• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Progresjon I Undervisninga, Horten 25    26  Mars, 2010
 

Progresjon I Undervisninga, Horten 25 26 Mars, 2010

on

  • 475 views

Kurs i bibliotekdidaktikk ved Siri Ingvaldsen

Kurs i bibliotekdidaktikk ved Siri Ingvaldsen

Statistics

Views

Total Views
475
Views on SlideShare
474
Embed Views
1

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

1 Embed 1

http://www.slideshare.net 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Progresjon I Undervisninga, Horten 25    26  Mars, 2010 Progresjon I Undervisninga, Horten 25 26 Mars, 2010 Presentation Transcript

    • Progresjon i undervisninga Universitetet i Agder Institutt for nordisk og mediefag Siri Ingvaldsen Horten, 25. – 26. mars 2010
      • Progresjon er IKKJE berre meir av det same…
    • Vi må få til:
      • Progresjon i djupne, breidde og kompleksitet
      • Progresjon i innhald – i høve til mål i læreplanane
      • Progresjon i form – varierte undervisningsmåtar og reiskaper
      • Progresjon for definerte målgrupper med ulike behov: differensiert undervisning
      • Opplegg for undervisning i bruk av bibliotek og informasjonskjelder må vere vanskeleg nok – jfr forsking
      • Læringsutbytte avhengig av utfordringar!
      • Introduksjonar – ”just in case”
      • Vidare undervisning – òg ”just in time”
    • Meirverdi
      • Opplegga må planleggast slik at skulebiblioteket representerer ein reell MEIRVERDI
      • Direkte nytte for undervisninga i faga
      • Leseglede, leseferdigheiter, leseforståing
      • Langsiktig arbeid for informasjonskompetanse
    • Biblioteket i undervisninga
      • Kan progresjon også handle om at bibliotekar og lærar samarbeider tettare?
      • Samspel
      • Planar
      • Forankring i skulen
    • Om skulebibliotek og læring, Møreforsking 2007
      • Avgjerande for at skulebiblioteket skal
      • spele ei rolle i
      • undervisninga
      • er lærarane!
    • Møreforsking vidare
      • Betre mediesamling og fagutdanna bibliotekar fører ikkje i seg sjølv til meir bruk av biblioteket i undervisninga
      • Må og ha med: læraren sin kunnskap og metode, læreplan, anna utviklings- og endringsarbeid, skulen sin kultur
    • Funksjonsnivå skulebibliotek
      • 1) Biblioteket som lagerlokale
      • 2) Sporadisk bruk av biblioteket
      • 3) I strukturert planlegging
      • 4) I pedagogisk utviklingsarbeid
      • (Limberg 1990 etter Loertscher 1988,
      • Hoel, Rafste og Sætre 2008)
    • Biblioteket som lagerlokale
      • I liten grad involvert i undervisninga
      • Ikkje nedfelt i lokal læreplan
      • Elevar og lærarar må finne fram på eiga hand
    • Sporadisk bruk av biblioteket
      • Opplæring av elevane i nokon grad
      • I bruk av og til i undervisninga og til lån av fritidslitteratur
      • Ikkje nedfelt i lokal læreplan
      • Bruk avhengig av den einskilde lærar
    • Biblioteket i strukturert planlegging
      • Reiskap for læring
      • Integrert i undervisninga
      • I årsplanar
      • Nytta i problemorientert undervisning
      • Samarbeid lærar og skulebibliotekar
    • Biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid
      • Integrert i lokale læreplanar på systemnivå – i strategiplan for læring og utvikling
      • Ikkje opp til den einskilde lærar – forankra i organisasjonen
      • Sterk støtte frå leiinga
      • Skulebibliotekaren del av pedagogisk personale
    • Evaluering
      • Korleis og kor mykje brukte elevane informasjonen dei fann?
      • Vil elevane ha større kompetanse i å søkje, finne og analysere informasjonen kritisk neste gong?
      • Kva lærte dei om sjølve temaet dei skulle undersøkje?
      • Hadde skulebiblioteket tilstrekkeleg litteratur og anna materiell til føremålet?
      • Fungerte samarbeidet mellom lærarar og skulebibliotekansvarleg?
      • Var biblioteket ein ressurs i leseopplæringa?
    • Elev, 9. klassesteg
      • Informasjonssøking oppgåve Val -07
      • ” Vet ikke når den sida ble laga. Det sjekka jeg ikke. Det viktigste er at jeg finner det jeg er ute etter ganske lett. Derfor er layouten viktig. Siden er pålitelig for det er partiet selv som har laget den.”
      • (Tofteberg 2007 i Hoel, Rafste, Sætre, 2008)
      • Samfunnsfag – gjennomgåande læreplan grunnskule og vgs –
      • grunnleggande ferdigheiter:
      • Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar.
      • Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.
      • Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema, og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar . Rekning i samfunnsfag handlar òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid.
      • Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.
    • Kompetansemål etter vg1/vg2 samfunnsfag
      • å bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
    • Å bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Delmål 1: Kjenne til relevante søkeverktøy, bruk og kontekst Få oversikt over sentrale søkeverktøy – SKB Kvalitetssikra/ opne/brukar-styrde info-kjelder – L og SKB Økonomiske forhold bak info-tilgang – SKB og L Sosiale mediar, interaktive program – SKB og L Delmål 2: Vurdere kjelder kritisk Vurdere i høve til haldbarheit og relevans – SKB Ytringsfridom – kjeldebruk ved pol. konfliktar – L og SKB Krav til forskingsbasert informasjon – SKB og L Kjeldevurdering i utvalde fag – L og SKB Delmål 3: Bruke info og presentere eige arbeid Bruk av digitale verktøy (ppt, film, lydfilar osv) L og SKB Innhald og form – utfordringar ved digitale verktøy – L og SKB Lesing fag- og fiksjonstekstar, samansette tekstar, skjerm osv – L og SKB Læreprosess info-komp, følgje nettbaserte kurs – SKB og L Delmål 4: Dokumentere kjeldebruk, etiske spørsmål Kjeldeliste Sitat-teknikk osv - SKB Opphavsrett – bruk av bilde og tekst frå info-kjelder – SKB Opphavsrett framhald, personvern – SKB og L Info poor – info rich –globale utfordringar – L og SKB
    • www.skolebibliotek.uia.no
      • Eksempelsamling bruk av
      • skulebibliotek i undervisninga
      • Vert utvikla idésamling om
      • informasjonskompetanse knytt
      • til kompetansemåla frå 1. klassesteg
      • i grunnskulen til og med vidaregåande opplæring.