har om seg selv og andre som kognitive vesen ,
    • all kapasitet,
    • alle begrensninger og
    • alle særegenheter
    • Flavell et al. ( 2002).
  • 29. For eksempel
    • Indre prosessar: Persepsjon, hukommelse og konsentrasjon.
    • Mellommenneskelige prosesser: Sosial persepsjon, sosiale strategier og behandling av tilbakemeldinger fra omgivelsen.
    • Markus & Wurf (1987)
  • 30. Eksempel på lesestrategier
    • Førlesing
      • Hente fram kunnskap/ motivere seg
      • Finne ut hvorfor man leser
      • Skanning
    • Underveis
      • Kontrollere om en forstår – hva gjør man hvis ikke?
      • Skille vesentlig fra uvesentlig
      • Hvordan lese? Tempo? Se etter hva?
    • Refleksjon
      • Over stoffet
      • Over hvordan man har arbeidet
      • Diskusjon, skriving, reorganisering av stoffet
    • Metakognisjon
      • å vite hva du forstår og lærer - og hvordan du arbeider for å klare det
  • 31. To- og trekolonneskjema Forklaring Stikkord Eksempel Forklaring Stikkord
  • 32. Tankekart
  • 33. Begrepskart Eksempel Egenskaper Definisjon Begrepet
  • 34. Begrepskart i bruk Eksempel: Norge USA Egenskaper: Frie valg Ytringsfrihet Definisjon: Folkestyre Styreform der folket har en avgjørende makt Begrepet: Demokrati
  • 35. Utvikling av ordforråd
    • Opplæring til selvstendig arbeid med ordforråd
      • Bruk av tekst/ kontekst
      • Informasjon i ordet (pre- og suffiks)
      • Begrepskart
      • Andre medier
  • 36. Styrkekart
    • Styrke 1: Hovedtema, kapitteloverskrift
      • Styrke 2: Undertema, spørsmål, avsnittoverskrifter
        • Styrke 3 Detaljer, svar, utdypinger.
  • 37. Cella
    • Kjerne
      • Reproduksjon, koder, styring
        • DNA med base ATCG er en entydig oppskrift. Når den splittes, kan den kopiere seg selv. Dette gir koder for bla proteinsyntese og for cellenes utvikling.
    • Membran
      • Styrer transport ut og inn av cellekjerne
        • Passiv
        • Aktiv
    • Ribosom
    • Mitokondrier
    • Klorofyll
    ©Helge Egeland
  • 38. Andre måter:
    • Tidslinjer
    • Grafiske framstillinger
    • Venn-diagram
    • Tegning
    • Markering i bok
  • 39. Hensikt Å bearbeide stoffet på en hensiktsmessig og tankekrevende måte.
  • 40. Oppgaven Hva læringsstrategier er Hvordan en underviser i læringsstrategier Få kollegaer til å bruke læringsstrategier Modellering Måte å tenke på I alle fag – ikke en norsklæreroppgave
  • 41.  
  • 42. Hvordan undervise?
    • Læreren sin refleksjon over egen læring -> Undervisning
    • Modellering
        • Læraren skal dele tenkinga si med elevane ved å gjere dei usynlege strategiane sine synlege
          • Allan & Miller (2000) Literacy and Learning
    • Arbeide med lærestoff og metode samstundes
  • 43. Læringsstrategier i innlæring
    • Introduksjon/presentasjon
    • Modellering av lærer
    • Veiledet øving/praksis
    • Eleven i selvstendig arbeid
  • 44. Om elevene tar i bruk de ulike strategiene er avhengig av om læreren
    • Forklarer målsettingen
    • Demonstrerer arbeidsmåten
    • Gjentar bruken av arbeidsmåten flere ganger i ulike sammenhenger
    • Bruker strategiene sammen med elevene
    • Etterhvert overlater valg av strategi til elevene
  • 45.
    • Refleksjon over egen tenkning hos barn endrer og bedrer seg med stigende alder.
    • Mange er metakognitive uten opplæring.
    • Flavell (2002)
  • 46. Men…
    • Opplæring utvikler og stimulerer metakognitiv tenking. Flavell (2002)
  • 47. Referansar
    • Allan, K.K. & Miller, M.S. (2000) Literacy and Learning. Strategies for Middle and Secondary School Teachers . Boston New York: Houghton Mifflin Company.
    • Baddeley, A.D. & Hitch, G.J. (1974). Working memory. I G. Bower (red.) Recent advances in learning and motivation, VIII, 47 – 90. N.Y.: Academic Press
    • Flavell, J.H., Miller, P.H. & Miller, S.A. (2002). Cognitive development. (4th ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.
    • Hayes, J.R. (1996) A New Framework for Understanding Cognition and Affect in Writing i Levy, C.M & Ransdell, S(eds): The Science of Writing Mahwah,NJ: Lawrence Erlbaum ass.
  • 48.
    • Kellogg, R. T. (1994). The Psychology of Writing. New York: Oxford University Press.
    • Leat, D. and Kinninment, D. (2000) Learn to Debrief. In : Issues in Teaching Geography . C. Fisher and T. Binns (Eds.) London, Routledge/Falmer.
    • Markus, H. & Wurf, E, (1987).The dynamic self-concept: A Social Psychological perspektive. Annual Review of Psychology, 38, 299 – 337.
    • Palincsar, A. & Brown, A. (1984) Reciprocal teaching of comprehension-fostering and comprehension-monitoring activities. Cognition and instruction , 1(2), 117 – 175.
    • Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære Stavanger : Stiftelsen Dysleksiforskning.