Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
No Downloads

Views

Total Views
1,420
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2

Actions

Shares
Downloads
5
Comments
0
Likes
1

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Gøy på nettet
    Gøy på nettet
    Thomas Wold, Psyokogisk institutt, NTNU
  • 2. Mediegenerasjonen
    Barn og unge bruker mye tid på media, som TV, PC/Internett og mobiltelefon (6-8 timar daglig)
    Media er integrerte i barn og unges hverdagsliv, brukes gjerne samtidig.
    Nye media, mediebruk tas for gitt på en helt annen måte enn hos tidligere generasjoner
  • 3. Dagliglivets medierutiner
    Jente1: - TV er når du skal våkne opp og legge deg.
    Jente 2: - Ja. Dataen er middag. En gang har jeg sittet nesten heeele dagen på dataen, bortsett fra når jeg spiste og var en tur ut og sånn litt forskjellig.
    Gutt1: Spiste du ikke attmed dataen?
    Jente2: Jo.
    Jente3: Jeg spiser popcorn med gaffel attmed dataen.
  • 4. ”Det moderne livet”
    J1: Vi har ikke PC på hytta.
    J2: Ikke vi heller. Vi har en sånn liten boks til TV.
    J1: Det har vi og.
    G2: Vi har flatskjerm TV vi.
    J1: Vi får bare inn skurret NRK. Og har utedo og ikkeno dusj.
    G2: Vi har dusj og varmekabler på gangen og (…) eget rom med dobbeltseng og gjesterom med TV til meg og søster mi.
    J1: Vi må ut og hente myrvann og drikke.
    G2: Og så har vi kjøkken og lys og varme.
    J2: Vi har heldigvis innlagt vann vi og, men vi har ikke do.
  • 5. Blir barn
    - inaktive?
  • Medier som ressurs
    Ulike media er kilde til underholdning og informasjon, felles opplevelser og samspill.
    Barn og unge uttrykker at disse medieteknologiene er nærmestuunnværlige.
  • 9. G1: Internett er viktig.
    J1: Det er femti prosent av livet mitt.
    J2: Oi.
    J1: Nei, nei, vi sier tjuefem.
    J3: Ja, til meg og.
    J1: Vennen mine også betyr veldig mye.
    J2: Og tantungene mine.
    J3: Og familie.
    J2: Og TV.
    G1: Jeg tror femten prosent.
    J1: Og skolen ligger på null prosent (alle ler).
  • 10. TV fortsatt sentralt
    TV er fortsatt det dominerende mediet i barn og unges liv.
    TV strukturerer dagen, gir tolkingsrammer
    TV-program som identitetsmarkører
    TV fascinerer, mange unge får TV på rommet (bedroomculture)
  • 11. Mobiltelefon – navet i unges sosiale liv?
    6 av 10 barn over 10 år har egen mobiltelefon
    Mobilen som multimedieverktøy, telefonsamtaler og SMS, alarmklokke, adressebok, notatbok, kalender, kamera
    Mobilen stor sosial betydning – alltid tilgjengelig
    Mobile normer, mobilmobbing
  • 12. Den sosiale mobilen
    Konstant oppdatering
    Et fåtall av samtalene og SMSene har en praktisk funksjon.
    Emosjonell og sosial funksjon
    Å henge sammen online (Haddon, 2004)
    Kontrollapparat
    Tettere bånd
  • 13. G: Mobilen er noe av det viktigste.
    J: Jeg får panikk når jeg mister det. All musikken min ligger inn på der.
    ----------------------------------
    J1: Hvis du har rotet deg bort eller noe sånt, så kan folk få tak i deg.
    G: Jeg rotet meg bort i Sverige og hvis jeg ikke hadde hatt mobilen så hadde jeg ikke kommet hjem igjen.
  • 14. Mediebruk som forhandlingstema
    ”Gode foreldre” regulerer barns mediebruk
    Forhold mellom tilgang, mediebruk og regulering
    Forhandlinger om mediebruk i familien
    Forhandlingstema: tid, hva som har verdi
  • 15. To ulike perspektiv
    Det utviklende barnet.
    Barn som ufullstendige mennesker, på vei til å bli hele.
    Barn som særlig sårbare.
    Barn som human becomings
    Barn som kompetente mediebrukere.
    Ser på barn som borgere av dagens samfunn, ikke som fremtidige samfunnsborgere.
    Barn som human beings
  • 16. Barn og unges internettkompetanse
    Anerkjent som er viktig forutsetning for å lykkes i informasjonssamfunnet
    Kilde til bekymring for mange (foreldre) som er usikre på hvilke farer som kan være forbundet med mediet.
  • 17. Tosidig forhold til barn og massemedier
    Grunnlovens §100
    Den internasjonale konvensjonen om barns rettigheter, ratifisert av Norge i -91.
    Beskytte barn og unge fra eventuell skadelig påvirkning fra medieuttrykk.
    Sikre barns rett til å oppsøke informasjon.
  • 18. Biblotekar:
    • Det er ikke alt det er like lett å spørre foreldrene sine om. Og det er kult å ha muligheten til å… i alle fall på samme måten som de kan gå og slå opp i voksenbøker. Ser jo at den der ”Et barn blir født” og ”sex og samliv” eller hva den heter, ungdomsbøker, de ligger jo ofte, når de har sittet en gjeng, så ligger de ofte på bordet. Og det er noe med det å søke informasjon som er fint at man kan gjøre på biblioteket.
    • 19. (Wold, 2008)
  • Kildekritikk
    Skille ulike sjangere fra hverandre
    Nettleksikon, hjemmesider
    Skille mellom faktaopplysninger og subjektive påstander
    Identifisere kommersielle motiver
  • 20.
  • 21. Lærer2008: - Hvis [elevene] går inn på Hvit Valgallianse eller Vigrid eller noe sånt, helt topp altså, for da har du dem der du vil ha dem. Og så kan du ha fokus på det som er på skjermen der, for er det noen som sitter og synes det der er tøft, så kan du ta det derifra. […] den type sider synes jeg det er veldig ok at de er inne på, fordi det er en del av internett, som er ytringsfrihet. Vi skal faktisk forsvare den biten og, selv om vi synes det er en gjeng med gjøker som sitter i andre enden og skriver dette.
  • 22. Nettfilter – eller sosiale filter?
    B1: - ”jeg freser bare litt sinna når jeg ser det er puppedamer eller et eller annet ”
    (…)
    -”Jeg er mye mer bekymret for det skumle med å oppgi adressen sin, oppgi opplysninger om seg selv. Men samtidig tenker jeg at de som gjør sånne ting, de ville ha funnet noe utløp for spenning uansett.”
  • 23. Fremstilling av seg selv på nettet
    På nettet kan enhver også være publisist, ikke bare mottaker.
    Dermed blir det viktig å være bevisst på hvilken informasjon man publiserer om seg selv (og andre).
    Etter at et bilde eller videosnutt er lagt ut på nett, kan den kopieres av andre og videredistribueres hvor som helst.
  • 24.
  • 25. Endringer i tiden
    Synet på hvilken type privat/intim informasjon vi mener vi har rett til å få vite.
    Hva vi deler uten blygsel
    Grensene for egeneksponering flyttes.
  • 26. Vennekulturen
    - Jevnalderkulturen / peer culture
    - Stor betydning for mediebruken
    - Frykt for at mediebruk går ut over det sosiale
    - Mediebruk kan og være en katalysator for sosial deltakelse
  • 27. Er dataspill er guttegreie?
    - Sånne typiske jentespill, sånn barbiespill, er helt pyton. Eline, 9 år.
    - Det er best å spille sammen, da har man jo selskap. Hanne 8 år (og et halvt).
  • 28. G1: Du spilte Go Super Model.
    G:2 Ja, ha ha.
    G1: Det gjorde hun og.
    J1: Jeg og.
    (…)
    J1: Go super modell.
    G1: Du spilte det, ha ha.
    (…)
    G1: Det er sånn dukketing, ha ha.
    J2: Du lager sånn modell. Og så tjener du penger. Men du bruker ekte penger.
    Intervjuer: Bruker du ekte penger?
    J1: Ja, eller så kan du spille for å få penger.
    J2: Men det står det ikke noe om.
    J1: Ja, men på nyhetene så ble det sånn, vet du.
    J3: Så det koster penger å spille det?
    G1: På nyhetene, ja (gjør til stemmen).
    J1: Ja, for hvis du kjøper klær, som er for penger du allerede har tjent, så har du kjøpt pengene.
    G1: ÅSSÅ ÅSSSÅ ÅSSÅ ER DET et SÅNN ANNA SPILL. Pil bue og spill. Så bruker jeg å skyte ham rett i hodet.
  • 29. Chat og e-post
    MSN og SMS inngår i den daglige kontakten venner imellom
    Chat: øker i takt med at vennekulturen blir viktigere
    E-post: mye av e-posten blir erstattet med chat, MSN, Facebook osv.
  • 30. Anonymitet online
    - Anonymitet
    - Pseudonymitet
    - Idealisert versjon av seg selv
    - Prøve ut ulike sider ved seg selv
    - Risiko
  • 31. Risiko ved anonymitet?
  • 32. Farlig å være anonym på nett?
    Mer mobbing på sider der brukerne er anonyme
    Den første kontakten mellom ungdom/barn og pedofile skjer på anonyme nettsteder
    (Staksrud & Brandtzæg et al, 2009)
  • 33. Storforbruk og sosial isolasjon
    Har ikke materiale som tyder på at storforbrukere er mindre sammen med venner
    Torgersen: De mest sosiale er også storforbrukere av chatting, mobil og TV-spill.
    Lite forskjell mellom de som spiller mye og lite mtp politisk engasjement og trening (Sandgren, 2007)
  • 34. 32
    Kroppi media
    Digital bilderetusjering
  • 35. Alice in hungerland
    STARVATION IS CONTROL
    CONTROL IS TOUGH
    BONES ARE BEAUTIFUL
    WHEN SKINNY JUST ISN'T ENOUGH
  • 36. Pro-anoreksipånettet
    “Skulle gjerne hatt noen tips om hvordan skjule vekttap for foreldre! OG unnskyldinger for å ikke spise!”
    – innlegg fra 12 år gammel jente på en norsk pro-ana-side
    - Anoreksi som livsstil
    - Thinspiration
    - Råd om slanking/sulting
    - Emosjonell støtte
    (Wold, 2011 – i tidsskriftet Humanist)
  • 37. Emosjonell støtte
    Anabutterfly:
    Jeg driver selv 1 pro-ana-side, og jeg må si at uten den, hadde jeg vært enda verre tilstand enn jeg er i nå. Hvorfor skriver jeg her? Fordi jeg ganske enkelt ikke har energi til noe annet.
    Pro-ana er for meg en slags "klippe" å klamre seg til når livet blir for vanskelig å bære. Det er godt å kunne "skrive vekk" smerten av og til på pro-ana-forumer.
    Problemet med pro-ana er at det er disse jentene da, som VIL ha spf. De ødelegger pro-ana's inntrykk og misbruker det det er ment som: en støtte. Ikke til å gå ned i vekt, men til å gjøre hverdagen litt lettere for hverandre!
  • 38. Digital mobbing
    Audiovisuelt materiale kan brukes
    Lettere for mobberen å være anonym
    Mobbingen kan dokumenteres
    Digital isolering (f. eks. hatgrupper på Facebook)
  • 39. Opplev medievolden
    Frihet til å skru av alle forbehold
    Action: appell til effektiv kriminalitetsbekjempelse
    Horror: appell til vårt ønske om å sitte tett inntil noen
    Jenter: uttrykk for ønske om beskyttelse.
    Gutter: Mestring av frykt
  • 40. James Paul GeeWhy video games are good for your soul (2005)
    Gode videospill er bra for deg når du spiller med tanke, refleksjon og engasjement med verden rundt deg.
    Følelse av kontroll, meningsfullhet og ekspertise i møte med risiko og kompleksitet.
    Gledene ved videospill henger sammen med kontroll, innvirkning og meningsfullhet.
  • 41. Glede og læring(Gee forts.)
    Gode videospill er hardt arbeid og stor moro.
    Glede/tilfredsstillelse er fundamentet for læring for mennesker.
  • 42. Ideologi i dataspill(Gee)
    Krigsspill er mettet med ideologi
    Mesteparten av kunnskapen, verdiene, strategiene og ferdighetene spilleren plukker opp, plukker han eller hun fra å spille spillet, ikke fra å lese manualen.
    Å lære skoleting, som biologi, kan fungere på akkurat samme måte.
  • 43. Hagen, I. & Wold, T. (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. [The Media Generation. Children and Young People in the New Media Landscape].Det Norske Samlaget. Oslo.
    Wold, T., Aristodemou, E., Dunkels, E. & Laouris, Y. (2009): Inappropriate content. In: Livingstone, S. & Haddon L. (eds): Kids online Opportunities and risks for children. Policy Press. Bristol.
    Wold, T (2011): Holder sammen i tynt og tynnere. I: Humanist, nr. 1:2011 (kommer snart).
    Wold, Thomas (2010): Protection and access. In: International Journal of Media and Cultural Politics.
    Staksrud, E., Brandtzæg, P.B., Hagen, I., & Wold, T. (2009).Electronic bullying and harassment in a high use and high risk country. I: The Journal of Children and Media. Lenke: http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all~content=a916943654
    Wold, Thomas (2008): Tilsyn og tilretteleggelse: Kontroll av barn og unges internettbruk.I: Norsk medietidsskrift, nr. 2-2008. Årgang 15. Universitetsforlaget. S. 105-124.