LÆRINGSSTRATEGIER I lys av tilpasset opplæring
Læringsstrategiene gir <ul><li>Livslang læring </li></ul><ul><li>Mye av ansvaret legges over på eleven  etter  grundig opp...
©Johne Eide
Oppgaven Hva  læringsstrategier  er Hvordan en  underviser i  læringsstrategier  Få kollegaer til å  bruke læringsstrategi...
Funn i forsking på praksis <ul><li>Flinke studenter arbeider metakognitivt.  </li></ul><ul><li>Sternberg (1986).   </li></...
Internasjonalt <ul><li>Amerikansk og engelsk forskning </li></ul><ul><li>OECD (PISA og PIRLS) </li></ul><ul><li>Begrunnet ...
Engelsk <ul><li>Hovedområdet  Språklæring  dreier seg om å gjøre elevene i stand til å definere egne læringsbehov, formule...
Kompetansemål   i FR2 programfag <ul><li>Språklæring </li></ul><ul><li>Mål for opplæringen er at eleven skal kunne </li></...
Læreplan   i   norsk <ul><li>… til å utvikle elevens lese- og skrivestrategier…. lagt vekt på  elevens forståelse av   sin...
OECD <ul><li>… Europarådet  har anbefalt at det å lære å lære språk er en viktig kompetanse og bør synliggjøres i læreplan...
Egne erfaringer <ul><li>Slik jeg selv arbeider og tenker </li></ul><ul><li>Lesestrategiprosjektet ved SVGS 98/99 </li></ul...
Dagens program altså: <ul><li>Forelesning – med bruk av læringsstrategier </li></ul><ul><li>Faglag lager eksempelopplegg i...
Oppgaven Hva  læringsstrategier  er Hvordan en  underviser i  læringsstrategier  Få kollegaer til å  bruke læringsstrategi...
©Johne Eide
<ul><li>Mange  intelligenser  (Gardner) </li></ul><ul><li>Læringsstiler  (Dunn & Dunn) </li></ul><ul><li>Læringsstrategier...
Språklig/lingvistisk intelligens Logisk/matematisk intelligens Romlig/visuell intelligens  Kroppslig/kinestetisk intellige...
Læringsstrategier:  Tilpassa   opplæring ved at eleven må tilpasse læringa til seg sjøl.
I Norge Fra: Santa, C. M. og Engen, L. (1996).  Lære å Lære . Mest skjema og teknikker Til: OECD  - PISA – Kunnskapsløftet...
Kognitiv   psykologi <ul><li>Piaget </li></ul><ul><li>John H. Flavell: Metakognisjon (1971) </li></ul><ul><ul><li>metamemo...
De gode leserne <ul><li>Kan utnytte bakgrunnskunnskap </li></ul><ul><li>Er aktive og metakognitive </li></ul><ul><li>Bearb...
I motsetning til leserne som <ul><li>Går rett på lesinga uten å hente fram bakgrunnskunnskap </li></ul><ul><li>Leser passi...
Læringsstrategier? Metakognisjon? Et eksempel
<ul><ul><li>For eksempel: </li></ul></ul><ul><ul><li>Å innse at en ikke forstår </li></ul></ul><ul><ul><li>Å skjerpe konse...
Læringsstrategier <ul><li>Strategi: En bevisst handlingsplan for å utføre en aktivitet eller å nå et mål  </li></ul><ul><l...
Strategier Oppgave Personlige  egenskaper Metakognitiv  kunnskap og  kontroll
Oppgavesida <ul><li>Kunnskap om og kontroll av  </li></ul><ul><ul><li>den  kunnskap  en har i forhold til en gitt oppgave ...
Strategisida <ul><li>Kunnskap om og kontroll over de  strategier   og   hjelpemidler  som blir brukte i løsningen av en be...
Den personlige sida <ul><li>Personsida omfatter all kunnskap en har om  seg selv  og  andre  som  kognitive vesen ,  </li>...
For eksempel <ul><li>Indre prosessar: Persepsjon, hukommelse og konsentrasjon.  </li></ul><ul><li>Mellommenneskelige prose...
Eksempel på lesestrategier <ul><li>Førlesing </li></ul><ul><ul><li>Hente fram kunnskap/ motivere seg </li></ul></ul><ul><u...
To- og trekolonneskjema Forklaring Stikkord Eksempel Forklaring Stikkord
Tankekart
Begrepskart Eksempel Egenskaper Definisjon Begrepet
Begrepskart i bruk Eksempel:  Norge  USA Egenskaper:  Frie valg Ytringsfrihet Definisjon: Folkestyre Styreform der folket ...
Utvikling av ordforråd <ul><li>Opplæring til selvstendig arbeid med ordforråd </li></ul><ul><ul><li>Bruk av tekst/ konteks...
Styrkekart <ul><li>Styrke 1: Hovedtema, kapitteloverskrift </li></ul><ul><ul><li>Styrke 2: Undertema, spørsmål, avsnittove...
Cella <ul><li>Kjerne </li></ul><ul><ul><li>Reproduksjon, koder, styring </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>DNA med base ATCG e...
Andre måter: <ul><li>Tidslinjer </li></ul><ul><li>Grafiske framstillinger </li></ul><ul><li>Venn-diagram </li></ul><ul><li...
Hensikt Å bearbeide stoffet på en hensiktsmessig og tankekrevende måte.
Oppgaven Hva  læringsstrategier  er Hvordan en  underviser i  læringsstrategier  Få kollegaer til å  bruke læringsstrategi...
 
Hvordan undervise? <ul><li>Læreren sin refleksjon over egen læring -> Undervisning </li></ul><ul><li>Modellering </li></ul...
Læringsstrategier i innlæring <ul><li>Introduksjon/presentasjon  </li></ul><ul><li>Modellering av lærer  </li></ul><ul><li...
Om elevene tar i bruk de ulike strategiene er avhengig av om læreren <ul><li>Forklarer målsettingen </li></ul><ul><li>Demo...
<ul><li>Refleksjon over egen tenkning hos barn endrer og bedrer seg med stigende alder.  </li></ul><ul><li>Mange er metako...
Men… <ul><li>Opplæring utvikler og stimulerer metakognitiv tenking.  Flavell (2002) </li></ul>
Referansar <ul><li>Allan, K.K. & Miller, M.S. (2000)  Literacy and Learning. Strategies for Middle and Secondary School Te...
<ul><li>Kellogg, R. T. (1994).  The Psychology of Writing.  New York: Oxford University Press.  </li></ul><ul><li>Leat, D....
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier

1,649

Published on

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
1,649
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
29
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier

    1. 1. LÆRINGSSTRATEGIER I lys av tilpasset opplæring
    2. 2. Læringsstrategiene gir <ul><li>Livslang læring </li></ul><ul><li>Mye av ansvaret legges over på eleven etter grundig opplæring </li></ul><ul><li>Fordi det gir </li></ul><ul><ul><li>effektive lesere støtte til utvelgelse av informasjon støtte til organisering av informasjon overføring av informasjon til langtidsminnet </li></ul></ul>
    3. 3. ©Johne Eide
    4. 4. Oppgaven Hva læringsstrategier er Hvordan en underviser i læringsstrategier Få kollegaer til å bruke læringsstrategier Kunnskap om strategiene Overbevisning om at det har noe for seg Øving i å bruke strategiene. Påminning! Læreplanene!
    5. 5. Funn i forsking på praksis <ul><li>Flinke studenter arbeider metakognitivt. </li></ul><ul><li>Sternberg (1986). </li></ul><ul><li>Studenter som er bevisst egen læring, har større framgang enn studenter som ikke er det. </li></ul><ul><li>Kasper (1997) </li></ul><ul><li>Studenter som er metakognitive, er fleksible og tilpasningsdyktige i forhold til ulike typer læring. </li></ul><ul><li>Flavell (2002) </li></ul><ul><li>Svakere studenter og studenter med lære- eller lesevansker trenger mer hjelp enn andre til å øve opp bevissthet om læring. </li></ul><ul><li>Høien og Lundberg (1997) </li></ul>
    6. 6. Internasjonalt <ul><li>Amerikansk og engelsk forskning </li></ul><ul><li>OECD (PISA og PIRLS) </li></ul><ul><li>Begrunnet i læreplaner i Kunnskapsløftet </li></ul><ul><ul><li>Engelsk, tysk, fransk, spansk, norsk </li></ul></ul>
    7. 7. Engelsk <ul><li>Hovedområdet Språklæring dreier seg om å gjøre elevene i stand til å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge læringsstrategier, bruke hjelpemidler og vurdere måloppnåelse. Gode språklæringsstrategier er en forutsetning for livslang læring av språk og utvikling av flerspråklighet. </li></ul>
    8. 8. Kompetansemål i FR2 programfag <ul><li>Språklæring </li></ul><ul><li>Mål for opplæringen er at eleven skal kunne </li></ul><ul><li>• presentere og drøfte erfaringer med egen språklæring </li></ul><ul><li>• definere læringsbehov , formulere mål og vurdere arbeidsprosess og produkt </li></ul><ul><li>• velge egnede arbeidsmåter for sine konkrete mål i språklæringen og </li></ul><ul><li>ta dem i bruk på en selvstendig måte </li></ul><ul><li>• anvende kunnskaper om ord, setningsoppbygging, tekstbinding og </li></ul><ul><li>bruken av språket til å forbedre eget språk </li></ul><ul><li>• bruke kunnskap om språkets struktur systematisk til å forbedre eget språk </li></ul><ul><li>• vurdere og bruke hensiktsmessige lese-, lytte-, tale- og </li></ul><ul><li>skrive strategier </li></ul>
    9. 9. Læreplan i norsk <ul><li>… til å utvikle elevens lese- og skrivestrategier…. lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver. </li></ul><ul><li>Å begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskaper om lesestrategier </li></ul><ul><ul><li>Kompetansemål etter 10. trinn læreplan norsk </li></ul></ul><ul><li>Å beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier </li></ul><ul><li>Kompetansemål etter Vg2 og Vg3 studieførebuande program læreplan norsk </li></ul>
    10. 10. OECD <ul><li>… Europarådet har anbefalt at det å lære å lære språk er en viktig kompetanse og bør synliggjøres i læreplansammenheng. Språklæring er metakompetansen i faget. For å lære et nytt språk, er det viktig å utvikle noen strategier…” Utdanningsdirektoratet i sluttrapporten til høyringsutkasta for framandspråk </li></ul>
    11. 11. Egne erfaringer <ul><li>Slik jeg selv arbeider og tenker </li></ul><ul><li>Lesestrategiprosjektet ved SVGS 98/99 </li></ul><ul><li>Metoden egnet for teoretiske fag og flinke elever </li></ul><ul><ul><li>de mest modne elevene har mange strategier uten opplæring </li></ul></ul>Å bruke det en har- å vite hva en mangler
    12. 12. Dagens program altså: <ul><li>Forelesning – med bruk av læringsstrategier </li></ul><ul><li>Faglag lager eksempelopplegg i sine fag </li></ul><ul><li>Faglagene viser noen av oppleggene for hverandre </li></ul><ul><li>Fortsettelse? </li></ul>
    13. 13. Oppgaven Hva læringsstrategier er Hvordan en underviser i læringsstrategier Få kollegaer til å bruke læringsstrategier Begrense: Skille fra andre retninger (Trekolonne) Utvide Teori og forskning på praksis
    14. 14. ©Johne Eide
    15. 15. <ul><li>Mange intelligenser  (Gardner) </li></ul><ul><li>Læringsstiler  (Dunn & Dunn) </li></ul><ul><li>Læringsstrategier – et helt miljø av læringsspsykologer og pedagoger </li></ul>
    16. 16. Språklig/lingvistisk intelligens Logisk/matematisk intelligens Romlig/visuell intelligens Kroppslig/kinestetisk intelligens Musikalsk intelligens Interpersonell intelligens Intrapersonell intelligens Naturalistisk intelligens Ulike individer har forskjellige måter å lære på. Flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser. Mange intelligenser Individet sin kunnskap om og kontroll av egen læring Læringsstrategier Miljømessige (lyd,lys), følelsesmessige (motivasjon), fysiologiske (mat), sosiologiske (gruppe/individuelt) og psykologiske faktorer (reflekterende/impulsiv) Hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff. Læringsstiler Eksempel Forklaring Begrep
    17. 17. Læringsstrategier: Tilpassa opplæring ved at eleven må tilpasse læringa til seg sjøl.
    18. 18. I Norge Fra: Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære . Mest skjema og teknikker Til: OECD - PISA – Kunnskapsløftet Helhetlig tenkning rundt læring basert på kognitiv psykologi
    19. 19. Kognitiv psykologi <ul><li>Piaget </li></ul><ul><li>John H. Flavell: Metakognisjon (1971) </li></ul><ul><ul><li>metamemory, metaconciousness & metacognition </li></ul></ul><ul><li>Utvikling av kunnskap i 1970 – 1990-åra </li></ul><ul><ul><li>Flower & Hayes, Kellogg Baddeley </li></ul></ul><ul><ul><li>I Norge: Robert Lillestølen, Astrid Roe (PISA). </li></ul></ul>
    20. 20. De gode leserne <ul><li>Kan utnytte bakgrunnskunnskap </li></ul><ul><li>Er aktive og metakognitive </li></ul><ul><li>Bearbeider og organiserer stoffet </li></ul><ul><ul><li>Skriver i tilknytning til lesing </li></ul></ul><ul><ul><li>Snakker om hva de leser </li></ul></ul><ul><li>Leser på eget initiativ </li></ul>
    21. 21. I motsetning til leserne som <ul><li>Går rett på lesinga uten å hente fram bakgrunnskunnskap </li></ul><ul><li>Leser passivt </li></ul><ul><li>Ikke skriver </li></ul><ul><li>Ikke snakker om hva de leser </li></ul>
    22. 22. Læringsstrategier? Metakognisjon? Et eksempel
    23. 23. <ul><ul><li>For eksempel: </li></ul></ul><ul><ul><li>Å innse at en ikke forstår </li></ul></ul><ul><ul><li>Å skjerpe konsentrasjonen </li></ul></ul><ul><ul><li>Å bevisst bruke minner </li></ul></ul><ul><ul><li>Å forstå at en trenger hjelp </li></ul></ul>
    24. 24. Læringsstrategier <ul><li>Strategi: En bevisst handlingsplan for å utføre en aktivitet eller å nå et mål </li></ul><ul><li>Metakognitiv tenking (tenking om tenking) </li></ul><ul><ul><li>Ei tenking hvor en reflekterer over og kontrollerer egen kognitiv aktivitet </li></ul></ul><ul><ul><li>Tilsiktet, planlagt, forsettelig, målrettet og framtidorientert mental atferd </li></ul></ul><ul><ul><li>Gjør en svært fleksibel og tilpasningsdyktig </li></ul></ul>
    25. 25. Strategier Oppgave Personlige egenskaper Metakognitiv kunnskap og kontroll
    26. 26. Oppgavesida <ul><li>Kunnskap om og kontroll av </li></ul><ul><ul><li>den kunnskap en har i forhold til en gitt oppgave og </li></ul></ul><ul><ul><li>de krav selve oppgaven stiller </li></ul></ul>
    27. 27. Strategisida <ul><li>Kunnskap om og kontroll over de strategier og hjelpemidler som blir brukte i løsningen av en bestemt oppgave, </li></ul><ul><li>hva man gjør når man står fast , </li></ul><ul><li>hvilken vurdering en gjør av strategiene sine, </li></ul><ul><li>evnen til å lære nye strategier </li></ul><ul><li>Flavell et al. (2002). </li></ul>
    28. 28. Den personlige sida <ul><li>Personsida omfatter all kunnskap en har om seg selv og andre som kognitive vesen , </li></ul><ul><li>all kapasitet, </li></ul><ul><li>alle begrensninger og </li></ul><ul><li>alle særegenheter </li></ul><ul><li>Flavell et al. ( 2002). </li></ul>
    29. 29. For eksempel <ul><li>Indre prosessar: Persepsjon, hukommelse og konsentrasjon. </li></ul><ul><li>Mellommenneskelige prosesser: Sosial persepsjon, sosiale strategier og behandling av tilbakemeldinger fra omgivelsen. </li></ul><ul><li>Markus & Wurf (1987) </li></ul>
    30. 30. Eksempel på lesestrategier <ul><li>Førlesing </li></ul><ul><ul><li>Hente fram kunnskap/ motivere seg </li></ul></ul><ul><ul><li>Finne ut hvorfor man leser </li></ul></ul><ul><ul><li>Skanning </li></ul></ul><ul><li>Underveis </li></ul><ul><ul><li>Kontrollere om en forstår – hva gjør man hvis ikke? </li></ul></ul><ul><ul><li>Skille vesentlig fra uvesentlig </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan lese? Tempo? Se etter hva? </li></ul></ul><ul><li>Refleksjon </li></ul><ul><ul><li>Over stoffet </li></ul></ul><ul><ul><li>Over hvordan man har arbeidet </li></ul></ul><ul><ul><li>Diskusjon, skriving, reorganisering av stoffet </li></ul></ul><ul><li>Metakognisjon </li></ul><ul><ul><li>å vite hva du forstår og lærer - og hvordan du arbeider for å klare det </li></ul></ul>
    31. 31. To- og trekolonneskjema Forklaring Stikkord Eksempel Forklaring Stikkord
    32. 32. Tankekart
    33. 33. Begrepskart Eksempel Egenskaper Definisjon Begrepet
    34. 34. Begrepskart i bruk Eksempel: Norge USA Egenskaper: Frie valg Ytringsfrihet Definisjon: Folkestyre Styreform der folket har en avgjørende makt Begrepet: Demokrati
    35. 35. Utvikling av ordforråd <ul><li>Opplæring til selvstendig arbeid med ordforråd </li></ul><ul><ul><li>Bruk av tekst/ kontekst </li></ul></ul><ul><ul><li>Informasjon i ordet (pre- og suffiks) </li></ul></ul><ul><ul><li>Begrepskart </li></ul></ul><ul><ul><li>Andre medier </li></ul></ul>
    36. 36. Styrkekart <ul><li>Styrke 1: Hovedtema, kapitteloverskrift </li></ul><ul><ul><li>Styrke 2: Undertema, spørsmål, avsnittoverskrifter </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Styrke 3 Detaljer, svar, utdypinger. </li></ul></ul></ul>
    37. 37. Cella <ul><li>Kjerne </li></ul><ul><ul><li>Reproduksjon, koder, styring </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>DNA med base ATCG er en entydig oppskrift. Når den splittes, kan den kopiere seg selv. Dette gir koder for bla proteinsyntese og for cellenes utvikling. </li></ul></ul></ul><ul><li>Membran </li></ul><ul><ul><li>Styrer transport ut og inn av cellekjerne </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Passiv </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Aktiv </li></ul></ul></ul><ul><li>Ribosom </li></ul><ul><li>Mitokondrier </li></ul><ul><li>Klorofyll </li></ul>©Helge Egeland
    38. 38. Andre måter: <ul><li>Tidslinjer </li></ul><ul><li>Grafiske framstillinger </li></ul><ul><li>Venn-diagram </li></ul><ul><li>Tegning </li></ul><ul><li>Markering i bok </li></ul>
    39. 39. Hensikt Å bearbeide stoffet på en hensiktsmessig og tankekrevende måte.
    40. 40. Oppgaven Hva læringsstrategier er Hvordan en underviser i læringsstrategier Få kollegaer til å bruke læringsstrategier Modellering Måte å tenke på I alle fag – ikke en norsklæreroppgave
    41. 42. Hvordan undervise? <ul><li>Læreren sin refleksjon over egen læring -> Undervisning </li></ul><ul><li>Modellering </li></ul><ul><ul><ul><li>Læraren skal dele tenkinga si med elevane ved å gjere dei usynlege strategiane sine synlege </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Allan & Miller (2000) Literacy and Learning </li></ul></ul></ul></ul><ul><li>Arbeide med lærestoff og metode samstundes </li></ul>
    42. 43. Læringsstrategier i innlæring <ul><li>Introduksjon/presentasjon </li></ul><ul><li>Modellering av lærer </li></ul><ul><li>Veiledet øving/praksis </li></ul><ul><li>Eleven i selvstendig arbeid </li></ul>
    43. 44. Om elevene tar i bruk de ulike strategiene er avhengig av om læreren <ul><li>Forklarer målsettingen </li></ul><ul><li>Demonstrerer arbeidsmåten </li></ul><ul><li>Gjentar bruken av arbeidsmåten flere ganger i ulike sammenhenger </li></ul><ul><li>Bruker strategiene sammen med elevene </li></ul><ul><li>Etterhvert overlater valg av strategi til elevene </li></ul>
    44. 45. <ul><li>Refleksjon over egen tenkning hos barn endrer og bedrer seg med stigende alder. </li></ul><ul><li>Mange er metakognitive uten opplæring. </li></ul><ul><li>Flavell (2002) </li></ul>
    45. 46. Men… <ul><li>Opplæring utvikler og stimulerer metakognitiv tenking. Flavell (2002) </li></ul>
    46. 47. Referansar <ul><li>Allan, K.K. & Miller, M.S. (2000) Literacy and Learning. Strategies for Middle and Secondary School Teachers . Boston New York: Houghton Mifflin Company. </li></ul><ul><li>Baddeley, A.D. & Hitch, G.J. (1974). Working memory. I G. Bower (red.) Recent advances in learning and motivation, VIII, 47 – 90. N.Y.: Academic Press </li></ul><ul><li>Flavell, J.H., Miller, P.H. & Miller, S.A. (2002). Cognitive development. (4th ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. </li></ul><ul><li>Hayes, J.R. (1996) A New Framework for Understanding Cognition and Affect in Writing i Levy, C.M & Ransdell, S(eds): The Science of Writing Mahwah,NJ: Lawrence Erlbaum ass. </li></ul>
    47. 48. <ul><li>Kellogg, R. T. (1994). The Psychology of Writing. New York: Oxford University Press. </li></ul><ul><li>Leat, D. and Kinninment, D. (2000) Learn to Debrief. In : Issues in Teaching Geography . C. Fisher and T. Binns (Eds.) London, Routledge/Falmer. </li></ul><ul><li>Markus, H. & Wurf, E, (1987).The dynamic self-concept: A Social Psychological perspektive. Annual Review of Psychology, 38, 299 – 337. </li></ul><ul><li>Palincsar, A. & Brown, A. (1984) Reciprocal teaching of comprehension-fostering and comprehension-monitoring activities. Cognition and instruction , 1(2), 117 – 175. </li></ul><ul><li>Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære Stavanger : Stiftelsen Dysleksiforskning. </li></ul>
    1. Gostou de algum slide específico?

      Recortar slides é uma maneira fácil de colecionar informações para acessar mais tarde.

    ×